Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#29293] Sperregrense for kirkebøker ?


Recommended Posts

Gjest Yngve Nedrebø

Lister over døde kan publiseres helt opp mot dagen i dag, så lenge de ikke inneholder opplysninger som kan 'såre, krenke eller skade' omdømmet til de døde, eller hensynet til etterlevende.Oversikter over vigde ble lenge publisert i Lysingsblad, og er heller ikke i seg selv å oppfatte som undergitt sperregrenser. Men siden regelen har vært at man ikke kan publisere personlige opplysninger om personer som fortsatt er i live, gir det en naturlig grense for nettpublisering av vigsler til 1920-25.For døpte må man ta hensyn til at den nyfødte kan være i live mer enn 100 år etter dåpen.Men for framlegging av kirkebøker/klokkerbøker gjelder en generell 60-års sperregrense. Denne grensen behøver ikke gjelde enkeltopplysninger i kirkeboken. Når det gjelder kirkebøkene med døpte etter 1929 gjelder at man må kontrollere disse for adopsjonsopplysninger, som er sperret i 100 år.

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til (4): Kva med adopsjonsopplysningar i konfirmant-protokollane? Dei kan vel finnast der også. Og er 100års-regelen rekna frå fødselen, frå adopsjonen, eller frå innførsla?Kven er det som er 'autorisert' til å kontrollere ei kyrkjebok for adopsjonsopplysningar? Vert dette i praksis gjort i noko mon?

Gjest Oddbjørn Johannessen

Gjelder sperregrensen for adopsjonsopplysninger absolutt, eller kan man få den typen opplysninger dersom den adopterte er en slektning eller på annen måte nærstående. For å konkretisere: Min farfar adopterte min onkel i sitt første ekteskap (dvs. før han ble gift med min farmor). Det ekteskapet var ellers barnløst. Adopsjonen skjedde sannsynligvis i 1919, og min onkel - som ikke hadde barn - døde for over 20 år siden. Har jeg på noe vis tilgang på opplysninger om denne adopsjonen?

Gjest Yngve Nedrebø

En adopsjon i 1919 har vært av 'svak' type, og er ikke undergitt de samme strenge reglene som de 'sterke' adopsjonene, som kom med lovendring i 1935. Det vil neppe være gitt særlig mange opplysninger i saken fra 1919, annet enn en søknad, eventuelt en aksept fra biologisk far, og en bevilling. Det var sannsynligvis Justisdepartementet som behandlet saken.Praksis som gjelder behandling av søknader om innsyn i adopsjonssaker fra andre enn part er streng, men her er det gått mer enn 80 år, og det gjelder 'svak' adopsjon, så her skulle muligheten for å få ut opplysningene være brukbare.

Gjest Kjell Eidet

Til nr. 2 og 4:I 'Genealogen' nr. 1/2005 side 4 går det fram at folkeregisteret viser til lov om folkeregistrering paragraf 13 annet ledd der det heter at opplysninger om blant annet dødsdato er underlagt alminnelig taushetsplikt. De nekter derfor å gi slike opplysninger, og blir støttet av Sentralkontoret for folkeregistrering.

Gjest Yngve Nedrebø

Lister over anmeldte dødsfall til skifterettene dukker jevnlig opp i mange av landets aviser, og kan ikke være forbundet med noe problem, bortsett fra at det i protokollene ved et og annet dødsfall står 'Må ikke i avisene', og opplysninger om disse blir da holdt tilbake.Tilsvarende kommer lister over dåp, vigsel og dødsfall jevnlig på trykk i storparten av landets menighetsblad. Men det gis ikke flere opplysninger enn man kan tillates etter gjeldende regelverk, f.eks. fornavn og etternavn og dåpsdato på den døpte.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.