[#29354] 'Genealogen' har kommet ut

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja det var moro å treffe deg der Odd Annar. Det er bra jeg har deg til å korrigere geografikunnskapene mine i Trøndelag(jeg har vel vært borte fra Trøndelag for lenge?).Det er også mulig at andre kunne ha interesse av å høre om hvordan jeg kom videre med min tippoldemor født i Vågan i Lofoten 1840, hvor det mangler kirkebøker før utpå året 1843. Hun var heldigvis konfirmert og gift i Lurøy og jeg fant foreldrene, men via en søster av min tippoldemor fant jeg faren født i Ål i Hallingdal etter mye om og men. Er enig i at hvis vi er interessert i det vi holder på med gjør vi jobben grundig, og det jeg gjorde i eksempelet her stemmer også overens med det.

[Gjest John Tore Kvernmo]

Uttrøndelag og Inntrøndelag omfattet andre områder enn det som å tenke i dag. Jeg tenker på Stjørdal som i Inntrøndelag! Ved å Google på Uttrøndelag får jeg dette svaretUttrøndelag Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Uttrøndelag er en benevnelse som iblant brukes om omgivelsene rundt og dalstrøkene innenfor de ytre deler av Trondheimsfjorden i Trøndelag.Det opprinngelige Uttrøndelag omfattet områdene sør for Frosta og øst for Agdenes, og var i Frostatingsloven inndelt i småfylkene Stiordælafylki, Strindafylki, Gauldælafylki og Orkdælafylki med fellesting på Øra ved Nidelvosen (nå Trondheim). Den tilsvarende enheten Inntrøndelag omfattet da nåværende Innherred i Nord-Trøndelag, og var likeledes inndelt i fire småfylker med fellesting på Mære.Senere har begrepet Uttrøndelag kommet til å bli benyttet om hele dagens Sør-Trøndelag fylke, mens kommunene Leksvik, Frosta, Stjørdal og Meråker som hører til Nord-Trøndelag fylke har kommet til å bli regnet til Inntrøndelag sammen med Innherred. Eksempler på dette er Uttrøndelag politidistrikt og Inntrøndelag politidistrikt frem til 2001, og vedtaket om opprettelsen av Inntrøndelag tingrett samme år med samme omfang som det tidligere politidistriktet.I dialektale sammenhenger brukes begrepene inntrøndersk og uttrøndersk som klassifiseringer av språklige kjennetegn. Det inntrønderske dialektområdet inkluderer da også indre deler av Uttrøndelag og indre deler av Namdalen, mens det uttrønderske dialektområdet omfatter Nordmøre og hele Trøndelagskysten.Mvh John Tore

[Gjest Odd Annar Tangen]

Man kan ikke her sette likhetstegn mellom inntrøndelag og Nordtrøndelag.Om man flytter fylkesgrensa til sør for Trondheim blir ikke Tr.heim liggende på Innherred av den grunn.Stjørdal har i århundre, for ikke å si årtusen ligget i uttrøndelag.Ved delingen av Tronheims amt i 1804 ble grensa flyttet noen kilometer sørover, og Stjørdal ble en del av Nord-Trøndelag.At det står slik i Wikipedia må det jo bare gjøre, men det blir ikke noen sannhet for det.V.h. Odd Annar

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvorfor skrives det lite slektshistorie om trøndelagsbygdene ? Er det fordi alle er fornøyd med bygdebøkene ?

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Tore (354):Jeg hadde definitivt ønsket at det ble skrevet mere slektshistorie fra Trøndelag...Mulighetene for spennende artikler er mange.Når det gjelder bygdebøkene, så er min mening ihvertfall at svært mange av de holder en alt for lav kvalitet. Med dette mener jeg at bruken at primærekilder i mange tilfeller er svært begrenset.Eksempler på bygdebøker som nok burde ha fått en revisjon, er: Strinda bygdebok, Malvik bygdebok(..på tross av en ny utgave for en tid tilbake..), klæbu bygdebok, Melhus, Stjørdal (...på tross av nye utgaver for en tid tilbake..), Ålen, Holtålen, Selbu, Tydal (..på tross av en revidert ny utgave for en tid tilbake..)Mao svært mange av de mest sentrale bygdene sør i Trøndelag...Felles for mange av disse bøkene, er at de fullt ut ikke har utnyttet det materiale som finnes. Det materiale jeg tenker på, er både primærkilder, men også (lett tilgjengelige avskrifter av sådane). Kunne ha gitt mange eksempler her, men skal avstå fra det i denne omgang. (..ikke engang NHD eller NRR er f. eks utnyttet av redaktørene av noen av de nevnte bygdabøker...)Dessuten har vi jo også Herjedalen, som er et spennende område, og som uten tvil sto sterkt knyttet til Trøndelag, kirkelig og verdslig.Utover dette, ligger mange utfordringer på 'vent' (.. for nærmere utredning og publisering.., nemlig å plassere en del middelalder personer i en større sammenheng.En annen kjempeutfordring hadde vært å kartlagt nettet av personer som var knyttet til erkebispesetet.For den som har tid og mulighet: Det er bare å sette i gang å skrive !

[Gjest Tore H Vigerust]

Dette er jeg helt enig i, Johan M. For eget vedkommende kunne jeg for tiden trengt et navneregister til Rørosbøkene. Disse har dessuten kun anvendt en mindre del av de bevarte personalhistoriske kildene fra ca 1670-1720, for å ta en tidsperiode.Men når behovet er så stort, hvorfor skjer det så lite ?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Når det gjelder Stjørdalsbøkene så er det vel bøker for Skatval som er utgitt pånytt igjen, og jeg har iallefall ikke sett at det har vært utgitt noe nytt når det gjelder selve Stjørdal. Jeg har de nye Skatvalsbøkene, og de kunne vært bedre. Jeg er enig med Johan angående de nye Malvikbøkene, som jeg har kikket en del på når jeg har vært på biblioteket i Stjørdal. Jeg kan også tilføye bygdebøkene for Skogn, hvor det for meg ser ut som om det kun er brukt pantebøker og folketellinger som kilder. Det har kommet ut noen nye for deler av Skogn, som virker til å være noe bedre. Bygdebøkene for Frosta er ganske bra, men det er noen mangler i disse i likhet med Skatvalsbøkene(jeg har funnet flere personer i skifter som ikke er å finne disse bygdebøkene). De definitivt beste bygdebøkene jeg har sett iallefall er bygdebøkene for Åsen(under Frostens prestegjeld). Hvis jeg skal nevne noe på Helgeland så er det også ganske gode bygdebøker for Rana.Et tema som kunne vært av interesse er kansje Værnesmoen i Stjørdal, som ser ut til å ha vært sentral i middelalderen århundrene etter dette. Så har en jo Frostatinget og dettes betydning, men slekter som er tilknyttet dette vet jeg vel egentlig lite om. Der er det nok sikkert noe å finne ut. Når det gjelder middelalderen så har vel jeg for lite erfaring til å kunne tolke skrifter og kilder, men begynner å få noe erfaring med kilder fra sluttet av 1600-tallet og utover(skifter hovedsaklig).

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Når det gjelder Stjørdalsbøkene så er det vel bøker for Skatval som er utgitt pånytt igjen, og jeg har iallefall ikke sett at det har vært utgitt noe nytt når det gjelder selve Stjørdal. Jeg har de nye Skatvalsbøkene, og de kunne vært bedre. Jeg er enig med Johan angående de nye Malvikbøkene, som jeg har kikket en del på når jeg har vært på biblioteket i Stjørdal. Jeg kan også tilføye bygdebøkene for Skogn, hvor det for meg ser ut som om det kun er brukt pantebøker og folketellinger som kilder. Det har kommet ut noen nye for deler av Skogn, som virker til å være noe bedre. Bygdebøkene for Frosta er ganske bra, men det er noen mangler i disse i likhet med Skatvalsbøkene(jeg har funnet flere personer i skifter som ikke er å finne disse bygdebøkene). De definitivt beste bygdebøkene jeg har sett iallefall er bygdebøkene for Åsen(under Frostens prestegjeld). Hvis jeg skal nevne noe på Helgeland så er det også ganske gode bygdebøker for Rana.Et tema som kunne vært av interesse er kansje Værnesmoen i Stjørdal, som ser ut til å ha vært sentral i middelalderen århundrene etter dette. Så har en jo Frostatinget og dettes betydning, men slekter som er tilknyttet dette vet jeg vel egentlig lite om. Der er det nok sikkert noe å finne ut. Når det gjelder middelalderen så har vel jeg for lite erfaring til å kunne tolke skrifter og kilder, men begynner å få noe erfaring med kilder fra sluttet av 1600-tallet og utover(skifter hovedsaklig).

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Anne Lise (358), ja, tror vi likelydende synspunkter i denne sammenheng. Det som skiller bygdaboken for Åsen fra mange av de andre er, ikke bare av den er av nyere dato, men den har også brukt et større kildegrunnlag. (Men også her, har jeg funnet kilder som ikke er utnyttet-noe jeg kan dokumentere for gården Alstad`s vedkommende..)Tore(356):Når det gjelder Røros, så er det som du skriver, kilder som ikke er utnyttet, så også her, burde en hatt en revisjon...Til ditt spørsmål: Dette kan ikke uten videre besvares. Jeg vil ihvertfall for egen del prøve meg (forsiktig) med noen publikasjoner (når tiden tillater det)i nær fremtid, og jeg vil definitiv oppfordre andre til å ta fatt i art om trøndelag.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Et lite paradoks fra Røros, og som viser at en revisjon virkelig trenges:'Halve' Røros, og forsåvidt 'halve' Norge, går rundt i den tro at finneren av kobberet på Røros, Hans Aasen, var en Olssønn...Jeg mener det er godtgjort at denne slett ikke het Hans Olsen Aasen, men derimot Hans Jonssønn Aasen..Hvor mange har en Hans Olssønn Aasen i 'sin' stamtavle...?

[Gjest Odd Annar Tangen]

Stjørdalsbøkene er kommet i nye utgaver for Lånke, Skatval, Hegra og forsåvidt Meråker.De er jo direkte avskrifter av de gamle påplusset nyere generasjoner frem til idag. Forfatterne av disse bøkene har oversett mye i kirkebøkene, bl.a. at Johanna Torsteinsdatter Halcke ble gift andre gang med Sivert Hanson Øfsti.Så de mange feilene og manglene i de gamle bøkene er elegant overført til de nye.Så bare i dette området er det mye å gjøre for den som ønsker.V.h. Odd AnnarSå bare i dette området er det masse arbeid for de som

[Gjest Tore H Vigerust]

Alle innleggene her peker i retning at det burde skrives flere artikler fra trøndelagsbygdene. F eks i Genealogen (og andre publikasjoner). Men så lenge det ikke er avklart hvem disse forfatterne skal være, og hva som er deres arbeidsvilkår / -forutsetninger, så skjer det vel neppe så mye med det første.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til innlegg 359: Når det gjelder bygdebøkene for Åsen så har jeg vel kun funnet en eneste feil der, og det er i Hanebogen hvor en av mine forfedre har fått feil far. Jeg kan også dokumentere hvem som var foreldrene, siden sønnen og min for er nevnt ved morens skifte på Frosta i 1751. Så er det jo en jeg kjenner som har fått feil fødselår da. Det er lite antall feil i forhold til mange bygdebøker. Når det gjelder Skatvalsbøkene og det du skriver om overføringer av feil, så kan jeg også bekrefte det du skriver der. Noe av det samme gjelder Frostabøkene for enkelte gårder, men de har også gjort bruk av en god del kilder og rettet opp noen feil fra gamle bygdebøker. Jeg vil si Frostabøkene er bedre enn Skatvalbøkene, men dårligst er bygdebøkene for Skogn og Malvik av dem jeg har sett på. Jeg har også en gang prøvd å sende mail til de som har skrevet Skatvalsbøkene på en mailadresse jeg fant på internett, for å informere om noe jeg mente var feil, men jeg fikk aldri noe svar.Til innlegg 361: Når jeg tenker meg om så har jeg visst hørt at det skulle være nye Lånkebøker, men jeg har ikke forsket i Lånke, Hegra eller Meråker. Vet du om det er noen planer om nye bøker når det gjelder Stjørdal? Det trengs virkelig, for det er flere som nevnes i skifter som jeg ikke finner der. Det er også tungvint å finne frem i disse bøkene, og registeret som er utlagt på internett er dårlig og meget mangelfullt. En del av gårdene en finner i skifter og ved folketellingen 1801 finner en ikke i bygdebøkene eller i nevnte register på internett.

[Gjest Rune Nedrud]

Siden jeg har mine aner vesentlig fra Mjøsdistriktet og ellers fra Danmark og Tyskland har jeg måttet reise en del for å få tak i det mest spennende materialet om egen slekt. Jeg har foretatt arkivundersøkelser alle disse stedene. Siden jeg bor i Oslo er det et stykke til Hamar for meg også. Løsningen har vært å bestille mikrofisch- og film av materialet, slik at det har vært mulig å gjøre mye av undersøkelsene hjemmefra.Dette har det også vært mulig for andre å gjøre, som bor langt fra arkivene.Det ville likevel ikke falle meg inn å ta betalt for å utgi artikler i lokale tidsskrifter eller for den sakens skyld Genealogen eller NST. Det ville ikke tidsskriftene og foreningene ha råd til når medlemskontingentene er på det nivået de er i dag.Etterhvert som de samme kildene jeg har betalt en god del penger for å få på mikrofilm, nå kommer og har kommet på nett, kan jeg legge filmene på hylla. Men det har vært mulig å gjøre slektsforskning både i Norge og Danmark gjennom mikrofilmer og selvsagt også skriftlige kildeskrift-arbeider som er utgitt, slik som jordebøker, matrikler og lignende.Det som er utfordringen for de fleste er å utgi noe, fordi man antar at det kreves så mye av forfatteren av artikkelen at det å utgi artikler er for de få 'ekspertene' som er gjengangere.Jeg vil oppfordre til at flere forsøker seg med manus, og de som gjør det vil garantert bli godt mottatt av redaksjonene. Manusene kan fort trenge litt redaksjonell hjelp for å bli fullgode, men dette skjer faktisk i bakkant av de fleste artikler som blir trykket i tidsskriftene. Det synes bare ikke i det ferdige produktet. En får fort det inntrykket at en artikkel skrives ferdig med en gang og trykkes som den kommer fra forfatter.

[Gjest Otto Jørgensen]

Fra mange har det i årene løp vært reist kritikk mot 'amatørforskere'. Kan det være at det rundt omkring finnes veldig mange 'amatører' som ikke vil komme med sine bidrag for å ungå den omfattende 'kritikk' som man kan være redd for.Holdningen her på DA har mange ganger vært krass og ikke vært til noen oppfording til å komme med bidrag. ?Dette selv om kritikken ofte har vært mot enkelte artikler, så er det nå slik at vi 'mennesker' generelt merker at det er kritikk, og ikke bakgrunnen for kritikken.Kritikk, kan skremme bidragsytere fra å prøve seg.

[Gjest Tore H Vigerust]

Betyr det, Otto, at trøndere og nordlendinger er de mest lettskremte ?

[Gjest Otto Jørgensen]

Nei.Men holdninger sammen med mange andre sider av aktiviteten har sikkert innvirkning på alle bidragsytere av artikler, uansett hvor de bor i landet. Holdningen til 'proffene' kan være en genrell hemsko.I tillegg, tror jeg nok at også reiseavstander og påløpne kostnader når man skal følge slekter over større områder (flere andsdeler), kan bli rimelig store. Et av poengene til Ane-Lise, som jeg tror er veldig reelle.Man må ikke se dette adskilt, men betrakte det som en helhet.Skanna kilder, gir betydelig bedremuligheter, men da må alle eksisterende kilder innenfor de grupper som nå er iverksatt bli fullført, jfr mine ankepunkter på at det finnes 'eldre kirkebøker' som ikke er skannet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis Genealogen mangler stoff fra Troms og Finnmark, eventuet også fra Trøndelag, skal det altså forklares med at proffene, de som skriver om de andre landsdeler, har visse holdninger som hemmer andre ?Så bare holdningene hos proffene endres til det bedre, så vil forfattere fra Troms og Finnmark skrive artikler om Troms og Finnmark. Bare de kommer seg til arkivene. Det innebærer jo fantisk at folk nordpå er lettskremte, såfremt logikken til Otto er rett.

[Gjest Tore H Vigerust]

Otto, hvis du vil diskutere den eventuelle stofftørken i NST kan du klage over dette i en av de mange trådene med NST i navnet. Men kritikken her i denne tråden mot Genealogens mangler av stoff fra Troms, Finnmark og eventuelt Trøndelag må forklares for seg. Man trenger en forklaring på hvorfor stoffet er skjevt fordelt. Det er ingen stofftørke i Genealogen, så derfor trengs det innspill som endrer den geografiske balansen.

[Gjest Finn Oldervik]

Du må ikkje kverrulere så fælt, Tore. Same kva krumspring du gjer, så veit alle at du bur berre nokre steinkast frå Riksarkivet, som utan tvil er det viktigaste arkivet i Noreg, særleg om du skal attende til mellomalderen. At du av og til har trong til å oppsøkja andre arkiv tek ikkje bort denne sanninga. For ikkje å snakka om kor mykje kortare veg du har til det danske riksarkivet enn ein som til dømes bur i Båtsfjord.Når det gjeld dette med kritikk, så er det ikkje så mange dagane sidan ein av deltakarane her nærast vart slakta fordi han prøvde å opponera mot den rådande tankegangen vedrørande ei bestemt slekt. Trur du at slik kritikk er oppmuntrande for vedkommande, og for andre amatørar som 'går med ein liten forfattar i magen'? Det går an å imøtegå innlegga på ein annan og heller oppmuntrande måte, om ikkje anna så for sjølvstendig tenking.Dei fleste av oss er dessutan lite kjend på arkiva samanlikna med dei som går ut og inn der mest dagleg, så eg er redd at eit besøk ei dagstund vil bera få frukter. Når vi så har ein jobb som skal skjøttast, så seier det sjølv at det vert vanskeleg å avsetja tid og pengar nok til å kunne skriva ein artikkel i samsvar med dei krav som NST set no. Ein artikkel i Genealogen derimot kunne kanskje fleire av oss ha klart og sydd saman om vi hadde eit tema vi brann for.

[Gjest Odd Annar Tangen]

Anne Lise. Jeg tror ikke det er nye planer om utgivelse av nye bøker for området, desverre.Det jeg vet er at jeg, O.A.T. blir og gjøre noe.V.h. Odd Annar

[Gjest Kristian Hunskaar]

Finn (370): Du har naturligvis rett i at terskelen for hva som *trykkes* i NST ble hevet i forbindelse med at tidsskriftet fikk vitenskapelig status. Men så forsøker redaksjonen også å bøte på dette, ved å gi råd og veiledning som bidrar til å løfte innsendte *utkast* noen ekstra hakk.Bidragsytere må derfor regne med å bearbeide utkastene sine én - eller som regel - flere ganger. Men på den annen side vil resultatet antakelig bli så bra at det er liten fare for at artikkelen blir slaktet etter publisering. (Men man kan ikke gardere seg mot at andre vil argumentere for andre tolkninger av kildene, eller at eventuelle nye kilder vil snu tolkningene rundt.)En kan ikke legge skjul på at det må investeres en del tid for å kunne levere en god artikkel, og jeg kan godt skjønne at mange av den grunn vegrer seg for gi seg i kast med en artikkel. På den annen side er vi mange, meg selv inkludert, som åpenbart bruker timesvis i dette forumet!

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, hvor mitt bosted er, kan ikke forklare hvorfor det er for lite stoff i bl a Genealogen fra Troms og Finnmark. Og at jeg bor kun 45 minutters reise fra Riksarkivet (hver vei), er mitt eget frie valg. Alle kan foreta et slikt valg.

[Gjest Finn Oldervik]

Kristian (372)At mange (ikkje minst eg), brukar mykje tid her inne er eg samd i, men for mange er dette forumet ein sosial møtestad der du treffer hyggelege folk med same interesse som deg sjølv. Det vert sjølvsagt ikkje det same å sitja i einsemda og streva med noko som kanskje kan verta til ein artikkel ein gong.Tore(373)Nei, sjølvsagt kan ikkje bustadsadressen din forklara kvifor det er få/ingen artiklar i Genealogen frå Troms og Finnmark, men ein får jo mest inntrykk av at det er du som bor mest avsiden i høve arkiva ved å lesa nokre av innlegga dine.At alle kan velgja å busetta seg ved eit arkiv er sjølvsagt berre tull. Det er jobbar som må gjerast også andre stadar kringom i landet. Det fleste av oss syslar trass alt med dette berre som ein hobby.

[Gjest Otto Jørgensen]

ToreDiskusjonen om de nordligste fylkene og andre deler av landelst manglende bidrag ble ikke startet av meg. Jeg har prøvd å dra frem noen egne synspunkter på hvorfor jeg tror at at her r manglende omårder.Allle ønsker bidrag go jeg legger heller ikke skylden over på NST, men prøver å nevne den holdnibngen enkelte 'proffe' har til 'oss amatører' noe som kan skremme vekk amatørene til å lage artikler uansett hvor de publiseres. Derfor blir det vel slik at det blir artikler/bøker/hefter for den nærmeste krets.Men det blir vel slik som noen nevte det: 'etter oss kommer 'kasterne''