[#29079] Karen Willumsdatter, Våga i Rødøy, ca. 1729, ektemann?

[Gjest Jan Sjåvik]

I henhold til Wilhelmine Brandt (Slægten Benkestok, s. 263) var Karen Willumsdatter datter til lensmann Willum Melchiorsen, Øra i Meløy, og hans andre hustru Kirsten Pedersdatter. WB sier at Karen er født ca. 1696 og gift til Våga i Rødøy før 1729.Dette bygger hun antagelig på skiftet etter Karens søster, Marithe Willumsdatter Oldervik (fra 1729), som var gift med Niels Jensen Oldervik. Karen er siste arving nevnt i skiftet, og det står at hennes bopel er 'Vaage.'Er det noen som vet hvem Karen var gift med?Hilsen Jan

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg kan ikke gi noe svar på hvem Karen Willumsdatter var gift med. Jeg lurer på om den Nils Jensen Oldervik som er ektefelle i skiftet etter Marithe Willumsdatter i 1729 er den samme som Nils Jensen Oldervik som det var skifte på i 1762. Da var han gift med Chirsten Jacobsdatter. Hans barn var da: Jens som var gift i Langnes, Olle som var gift i Olderviken(han ble gift med Karen Jacobsdatter i 1759 og de er en venninnes aner), Marit Nilsdatter som var datter i Oldervik, Randi Nilsdatter og Ingeborg Nilsdatter. Det er skifte på Kirsten Jacobsdatter i Oldervik i 1769.

[Gjest Inger Eide]

Se tema 27742.Kan vi få løst denne floken? IE

[Gjest Jan Sjåvik]

I 1701 er Hans Jens: (30 år) og Niels Jens: (26 år) sønner i Oldervika. Mannen på gården heter Anders Baards, så han er vel stefaren deres. Det er rimelig at Niels Jensen er den samme som etter skiftet til Marithe Willumsdatter (1729) hadde vært gift før, med barna Jens, Anna og Ingeborg. Denne Jens nevnes også i skiftet etter Niels Jensen Oldervik i 1762, men er naturlig nok ikke nevnt i skiftet etter Niels Jensens tredje kone, Kiersten Jacobsdatter Oldervik, i 1769. Jens Nielsen dør riktignok på Langnes før stemorens skifte (det er skifte etter Jens Nielsen Langnes i 1763), men han etterlater seg sønnen Johan Jensen, f. ca. 1741. Så det kan ikke være noen tvil om at den samme Niels Jensen som var gift med Marithe Willumsdatter også var gift med Kiersten Jacobsdatter og døde ca. 1762, da det var skifte etter ham i Oldervika.Hilsen Jan

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for det svaret. Nå blir venninnen min glad når jeg får snakket med henne. Nils Jensen Oldervik var 81 år da han døde i 1762 ser jeg i noen gamle notater fra noen år tilbake. Jeg har dessverre ikke tatt vare på alle notatene, men noen aner på Nils Joensen Oldervik hadde jeg ikke tidligere.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Nils Jensen har sannsynligvis kalt opp to av døtrene etter de 2 første konene, Randi og Marit. Det er skifte etter Randi Tønnesdatter på Oldervik i 1720, med barna Jens, Anne og Ingeborg.Randi er forvøvrig datter av Tønnes Blok og Ingeborg Christensdatter, som sannsynligvis er født på Mælen (søster av Hans Christensen Mælen)

[Gjest Anne Lise Hovdal]

En søster av en av mine aner het Abelone Christensdatter Mikkelborg, og hun var gift med Christen Melchiorsen Øysund. Det er kanskje bror av Marithe, Berethe og Karen? De hadde barna Nils,Christen,Jacob Anne og Eva.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Marit og Karen Willumsdøtre er helsøsken. Melchior Willumsen Øysund og Berit Willumsdatter Sandvigen er halvsøsken til Marit og Karen. Christen Melchiorsen Øysund er sønn av Melchior Willumsen Øysund.

[Gjest Jan Sjåvik]

Takk til alle som har deltatt til nå. Det har vært veldig interessant for meg å følge med.Til Sissil: Jeg er svært interessert i å få høre mer om det du sier om forbindelsen mellom Mælen og Blokk. Bygger du antagelsen om at Ingeborg Christensdatter (skifte 1716) er født i Mælen på det faktum at Gregus Jensen Block, Ingeborgs andre ektemann (etter Tønnes Block) er nevnt som formynder for Hans Christensen Mælen sin datter Anne Hansdatter (den yngste av de to Anne'ne hans; han må vel ha vært gift to ganger) i Hans Christensen Mælen sitt skifte fra 1723? Eller vet du noe mer å fortelle meg om dette?Mælen ligger forresten ikke så langt fra Blokk. Fra Blokk kan man gå over eidet mellom Tjongsfjorden og indre Værangfjord til Evika, så til venstre forbi Strømsvika, over Kistastraumen, forbi Straumhaugen og utover på sørsiden av Værangfjorden til Mælen. Jeg har ikke selv gått over eidet siden 1963 (!!), men etter det jeg husker om avstandene i området bør det gå an å gå fra Blokk til Mælen på noe over en time. Med båt tok det nok mye lenger, for da måtte man seile utover Tjongsfjorden, rundt Setvikodden og innover Værangfjorden; dvs. man hadde motvind halvparten av veien, og dersom det var stille, måtte man ro hele strekningen. Jeg nevner dette med gårdenes beliggenhet fordi det forsåelig nok kunne bli giftermål av det når to gårder lå nær nok til at det gikk an å gå imellom dem på en rimelig tid.Hilsen JanHilsen Jan

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Jan: Merk at jeg skrev sannsynligvis - burde vel også ha skrevet et spørsmålstegn bak for å poengtere at dette bare var antagelser. jeg hadde bare notert det som en sidekommentar i mine notater.Som du selv nevner, bygget jeg antagelsene på at Gregus Jensen Blok ble verge for Ane Hansdatter d.y. (vergene for de yngre søsknene er jo nære slektninger, nemlig brødrene), samt at jeg kom over en del ting som så ut til å knytte de to familiene sammen, og som førte til at jeg skrev denne sidekommentaren.Ved nærmere undersøkelser fant jeg ut at det ikke var så rart. Anne Hansdatter ser nemlig ut til å ha giftet seg med Gregus Jensen. Det er skifte etter Gregus i 1729 med Anne som ektefelle. I 1753 er det skifte etter Daniel Stensen på Blok, også med Anne som ektefelle. Hun må altså ha giftet seg på nytt. At det er den samme Anne går fram av skiftet etter søsteren Maren på Ballset i Meløy 1752, hvor det er oppgitt at Anne er på Blok.Det er vel tvilsomt om Anne kan ha giftet seg med enkemannen etter sin tante, så den første antagelsen må nok forkastes.

[Gjest Jan Sjåvik]

Takk skal du ha, Sissil, for svar og for grundig resonnement. Takk også for henvisningen til skiftet på Ballset; det var jeg ikke oppmerksom på. Daniel Steensen er gjennom sønnen Gregus Danielsen (gift med Hellena Johansdatter på Esjeholmen) en av mine aner, og derfor er jeg interessert i dette. Daniel Steensen hadde besvangret sin stedatter (som også var stedatter til hans kone) og satt i arrest på Herøy tidlig i 1750-årene, og jeg vet ikke om han allerede var blitt henrettet da skiftet etter ham ble holdt -- han kalles 'delinkvent' i skiftet -- eller om det ble holdt fordi hans eiendom tilfalt kronen på grunn av forbrytelsen. Det høres ut som om du har en god del kjennskap til folket fra Blokk; vet du noe mer om dette? Jeg har ikke funnet saken angående Daniel i tingboken, men jeg vet at straffen for blodskam, som dette ble regnet for, var svært streng på 1700-tallet. En av de ansatte på Statsarkivet i Trondheim fortalte meg i fjor høst at det var vanlig å idømme dødsstraff i slike tilfeller, men at dommen ofte ble omgjort til livsvarig fengsel.Hilsen Jan

[Gjest Inger Eide]

Selv om dette er litt på siden av temaet... Jeg har sett at en som i følge skifte i 1723 hadde begått samme forbrytelse, hadde et forhold til en brordatter, ble forvist til Røst. Lurer på hvor allminnelig det var å bruke Røst som fengsel og om fangen satt der på livstid. Vet noen mer om dette? IE

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Jan: Delinkvent betyr forbryter. Det ble nok holdt skiftet for å dekke både bøter og omkostninger til kronen, men han trenger ikke være henrettet. Tvert imot vil jeg tro at rettsaken fremdeles pågår ettersom han kalles delinkvent. Jeg kjenner til et tilsvarende tilfelle fra Stod i Nord-Trøndelag. Barnets mor ble henrettet i 1732, mens barnefaren (og morens stefar) stakk av. Han meldte seg etter 10 år, og ble da benådet med straffearbeid på livstid.Jeg har ikke kjennskap til folket på Blokk. Jeg er imidlertid interessert i samfunnet i sin helhet, og slektskapsforhold mellom mennesker, så jeg roter litt rundt utover det som er mine egne aner. Hans Christensen Mælen er en av mine aner, så det var derfor jeg dumpet borti Blokk. Og nå må jeg jo kikke litt på Esjeholmen også...:-)

[Gjest Johan Martin Mathisen]

Fra boken:'Disse tider - Disse skikker', Bodø 1997: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy. I fellesprestegjeldets dager 1500-1800. Forfatter: Alan Hutchinson,'De fleste dødsdommer ble nå omgjort ved kongelig benådning. Daniel Stensen Blok og hans stedatter Anna Gregersdatter ble sendt til hhv. den nærmeste festningen og tukthuset for livstid da de ble benådet i april 1752'Boken gir utfyllende opplysninger om denne spesielle saken fra Rødøy.mvh Johan M.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Har du ISBN-nummer på boka, eller vet du hvor den kan kjøpes? Prøvde meg med søk hos flere internettbokhandlere, men det var mislykket.

[Gjest Johan Martin Mathisen]

Til mitt forrige innlegg: ISBN 82-90843-08-9. Det er en praktbok som koster kr 335. Den kan bestilles fra 'Løvekiosken', se under: Rødøy kommune.no,under 'kultur og fritid'. Tror ikke den er til vanlig salg ut over - fra det 4 kommuner som har gitt den ut. Mvh Johan M.

[Gjest Terje Pedersen]

Jeg er litt opptatt av digresjonen i denne saken: Anne Gregusdatter ble i 1752 sendt til livsvarig tugthusarbeid i Trondheim. Mitt spørsmål: Vet noen om hun ble benådet fra tugthuset? Et stort skifte i 1792 kan tyde på det; skifteprotokoll for Helgeland, bok 68, side 483ff. Der er Anne Gregusdatter oppført som enke på Bloch! Hun er der oppført i skiftet sammen med sine hel- og halvsøsken, så personen kan neppe være noen annen.Jeg har nemlig sett et annet tilfelle hvor en kvinne blir dømt til døden, får straffen omgjort til livsvarig tukthus - for derefter å bli benådet fra tukthuset efter 5 år.Og: Vet noen om Daniel Steensen døde på festningen i Trondheim? Eller holdt livet til han ble benådet?

[Gjest Jan Sjåvik]

Stor takk til alle som til nå har deltatt i denne utvekslingen av opplysninger! Og takk, Johan M., for det du har nevnt om Daniel Steensen. Jeg skal få tak i boka.Ofte er det nok slik i disse 'web-debattene' at det er digresjonene som blir de mest interessante delene av dem!Hilsen Jan