[#28978] Christian (Harboe ) Grøn f. 1802 i Stavern: foreldre og faddere – død?

[Gjest Liv S. Hansen]

Nils Nilsen Sæd født i Drammen 8. november 1707 med foreldre Nils Nilsen Sæd og dennes første hustru Anne Madsdatter Holst. De siste hadde tydeligvis også en datter Mette Maria gift med Johan (Jan?) Anker, se linken.LenkeOm disse opprinnelig kom fra Hardanger (?) er ikke jeg den rette til å svare på.Om slekten Stang finnes det en utmerket bok som du sikkert er klar over, Haagen Krog Steffens: Slægten Stang. Chra 1905. I den finner du det meste du lurer på om denne ”eldre” slekten Stang. Men Fabian Stang (ca 1622-ca 1700) ledet som murmester arbeidet med byggingen av Fredriksten fra 1661. Han hadde til da vært ”Kgl. Biugmester” på Akershus, men han slo seg ned i Fredrikshald for godt et par år etter byggingen på festningen startet. Han utførte også en del større arbeider ved Fredrikstad festning m.m., etter han hadde tatt borgerskap og bosatt seg i Frhald. Den Fabian som gifter seg med Anne Olsd Brun har tilføyd jr. etter navnet sitt, det er vel sannsynelig at mureren var hans bestefar.Thomas Andersen Stang som var Elen Margrethes bror, var gift med Anna Sylvia Leganger (1739-1812). Det er riktig. Hun var dtr (dette har jeg skrevet tidligere i denne Grønndebatten tror jeg) av sognepresten i Aremark, Lauritz Leganger. Thomas A. Stang bodde i Halden inntil han i 1786 kjøpte og flyttet til Thorsø herregård. Der døde han 1791 bare 50 år gammel. Hans enke Anna Sylvia flyttet tilbake til Frhald og bosatte seg på Dyrendal.Disse familiene du spør om er såpass kjente og så mye skrevet om, så det er vel ikke noe problem å finne det du vil vite om disse på nettet.

[Gjest Liv S. Hansen]

Uff...Lenke

[Gjest Ingrid Frølich]

Jeg har med stor interesse lest diskusjonen, som jeg førrst oppdaget i går. Jeg er etterkommer etter av Bodil Christine Grønn(1834 - 1901), etterkommer av Peter Harboe Grønn, og Davidnelle Petronelle Faye. Hun ble gift med Theodor Christian Brun Frølich, senere hoffsjef hos Oscar II. De kom begge fra Fredrikshald, og fra militære familier. Min far, Peter Frølich,har privat, gransket slekten, og har levende beskrivelser av det Fredrikshaldske liv fra den tiden -med kongemakt, kulturliv, allianser og sosiale institusjoner.To borgerlige,militære slekter forentes. Far bruker ikke data, så jeg formidler videre viabrev fra ham. Theodor var sønn av Jens,latiner fra første UiO, som ble av kongen,Carl Johan, rektor på 'lærd skole'- i 40 år, i Fredrikshald.Etablerte teater, og medlem av byens club, god venn av N. a. Stang

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Mitt prosjekt er egentlig å skrive båtforenings- og seilhistorie. Som det går frem av innlegg (1) var Hans Christian Harboe Grøn (1829-1902) primus motor ved stiftelsen i 1853 av landets første friluftsorganisasjon, Revierhavnens Baadforening. Jeg følger opp min artikkel om denne stiftelsen i St.Halvard 2003/3 med noen mindre biografier over sentrale personer, herunder Hans Grøn og hans far Christian.I denne sammenheng er jeg særlig interessert i å utdype de lokale idé-historiske forutsetninger for romantikkens nye syn på naturen: hvor man gikk over fra å se den som stygg og truende, til å være vakker og ettertraktelsverdig. Derved ble grunnlaget lagt for moderne friluftsliv. I Christiania ble disse idéene formidlet særlig fra Henrik Steffens københavnerforelesninger i 1803 via kunstnermiljøene rundt Wergeland og Welhaven, og ikke minst via Den kongelige Kunst og Tegneskole. Et stort flertall av de ledende personer hadde rot i disse miljøene, men Grøn ser ut til å være et unntak. På grunn av hans sentrale stilling, prøver jeg å trenge ned i hvor han fikk sine idéer fra. Hadde de primært rot i avantgarden i Christiania, eller hadde han dem med seg fra patrisiermiljøet i Halden?Hittil er det konstatert at bestefaren, Hans Christian Harboe Grøn d.e. (1761-1824), som var offiser i hæren, også titulerte seg som sjøkaptein, og det er bemerkelsesverdig. Likeledes er det interessant at eldste sønnen Christian fortsatte offiserstradisjonen, men ikke i hæren; han gikk over i marinen. Disse to fakta dokumenter en familiær maritim interesse fra ca. 1800, men sier i og for seg intet om hvorvidt de var influert av den europeiske romantikkens nye syn på naturen eller ikke. De sier heller intet om hvorvidt de drev lystseilas.Få år etter etableringen av seilmiljøet i Christiania tok også patrisiermiljøet i Halden initiativ til regattaseiling. Disse initiativene er hittil blitt oppfattet som uavhengige av Christianiamiljøet rundt Revierhavnens Baatforening. Jeg skimter nå konturene av et slektsnettverk som knytter Hans Grøn sammen med de sentrale personene i Halden: Jacob Faye, Fredrik Stang og Ankerfamilien. Hvor mye slektsrelasjonene likevel betød er usikkert.For å få svar på denne type spørsmål kan man kanskje komme nærmere ved å studere nærmere strømninger i haldenpatrisiatet og Grøn-familiens plass i dette. Derfor vil alle bidrag din far måtte kunne gi, være velkomne. Dette kan selvsagt legges ut her på forumet, eller hvis det blir for spesielt til å ha allmenn interesse, tar jeg gjerne i mot mail: lei-solb at online.no.