Gå til innhold
Arkivverket

[#29354] 'Genealogen' har kommet ut


Gjest Tore H Vigerust
 Del

Recommended Posts

Gjest Grete Singstad Paulsen

Jeg har fortsatt ikke fått mitt eksemplar - kanskje naboen har fått det istedet... Jeg må vel kontakte sekretariatet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag T. Hoelseth

Til 326: Det ville vært fint om du kunne ta kontakt med sekretariatet slik at vi kan ordne opp i dette.Dag T. Hoelseth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marius Hellerud

I dag kom endelig tidsskriftene hit til meg. Den som venter på noe godt og så videre... :-)Vennlig hilsen fra Marius Hellerud

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Singstad Paulsen

Jeg fikk også Genealogen i dag :) Da har det faktisk tatt 14. dager å få posten fram!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Dere må huske på at det har vært 'askeforsinkelse' for post, og da særlig uprioritert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Ja da har vel alle fått Genealogen? og Norge har betalt sin del av kravet eller vært heldig med vinden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(330) Posten bør ikke skylde på asken for at de ikke har fått frem Genealogen til Hadeland før i går, ei heller kan asken forklare at det har vært så vanskelig å få den her i Oslo - og dét er heller ikke første gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Harald Fjellheim

Hei!Fikk Genealogen igår (bor 3 km fra postens nye sorteringsanlegg), men det betyr ingenting. Jeg venter gjerne når det er så mye kvalitetsstoff. En spesiell takk til Svein Arnolf Bjørndal for hans artikkel om Nøstvet i Ås.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Til 293: Tror ikke at det er bare høye krav som forhindrer folk fra å skrive i NST og Genealogen, men mange bor langt fra arkiver og får dermed ikke muligheten til å granske kilder i samme grad som dem som bor i nærheten av et arkiv. I og med at mye legges ut på internett etterhvert, så vil det vel bli noe bedre etterhevert.Det skrives at det mangler mye stoff fra Nord-Norge, men jeg savner aller mest stoff fra Trøndelag(særlig Inntrøndelag med Frosta, Åsen, Stjørdal, Skogn osv). Jeg bor jo i Alstadhaug, og det som har stått om Falchslekta og Petter Dass osv var jo interessant for meg, men det var jo ikke så mye nytt angående Petter Dass siden jeg først hadde vært på noen foredraget fra en av dem som skrev(Kåre Hansen) om Petter Dass.Det skrives også at det er mye stoff fra Østlandet, men jeg har sett lite fra Ål og Hol i Hallingdal hvor noen av mine forfedre holdt til. Noe har det vel værtTil innlegg 309: Du spør om det bør settes inn særskilte tiltak for å få inn stoff fra Troms og Finnmark. Jeg mener at det også burde gjelde Trøndelagsfylkene, og kanskje for deler av Nordland.Ellers er det noe annet jeg lurer på når det gjelder Genealogen som jeg har irritert meg litt over. Hvorfor kan ikke en artikkel skrives ferdig før en begynner på en ny artikkel. Eksempel fra siste nummer side 5, som fortsetter nederst på side 6 og 7, men øverst på side 6 starter en ny artikkel om nettpubliserering av drøyt 2000 sider osv. Litt irrterende at en må bla tilbake til side 6 igjen etter å ha lest ferdig artikkelen om segl som slutter på side 7. Syns artikkelen om segl skulle ha vært skrevet ferdig på side 6 før man begynte på neste artikkel.Det samme gjelder på side 39-40. Kunne ikke artikkelen Prestenytt vært skreve ferdig før 'påliteligheten av primærkilder' osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

En del personer har ikke lett for å komme til arkivene for å nevne en ting. La meg ta kikebøker som jeg har tatt opp flere ganger fra Møre og Nordover. Flere er ikke skannet eller muligens forsvunnet. Det stoffet somi prinsipp er tilgjengeliig burde Skannes selv om bøkene fortsatt ligger på oprestekontorer eller SA i den grad dette er offentlig stoff.Dette vil bl.a.. medvirke til at en del som har bidrag fra Midt og nord Norge kan få verifisert sine data rimelig og slipper store utgifter med å få tak i disse kilder.Nå var dette bare nevnt Kirkebøker, men det finnes mye annet som ikke er like tilbjengelig for personer som bor 'litt langt borte' fra kildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Men Otto (337): en komplettering av skannede kilder i Digitalarkivet er en del av Arkivverket normale oppgaver. det du ber om, vil komme. Men det er jo ingen automatikk i at flere skannede kilder i Digitalarkivet fører til flere artikler i Genealogen. Hvis man vil ha flere artikler i dette tidsskriftet dekkende områder tilsvarende halve Norge, bør svaret være noe mer enn å ønske seg mer ekilder på internett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Nå har jeg tilgang til alle numre av Genealogen, NST, Historisk Tidsskrift, Personalhistorisk Tidsskrift pluss mye mer, og det som umiddelbart slår meg er at over 90% av dette materiale ble produsert før kirkebøkene ble digitalisert.Jeg er 100% sikker på at det er mange av dere som, uansett lokalisering, er 100% kapable til å skrive artikler som vil egne seg på trykk i Genealogen.Jeg har ikke gjort det, men det er ikke fordi jeg ikke er i stand til det, men fordi jeg ikke har hatt tid og fordi jeg ikke har funnet så mye spennende i min nære krets. Hvis jeg finner noe interessant vil jeg ikke nøle med å skrive en artikkel.Jeg har derimot vært behjelpelig med noen oppslag på SAH som har medført 2 gode artikler i Genealogen, så jeg vet at når interessen og viljen er tistede så kan forfattere produsere gode artikler med minimal hjelp. Mitt bidrag var begrenset til ca 10 minutters leting.Fordelen min er at jeg bor ved et statsarkiv, men det er det mange som gjør.De opplysningene som ennå ikke er digitalisert må man på et arkiv for å finne ut av. Men jeg skjønner ennå ikke hvorfor det er et 'problem' å gjøre et oppslag. Er vi ikke alle tjent med at kvalitets-slektshistorisk materiale blir publisert?Og hvis vi er enige om at det skal det, så må noen som er på arkivet også gjøre oppslag for andre enn seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Til Tore i innlegg 35: Det eneste jeg kommer på som mulige særtiltak angående artikler fra Nord-Norge og Trøndelagsfylkene er at kanskje kunne den som skulle skrive artikler for NST fra nevnte områder få dekket noe av utgiftene til nødvendige arkivreiser for å kunne skrive artiklene(de må jo nødvendigvis lese kilder som befinner seg på Statsarkivene og eventuelt på Riksarkivet). En refusjon kunne da kanskje skje som etterbetaling etter at NST har fått artikkelen, siden en slik ordning ellers vil kunne misbrukes. Kanskje er det andre som har bedre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Her er jeg enig med 340.Avstanden, generelt, for folk i de tre nordliste fylkene å komme til arkivene er nok mer kostbart enn for mange sørpå hvor kildene ofte ligger innen en rimelig avtand fra ens bosted.Man bør se litt over avtanden fra Statarkivenes plassering i forhold til nedslagsfeltet for disse fylkene.Når jeg nevner de Skanna kirkebøkene, så er det klart at det er en prioriteringsak, så muligens burde det settes av litt flere ressurser til at alle eksisterende kirkebøker som ikke er skannet og som ligger i SA og prestekontor for de tre Nordligste fylkene, kunne få en hjelp på veien.Det ville også muligens være en inspirasjon for skrivedyktige i de samme fyleken til å komme med artikler fra disse områdene.Tross alt har det vært store vaandringer mellom Nord-fylene og resten av landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stig Nyberg

De som venter på at Genealogen skal opp den slekten de selv tilhører, må nok regne med å vente lenge, uansett om de er østlendinger eller ei. Jeg savner derfor flere artikler om mer generelle problemstillinger. I siste nummer var artikkelen om kongebrev et blinkskudd.Når det gjelder avstand til kildene, så er det slik at det i hovedstaden masse mennesker fra alle steder av landet, så om disse ikke lenger søker til bygdelagene, så kan de gjerne dra til Riksarkivet og forske på slektene fra hjemstedet sitt. Og deretter publisere artikler i Genealogen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Anne Lise (340) og Otto (341), det dere begge to nå har skrevet, knytter et stipend til forfatterens bosted. Det synes jeg er diskriminerende. Jeg er imidlertid prinsipielt tilhenger av reisestipend. Det er en god ordning. Jeg har selv to ganger fått reisestipend fra NSF for tysklandsreiser, en gang kr 1500 (2003) og andre gangen kr 2000 (2008). Hvis en skal ha skriverstipend eller reisestipend til den som leverer artikler fra f eks Troms og Finnmark, bør det ikke knyttes til forfatterens eget bosted. Bostedet synes jeg er helt uinteressant. Poenget må jo være å få inn artikler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Selv om det kan tolkes slik at jeg mente at NSF skulle bidra økonomisk, så var det ikke slikt tenkt. Det var en konstatering at for forfattere som arbeider med slekter i de nordligste fylkene og bor der eller sørpå, har en betydelig kostnad. Dette er ikke å undervurdere at også andr har en betydelig kostnad. Men eksempel. Det er ikke så mange lavprisbilletter med fly fra Oslo til Tromsø, som fra Oslo til Trondheim, Bergen, Stavanger eller tog til Hanar og Kongsberg.Derfor var også mitt innebakte ønske om at de killder som er mulig å få ferdig skannet for de tre nordligste fylkene kunne komme litt opp på SA/RA sin liste.Dette i en tro på at denne også kunne bidra til økt antall artikler som i økt grad berører de tre Nordligste fylkene.Uansett er det bra at flest mulig skriver og jeg støtter fullt ut at flere bidrar til nye artikler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Det var vel ikke helt gjennomtenkt forslaget mitt i tidligere innlegg, men kanskje folk som bor mer enn la oss si 30 mil fra det arkivet de skal til for å lese i kilder og skrive artikler kunne få en utbetaling etter skreven artikkel? For folk fra Troms eller Finnmark som skulle reise f.eks. til Statsarkivet i Trondheim eller Riksarkivet i Oslo ville få store reiseutgifter i forbindelse med arkivbesøk, og i tillegg kommer jo eventuelt overnatting på motell, pensjonat eller hotell for den som ikke har kjente på stedet hvor arkivet er. Så avstand fra arkiver er definitivt en økonomisk hindring når det gjelder å lese forskjellige kilder for å kunne skrive artikler i NST.Nå er det jo en del av det som ikke er utlagt på internett som er mikrofilmet av kilder for det som kan gi grunnlag for artikler, og det er bare å gå inn på Fylkesbibliotekene og finne oversikter over mikrofilmer for pantebøker, tingbøker, skifter osv som ikke er utlagt. Men det betinger jo at man har tilgang til godt mikrofilmapparet(noe jeg er så heldig at jeg har på biblioteket her i Sandnessjøen, men jeg er nok av de få heldige).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

til 235: det er jo også slik at alle seriøse som skriver om et emne og ett (eller flere) sted(er) trenger å besøke stedet; så da blir det lange eller korte reiser uansett hvor man bor og uansett hvor arkivsakene ligger.Eksempel: en person i Trondheim og undertegnede skriver begge om Rørosslekter. Vedkommende trenger en reise til Oslo (RA) og en til Røros. Jeg benytter arkivene i Oslo (RA) men trenger en reise til Trondheim (Røros kobberverks arkiv) - og en reise til Røros. En forfatter på Røros som vil skrive om Røros trenger en reise til Trondheim og Oslo. Såvidt jeg kan se, går dette opp i opp. Man trenger å reise, uansett hvor arkivsakene er og hvor studiestedet er. Det er derfor reisestipend må knyttes til det som leveres, ikke til forfatternes bosted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

jeg skrev 235 men mente 245og eksemplet er i mitt tilfelle reellt: jeg må nå reise både til Trondheim og Røros for å komme videre med mitt Rørosmanus. At jeg har benyttet arkivsager i Oslo (RA) er jo en selvfølge, siden jeg bor her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Annar Tangen

Dette er ikke lett. Alle ønsker vi artikler fra våre nærområder, eller aller helst om våre aner. Men det skjer bare om våre slektninger skriver om oss.Jeg har i mange år lett etter slektninger og har i den sammenheng funnet mye som kan være interessant for andre å lese om. Bl:a: om hvordan jeg etter omlag 15 år fant min oldefar etter intens leting. Utgangspunktet skulle egentlig være enkelt, men det viste seg å være mye mere innfløkt enn ventet.Er vi interessert i det vi holder på med, ja så gjør vi jobben grundig og da har vi også grunnlag for og skrive om det. Enig med Tore.V.h. Odd Annar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Annar Tangen

Anne Lise ( 335). Stjørdal hører ikke til Inn Trøndelag.Stjørdal og Meråker har alltid vært i ut Trøndelag.Ellers takk for sist på Bunn pris.V.h. Odd Annar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.