[#29333] Adoptert bestemor - 1883 i Vadsø - praktiske ordninger

[Gjest Kari Larsen]

Bestemor Gudrun Negaard f. 17.1.1883 i Vadsø, hadde 10 søsken 2-16 år (og 4 voksne halvsøsken) da hennes mor døde 5 dager etter hennes fødsel. Det jeg lurer på, er hvordan det praktisk ble ordnet både med adopsjon (formaliteter?) og med bruk av amme. Siden flaskemelk ikke var oppfunnet da, antar jeg at hun trengte en amme. Men var det vanlig at barnet ble 'satt bort' til en amme, eller hva? Hennes nye foreldre hadde jo mye bedre råd enn hennes far hadde, så de kan jo kanskje ha ordnet med en amme som bodde hjemme hos dem. Men jeg vet ikke når adopsjonen ble ordnet.Kanskje hennes eldre søster kunne fungert som amme, siden hun hadde et barn født i 1982 (jeg vet ikke når).Er det noen som har forsket på på hva som var vanlig?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg ser det har vært en rekke spørsmål på brukerforumet om adopsjon i det nittende århundre, og de færreste er besvart. Adopsjon, som institusjon, kom ikke før med adopsjonsloven i 1917. Før den tid ble barn som slekten ikke tok seg av, satt bort som pleiebarn av fattigkommisjonen, og opplysningene om dette ligger vanligvis i prestearkivene siden presten var formann i fattigkommisjonen. Familiemedlemmer tok også ofte seg av slektningers barn som fosterbarn og oppdro dem gjerne som sine egne. I slike tilfelle tror jeg det ofte kunne være så som så med formalitetene, men prestearkivene er også her en mulighet. Skulle barnet imidlertid få arverett måtte det lyses i kull og kjønn på samme måte som en far kunne lyse sitt ”uekte” barn i kull og kjønn. Det fikk da halv arverett i forhold til ”ekte” etterkommere, men full arverett om slike ikke fantes. Kull og kjønn-lysing for annet enn egne ”uekte” barn var neppe vanlig, men eksempler finnes. Denne bruken av instituttet var ikke direkte hjemlet i Christian 5.s lov, men anvendelsen etter analogiprinsippet, var sikkert uproblematisk Også arveretten antas å ha vært analog dvs. halv arverett. Kull og kjønn-institutet er for øvrig mye eldre enn denne loven, jfr. kong Valdemars Jydske Lov og Gulatingslovi. Opplysninger om eventuell kull og kjønn-lysing finner du i tingbøkene. I mitt tidligere liv som yrkesaktiv har jeg skrevet om amming, men har ikke referansene tilgjengelig nå. Det er skrevet noe om det av folkeminnegranskere, ellers finnes mye av primærkildene i helserådsinnberetningene fra annen halvdel av 1800-tallet. Kort oppsummert: Amming var, i motsetning til hva vi tror, ikke så vanlig i det nittende århundre som det er i dag, men det var store lokale variasjoner. Blant dem som diet, varierte også varigheten mye, opp til skolealder. Flaskemelken var som du skriver, ikke oppfunnet da. Det betød imidlertid ikke at det ble brukt en våtamme, i motsetning til en tørramme som bare var en barnepike, jfr. Eilert Sundt. Den store andelen spebarn som ikke ble ammet, også dem med mor i behold, fikk i stedet ”tugge”, dvs. mat, oftest grøt, pakket i et klede. Spearnet sugde så på tuggen. Hvis det var annen mat enn grøt i tuggen, var det vanlig at foreldrene bløtte den opp ved selv å suge/tygge på den først. På nord-vest-Island, og muligens også på deler av norskekysten, var det vanlig å bruke fisk i tuggen. Den manglende ammingen, og feilernæringen, bidro til redusert motstandskraft og høy spebarnsdødelighet. Det godt mulig at Gudrun Negaards tante fungerte som amme, men ta ikke for gitt at hun ammet hverken sitt eget barn, eller niesen.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Når ble så flaskemelk oppfunnet? Både ku og geit er ikke just noe nymotes greier.Her på bruket var flaskemelk/tåteflaske i bruk tidlig 1890 tallet og sikkert før den tid også.

[Gjest Kari Larsen]

Takk Leif Kåre for et svært interessant innlegg. Ikke rart så mange døde tidlig! Men det overrasket meg at amming ikke var den eneste muligheten for mat til spebarn!Og det er jo forresten også et interessant spørsmål fra Sigbjørn.

[Gjest Kari Larsen]

I dette heftet på s.18-21 finner jeg 'Ammingens historie': LenkeDer fremgår det at: - ammen er et overklassefenomen - mateflasker av keramikk er eldgamle - I 1880 fikk 95% av alle barn i den vestlige verden brystmelk(!) - Midt i det 19. århundre, da vi fikk melkekonsentrat på boks begynte flaskemating å erstatte ammingNå er jo dette skrevet av professor Gordon Turner-Walker ved 'Conservation Science School..' i Taiwan, så det er ikke sikkert han har tatt så mye hensyn til norske forhold..