Gå til innhold
Arkivverket

[#29293] Sperregrense for kirkebøker ?


Gjest Ole Rabben
 Del

Recommended Posts

Gjest Ole Rabben

Fra kirkebøkene for Bergen er lagt inn oversikt over døde fram til 1980. Er det forskjell på sperregrenser for døde og f.eks. døpte, konfirmerte og gifte m.v. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Godt dette spørsmålet kom opp. Jeg har visst ikke fulgt godt nok med. Trodde ministerialbøker fortsatt hadde 80 års sperregrense og klokkerbøker 60, også når det gjaldt avdøde. Mvh Ellef Ellefsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Lister over døde kan publiseres helt opp mot dagen i dag, så lenge de ikke inneholder opplysninger som kan 'såre, krenke eller skade' omdømmet til de døde, eller hensynet til etterlevende.Oversikter over vigde ble lenge publisert i Lysingsblad, og er heller ikke i seg selv å oppfatte som undergitt sperregrenser. Men siden regelen har vært at man ikke kan publisere personlige opplysninger om personer som fortsatt er i live, gir det en naturlig grense for nettpublisering av vigsler til 1920-25.For døpte må man ta hensyn til at den nyfødte kan være i live mer enn 100 år etter dåpen.Men for framlegging av kirkebøker/klokkerbøker gjelder en generell 60-års sperregrense. Denne grensen behøver ikke gjelde enkeltopplysninger i kirkeboken. Når det gjelder kirkebøkene med døpte etter 1929 gjelder at man må kontrollere disse for adopsjonsopplysninger, som er sperret i 100 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til (4): Kva med adopsjonsopplysningar i konfirmant-protokollane? Dei kan vel finnast der også. Og er 100års-regelen rekna frå fødselen, frå adopsjonen, eller frå innførsla?Kven er det som er 'autorisert' til å kontrollere ei kyrkjebok for adopsjonsopplysningar? Vert dette i praksis gjort i noko mon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Gjelder sperregrensen for adopsjonsopplysninger absolutt, eller kan man få den typen opplysninger dersom den adopterte er en slektning eller på annen måte nærstående. For å konkretisere: Min farfar adopterte min onkel i sitt første ekteskap (dvs. før han ble gift med min farmor). Det ekteskapet var ellers barnløst. Adopsjonen skjedde sannsynligvis i 1919, og min onkel - som ikke hadde barn - døde for over 20 år siden. Har jeg på noe vis tilgang på opplysninger om denne adopsjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

En adopsjon i 1919 har vært av 'svak' type, og er ikke undergitt de samme strenge reglene som de 'sterke' adopsjonene, som kom med lovendring i 1935. Det vil neppe være gitt særlig mange opplysninger i saken fra 1919, annet enn en søknad, eventuelt en aksept fra biologisk far, og en bevilling. Det var sannsynligvis Justisdepartementet som behandlet saken.Praksis som gjelder behandling av søknader om innsyn i adopsjonssaker fra andre enn part er streng, men her er det gått mer enn 80 år, og det gjelder 'svak' adopsjon, så her skulle muligheten for å få ut opplysningene være brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Eidet

Til nr. 2 og 4:I 'Genealogen' nr. 1/2005 side 4 går det fram at folkeregisteret viser til lov om folkeregistrering paragraf 13 annet ledd der det heter at opplysninger om blant annet dødsdato er underlagt alminnelig taushetsplikt. De nekter derfor å gi slike opplysninger, og blir støttet av Sentralkontoret for folkeregistrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Ove Hattrem

Ad nr. 9:Sorenskriverembetene har i alle tilfelle solgt dødsdatoer til bl.a. Digitalarkivet, jf. databasen 'Dødsfall i Norge 1995–april 2001 (1947–2001)'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Lister over anmeldte dødsfall til skifterettene dukker jevnlig opp i mange av landets aviser, og kan ikke være forbundet med noe problem, bortsett fra at det i protokollene ved et og annet dødsfall står 'Må ikke i avisene', og opplysninger om disse blir da holdt tilbake.Tilsvarende kommer lister over dåp, vigsel og dødsfall jevnlig på trykk i storparten av landets menighetsblad. Men det gis ikke flere opplysninger enn man kan tillates etter gjeldende regelverk, f.eks. fornavn og etternavn og dåpsdato på den døpte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.