[#29363] Finnemanntallet

[Gjest Tor Olav Haugland]

Jeg sitter med noen tanker angående skogfinnene. Blant de knapt 1300 personene i finnemanntalet fra 1686 er det 135 med finsk far og norsk mor. En amatør som meg er litt overrasket over at det siste tallet er såpass lavt som det er, for alene fra mitt utkikkssted på vestsiden av Mjøsa fantes det adskillige ekteskap mellom skogfinner og bondefamilier. Kan en mulig forklaring være at finnemanntallet primært fanget opp dem som levde som skogfinner? Med andre ord at skogfinnefamilier som hadde fått etablert ekteskapsforbindelser med anerkjente norske bondefamilier ”slapp” å komme i finnemanntalet, selv om innslaget av ”finneblod” var det samme som hos enkelte som ble manntallsført?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det utgitte manntallet er en renskrift. Et originalt manntall som er grunnlag for renskriften, er funnet (ikke av meg). Vi får vente å se til det blir utgitt, om det kan gi svar på spørsmålet til Olav Haugland. Men i utgangspunktet skulle manntallet være komplett. Hvis det er kjent personer 'av finneblod' (som Olav H mener) pr 1686 som mangler, tror jeg det er mange som er interessert i å få vite det.

[Gjest Rolf Mellem]

Som bra bakgrunn for informasjon om finneinnvandringen kan jeg anbefale Trygve Christensens bok: 'Skogfinner og finnskoger. Vandringene vestover på 1500- og 1600-tallet - fra Finland til de svenske og norske finnskogene - og videre vestover til store deler av Østlandet, Oslomarka og Finnemarka' Utgitt på eget forlag, Oslo 2002. ISBN 82-992916-3-1. Er man ute etter finneblod i dagens nordmenn er det vel ikke så mye å finne i boka, men den forteller hvor finnene slo seg ned.

[Gjest Morten Strøm]

Siden jeg selv har finneblod i årene, så er denne problemstillingen noe jeg også har tenkt litt på. Vet ikke om det stemmer, men mitt inntrykk er at finnene giftet seg mye innbyrdes ganske så lenge?? Derfor så kan vel tallet på 135 såpass tidlig kanskje være noenlunde riktig?Mvh Morten Strøm

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Er selv etterkommer etter to finnefamilier som nevnes i manntallet (h.h.v. i Hadeland og Land), og som i begge tilfeller (senere) giftet seg inn i bondefamilier på Toten. Det virker som om finnebefolkningen her (Hadeland, Land og Toten) veldig raskt ble 'norsk', i motsetning til det man kan få inntrykk av i enkelte andre distrikter (helst Finnskogen).Man kunne jo da kanskje tenke seg, som Tor Olav Haugland tenker på, at evt. finner som har kommet veldig tidlig på 1600-tallet, kanskje allerede hadde blitt så fornorsket at de ikke er kommet med i manntallet. Så vidt jeg forstår var vel myndighetene mest interessert i finnenes levemåte og mindre i deres etnisitet. Derfor ville kanskje finner som på et tidlig tidspunkt giftet seg norsk og ga opp svedjebruket, kanskje heller ikke være av interesse for myndighetene sent i århundret, og dermed heller ikke være med i manntallet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Men det springende punktet er vel når finnene begynte å komme til Norge. Det er jo ikke sikkert at de hadde vært her så lenge i 1686 at de hadde rukket å bli norske, selv om flere av dem på det tidspunkt hadde norsk ektefelle. Var det ikke på 1640-50-tallet de begynte å komme?

[Gjest Kai Werner Østreng]

En av mine aner Sigrid Persen og hans bror Morten kan ha kommet over fra Brunskog nær Arvika allerede på 1630-tallet.Jeg skulle gjerne visst litt mer om hvor de kom fra i Finland (Savolax, Tavasteland eller Karelen?) og hva familienavnet var. Er det noen som har sporet disse tilbake ?Vennlig hilsen Kai

[Gjest Kai Werner Østreng]

Sigfrid (og ikke Sigrid) sine etterkommere i Eidskog og Setskog fikk mange barn, hvorav noen dro til Rømskog og noen til HølandSelv har jeg kanskje så mye som 3% finsk blod og bør ta fram det finske flagget og vel prioritere et kosthold med innslag av vodka og badstukorv ...:-) Mvh Kai

[Gjest Tor Olav Haugland]

Jeg som satte igang dette temaet har med interesse sett den responsen som alt har kommet, og vil kommentere noen av innleggene. (Men bare NOEN, for andre må besvares av personer med fagkunnskap som jeg mangler men som sikkert finnes blant lesere av forumet).Først takk til Rolf (innlegg 3) for et godt boktips. Jeg har sett positiv omtale av Christensens bok også andre steder, så den skal jeg sørge for å få tak i.Det var hyggelig å se at Morten (innlegg 4) har vært inne på den samme problemstillingen som meg. Det jo noe av det fine ved et slikt debattforum at man kan få prøvd ut egne tanker mot andres.Og så nikket jeg ivrig under lesingen av innlegg 5, for der har Svein Arnolf gitt en helt presis sammenfatning av det jeg «egentlig» var ute etter å få fram. Hilsen Tor Olav

[Gjest Arild Kompelien]

Etter en del arbeid med finneslekter i Våler i Solør, var det der, såvidt jeg kan huske, ingen blandingsekteskap mellom finner og nordmenn.At Finnemanntallet skulle ha fått med alle finner ville vel være nærmest en umulighet med tanke på den store mobiliteten det var på finnene på denne tida. Like vanskelig vil det vel være å bevise en slik påstand, av samme grunn. Finner man en familie 1686 som ikke er med i manntallet kan forklaringa være så enkel som at de var i Sverige da manntallet ble satt opp.Anbefaler også boka - Det skogfinska kulturarvet - utgitt 2001 av Finnsam i samarbete med Finnbygdens Förlag i Falun. Artikler av mange forskjellige.Anbefaler også besøk på nettstedet Fennia: http://www.fennia.nu/fe/noindex.htm

[Gjest Inger .F.kristiansen]

Jeg anbefaller Brunskogsfinnarna av Karl FLindahl.Der står det mye fra Brunskogen. Jeg har selv snakket med en som bor i Salungen han har mye opplysninger om finner.Han hetter Kenneth Larsson. Vennlig hilsen Inger F.Kristiansen

[Gjest Michael Moum]

Finnes det et Samemanntall for samme periode? Hvor er dette Finnemanntallet publisert?

[Gjest Andreas Snildal]

Innlegg 12: til det første er svaret nei dersom du mener rene samemanntall. Til det andre anbefaler jeg deg å lese Jan Myhrvolds artikkel om skogfinsk genealogi i Genealogen nr. 2/04.

[Gjest Liv S. Hansen]

Finnemanntallet, tidligere innlegg: Lenke