Gå til innhold
Arkivverket

[#29315] Henning Guttormsson, kgl. ombudsmann i Nord-Gudbrandsdalen, d. e. 1475


Gjest Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hva er egentlig bevisene/indisiene på at han var sønn av væpneren Guttorm Benktsson (Benediktsson) i Eiker-området og dermed sønnesønn til Benkt (Benedikt) Nikolasson og Ulvhild Torgautsdtr. (Smør)?Jeg kan ikke f.eks. se at diplom DN XII nr. 226 (Nesøya, febr. 1458) gir noe slikt bevis.Førte Henning evt. samme våpen som Guttorm Benktsson?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hadde Henning evt. noe jordegods som kan tilskrives de andre nevnte personene? Eller Hennings antatte etterkommere på Blakar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

To forhold, det ene er at Henning Guttormsson førte i seglet et våpen med en væpnet arm, akkurat som Torgaut Bengtsson og hans far (og muligens Guttorm Bengtsson, Torgauts bror).Det andre forholdet, er at Henning er nevnt i forbindelse med Nesøya, og Olav Håkonsson, i en sak der også Torgaut Bengtsson er involvert -- jeg husker ikke i farten selve kildeteksten.Men det er ingen kjente eiendommer som har gått i arv fra Bengt Nikulasson og hans sønner til Henning Guttormssons etterslekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det må vel være det dokumentet jeg nevnte over, DN XII nr. 226:Sammendrag: Ridderen Thorgaut Benktssön bevidner, at Hr. Olaf Haakonssön (Stumpe), Ridder, ligeoverfor Henning Guttormssön erkjendte, at han havde undt og opladt Peter (Prest?) paa Skedager 11/2 Gaard ved Navn Viker i nor- dre Gudbrandsdalen (Lom), som Lucie (Sigurdsdatter) paa Skedager för havde overladt denne uden Afgift, samt den halve Gaard Myting i sön- dre Gudbrandsdalen (Ringebo).Kilde: Efter 2 bekræftede Afskrifter fra 1611 og 1612 (a. og b.) p. Papir i norske Rigs-arkiv (fra Loms Prestearkiv 1847). Den förste har 2, den anden 3 paatrykteVoxsegl (Bomærker). (Se Dipl. Norv. I No. 90 og II No. 711).Dato: 4 (7?) Februar 1458. Sted: Nesö.Brevtekst (fra den trykte utgaven): a. Thes kendes jck Torger Benkesen rider med dette mit obne breff at tridie dag1 nest epther kyndelszmesse dag anno do- mini mcd lviij war jck j Nessø saa jck och hørde oppaa at the helde handom sammen aff ene halffue erlige mand och welborn her Olaff Hagenszen ridder aff andre halffue Hennig Guttormszen met de skilord at forne her Olaff kendisz och fullelig till stod j samme hander band der hand vnte och oplod Peder aff Skedagger i#j garde som hand haffde hafft aff Luciæ som szad paa Skedagger och jntet for giffuit er som eieeta Wiger som ligger j nørdre lot- tum j Gulbrandszdallen och en halff gaard ær Myding heder och ligger j søndre lottum j Gulbrandszdallen, kaldisz forne her Olaff sin kappelan ther vd offuer eskider sire Hansz och flere aff sina tienera. Ther med och lyste disse same ord som forskreffuit staander Och till sandingen her om setter jch mit jnszegle for dette breff som giort war dag och tima som for siger : kommentar nr='1'Kendis wi eptherskreffne men H : Christoffuer Erichszen sogne prest j Wage prestegield Jffuer Sandbu2 laugrettisz mend der szamestedsz at wi haffuer seett och hørd jdt gammelt breff hosz Stener Sandbu som lyder ord fra ord vdi alle mader [som forskreffuit staar3 Dett widner wi met vorisz signeter her nedden vnder [Anno 1611 den 25 Aprilis3Tillegg: Bagpaa: Jordebreff om i#j gaard i Viger och #j gaard heder Myting ligger thill prestebolettTillegg: b. afviger kun uvæsentligt i orthographisk Henseende fra a. Bekræftelsen lyder saaledes:kommentar nr='2' Kendis wi effterskreffne mend Johans Gesser Erich Anduord Hauor A(n)duord edszuorne mend j Lumbs prestegield ad wi haffuer seet och hørt jdt breff hoes hederlige mand her Joen Lauretzszen sogneprest der samestedz som denne copie iuder ord fra ord vdi alle mader det vidner wi med woris signetter her nedden vnder den 5 April : Ao 1612Tillegg: Bagpaa: Om Wiger 1 Maaske snarest Feillæsning for friadagen, som vilde give Dateringen 3 Februar. - tilbake2 I Seglet staar Bogstaverne : I. A. - tilbakeI Leistads artikkel om Nesøya og Nesøygodset s. 325 sies det om dette '(...) herr Olav Håkonsson ridder' på den ene side og Henning Guttormsson på den annen side avstod til Peter på Skjåk to gårder som Olav hadde arvet etter Lucia som satt på Skjåk. (...)'Så vidt jeg kan se er det ikke det som faktisk står, derimot at det var Hr. Olav Håkonsson (alene) som avsto dette godset, i nærvær av Henning Guttormsson. - Og dette ble i etterkant bevitnet av Torgaut Bengtsson.Og jeg kan fortsatt ikke se hvordan dette (i seg selv i hvert fall) kan føres som noe indisium, for Henning Guttormsson var til stede også ved andre eiendomsoverdragelser i Gudbrandsdalen. At Torgaut Bengtsson vitnet om dette, har vel kanskje mer å gjøre med hans slektskap med Olav Håkonsson?- Men hvis det er så at Henning Guttormsson førte et segl som ikke var altfor vanlig, at dette var identisk med Guttorm Bengtssons og hans fars, og som evt. ikke er tatt på bakgrunn av et annet forhold enn slektskap med de to, så skal jeg gi meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Nå har jeg fått sett på tegning av Benkt Nikolassons segl i 'Norske Sigiller' (nr. 1101), og tegning av Henning Guttormssons segl av 15/1 1469 (i tilknytning til DN V nr. 862). Begge viser en bøyd arm, men ingen av tegningene var spesielt tydelige utover dette. Så er selvfølgelig spørsmålet hvor vanlig en slik bøyd arm er som segltegning.Jeg har derimot ikke klart å spore opp noen tegning av Guttorm Benktssons segl. I hvilken forbindelse finnes dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Du finner også Henning Guttormssons segl under brev 1461 (DN VIII 370), 1463 (DN I 866), 1463 (DN XXI 541), 1463 (DN XXI 542), forruten 1469 (DN V 862). Det er ikke tvil om at førte en væpnet arm i våpnet. Den eneste gangen han ble titulert 'væpner' var 1475 (DN VIII 399), som er siste gang han nevnes i live. Nevnt første gang 1452 som drapsmann (DN XXI 470) og ellers i 14 brev alt i alt. Kun brevet 1452 om hans drap, stammer fra Blakar-arkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk. Hvor vanlig var et slikt motiv? Jeg ber ikke om prosenter eller noe slikt, men et motiv som liljen ser jo f.eks. ut til å ha vært så pass vanlig at det vel er lite å utlede av det. Eller?Jeg ser forresten at du allerede har sagt i innlegg 3 at du ikke kjenner Guttorm Bengtssons segl (men antar at det er det samme). At det på s. 343 i Leistads artikkel da står at ' (...)Guttorm og Torgaut Benktssønner samt deres søster Ingebjørg Benktsdatter førte samme merke som faren, nemlig en bøyd, vel egentlig væpnet arm (...)' er jo da litt misvisende.Synes du fortsatt at DN XII nr. 226 er et like godt indisium på slektskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg regner med at Guttorm B førte samme segl, når Geirr skriver slik han gjør -- han kjenner disse segltegningene bedre enn noen. Motivet er sjeldent i Norge. Brevet 1458 er tvetydig, men jeg har ikke tid til å studere det for øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for avklaringen om seglet. Håper du kommer tilbake til brevet når du får anledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.