[#29374] Digitaliserte kilder fra Bergen mellom 1815-1865

[Gjest Tore H Vigerust]

Arkivverket ville heller ikke være enige i at alle deres kildepublikasjoner, som bygger på offentlige dokumenter (med noen unntak), er fritt tilgjengelige for opptrykk eller digitalisering av hvem eller hva som helst.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Hva mener Arkivverket?

[Gjest Tore H Vigerust]

Direktøren for Norsk lokalhistorisk institutt ville for 15 år siden utgi tidligere riksarkivar Christian C A Langes håndskrevne sedler til til en norsk embedskalender. Riksarkivet (del av Arkivverket) sa nei.De ville garentert si nei til at alle kildeutgaver (også nyere) fritt blir trykt opp av andre. Det Leif Kåre åpenbart ikke forstår, er at kildeutgaver er åndsverk, til tross for at de bygger på offentlige registre. Også Wieseners utgave av borgerruller for Bergen er åndsverk, i likhet med f eks utgivelsen av de gamle norske lovene.

[Gjest Tore H Vigerust]

Når Arkivverket har fått nedfelt i avtalen med DIS-Norge, at rettighetene til de internettpubliserte kirkebøkene (som er resultater innenfor avtalen), tilfaller Arkivverket etter 10 år, må det åpenbart bety at Arkivverket vurderer at slike rettigheter finnes. Det er ikke DIS-Norge som har presset på for å få dette punktet inn i avtalen.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Til Nedrebø: Er det noen konkrete planer om å legge den scannede Borgerboken 1751-1866 ut på Digitalarkivet i nær fremtid?mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Bare så jeg ikke misforstår deg Tore, avtalen mellom Arkivverket og DIS-Norge gjelder vel 'arbeidet' som avtalen regulerer. En del av dette sammenfaller med deler av både ditt og mitt arbeidsområde ( i alle fall som ambisjon ), uten at dette berører en eventuell publisering fra din eller min side. Vår behandling ( og andres ) av originalkildene er våre åndsverk om jeg får bruke et så pretensiøst ord. Vi er enige om dette ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, vi er enige om det. Avtalen, som du også finnes på DIS-Norges webwside, regulerer kun resultatene nevnt i avtalen, dvs d ekirkebøkene der RA leverer kopier og DIS-medlemmer skriver av, korrekturleser etc før publisering på DA.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Etter at Jan Frodes stilte sitt betimelige spørsmål, ser jeg at jeg kanskje har avsporet debatten. Men så lenge henvisninger til vern og rettigheter etter åndsverkloven blir brukt som begrunnelse mot å legge ut tilgjengelige kilder, bør holdet i dette dokumenteres av den som påberoper seg rettigheter eller av den som anser at det finnes opphavsvern som hindrer utgivelse. I en situasjon med udokumenterte påberopelser, er det nødvendig å reise debatten. Jeg tror vi alle vil være enige med Torvund som vel er vår fremste juridiske autoritet på området, når han innledningsvis gjør klar sin posisjon: [url="http://www.torvund.net/artikler/art-opphav.asp#Rettighetshaver>Lenke ”Ofte møter man personer som nyfrelste på kommunikasjonsteknologi ergrer seg over at opphavsretten står i veien for det de ønsker å gjøre. Vi får høre at opphavsretten er et problem. Noen ganger er den nok et problem. Men problemet er som regel at noen ønsker å utnytte andres innsats uten å betale for den. Man vil drive forlag og utgi andres verker på nettet eller i annen elektronisk form, men vil ikke betale fore det materialet man vil utnytte. Man forstår sikkert av min skrivemåte at jeg ikke har særlig sans for den tanke at man skal fritt skal kunne utnytte andres verk uten å betale, kanskje til og med i sammenhenger hvor man selv tar sikte på å tjene penger.” På denne bakgrunnen er med en viss ulyst jeg tar opp spørsmålet. Jeg vil nødig bli oppfattet som ”en nyfrelst på kommunikasjonsteknologi som ønsker å utnytte andres innsats uten å betale for den”. Jeg ser også at det lett kan oppfattes som om jeg prøver å desavuere verdien av arbeidet til folk som jeg i høyeste grad respekter, for eksempel Tore og Geir. Slik jeg ser det, må denne respekten uansett være faglig, ikke nødvendigvis juridisk fundert. Omvent vil mange arbeider være åndsverk i lovens forstand, uten at jeg av den grunn ser noen grunn til å respektere dem på faglig grunnlag. Kan noe av problemet være at ”åndsverk” –ufortjent - oppfattes som et legitimerende honnørord? Torvund, avgrenser begrepet åndsverk i lovens forstand: ”Verket er et resultat av en skapende innsats, og det er den skapende innsats som opphavsretten er ment å skulle verne. Frembringelser som ikke er resultat av en skapende innsats, er i opphavsrettslig forstand ikke åndsverk. Det vil si at de ikke er opphavsrettslig vernet. (Men de kan være vernet etter andre regler, som vil bli behandlet senere.) Det har ingen betydning hvor mye arbeid som ligger bak frembringelsen. Hvis arbeidet er av mer rutinemessig, og ikke skapende innsats, får man ikke opphavsrett. Innsamling og systematisering av data kan være verdifullt og arbeidskrevende, men det vil ikke i seg selv gi opphavsrett.” Jeg vil tro at han med dette dekker alt som gjøres av transkripsjon og kildeavskrifter.De andre reglene som Torvund henviser til dreier seg i dette tilfellet om lovens § 43. Her henviser han til Ot.prp. 85 (1997-98) – kap. 4.2 Lenke Her heter det: ”De nordiske land har siden 1961 gitt særskilt vern for visse typer arbeider som ikke fyller verkshøydekravet for opphavsrettslig vern. Vernet om kataloger, tabeller o l er regulert i åndsverkloven § 43, i 5 kapittel om såkalte nærstående rettigheter. Bestemmelsen kan på mange måter ses som et investeringsvern, og lovgivers begrunnelse for bestemmelsen var det legitime behov for vern som kan ligge i arbeidet med å innsamle og strukturere store mengder informasjon, samtidig som lovgiver tok sikte på at man ved bestemmelsen skulle unngå et press på det opphavsrettslige verkshøydekrav. Bestemmelsen gir vern mot kopiering av sammenstillinger av et større antall opplysninger, enten sammenstillingen er i form av en katalog (f eks en produktkatalog), en tabell (f eks en rutetabell for et fergeselskap), telefonkatalog, ordbok eller lignende. (…) Prinsippene for selve sammenstillingen trenger ikke være originale, så lenge det er skjedd en viss systematisering av opplysningene som presenteres. I vurderingen av hvorvidt en katalog inneholder et «større antall opplysninger» har omfanget av den innsats som er nedlagt i samlingen av disse betydning. Det er likevel ikke alene tilstrekkelig at det er nedlagt mye arbeid og kostnader med etableringen av katalogen, hvis antall opplysninger ikke er et «større antall». Uavhengig av innholdet, omfattes også databaser av bestemmelsen som nå gir 15 års vern etter første publisering. Jeg vil mene at § 43 gir lovgrunnlaget som må vurderes i forbindelse med den virksomheten som diskuterer. Det er imidlertid to relevante unntak som kan føre til at § 43 likevel ikke gir vern. Jeg har tidligere nevnt § 9 som unntar offentlige dokumenter fra vern etter åndsverkloven.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er vanskelig å kommentere alt, men jeg slutter meg til sitatet 'Torvund, avgrenser begrepet åndsverk i lovens forstand: ”Verket er et resultat av en skapende innsats, og det er den skapende innsats som opphavsretten er ment å skulle verne. Frembringelser som ikke er resultat av en skapende innsats, er i opphavsrettslig forstand ikke åndsverk'.Hverken Tore (uten at jeg kjenner hans arbeide i detalj) eller mitt arbeide går ut på å skrive av fortløpende kirkebøker - tvert imot er det sammensette skriftlige kilder fra mange hold og diskutere/vurdere disse. Dette er åndsverk (uten å diskutere kvaliteten), punktum.Så til den 'slaviske' avskriften av f.eks. kirkebøker (eller borgerboken i Bergen f.eks.). Her ligger en dimensjon til, transkriberingen. Jeg tror ikke det er svært mange her på forumet som kunne transkribere ministerialboken for Hellig Trefoldighedskirke i Christiania eller Kjær's siste års innføringer i tilsvarende bok for Aamodt (Åmot i Østerdalen) - den siste bortsett fra Ola Klefsås.Oppfatter jeg Leif Kåre rett når han mener at siste avsnitt ikke er åndsverk ?Et lite sidesprang til slutt, her i Visby er arkivet oppe 10-16 mandag-fredag, mandager og torsdager kan du komme tilbake etter middag og arbeide videre (18.30.-21.00). Det hadde vært noe på RA/SA og Byarkivet.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Ja Geir, du oppfatter meg rett. Uanstt hvor mye kompetanse det kreves for å transkribere ministerialboken for Hellig Trefoldighedskirke i Christiania, eller for den saks skyld Kileskrift, blir neppe transkribsjonen i seg selv åndsverk i lovens forstand. Derimot vil du som seriøs forsker ofte ha behov for begrunne dine valg og drøfte alternative tydninger. Slike overveielser vil falle klart inn under opphavsretten. Ellers får du ytnytte åpningstiden i Visby etter evne. Den hadde vært kjekk å ha også andre steder. Mvh. Leif Kåre

[Gjest Jan Frode Johansen]

Er det noen som har tips om 'sekundære kilder' som kunne være aktuelle å kilderegistrere for Bergen perioden 1815-1865 ? mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Ja, men ikke om du ikke har tilgang til et leseapparat for rullefilm.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Om jeg skjønner Yngve Nedrebø rett, (18) har Statsarkivet i Bergen i lang tid hatt borgerboken for Bergen 1751-1866 liggende på bildefiler i påvente av ressurser til OCR-lesing. Kanskje har de også annet materiale liggende på vent? Både Jan Frode, jeg og sikkert også andre bidrar gjerne med en dugnadsinnsats.