[#29371] Major Hans Christian Harboe Grøn(n), f. ca 1761 Trondh./Tr.lag. Opphav?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Hans CH Grøn var Christian Grøns (1802-74) far. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=28978&sok=&startnr=&antall=&spraak=>Lenke Hverken Ovenstad eller Finne-Grønn som begge omtaler ham, har funnet frem til hvem foreldrene var. Opphavet er derfor blitt omtalt som en ”gordisk knute”. Det er spekulert på om han ble kalt opp etter generalmajor Hans Christian Harbou, med oberst Anders Grøn som far. (Wilhelm Lassens personalhistoriske genealogiske samlinger i 84 bind med håndskrevne notater) Etter Harboues død i 1763 etterfulgte oberst Anders Grøn ham som sjef for 3. Trondhjemske nasjonale Infanteriregiment. Derfor har det vært antatt at Anders Grøn kan ha vært faren, med Harbou som mulig fadder. Anders (Andreas) Grøn (1701-72) giftet seg i 1733 med Boletta (Botille) Angel(l) (1707-1788), men ekteskapet skal i Følge Tuxen ha endt barnløst. Lenke To forhold taler for at han har rett. Boletta må ha vært 54 år og over normal fertil alder ved fødselen i 1861. Ekteskapet hadde vart i 28 år på dette tidspunktet uten at det er registrert noen andre fødsler; en av ektefellene var derfor sannsynligvis steril. Det er likevel en teoretisk mulighet for at Anders Grøn fikk et barn utenfor ekteskap, men i så fall virker det lite sannsynlig at generalmajoren hadde stilt opp som mulig fadder. Jeg har nå funnet en antatt sønn av Anders Grøns fetter som alternativ kandidat. Denne fetteren, Oberst Hans Ogman Grøn (1687 - 1774), var gift to ganger, men begge ekteskapene var barnløse. (53) Erik Berntsen oppgir likevel major Christian Grønn som sønn med ukjent mor. Christian antas født før første ekteskap ble inngått i 1721.

[Gjest Liv S. Hansen]

Det nedenunder er fra Hirschs fortegnelse over danske og Norske offiserer 1648-1814 . Tar ikke med alle de militære titlene her nå, det er noe vanskelig å lese dette enkelte steder. Det er noen flere Grøn i fortegnelsen, du får si ifra om du vil ha disse med her. Ikke alle har fødsel/dødsår med, heller ikke ektefeller og barn. Hans Christian Harboe, skriver seg som Grøn. Selt a la cuide (??) i det Norske Livregiment 28.4.1784, fortsatte I Søndenfjeldske Infanteriregiment som kaptein, sjef for Rakkestad comp. 31.5.1799, sjef for Idderske(?) Comp. 16.5.1800. Sjef for et Gevb. Comp. i regimentet 9.4.1802. Major i regimentet 2. gevorbne Bat. 17.7.1810. Til Reg. 1. gevb. Bat. 26.7.1811. Kommandør for regimentets 2. gevb. Bataljon 3.2.1812. Forblev i Norge etter adskillelsen. ( Kan dette bety at han var født i Danmark?)Christian Grøn, sønn av major Hans Ogeman i 1. Trondhjemske Infateriregiment. Underoffiser i Tr.hjemske Infanterireg., avsked 15.4.1747 (reg.nr. 362-1747). Atter ansatt som Kapteinltn. i samme regiment 10.12.1749 (reg nr. 1010-1749). K.Kaptein 15.7.1750 og ansatt ved Skiløberne Nordenfjeldske (reg nr. 566-1750). V.capt. og comp. Sjef i 1. Trondhjemske Nat. Infanteriregiment 11.1.1758. K. Major 16.1.1760, Sec. Major 1766, dimmitert 4.3.1773. Gift Dorothea Cathrine Thausen.Hans Ogman, skriver seg som Grøn f. 1687. Underoffiser i major Grolaus? Comp i 1708. Dimmitert som oberst med 300 rdl i pensjon. Død 20.4.1774. 2 barn. Gift 1) Ukjent (kan dette være Erik Berntsens kilde?) 2) Abel Margrethe Greger død før 15.6.1741, enke etter Marcus Volqvarts, med hvem hun hadde 2 sønner. 3) Eleonore Sofie Dreyer født 7.2.1721. Hun enke etter Oblt. Peter Rafaelsen Lund. Hun hadde sønnen Peter Rafael Lund fra 1. ekt.En Andreas Grøn var major for Garnisoncomp. på Fredriksten i 1662.Dette var vel ingen løsning på noe som helst, men vi tok det med allikevel. (Arild Oliver har igjen vært hjelpsom her).

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Hverken Hirsch, Finne-Grønn eller Ovenstad vet hvor Hans Christian Harboe Grøn kom fra, Norge eller Danmark, derfor betyr ikke opplysningen om at han ble i Norge etter 1814 noe mht. fødested.Derimot begynner jeg å tvile på at Hans C. H. Grøn var sønn av en militær, nå begynner dette å bli så vitenskapelig at jeg denne gang bygger på 'magefølelsen'. Slektskap derimot trolig.Det er også mulig han døpt Hans Christian Harboe, med en tilknytning til Grøn. Dette er forsåvidt et vanlig Harboe-navn.Jeg får si som Liv, dette var ingen løsning på noe som helst( bare høyttenking ).

[Gjest Liv S. Hansen]

Nei, jeg vil enda ikke tvile på at han var sønn av en militær. Alle navn videre innover på 1800 tallet (bl.a. det noe spesielle navnet Ogmann) gjør en temmelig sikker på at H.C.Harboe Grønn hadde røtter i denne trønderske militærgrenen Grøn(n).Men om han var ektefødt er en annen sak. Det må letes i kirkebøkene.Dessverre er arkivet i Halden (Haldens Historiske Samlinger) delvis stengt frem til 18. mai, pga større utstillinger og forberedelser til 'hurlumheiet' 1905-2005. Det er mulig en kan finne noe Grønn'ske i arkivene der, i og med denne slekta hadde så nær tilknytning til Anker. http://www.museumsnett.no/hhs/arkiv.html

[Gjest Ola Teige]

En mulig løsning på å finne opplysninger om Hans Christian Harboe Grøns opphav er mulig. I utdraget fra Hirsch ser vi at han var 'Selt a la cuide' (skal være sclt. à la suite = sekondløytnant med tittel men ikke plassert i noen stilling, en slags trainee som det heter nå for tiden) i det Norske Livregiment 28.4.1784.Norske Livregiment var et dansk vervet regiment, som hovedsaklig bestod av norske soldater, hvis jeg husker rett. Arkivet etter denne avdelingen, som har gått under flere navn gjennom årene, finnes i det danske Rigsarkiv. Hvis man går til den danske arkivkatalogen på nett [url="http://www.daisy.sa.dk/default.asp>http://www.daisy.sa.dk/default.asp, og søker på 'Norske Livregiment' kan man se hva det inneholder.I arkivet er det stambøger 1662-1931, dette var lister over regimentets folk med personopplysninger. Her er i hvertfall fødested angitt (spørs hvor eksakt), mulig at foreldres navn også står der.Hvorvidt det er bevart stambøker for når han kom til Norge og Søndenfjeldske Infanteriregiment vet jeg ikke. Men arkivet etter denne avdelingen finnes på Riksarkivet i Oslo

[Gjest Leif Kåre Solberg]

La oss ta det enkleste først. Etter adskillelsen Norge-Danmark fikk i 1815 alle offiserer med norsk tilknytning (som jeg forstår som av norsk avstamming eller med tjeneste i Norge, uavhengig av opprinnelig nasjonalitet) valget mellom å fortsette i dansk eller norsk tjeneste. En del danskfødte offiserer, valgte da norsk tjeneste, mens andre med norsk opphav valgte dansk. Opplysningen om at Grøn forble i Norge etter adskillelsen, er derfor bare den tørre konstatering av dette faktum. Den indikerer intet om nasjonalitet. Det er forunderlig hvordan Hans CH Grøns opphav unndrar seg i kilder som ellers gir slike opplysninger; denne gang gjelder det Hirschs fortegnelse over danske og Norske offiserer 1648-1814. Man skulle nesten tro at Grøn hadde noe å skjule. Slik sett er jeg enig med Geir. Han kan ha vært født hvor som helst, og familienavnene kan ha vært ”lånte fjær”, men jeg synes de andre nye opplysningene styrker hypotesen om Christian Grøn som far; der er jeg enig med Liv. Inn til han blir funnet i kirkebøkene, og her kommer Ola Teige med nyttige innspill, bør vi se nærmere på de nye opplysningene. Rett nok gir de ingen løsning, men de gir ytterligere indikasjoner som styrker hypotesen om Christian Grøn som far. Innledningsvis så også jeg Harboe-slekten som et mulig spor, men jeg tror det kanskje skal ligge inntil Grøn-sporet er fulgt til endes. Hvis man ser på den antatte far til Christian Grøn (1721-), bekrefter Hirsch gir to nye opplysninger som kan ha betydning for saken. 1) Han var gift med Dorothea Cathrine Thausen, uten at noe er nevnt om barn. 2) Beordringene var ved trønderske enheter. Selv om han tilsynelatende ikke var underlagt Hans Christian Harbou på noe tidspunkt (med reservasjon om jeg mangler full oversikt over Harbous beordringer), ga geografien likevel antagelig en tilstrekkelig betingelse for sosial nærhet: et eventuelt barn kan ha blitt kalt opp etter generelmajoren som også kan ha stått fatt fadder. I 1861 var han sjef for 1. Trondhjemske Nat. Infanteriregiment. Betyr det at han bodde i Trondheim, slik at eventuelle barn sannsynligvis ble født der? Sett i et oppkallingsperspektiv styrkes hypotesen gjennom navnet: ”Dorothea Cathrine” som også var navnet til Hans CH Grøns første datter fra 1800. Logikken var vel at: jo ”bedre” familie farmor var av, desto større sannsynlighet for oppkalling. Selv om Christian skulle være født utenfor ekteskap, med en annen biologisk mor, utelukkes ikke nødvendigvis en oppkalling etter farens hustru. Men det kan jo ha vært et spørsmål om hvor og hvordan han ble oppfostret? En rask gjennomgang på nettet gir inntrykk av at Thausen/Tausan-slekten var en typisk dansk/norsk embetsmann- og offisersslekt. I FT 01 finnes det ingen ved navn Thausen, men en offisersfamilie ved navn Tausan. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f11226&gardpostnr=2&personpostnr=37&merk=37#ovre>Lenke Brødrene (?) Jørgen Andreas, 65 år, og Nicolai Christian, 50 år, er begge angitt som ”Compagnie chef”, og de er bosatt på Haabrekke Hovedgaard i Strandebarm. Der bor også Nicolai Christians ugifte søster, Karen Frenbler Tausan, 56 år, som ”har pention af v. krigs-hospitals kasse” (det betyr at faren var offiser?). I Strandebarm bor også Kristiane Tausan, 60 år, som er gift med klokkeren i Ivershuus Præstegaard. Dorothea Cathrine kunne passe aldersmessig som en søster av dem, men det er åpenbart også andre muligheter innen slekten. Et Googlesøk på ”Thausen” gir bare ett tilslag: ”mester Christian Madsen, superintendent over Stavanger stift - 1685”. Søk på Tausen gir 110 treff, i hovedsak på familienavnet, mens søk på ”Tausan” gir 317 treff, hvorav 282 på ”norske sider”. Christians Dorothea Cathrine gir ikke treff, derimot en Dorothea Cathrine Tausan (1670 - 1717). I et DA-tema nevnes et skifte fra 1698 etter en Hans Tausan.

[Gjest Ola Teige]

En liten tilføyelse om stambøker. I denne brosjyren fra Rigsarkivet i København kan vi lese videre om slike. Det fremgår at skjemaet (versjon 1747)blant annet spurte etter: 'Fædreland', Om han er gift Og har børn og Om hans forældre endnu lever, Hvor, og hvad de er'. Lenke

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Men det merkelige er at hverken Hirsch, Ovenstad eller Finne-Grønn har funnet hans opphav. Jeg skulle tro at i alle fall de to førstnevnte hadde gjennomgått stambøkene. Han ville i tilfelle han ble funnet, være oppført i nevntes verk sim født i Norge, Danmark eller hva det måtte være (dette går igjen i Ovenstads militærbiografier stadig vekk, 'født ca. 1740 i Norge' eksempelvis - lenger har Ovenstad sjelden gått i sin søking etter offiserers opphav).Kanskje fordi han ikke står som Grøn.........???('Kode' til Ola Teige: Willumsen på det nærmeste ferdig, sendes senest imorgen om bredbåndet vil)

[Gjest Michael Moum]

Kan dette være konfirmasjon til H:C:H:G Lenke Da kan han være sønn av Christian Grønn, Major d. 8/5 1781 på Viken Gård, Inderøy, NT.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er det nærmeste hittil. (Ser ikke ut til at han er døpt samme sted om vi skal stole på de digitaliserte kirkebøkene fra Inderøy.). I så fall ser det ut til at Leif Kåre's prioritering av Trøndelagene er riktig.

[Gjest Michael Moum]

Christian Grønn hadde 11 barn i sine 2 ekteskap. De fleste av barna er nok døpte i Snåsa. 1. kona Elisabeth Schauer f. 1717 d. 1754 på barselseng på Parnass gård, Snåsa. Hun er datter av Frederik Schauer og Benedicte Anna Muus (1682-1764).I 1760 bodde Christian G. på Jørrum.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Alexander kommer neppe til å hugge over denne knuten, men vi som pusler med båt, vet at lirking med merlespiker også gir resultat. Informasjonen fra Michael Moum bringer oss et godt stykke videre (kan du dele kildene dine med oss?). Christian Grøn som hittil har manglet etterkommere, er nå forsynt med 11 barn, samt en 1. kone, Elisabeth Schauer (1717-54). Og det øker sannsynligheten for at Dorothea Cathrine Tausan var hans 2. kone og Hans CH Grønns mor. Viktigst er det at vi får snevret inn området for hvor Hans CH Grønn kan være døpt.Jeg tror vi kan anse som sterkt sannsynliggjort at den Hans Christian Grønn som ble konfirmert på Inderøy i 1776, må være identisk med Hans CH Grøn. I tillegg til Michaels opplysning om at Christian Grønn døde på Viken Gård, Inderøy, i 1781, kommer at hans barnebarn(?), Paulina Elisabeth Schauer (Scauner?) Grøn, ble konfirmert samme sted i 1794. Som ytterligere familietilknytning til Viken gård finner jeg at en Capitan Hans Grøn var forlover ved en vielse i Sauxhov kirke, Inderøen i 1731, og en Anne ble døpt der i 1741, med foreldre Oluv Ørbech og Elen Catrina Grøn på ”Vigen”. En plausibel forklaring er at da Christian Grøn ble dimmitert 4.3.1773.overtok han den antatte slektseiendommen, Viken gård, som familien flyttet til. Det passer med at Hans CHG som yngste barn(?) ble konfirmert på Inderøy, men tilsier ikke at vi skulle finne dåpsopplysninger om noen av hans barn på Inderøy – hvilket vi heller ikke gjør..Christian G. ble konstituert kaptein 15.7.1750 og ansatt ved Skiløberne Nordenfjeldske (reg nr. 566-1750). Sannsynligvis dreide det seg om ”Snåsenske skiløperkompani”. Det passer derfor godt at 1. kona Elisabeth Schauer (1717-54) døde på barselseng på Parnass gård, Snåsa. (Ikke i FT 01, men i FT 65 er ” Parnasum”, jfr Rygh: Parnassus, delt i to selveiergårder, hvorav den ene eies av en Stabssergeant og drives av en forpakter med tjenestefolk.) Denne gården kan ha vært en kapteinsgård som fulgte stillingen?16.1.1760 ble han konstituert major for 1. Trondhjemske Nat. Infanteriregiment. Kiærland angir kompanier for hvert av de nord-trønderske prestegjeldene, herunder Overhalske kompani. (Den norske hærs organisasjon 1628 – 1817). Det virker derfor rimelig at Jørrum (Giørum/ Jørem) gård i Grong/Overhalla kan ha vært en tilsvarende offisergård, en majorgård, disponert av Grønn fra 1760. (I FT 01 er det ført opp seks bønder som drivere og en del husmenn, kårfolk etc., men eiendomsforholdene for Jørrum går ikke frem. Bøndene kan ha vært leilendinger. Hvis det var en annen eier eller person med bygslingfuldmakt, var vedkommende ikke registrert som bosatt der i 1801.) Var dette en ”offisersgård” i 1760 (og i 1801)? Var Christian Grøn eier i 1860? – Hva med 1801? Hva sier bygdeboken? (jfr. debatten om bygdebøker på nett!)Slik jeg forstår systemet med offisersgårder var poenget at bygselavgiften fra leilendingen(e) skulle gi offiseren en passende inntekt, og eventuelt også et bosted. Når Michael mener at de fleste av Grønns barn var døpt i Snåsa, tyder det på at familien i det første ekteskapet med Elisabeth Schauer, faktisk var bosatt på kapteinsgården. Om det samme var tilfelle i det andre ekteskapet med Dorothea Cathrine Tausan, burde vi etter 1760 finne dåpen av hennes barn i kirkeboken for Grong/Overhalla. Bare konfirmasjonene for Overhalla ligger på nettet. Med 11 barn skulle man ellers ha ventet å finne noen konfirmasjoner under DAs ”Konfirmerte i Overhalla 1749-1779”, men det gjør man ikke. Det tyder på at selv om Grøn disponerte majorgården, Jørrum, kan familien likevel ha bodd et annet sted.Det mest sannsynlige alternative bostedet er vel Trondheim, men Dorothea Cathrine Tausan kan ha brakt inn som medgift en gård et eller annet sted i N-Trøndelag. Det at hun er født i Beitstad, N-Trøndelag 31.08.1736 Lenke styrker muligheten for eksistensen av en slik Tausan-eiendom som medgift. Kirkebøkene for Beitstad vil være høyst interessante både m.h.p. vielse og dåp. Samtidig ser jeg fortsatt ikke bort fra verken Grong/Overhalla eller Trondheim.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Et sent søk gir en bit til i puslespillet. Simon Ellefsens tavle for slekten Bruse: http://www.nose.dk/Norge/bruse.html med angitt kilde: Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951) viser to ekteskap for Christian Grønn: 1) Elisabeth Schauer (1717-54) (av slekten Muus) 2) gift 29 feb. 1756 med Dorothea Catherina Tausan (1736-82).Sitert merknad (i stambok/rulleblad?) 1767: «Noget for korpulent til Skiløbning.»

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Mulig jeg kan gi et lite bidrag når det gjelder opphavet til Dorothea Cathrine Tausan.Det har seg nemlig slik at det i første halvdel av 1600-tallet dukket opp en mann ved navn Henrik Rytter i Stangvik på Nordmøre. Han samlet seg et stort jordegods. Han hadde en sønn Henrik, f. ca. 1655, som ble gift med prestedatteren Dorothea Catharina Tausan.Disse to hadde flere barn, deriblant en sønn som i bygdeboka for Stangvik er kalt Jens Tausan, f. 1699. Det står videre: 'Han vart fut i Fosen, gift og hadde dotra Dorothea Catharina, f. 1740.'Jeg hadde egentlig ventet at denne mannens fulle navn var Jens Tausan Rytter. Men ting kan tyde på at han ikke benyttet Rytter-navnet.I 'Rytter-ætta frå 1600-1950' av Ragna Rytter - som riktig nok ikke er verdens mest pålitelige - omtales han som Jens Henrikson Tausan (1699-1748). Det heter videre at han var fogd i Inderøy 1735-1748, at han var gift med Elisabeth Tode og hadde datteren Dorothea Katharina f. 1740.Også Trondhjemske samlinger bind 6 nevner ham som fogd i Inderøy, nærmere bestemt fra 28.3.1735.Så da kan det nok være en mulighet for at Christian Grønns andre hustru var nettopp denne damen og at du skal lete etter fogdegården på Inderøy?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg har sett dette paret: Dorothea Catharina Tausan (6) og Henrik Rytter, men har inntil nå manglet forbindelsen til ”vår” Dorothea Catharina. Lars Steinar har nå funnet ”the missing link”. Dorothea Catharina Tausan (1670 - 1751) var datter av den mye omtalte presten Hans Nielsen TAUSAN (1631-97) i hans 2. ekteskap med Giske Hermansdatter Lange, * 25 sep 1659 i Domkirken i Trondheim. [url="http://vestraat.net/ettersl/bull0001.htm#id77006>http://vestraat.net/ettersl/bull0001.htm#id77006 Jfr. skiftet i 1698 og Tingvoll Sparebanks hefte: ”Tingvollpresten Hans Nilsen Tausan (1667-1697)”. (6)Erik Berntsens opplyser på sine slektssider, ”Etterkommere etter Jens Andersen Bull”: Dorothea Catharina TAUSAN ble født i 1670. Hun giftet seg med Henrik Henriksen Rytter, sønn av Henrik Mogensen Rytter og Elen Michelsdatter, i 1690. Hun giftet seg med Johan Christophersen Røgh, sønn av Christopher Olsen Røgh og Marit Søffrensdatter, etter 1717. Hun døde i 1751 i Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal. Barn av Dorothea Catharina Tausan og Henrik Henriksen Rytter var: Gisken Henriksdatter Rytter ble født cirka 1699 i Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Christopher Røgh. Det var ingen barn etter Dorothea Catharina Tausan og Johan Christophersen Røgh. http://vestraat.net/ettersl/bull0001.htm#id77008 - Berntsen angir ingen andre barn enn Gisken, heller ikke futen Jens Tausan, angivelig f. 1699.Jeg finner det for øvrig helt plausibelt at noen, eller alle, barna fikk slektsnavnet Tausan. Det ville være i samsvar med en vanlig regel om at morens slektsnavn slo gjennom når hun var av ”bedre” familie enn faren.Både bygdeboka for Stangvik og 'Rytter-ætta frå 1600-1950' angir 1740 som fødselsår for Dorothea Catharina. Dette kan med fordel korrigeres til 1736. Født 26 aug. 1736, død 22 feb. 1782 i følge Henrik Sommerschild, jfr. FS: dåp 31.08.1736 i Beitstad. (12) Dåpen av et fem dager gammelt barn tyder for øvrig på hjemmedåp; Dorothea Catharina må ha vært for tidlig født, eller var sykelig, med små sjanser til å overleve.Jeg er lettere forvirret over plasseringen av futen Jens Tausan og Elisabeth Tode på en futegård i Inderøy når dåpen skjer i naboprestegjelet, Beitstad. Det er mulig at det bare skyldes sviktende lokalkunnskap om Fosen, men kan det tenkes at futegården lå på Inderøy, mens futen hadde tilegnet seg en annen gård på Beitstad?Jeg finner intet om bakgrunnen til Elisabeth Tode, men det ser ut til å dreie seg om en, kanskje flere, dansk/norske embetsslekter. Det går kanskje et spor i retning Sortland? ”Pernille Elisabeth Tode JACOBSDATTER was born on 1 Aug 1822 in Bremnæs gård #25, Sortland”

[Gjest knut fasting]

Hei Leif Kåre:det gikk vel litt for fort i 1. avsnitt ?; o} knut f

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Jeg tror kanskje vi skal glemme Fosen når det gjelder Jens Tausan. Hverken Beitstad eller Inderøy ligger på Fosen.Jeg vet ikke hvor fogderigrensene gikk, men det er ikke lange stykket fra Inderøy til Beitstad. I 1661 holdt fogden til på gården Sundnes, som var på hele 6 spand. Gården lå i Gran tinglag i Inderøy prestegjeld. Og av Inderøens jordebok ser det ut til at fogden eide den selv.Og jo mer jeg blar, jo mer finner jeg jo. Av Svein Tore Dahls 'Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700' fremgår det at Inderøy fogderi besto av følgende prestegjeld: Beitsdad, Stod, Snåsa, Sparbu, Inderøy og Ytterøy.Av samme bok ser det ut til at det var fogden Søren Andersen Hiermin som kjøpte Sundnes i 1660. Men det ser ikke ut til at gården fulgte stillingen, for senere fogder er nevnt bosatt på andre gårder/steder.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Man skal aldri stole blindt på blårussens kildeangivelser. Jeg har kommet i skade for å kopiere tittelen ukritisk fra Tingvoll Sparebanks annonse for heftet. www.tingvollbanken.no/artikkel_ gaversomblirhusket_040105.htm - 21k Verken banken, eller jeg, har for øvrig kreditert forfatter og fotograf, jfr. våre debatter om åndsverkloven og konduite. Korrekt referanse er: Bernt Bøe, Magnar Fjørtoft (foto): En brav og berømmelig Mand : tingvollpresten Hans Nielsen Tausan 1626 – 1697. Tingvoll 2004. Jeg skal skjerpe meg – hvordan det blir med banken, kan jeg ikke svare for.Lars Steinar har oppklart min forvirring når det gjelder Inderøy fogderi og Inderøy prestegjel. Etter å ha funnet frem kartene mine for N-Trøndelag, har oversikten over Inderøy fogderi bedret seg. Det er vel rimelig å vente at Dorothea Catherinas eventuelle medgift fra fogden, i form av en gård, kan ha ligget innen fogderiets grenser, dvs. i et av prestegjelene: Beitstad, Stod, Snåsa, Sparbu, Inderøy eller Ytterøy. Av disse kan Inderøy nærmest elimineres, mens Beitstad fortsatt er det heteste tipset.

[Gjest Wenche Hervig]

Jeg sitter og leser forvaltningshistorie, 'Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660 - 1814' av Alfhild Nakken, Riksarkivarens skriftserie nr. 9, (Tano- Aschehoug, 2000), der dukker plutselig opp på side 55: (utdrag) fogden på Nordmøre er død, året er 1733 (saksgangen ved nyansettelse beskrives), søker nr. 6 Jens Tausan, 7 års erfaring som fullmektig i Fosen fogderi og som vikar for fogden. Han ble ikke ansatt. Men, kongen fikk seg forelagt en liste over søkerne og deres kvalifikasjoner, det ovenstående er tydeligvis hentet derfra. Kanskje det står mer?? Rentekammeret,januar 1734. Lykke til. Wenche D. Hervig

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Det ser at til at vi kanskje skal fortsette å ta 'Rytter-ætta frå 1600-1950' med en klype salt. På den annen side kan det vel tenkes at han fikk en ny sjanse og faktisk fikk fogdeembetet ved neste forsøk i 1835? Men det endelige svaret på dette sidetemaet får man vel bare ved et dypdykk i rentekammerets støvete pakker.

[Gjest Michael Moum]

Det er nevnt Abel M. Grønn, mulig hun er her i 1801 [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f11734&gardpostnr=75&personpostnr=994&merk=994#ovre>LenkeElisabeth Schauer Grønn LenkeHans Ogmand Grønn Sønn av 1. ekteskap overtok gården Viken etter faren Lenke1. Trondhjemske Infanteriregiment. Skifteprotokoll 1763-18171780 Kbh. 10-11 Gunild Margrethe Doran, enkemann Hans Ogman Grønn, primier Lieutenant ved det første Tronhiemske Infanterie Regiment, avskrift av hans tillatelse til å sitte i uskiftet bo, s. 331 http://home.online.no/~eistroe/oversikt.html Niels Muus Grønn Sønn av 1. ekteskap, f. 1748 i Snåsa(?)g.m. Elisabeth Andersdatter. Eier av Ulve Gård. Etterkommer er bl.a. ordfører i Levanger Hans Nicolai Ogmand Grønn LenkeRachel Grønn, mulig datter av Christian

[Gjest Michael Moum]

Ble feil på lenken til Hans Ogmand Grønn her er den riktige Lenke

[Gjest Leif Kåre Solberg]

For egen del har jeg vært nødt til å stille opp de siste opplysningene om seks av Christian Grøns antatte barn – har du ytterligere dokumentasjon?Barn i Christian Grøns 1. ekteskap:Hans Ogmand Grønn Sønn, f. 1745, av overtok gården Viken etter faren. - primier Lieutenant ved det første Tronhiemske Infanterie Regimen tillatelse til å sitte i uskiftet bo etter Gunild Margrethe Doran i 1780. I 1801 fortsatt enkemann og Capitaine i det første tronhjemske infanterie regiment. Tjenerskapet sier sitt om levestandarden: ni tjenere, hvorav en ”Livree tiener”.Niels Muus Grønn Sønn av 1. ekteskap, f. 1748 i Snåsa(?)g.m. Elisabeth Andersdatter. Eier av Ulve Gård (hvor?). Etterkommer er bl.a. ordfører i Levanger Hans Nicolai Ogmand Grønn (Dokumentasjon? – ikke i FT01)Rachel Grøn, f. ca. 1753, i 2. ekteskap med savfuldmægtig Anders Kleev, f. 1760, bruger og beboer (men ikke husmann på) en huusmands plads under Winnie Præstegaard, Sneaasen FT 01 Barn i Christian Grøns 2. ekteskap:Hans HC Grøn, f. ca. 1761Elisabeth Schauer Grøn, f. 1761, , i 2. ekteskap med skrædder Ole Vesterberg f, ca. 1729 Inderste uden jord på Ulstad gård i BedstadenAbel Christiansdtr, f. 1764, g.m. Gaardmd og bonde Mentz Jacobsen, f. 1755, på Bye Lille i StoedDet virker som om Christian Grøn satset underlig lite på å få døtrene godt gift. Dette i motsetning til strategien til sønnen Hans HC Grøn.

[Gjest Michael Moum]

Ulve gård ligger ved Levanger.Min kilde er en aneliste laget av Ebbe Grønn. Den inneholder ikke navn på søsken. Nevner at Christian Grønn hadde 11 barn. Ingen kilder er nevnt i denne anetavlen.Når det gjelder H:C:H:G så kan han være sønn av Christian G., men det er jo ikke sikkert da man ikke ennå har funnet hans dåp som kan bekrefte at han er en sønn av Christian G.Kanskje boken til Steinar Grønn: Karoline og Karl Ludvig Grønn – Forfedre og etterkommere utgitt i 1981 kan gi noen svar. Har ikke selv lest den boken.mvh Michael

[Gjest Carl Müller]

I innlegg (15)sier Leif Kåre Solberg: 'Jeg finner intet om bakgrunnen til Elisabeth Tode, men det ser ut til å dreie seg om en, kanskje flere, dansk/norske embetsslekter. Det går kanskje et spor i retning Sortland? ”Pernille Elisabeth Tode JACOBSDATTER was born on 1 Aug 1822 in Bremnæs gård #25, Sortland”Iflg. samlingene til Thurn Christensen og Delgobe var hun datter av skipper Hans Jacobsen Thode (død 1733) i dennes 1. ekteskap med NN. Hans J. Thode skal senere ha vært gift 2) med Abel Christensdatter Have og 3) med Helchie Hansdatter Middeltorp. Hans Jacobsen Thode var igjen sønn av Jacob Hansen Thode (ca 1630-før 1673) og Wenche Dishington.Elisabeth Hansdatter Thode var foruten med Jens H. Tausan gift 1) med Hans Ulrich Burchard og 3) med Henrich Hønne.