[#29354] 'Genealogen' har kommet ut

[Gjest Finn Oldervik]

Det kan så være, men kanskje er du litt atypisk for Oslos innbyggere? Jeg innbiller meg at også mange Osloensere har slekt og forfedre spredt rundt omkring i landet, slik at en geografisk spredning i artiklene vil gi flere muligheten til å finne noe som angår egen slekt. For egen del så har jeg verken slekt eller forfedre i nord, men jeg synes det er svært mange spennende slekter å forske på i landsdelen, kanskje ikke minst pga den maktbasen som Nord-Noreg var for kirken og erkesetet i katolsk tid. Disse maktstrukturene ble ikke borte i løpet av noen få tiår, men kan virke å ha holdt seg på hundreårsvis om enn mindre synlig enn tidligere og med klart svakere maktstrukturer.Kamsvaag er vel forøvrig et Nordmørsnavn, men om ditt navn kan spores hit vet jeg selvfølgelig ikke.

[Gjest Finn Oldervik]

Mitt forrige innlegg (301) var et svar på innlegg (299).Til Lars kan jeg jo replisere at når NSF-seminaret har bestemt dette, så betyr sikkert medlemmenes mening lite.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Finn, du har et underliggende premiss som gjør at du kommer feil ut i vår dialog. Du går ut fra at alle forsker på egen slekt. Jeg gjør ikke det, min slekt (på morsiden) kom til Christiania først i 1839, selv har jeg satt 'strek i 1815 for mitt arbeide.Jeg har funnet det mer spennende å arbeide med alle samfunnslag i et avgrenset (i mitt tilfelle urbant) område med en rekke spesielle særtrekk. (Dessuten har jeg en god distanse til min 'omgangskrets' som jeg kaller min database).Og joda, min farsslekt kommer fra gården Kamsvaag som gikk ut av slekten på 1860-tallet - på Nordmøre.

[Gjest Finn Oldervik]

Geir!Jeg har jo skjønt at det ikke er din egen slekt du konsentrerer deg om, og om du leser innlegg (301) en gang til, så vil du se at at jeg på mange måter har samme utgangspunkt, men har andre tema og geografiske områder som mine interessefelt. Men jeg har en mistanke om at det store flertallet av NSF sine medlemmer har ett annet utgangspunkt enn det vi har, og er ikke ledelsen i laget villig til til å ta konsekvensen av det, så er jeg redd vi får en sakte men sikker avskalling i medlemsmassen.Det blir jo hevdet at det er Genealogen som skal sørge for at medlemmene får valuta for pengene ved å være medlem, og kanskje kan det være en realitet i dette. Inntil jeg får tatt en liten gjennomgang av artiklene der det siste ti-året skal jeg avstå fra å kommentere den geografiske spredningen i artiklene i dette tidsskriftet.Forøvrig har også jeg forfedre på Kamsvåg i Straumsneset.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det er gledelig at NSFs produkter engasjerer, selv om den absolutt synkrone distribusjonen denne gang later til å ha fått en mindre slagside.Til dette med innholdet i hhv NST og Genealogen: Jeg har tidligere skrevet et lite redaksjonelt stykke ( i Genealogen for noen år siden) om fordelingen av produsentene og konsumentene når det gjelder å produsere stoff/artikler med slekts-og/eller personhistorisk tilsnitt.Om noen skulle være i tvil: Det er en klar overvekt av konsumenter. Dog lurer jeg litt på om forholdet mellom produsenter og konsumenter er ulikt alt avhengig av hvor i landet man befinner seg.Det som forundrer meg litt er at ikke flere setter av litt av sin kvalitetstid til å skrive noe som kan settes på trykk. Om kun deler av den tid som går med til nettdebatter kunne konverteres til å sette sammen mer varige skriftstykker, så ville være hjulpet på vei.Utfordring er dermed den: Kan du/de som føler at det er en ubalanse noe sted, selv bidra med tips til stoff eller selv komme med et eller flere utkast til en artikkel som kanskje kunne komme på trykk?Der er jo fortsatt slik at både artikkelforfatter og redaktører arbeider ulønnet, dermed kan man jo vanskelig få til betalte bestillingsverk.Noen som føler seg kallet til å skrive om noe på strkningen Lindesnes-Nordkapp? Gjerne i dag, og gjerne flere stykker. Om e-postkassen min skulle fylles opp for fort, så vil det i så fall være et skikkelig luksusproblem.Ja, hvis man egentlig ønsker en nasjonal publisering av lokalt stoff da. Noen synes fra tid til annen å mene at noe er for lokalt. Jeg kan ikke huske annet enn at vi i NST og Genealogen alltid har publisert lokalt stoff.Mvh Are

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

AreJeg tror du bommer litt på grunnen til at forholdet mellom produsenter og konsumenter er som det er. For noen dager siden var jeg i kontakt med en som var blitt oppfordret til å skrive en artikkel i et av NSFs blader, og reagerte med prestasjonsangst. Vedkommende hadde de aller beste forutsetningene på området.Jeg tror noe av årsaken til at man er havnet der man er, er at de 'faste' holder så høyt nivå i begge tidsskriftene at nybegynnere ikke tør prøve seg. Du kan selvfølgelig svare at man blir ikke bedre uten å prøve, og det stemmer jo, så det er definitivt et høna-og-egget forhold her. Skal det bli bredere stoff-tilgang må denne sirkelen på en eller annen måte brytes.Jeg ser i denne debatt-tråden at lokale tidsskrifter til en viss grad blir sett på som en konkurrent til det nasjonale. Siste avsnittet ditt er et eksempel. Men såvidt jeg vet har flere av dagens skribenter nettopp skaffet seg sin skriveerfaring i slike tidsskrifter. Og disse tidsskriftene virker for oss nybegynnere som langt mindre skremmende - det lille jeg selv har tort å sette på trykk, har skjedd i lokale tidsskrift.Man skal heller ikke se bort fra at debattkulturen i miljøet kan være med på å skremme folk bort. Jeg oppfatter at mange uttrykker en holdning slik at alt som presenteres, forventes å være perfekt med en gang. Ærlige feiltagelser får like mye pepper som bevisst juks. Det må kanskje være slik i akademiske diskusjoner, men de fleste av oss kan i beste fall kalle oss hobbygenealoger. En mer overbærende tone, også i dette forumet, kan være med på å senke terskelen for å bidra i tidsskriftene.Så mye om produsentrollen. Når jeg tar på meg konsumenthatten, er jeg veldig godt fornøyd med tidsskriftene. Et par nummer av NST traff ikke helt blink på mine interessefelter, som man må regne med. Men så kom innertieren. Selv om tittelen ikke røpet det, viste det seg da jeg hadde heftet i hånden at Christiansens artikkel gikk rett inn i problemstillinger som jeg har stanget mot i flere sammenhenger, og han lover en oppfølger som sikkert løser enda fler floker for meg.Mvh Per

[Gjest Are S. Gustavsen]

PerJa, jeg skal innrømme at jeg ikke «touchet» dette med prestasjonsangt. Den er selvsagt til stede, og det er muligvis blitt noe «verre» (misforstå meg rett) å debutere i NST. Dog er jeg samtidig svært klar over at man gjerne vil teste ut mulighetene i lokale tidsskrifter før man tar skrittet videre til nasjonale. Selv har jeg benyttet Gjallarhorn til skrivetrening i en årrekke. men, jeg harTil dette vil jeg si at i Genealogen, som medlemsblad, forsøker vi å være så inkluderende som overhode mulig. Terskelen for å få noe på trykk er lav, så lenge stoffet er relevant og/eller aktuelt. [Det meste er for øvrig aktuelt og relevant.] En viss språklig bearbeiding, vil nok finne sted i Genealogen også, men vi søker å bibeholde den enkelte forfatters eget språklige uttrykk i størst mulig grad.Det jeg gjerne vil like å se, er at noen tar vekk eventuelle selvpålagte eller andre skrive-/publiseringssperrer og tør å sende et første utkast til for eksempel Genealogen-redaksjonen. Et første utkast er nemlig som Ugulen pleier å si, et utkast. Altså ingenting man trenger å være redd for at skal komme på trykk slik det foreligger, og med store muligheter for bistand til å strukturer og tilpasse mansuset slik at det vil bli trykkeferdig.Det kan da ikke være slik at vi har flere hundre eller tusner av slektsinteresserte i det «nordenfjeldske» som ikke ønsker å få noen av sine forskningsresultater, synspunkter, hypoteser og annet på trykk. Det tror jeg ikke.Begynn i dag og la det stå til. Vi er her for å hjelpe.E-postadressen? genealogen@genealogi,.noVi biter ikke (i hvertfall ikke hardt eller for å skade :-) )Mvh Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hmm noe attergløyme i slutten av første avsnitt der.Det skulle stå, at jeg har fått på trykk noen småstykker i NST også, kun 3, 2 og 1 siders saker. Mest for å fylle ut i de nevnte hefter, men også for å vise at det er mulig å fatte seg i ekstrem korthet, og samtidig få noe på trykk i NST. Tror dette fortsatt skal være mulig, etter at NST fikk status som vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering og tilhørende prosessering.Mvh Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Are, kanskje det bør settes inn særskilte tiltak for å få inn artikkelstoff for Troms og Finnmark ?(seminarer, arbeidsmøter, stipend, andre lokkevarer, trusler . . .)

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

En liten sluttbemerkning til Finn, du hadde rett i at når jeg leste (301) en gang til så jeg at vi hadde fellesnevnere mht. 'interesseseleksjonen'.PS. Mine aner på Kamsvåg går bakover fra oldefar Elling født der 1860, via Niels, Peder, Niels og til Peder Størkersen. De som skriver navnet med 'vaag' til slutt er høyst sannsynlig mine slektninger, Kamsvåg'ene overtok senere.PS 2. Ingen har noensinne spurt om jeg var interessert i å skrive noe om/fra Christiania. Det kan ha flere årsaker (et par vil jeg kanskje helst ikke vite om) og det er langtfra noen oppfordring, men allikevel....

[Gjest Are S. Gustavsen]

PS 2: OK, Geir:Kan du tenke deg å skrive et stykke om noe som interesserer deg, og har slekts-/personhistorisk relavans, fra Christiania 1624-1815?Du velger selv hvor du ønsker å publisere, men Genealogen tar gjerne i mot. :-)Mvh ArePS 1: Du kan gjerne skrive om andre områder enn Christiania om du ønsker.PS 2: Oppfordringen er ikke begrenset til å gjelde kun Geir, f. eks. Finn kan sikkert overtales til å komme med et mindre stykke. Om ikke annet, så kan det være et debattinnlegg i Genealogen om stoffsammensettingen i NST og Genealogen 1980-2010.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Are, jeg skal tenke godt på det før jeg sier noe sikkert. Umiddelbart slår det med at en artikkel om Paschal Paoli (Essendrop) ville passe godt i Genealogen. Han er tidligere presentert i en artikkel i NST XXV (som jeg helst ville forbigått i stillhet). I mine øyne er Gjest Gaardsens og Ole Høilands liv som A4 sammenlignet med vår venn Paoli. (PS. Paschal Paoli var ikke italiener som det stod/står på en ellers seriøs hjemmeside). Andre temaer er i godt nok format kanskje mer egnet for NST?Emner mangler ikke, evner en usikker faktor, tid er imidlertid med sikkerhet en kritisk faktor.

[Gjest Ole Bjørn Darrud]

Hei,jeg tar sjansen på å gi positiv tilbakemelding til innholdet i og forfatterne av (både grundighet og geografisk nedslagsfelt) siste nr. av NST.Telemark er riktignok en del av Østlandet, på grensen mot Sørlandet, og uten å kunne føre statsitisk bevis for det har seriøse studier om eldre slekter i Telemar ikke vært overrepresentert.Noe som har ført til at de fleste bygdebøker har kokt suppe på en spiker mhp tidlige spekulasjoner.Mange takk! Ole BjørnPS håper de som sitter med samme mulighet og skrivetrang på andre 'underrepresenterte' deler av Norge tar pennen fatt.

[Gjest Michael Moum]

Stoff fra Nord-Norge finnes det ikke. Det var jo litt skuffende.

[Gjest Tore H Vigerust]

til 314: har du forslag til realistiske tiltak som kan iverksettes for å bøte på problemet ?

[Gjest Dagny Madsen]

Jeg forstår ikke helt hvordan uttrykket 'kos med misnøye' skal forstås, men så 'e æ nordlendinga æ'. Har også røtter fra Kristiania, men ikke fra bondesamfunnet. Det har ikke vært mitt poeng med innlegget å bare kritisere siden det er svært gode artikler i tidsskriftene. Og disse saumfarer jeg fra Statsarkivet her i Tromsø når tiden tillater det for å finne noe i min slektsgate. Hvorfor ikke sette studenter på noen av oppgavene, som f.eks. å dukke ned i Statsarkivenes hvelv hvor det finnes 'brune pakker' - som sikkert har uendelig verdi for oss som er nysgjerrig på slekta tilbake til 16- og 17-tallet. Tore Vigerust nevner kilder fra Bergen som kanskje noen kunne ta fatt på. Svært interessant iallefall for meg siden et ukjent antall dro nordover med jekter og som handelsmenn. Hadde jeg bare hatt en skriverevne over det normale hadde jeg ikke forventet at andre skulle gjøre den jobben for meg, men overlater dette til de som kan uttrykke seg og er flink mht kilder. Takk til deg Finn siden du forstod hva jeg mente med mitt innlegg.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Selv har jeg ikke bidratt med artikler til publisering, men jeg har senest i dag i løpet av en times tid kanskje samlet nok stoff til en artikkel som jeg kanskje tro kunne vært interessant.Det gjelder et tragisk drap på en mor med mange barn i 1892. Drapsmannen var en notorisk 'drittsekk' og ikke far til barna. Han fikk 2 (to) års fengsel !!Jeg har fotografert alt av dokumenter jeg fant fra avhør til dom, også brev vitnene sendte aktor. Et brev jeg ikke glemmer så fort er brevet drapsmannens kone sendte aktor. Jeg synes dette materiale viser hvordan rettssystemet fungerte den gang.Så materiale finnes til mange interessante artikler, ikke bare her på Hamar, men garantert også på arkivene nordpå.Det er bare å finne de, fotografere de, og skrive historien.Dette krever ikke noen spesiell utdannelse, og ikke spesielt mye forskning. Men resultatet kan bli bra allikevel.Eller?P.S. Jeg har ikke tid til mer enn å finne kildene. Skrive får andre gjøre :-)

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Lars Løberg skriver i (282) at «store deler av landbruksnorge er dekket av mer eller mindre gode bygdebøker, noe tilsvarende finnes overhode ikke for byene». Jeg vil bare komme med et moteksempel: For Porsgrunns vedkommende har vi Finn C. Knudsens bøker «Eidanger-Porsgrund» og «Gjerpen-Porgrund» samt Christian Abrahamsens «Solum-Porsgrund». Titlene avspeiler de tre delene av Porsgrunn som ble avgitt fra hver av landkommunene Eidanger, Gjerpen og Solum. Tilsammen dekker disse tre bøkene faktisk hvert eneste matrikkelnummer innenfor bygrensa før 1920. Nå er ikke den genealogiske kvaliteten i noen av disse tre bøkene spesielt imponerende, men det samme kan da også sies om for eksempel «Solum bygds historie» av Toralf Gjone. Den mannen har jeg i mange år holdt mistenkt for å ha bedrevet organisert desinformasjon.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg takker Leif for opplysningen om at det faktisk også finnes bybøker, ikke bare bygdebøker. Jeg har også blitt gjort oppmerksom på at det finnes kildeutgaver som dekker i hvert fall noen oppgavetyper både for Stavanger og Kristiania. Bildet er altså ikke så helsvart som jeg forsøkte å framstille det, men det er nok fortsatt slik at bygenealogi er stemoderlig behandlet i forhold til bygdegenealogien. Det er sjølsagt mager trøst for de kommuner som ennå ikke har bygdebøker, eller for de som sitter på de svakeste bygdebøkene.Ellers var det leit å høre en slik omtale av Toralf Gjone. Jeg vet jo at det er ujevn kvalitet på det han har skrevet, men jeg har sjøl hatt glede av noen av arbeidene hans.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

For all del, Lars - jeg har også hatt glede av Solumsboka til Gjone. Han var en god stilist, og bærer mye av skylda for at jeg ble opptatt av slektsforskning. Men han er fryktelig sleivete, og har en lei tendens til å feie motstridende opplysninger under teppet. Mye av dette kan man bare oppdage om man går etter i de samme sporene. Se for eksempel ([url="http://solumslekt.org/slekta/famark.php?person=392>http://solumslekt.org/slekta/famark.php?person=392), (Lenke) og (

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Lars, du skriver 'Jeg har også blitt gjort oppmerksom på at det finnes kildeutgaver som dekker i hvert fall noen oppgavetyper både for Stavanger og Kristiania'. Hvilke oppgavetyper menes her mht, Christiania - Lars Roede og Ola Teige, Arno Berg, Collett eller Daae ????

[Gjest Michael Moum]

Man har Aspa-slekten i Lofoten som Ursin familien antagelig hører til. Det er jo adel, men bør jo ikke være adel. Finnes jo andre skipper og handelsfamilier i Nord.Jordforholdene i Nord-Norge er jo god lesning.Har desverre ingen historie utdannelse. Kan lese gotisk da :)

[Gjest Tore H Vigerust]

Michael, hvis ditt innlegg 322 var ment som svar på mitt spørsmål i 315, så er det i og for seg greit at det nevnes et slektsnavn i Lofoten og at jordforhold er god lesning, men noe forslag til tiltak er det ikke.Hvis du mener at noen skal skrive om dette, må du jo forklare hvem som skal gjøre det, hvilke arbeidsvilkår du vil di dem osv osv.

[Gjest Helge R. Naess]

Vel, ankommet London 6/5 - not bad at all.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Styret i Norsk Slektshistorisk Forening vil igjen beklage at Genealogen nr. 1/2010 kom forsinket ut til mange av medlemmene.Bladet ble levert til Posten mandag 27. april, og normalt skal det kun ta 3-5 dager med B-post før bladet havner i postkassen. Etter det vi har forstått skyldes forsinkelsen innkjøringsproblemer på den nye postterminalen på Lørenskog.Dag T. Hoelseth