[#28893] Mange byggdebøker , m.m kan skannes innen få måneder oig legges på nett.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Det burde etter MIN mening ikke være noe stort prosjekt å få lagt ut samtlige bygdebøker på nett. (Med forutsetning av Forfatters godkjennelse av opphavsrett og kopirett).Dette tror jeg kunne gjøres meget snart med alle de frivillige hjelpere som vi har i denne felles interesse. Dette er IKKE negativt i den forstand at dette vilø erstatte bokformen og lesningen av disse. Jeg for min del ville aldri unnvære bøker og annet 'originalmateriale' selv om innholdet ble digitalisert. Vi har behov for , som Ole Brum- 'ja takk begge deler' ! Hva om vi kunne gjøre en felles dugnad og få histrielag,forfattere,og ikke minst DIS med på et slikt prosjekt.Det hadde gått unna som bare farten.Det står på VILJE og HENSIKT. Vi må ikke , etter min mening være så 'redde' for internett at denne muligheten går oss forbi.Selvfølgelig må jeg legge til er det begrensninger i hva en kan legge ut på nettet ihht. personvern og kildebeskyttelse , men jeg mener at vi ikke må la det stoppe med dette.Dersom VILJE og HENSIKT er den rette ville ALLE LANDETS BYGDEBØKER være tilgjengelig på nett innen få måneder. Håper dere tar dette i den beste mening og prøver å forstå min intensjon med innlegget.Internett gir oss nærmest ubegrensede muligheter.Noen ganger synes jeg lovverket er inkonsekvent vedr, personvernet.Vi har lov til på se orginalkildene men ikke legger dem ut på nett.Tenk så 'lovisk' at 1912 tellingen for Bergen (f.eks)ikke kan legges ut på DA før om 7 år pga 100 års sperregrense , mens vi samtidig kan lese om tildels dødsårsaker,skatteligning mm. uten problem men når det gjelder tildels 'uskyldige' 1912 tellingen som ikke gir oss 'sensitive' om opplysninger om hverken årsinntekt eller dødsårsak m.m skal være så 'LOVPÅLAGT'. Folkens vi lever i 2005 og en ny tid er kommet. La oss stige ut av deN 'BYRÅKRATISKE LABYRINT' og se mulighetene vi har!I 'anderledeslandet' som noen har sagt- er vi litt for opphengt i at Internett-'det er falig det' , for å sitere Aukrust figur i Flåklypa. Dette ble litt på siden av dette med hovedtemaet-skanning av bygdebøker , men det gjelder samme sak.Tør du ta denne debatten?mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Ellef Ellefsen]

Er enig i at digitalisering ville være til stor nytte for mange, ikke minst for oss som pusler med slekt.Ikke for å kverulere, men her er det mange hensyn å ta. For det første kan datatilsynet aldri gi tillatelse i at personopplysninger på siste halvdel av 1900-tallet blir lagt ut på åpent nett. Husk at hustander det gjelder ofte har gitt sin velsignelse i å bli skrevet om i boka, men aldri hatt i tankene at deres opplysninger for all evighet skal sveve fritt rundt i eteren. Mange bygdebøker må i så fall 'vingeklippes' kraftig.Vi bør og ha i minne at flere kommuner har bevilget betydelige beløp for å få egne bygdebøker. De får jo dekket en del av utgiftene ved salg. Ved digitalisering er jeg redd for salget kan synke.Likeledes har endel organisasjoner, historielag o.l skrapet sammen midler (etter tillatelse fra utgiver) til nytt opplag, i tilfeller der utgiver ikke har hatt økonomi til dette. Disse foreninger vil neppe gi tillatelse, av frykt for tapt salg, og derved mindre mulighet til å tjene inn noe.Men-, i de tilfellene eldre bygdebøker er utsolgt, og utgiver ikke har økonomi eller intresse av å utgi nytt opplag. I slike tilfeller tror jeg digitalisering vil kunne la seg gjennomføre. Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Jon Torp]

Skaff alle nødvendige tillatelser, programvare, publiseringsverktøy, serverplass og bøker du, Jan Frode. Så stiller jeg gjerne opp til dugnad.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Publisering av personopplysningar (t.d. ei bygdebok med slektsopplysningar) på Internett kjem inn under Personopplysningslova. 'Alle nødvendige tillatelser' inkluderer m.a. samtykke frå alle nolevande som er omtala i boka. Det kan verte ei omfattande sak.

[Gjest Johan I. Borgos]

Ellef Ellefsen kommer med riktige og viktige innspill i denne debatten, som dukka opp for flere år siden. Da skulle skanninga legges på cd og selges, nå på internett - og kopieres. Jeg skal bare utdype litt hans tanker.Det er viktig å huske på at kirkebøker, folketellinger o.l. er primærkilder, der folk sjøl må finne ut hva de kan fortelle og hvor pålitelige opplysningene er. I hver bygdebok er det lagt ned mange årsverk for å gjøre denne jobben, og attpåtil sette bitene sammen til ei forståelig framstilling. Det er ikke gratisarbeid.Svært mange bygdebøker er kommunale prosjekter, til tross for at slik virksomhet ikke er lovpålagt arbeid for kommunene. Dersom de ikke får ei rimeli dekning av sine utgifter til skriving og produksjon, som regel millionbeløp pr. bind, kan utgiinga av nye bokverk komme til å tørke inn. Det betyr null nye bøker å skanne.Hvor stor er faren for inntektstap dersom bygdebøker legges ut på nett? Umulig å anslå. Men et gløtt over på andre kulturområder, for eks. musikk, viser at den i hvert fall er reell. Slik er det nemlig: Internett er et fenomenalt medium for å spre informasjon, men foreløpig er det omtrent umulig å ta betaling for å ha skaffa denne informasjonen tilveie.Men er internett den eneste kanalen til å gjøre bygdebøker tilgjengelige for alle som forsker slekt? Nei, vi har jo også bibliotekene, minst ett i hver kommune. Alle har et i nærheta. Kanskje vi bør få ei innkjøpsordning for bygdebøker på linje med det som finnes innafor skjønnlitteraturen? Den boka man i så fall låner heim og skanner, har i hvert fall bidratt med litt inntekt til de som tar det kostbare løftet å lage ei bygdebok.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg ser problemstillingene.Men er det ikke merkelig at hver og en kan gå inn på nettet å sjekke hvor mye formue og årsinntekt naboen har? Er ikke dette også sensitivt -jeg mener å legge dette ut på nett? Hva med kirkebøker opp til 1920 ja yngre for den del som er lagt ut-hva om alle disse personene ikke ønsket at man skulle få tilgang til disse opplysningene-f.eks at mor har vært gift med en annen tiligere? Jeg skjønner ogå at det er snakk om profitt og salg.Så er det en sak til.Hva med disse bygdebøkene som allerede er på nettet. Man kan da ikke ha spurt enhver etterslekt om de godkjente at det ble lagt ut? Hva om en sa nei? Jeg setter dette litt på spissen som dere sikkert forstår.Jeg er meget interessert i å høre fra dere ris og (ros ?)?Tanker og gode ideer om hvordan vi kan øke tilgjengeligheten-samtidig som vi tar hensyn til personvern.Vi nordmenn er nå heldigvis litt 'anderledes'. Vi ligger på topp når det gjelder å lese trykte aviser i forhold til innbyggertallet.Få bruker mobiltlf så mye som oss.Vi inntar den digitale verden for fullt.Men likevel leser vi aviser,bøker,vi går på kino selv om vi har dvd og screentv.Vi leser kriminalromaner,lytter på dem på CD,vi er ganske fleksible. Vi har fått det som Ole Brum ba om 'ja takk begge deler'.Kort sagt friheten til å velge. Derfor bekymrer ikke det meg at kilder blir digitalisert.Jeg tror nemlig at vi likevel vil ha bøker om slekten i bokhyllen.Hvis vi skulle kjøpe alle bøker måtte vi starte bibliotekfilial! Vel-litt humor må vi ha med. Hva synes dere om mine synspunkter?Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Kanskje forfatter/opphavsmann kan ha en nettside hvor man med brukernavn og passord kan få tilgang mot å betale en viss sum? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jon Torp]

Det blir trøbblete og ørkesløst å forholde seg til hva man syns eller ikke syns om lovgivning og regelverk. Regler man er uenige i får man neppe endra her i dette forum.Et prosjekt som foreslås her må selvsagt forholde seg til den til en hver tid gjeldende lovgivning. Punktum.Så, for å gjenta meg sjøl: Innhent gjerne alle nødvendige tillatelser, Jan Frode (selvsagt da også fra alle nålevende som er med i bøkene), skaff programvare, serverplass og bøker. Så stiller jeg til dugnad.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Vel,jeg er enig med deg i det meste Jon. Men jeg synes det blir litt vel firkantet regelverk på noen områder. Hva med de som allerede har lagt ut slekt på nettet?Dette kan jo også berøre etterslekt an noen som ikke ønsket vat dette skulle på nett. Her blir det en avveining som må gå på skjønn etter min mening. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Andreas Snildal]

Jeg synes dette høres ut som et svært urealistisk prosjekt og en helt gal måte å bruke ressurser på. Et slikt prosjekt ville kreve mye frivillighet og penger, og disse ressursene bør heller brukes på digitalisering av primærkilder. Bygdebøker er relativt lett tilgjengelige gjennom bibliotekene.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Det er lov med humor, og det er lov å vere naiv. Men om t.d. ei kriminell bande vil hemne seg ved å skade nære slektningar, held det ikkje med humor og naivitet. Og ja - det er absulutt reelt sjølv om vi helst vil sleppe å tru det. Det er slike ting lovverket må ta omsyn til.Dei bygdebøkene som alt er lagde ut på nettet er sannsynlegvis i strid med lovverket. Personlege vevsider med opplysningar om nolevande har vi diskutert i ymse fora nær sagt kvart år (eg veit eg var med i eit ordskifte på no.slekt i 1997, men trur ikkje dette var det første) jf. http://www.ntnu.no/~ivarse/slekt/personvern.html Det som har kome til i mellomtida, er ei lovregulering av slike sider.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Men det arbeides jo stadig med flere bygdebokprosjekter på nett? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Tore H Vigerust]

Prosjektidéen til Jan Frode minner litt om ABM-utviklings (og tidl Statens bibliotekstilsyns) prosjekt Det digitale bibliotek. Bygdebøkene kan legges inn som en del av det digitale bibliotek. Det som bremser utviklingen idag, ser ut til å være pengene som skal frikjøpe åndsverkene slik at de fortløpende kan publiseres på internett. Det handler om mye penger. Problemstillingen er derfor: skal vi bruke hundre millioner på frikjøp av bygdebøker for det digitale bibliotek, eller scanne inn originalt kildemateriale for pengene?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Hva med betalingstjenester der man må betale selv for å 'kjøpe' tilgang Tore? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Otto Jørgensen]

Det finnes i dag lagt ut en rekke bøker skannet, men det finnes også bøkder som er lagt ut i andre format.Dermed er det ikke noen begrensning på det området.Her ser det ut til at man sitter og venter på den store beslutningen.Hva med en kontakt med de som er nærmest til en bygdebok (forfatter, utgiver etc) for å se hva som kan gjøres.Det kan jo nevnes at bøker for Karmøy, Hemnes, Jelsa m.m. allerede ligger tilgjengelig og da ikke som skannede dokumenter.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til (12): Javel, men dei må likevel halde seg til lovverket. Om dei som stend bak ikkje har tenkt på det, har dei sannsynlegvis eit problem. Men legg merke til at Personopplysningslova ikkje gjeld avdøde. Bygdesoga (med personopplysningar) fram til ca. 1900 er uproblematisk.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jan Frode, idéen bak Det digitale bibliotek, er at innholdet er gratis for brukerne. Og at innholdet er kvalitet, naturligvis.Ved nye bygdebokprosjekter kan finansieringskilden, f eks en kommune, stille krav om internettpublisering samtidig med bokutgivelser. F eks kan Oslo kommune stille slike krav for et fremtidig bygdebokverk for Aker. Men for allerede utgitte bygdebgøker, kommer en ikke utenom spørsmålet om penger, frikjøp mv.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Finnes det bygdebøker innskannet på CD for salg? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Laila N. Christiansen]

Se her: http://www.disnorge.no/medltilbud.htm#lier

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Ivar S. Ertesvåg (4) skriver: ”Publisering av personopplysningar (t.d. ei bygdebok med slektsopplysningar) på Internett kjem inn under Personopplysningslova. 'Alle nødvendige tillatelser' inkluderer m.a. samtykke frå alle nolevande som er omtala i boka. Det kan verte ei omfattande sak.” Referansene (11) som han som han baserer sine konklusjoner på, dreier seg imidlertid om opplysninger om nålevende personer på private nettsider. (En EU-dom om en arbeidsgiver som uten tillatelse eller informasjon til de ansatte, la ut sensitive opplysninger, inklusive helseopplysninger, om dem på firmaets nettside.) Denne dommen som også er retningsgivende for norsk praksis har imidlertid neppe overføringsverdi til spørsmålet om bygdebøker selv om de skulle inneholde opplysninger om enkelte nålevende personer. Som følge av EFTA-avtalen ble Lov om personregistre mm. av 1978 ble avløst av Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) fra 1.1.2003. Mens bygdebøker mv. helt klart falt utenom den gamle loven, er den nye både langt mer omfattende, og også diffus i sine avgrensninger. Likevel er hovedregelen også i den nye loven at den ikke gjelder for ”behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål”, jfr. § 7. I motsetning til for eksempel slektstavler på hjemmesider med nålevende personer, må bygdebøker antas å falle utenfor lovens formål. Eksemplet som Laila viser til med Liers bygdebok er derfor forbilledlig og neppe ulovlig. M.vh. Leif Kåre

[Gjest Jan Frode Johansen]

Dette betyr m.a.o at det foreligger endel uklarheter om hvorvidt man kan legge dette ut på nett. Da det allerede foreligger bøker på nett-digitalt eller scannet så betyr vel det egentlig at det likevel ikke er så problematisk? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Johan I. Borgos]

I noen innlegg har rettighetene til forfatterne av bygdebøker vært nevnt. Det må ikke blandes sammed med de økonomiske argumentene eller personvernet. Jeg veit i farta ikke om noen forfattere som gir ut bygdebøker for egen regning. Forfatterne sine opphavsrettigheter er beskytta ved lov, men vi veit jo fra ferske eksempler at ikke alle følger loven. Jeg tror imidlertid ikke at internett vil forandre det i særlig grad.Det som må avklares i forhold til skanning og utlegging på nettet, blir derfor økonomi og personvern. Det første har vært nok omtalt, men et lite poeng om det siste: Jeg tror (og håper) det går mot ei innstramming når det gjelder publisering av data om enkeltpersoner på nettet. Det skjedde jo da siste skattelikning blei lagt ut, til tross for at skattedata ikke regnes som følsomme opplysninger. Jeg tror de som vil skanne bygdebøker for utlegging på nettet, aller først bør sette seg inn i loven om vern av personopplysninger. Det dreier seg nemlig ikke om byråkratiske regler, men nettopp - vern.

[Gjest Jan Frode Johansen]

En smakebit fra arkivforum:28880 Hvorfor legger ikke RHD ut alt sitt dataregistrerte materiale? per helge seglsten, oppegård, 18.03.2005 18:41 (6)På sidene til Kroa står følgende: 'Kjære registreringsinteresserte i DIS-Oslo/Akershus!På et møte på Riksarkivet den 4. juni 2003 meldte det seg ca 20 personer som interessert i å være med på data­registrering av en folketelling for Oslo ca. 1920, dersom forholdene ble lagt til rette for det. Vi trenger enda flere til dette prosjektet!Siden juni i fjor har det skjedd mye i denne saken. DIS-Oslo/Akershus-KROA innledet kort tid etter møtet et samarbeid med byarkivet i Oslo (Oslo kommune) for å starte opp et slikt registreringsprosjekt. Det ble raskt bestemt å satse på den kommunale folketellingen i 1923, siden det da også ble holdt en samtidig telling i Aker herred. (Kristiania og Aker hadde hhv. 258.785 og 65.050 innbyggere i 1923.)Byarkivet har søkt Datatilsynet om tillatelse til å legge denne ”unge” folketellingen ut på Internett, og har fått en slik tillatelse. Digitalarkivet har deretter sagt seg villig til å legge ut materialet.Byarkivet har høsten 2003 og vinteren 2004 fått mikrofilmet og deretter skannet (fra mikro­filmen) hele tellingsmaterialet, og er nå i ferd med å produsere papirkopier som grunnlag for dataregistreringen. Et Access-basert registreringsprogram får vi ”låne” fra Registrerings­sentral for historiske data ved Universitetet i Tromsø. Registreringsveiledning er under utarbeidelse.Vi regner med at registreringsarbeidet kan komme i gang i løpet av april 2004, og håper dere fortsatt er interesserte i å være med på dette viktige dugnadsarbeidet!'Her står det jo både at Datatilsynet har gitt sin tillatelse til nettutleggingen, og at Digitalarkivet har sagt ja til å legge tellingen ut på nettet. Jeg har vanskelig for å tro at noen som har tatt munnen så mye for full, at dette slett ikke stemmer. For teksten er jo ikke til å misforstå. SITAT SLUTT.Dette vil m.a.o si at det er unntak som datatilsynet kan gi i forhold til folketellinger m.m Intressant! mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til (20) og (21): Først: Det som er presisert ved orskurden i EU-domstolen er at vevsider ikkje er 'rent private formål', og at dermed at alle vevsider med personopplysningar er underlagt lova.Til unnataket i § 7, skriv dept.-et i Ot. prop. at 'Grensedragningen av hva som er «kunstneriske», «litterære» eller «journalistiske» formål må i noen grad finne sted gjennom praktiseringen av loven.' Lenke Men ingenting av det som er skrive der eller dei døma som er nemnde, tyder på at det var tenkt slik at bygdebøker kjem inn under unnataket her.Det er også verd å legge merke til at unnataket du siterer ikkje er eit fullt unnatak frå lova, men at reglane om kvalitetssikring (og dokumentasjon av denne sikringa) framleis gjeld. Skulle ei bygdebok kome inn under unnataket, vert det likevel ein formidabel jobb å oppfylle §§ 13-14.Til (21): Eg forstod ikkje heilt kva du ville fram til. Om nokon alt har gjort noko ulovleg (og/eller uklokt), gjer ikkje den handlinga og tilsvarande handlingar meir lovlege (eller kloke).

[Gjest Johan I. Borgos]

En tilleggskommentar om bygdebøker og loven om vern av personopplysninger: I Kringsjå nr. 15, juni 1990, står en uttalelse fra Datatilsynet der de trekker inn personregisterloven. Jer er uenig med Datatilsynet når det gjelder å gjøre etnisitet til ei 'følsom' opplysning, men poenget er at bygdebøker neppe faller utafor dagens lovgivning. Og da er det tryggest å holde seg på den sikre sida. (Legg forøvrig merke til påminninga som Digitalarkivet kommer med under overskrifta 'Skriv nytt innlegg'!)