[#29370] Sannsynlighet - hvor går grensen?

[Gjest M. Nicolaisen]

Jeg lurer på noe, og håper å få svar fra mer erfarne slektsforskere enn meg selv.Når bygdebokforfattere begynner å bruke uttrykk som 'må ha vært', 'var trolig', 'var visstnok', osv. angående slektskap f.eks. mellom far og sønn, hvor sannsynlig er det at det stemmer?På den ene siden tenker jeg at sannsynligheten er betydelig; i og med at forfatteren faktisk har våget å skrive det i en bygdebok. På den andre siden tenker jeg at det mindre sannsynlig, når en antakelig erfaren slektsgransker bruker slike uttrykk som nevnt overfor.Spørsmål nummer 2 blir derfor som følger; hvor setter dere grensen for hva dere tar med i f.eks. et slektstre?Grunnen til at jeg spør om disse tingene, er at jeg har støtt på dette problemet i min slekt fra Odalen; Sira Geirlaugs etterkommere. Hans slekt står det forøvrig om i Sør-Odals bygdebok bind 1, s. (48-)52-53.Håper på hjelp!

[Gjest Frank Johansen]

En slik opplisting av en mulig ættelinje i ei bygdebok blir egentlig kun spekulasjoner, i det forfatteren oftest ikke har plass til å ta med en hel artikkel med utredninger og bevisføring for hvert ledd bakover.Hvis det derimot er skrevet en skikkelig artikkel om slekta - med kildehenvisninger og godt begrunnede teorier - kan man jo selv avgjøre om man synes bevisene er gode nok.

[Gjest Hans Mathisen]

Dette problemet er det neppe mange slektsgransker-amatører som ikke har støtt på. Det eneste råd jeg - som også i høyeste grad er amatør - kan gi, er at man alltid må prøve å finne ugjendrivelig dokumentasjon for en slektsrelasjon i en anerkjent primærkilde. Når en bygdebokforfatter tar forbehold, er det rimelig å tro at han eller hun ikke har lyktes i å finne slik dokumentasjon. Det behøver ikke bety at slik dokumentasjon ikke kan finnes, men bygdebokforfattere har ikke evigheten til sin disposisjon, og mange slekter skal behandles i en bygdebok. Altså kan det kanskje lykkes deg å bekrefte eller avkrefte den usikre opplysningen. Men dersom du selv heller ikke klarer det, kan du vanskelig gjøre noe annet enn å beholde forbeholdet! Velger du å ta den tvilsomme slektsrelasjonen inn i ditt slektsregister, uten å ta med forbeholdet om usikkerhet, så fører det dessverre lett til at andre baserer seg på dine data og således bringer det usikre 'funn' videre som et 'sikkert' sådan.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Min erfaring som bygdebokforfatter nettopp som innlegg 2 er inne på: du tar slike forbehold f.eks. når du finner/får tilsendt informasjon fra slektsbøker o.l., som i og for seg ser tilforlatelig ut, men som du ikke har tid til å sjekke mot primærkildene (kirkebøker etc.). Regelen for slektsgranskere bør alltid være å sjekke primærkildene. Bygdebøkene kan være til god hjelp i det arbeidet (sparer en for leiting).

[Gjest Kristian Hunskaar]

Interessant spørsmål!Hva som skjuler seg av dokumentasjon bak uttrykkene som M. Nicolaisen nevner i innlegg 1, er det ikke alltid lett å finne ut av.Bygdebokpioneren Lorens Berg skrev innimellom, at 'etter kirkeboken ser at han ut til å være fra' osv. Det tolker jeg dit hen at den omtalte personen er den eneste med det navnet som finnes døpt i et passende tidsrom. Men i et slikt tilfelle kan en jo ikke gardere seg mot innflytting, f.eks.En ting vil jeg nevne: Når en skal prøve å verifisere slike utsagn, finner en gjerne en rekke indisier på at forfatterens framstilling er riktig. Er så hypotesen styrket? NEI, for trolig er det nettopp disse indisiene forfatteren bygget på, og hypotesen står ikke sterkere selv om 1000 personer leter opp de samme indisiene i kildene.En må med andre ord finne bevis for eller mot, eller eventuelt gjøre seg opp en mening uavhengig av bygdebokforfatterens utsagn.

[Gjest Arild Kompelien]

Det har også noe med ydmykhet å gjøre, en erkjennelse av at mye av det man finner tangerer mer mot sannsynligheter enn bevis.For egen del opplever jeg at mye av det jeg har satt opp som bevislige slektslinjer egentlig er ei rekke med sannsynligheter. For hvordan skal man kunne være sikker? Jeg finner en tipp Ole Andersen Lund som gifter seg 1784. Hvordan være sikker på at han er identisk med Ole Andersen Lund som blir født 1752 når jeg ikke har skifte etter faren, eller annet som fastslår forbindelsen? Selv om jeg vet faren het Anders Bergersen, trenger det ikke være samme Anders Bergersen som var på Lund 1752.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Problemet er vel, slik jeg ser det, at det i gårdshistorier o.l. ofte ikke er tatt med tilstrekkelig dokumentasjon av hva som ligger bak 'må ha vært', 'var trolig', 'var visstnok' osv. I det siste tilfellet vil jeg forresten anta at forfatteren har benyttet seg av tradisjonsmateriale. Slik dokumentasjon av usikre forbindelser vil nok av mange bli ansett som lite 'leservennlig', men ville gjøre det adskillig enklere for andre å gjøre seg opp sin egen mening om holdbarheten i hypotesen. Temaet har kommet opp i forumet her før, og jeg mener fortsatt en fotnote eller to (for dem som ikke 'orker' å lese det hele), ikke er av veien. Det gjelder forsåvidt også der forfatteren kanskje har kommet over en lite tilgjengelig/kjent kilde som bakgrunn for en SIKKER kobling, fra første halvdel av 1600-tallet, for eksempel.