[#29376] Arbeidsanstalten i Storgaden, Christiania 1865 osv

[Gjest Ingvard Skarvatun]

Kan noen fortelle hva det vil si å være 'tvangslem' ved denne anstalten i FT1865 osv. Andre innlagte er 'sindssyg' og det er jo forståelig nok. Var anstalten som talte 444 personar det året både fengsel og sykehus? Mvh Ingvard

[Gjest Grethe Flood]

Litt om tvangslem Lenke. Fattighusene huset fattiglemmer, fattige personer.Den anstalten du sikter til, er Prinds Christian Augusts Minde, ”De fattiges kvartal”, Storgata 36. Det er et sammensatt bygningskompleks med utgangpunkt i Mangelsgården, et våningshus på herskapelig gård oppført 1698 som herskapelig landsted ved Fjerdingen for den tyskfødte general Hans Ernst von Tritzchler (1647-1718). Eiendommen gikk videre til hans nevø, general Fredr. Ferdinand Hausmann. I 1722 foretok Iver Anker en sterk ombygning av gården, og da kong Fredrik 5. besøkte Kristiania i 1749, var Hausmanns gård den mest standsmessige boligen kongen kunne ta inn i. Etter Hausmanns død i 1757, gikk gården over til general Johan Mangelsen, og ble deretter kalt Mangelsgården. I 1796 kjøpte general Bielefeldt Mangelgården, og i 1800 ble den kjøpt av prostinne Bendeke.Da Prinds Christian August skulle forlate Christiania i 1809 ble det avholdt en takkefest for den inntrådte fredstilstanden. Med utgangpunkt i festen foreslo bispen i Akershus stift, Frederik Julius Beck, å reise et varig minne over prinsen i en ”velgjørende stiftelse” som kunne bære hans navn. Slik ble Stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde opprettet i 1809, og stiftelsen kjøpte Mangelsgården i 1812.De elegante interiørene ble etter hvert temmelig redusert. Det kom spinneri, veveri og steinhuggeri i stedet. Fattigkonene, fortalte Conradine Dunker, rev silketapeten av veggene og ”gjorde Huer deraf”. Opprinnelig skulle arbeidsanstalten kun skaffe arbeid til menn og kvinner som frivillig søkte arbeid. Men senere ble Mangelsgården tvangsarbeidsanstalt med fengelspreget instruks, hvor drikkfeldige og dårlige forsørgere og løsgjengere ble satt inn. Fram til fattigloven av 1845 var det barn her under 15 år som ente forsømte skolen eller var ulydelig mot foreldre og foresatte og derfor ble holdt i anstalten for skolegang eller konfirmasjonsforberedelse. Etter at tvangsarbeidsanstalten Opstad på Jæren ble tatt i bruk i 1915, ble Prinds Christian Augusts Minde arbeidshjem samt pleiehjem for eldre og syke.Før 1834 besto bygningsmassen av de bygninger som fantes da man overtok eiendommen, inkludert fabrikkbygningen som ble oppført 1831-1833 som inneholdt ullspinneri og ull- og bomullsveveri samt fem verkstedrom. Bryggerhuset mot Storgata ble oppført 1750 og ble brukt som visitasjons for prostituerte 1859-1888. Det ble fredet, men fredningen ble opphevet 1951, senere revet da Storgata skulle utvides. Det fantes også sykehus i Mangelsgården, og i 1838-40 ble det reist en sykehusbygning (arkitekt Grosch) med plass til 120 syke. Men sykehuset ble nedlagt allerede i 1845, og i 1846 ble bygningen pusset opp. Her holdt bl.a. arbeidsanstaltens kvinneavdeling og stiftelsen Alderdoms hvile til.I 1790 ble det oppført et tilbygg til Mangelsgården, det såkalte dollhuset, og i 1829 trådte Christiania Sindsygeasyl i virksomhet her. Opprinnelig besto asylet av én etasje med 11 værelser, men ble 1835 utvidet til to etasjer med 23 værelser.Til å begynne med to anstalten inn både menn og kvinner, men i 1840-årene ble kjønnsavdelte avdelinger gjennomført. Med sinnssykeloven av 1848 kom det krav om kongelig autorisasjon for fortsatt drift. Som betingelse for dette inneholdt loven forskrift om absolutt avsondring mellom de to kjønn og en passende klassifikasjon av de syke. Da byens sinnssykeasyl sto i fare for ikke å få autorisasjon, ble det i 1849 bevilget penger til å utvide og forbedre lokalene i arbeidsanstalten, slik at asylet kunne motta 29 mannlige pasienter. I 1850 sto den nye mannsfløyen ferdig, og asylet fikk kgl. autorisasjon som sinnssykeasyl. Et liknende tilbygg for 32 kvinnelige pasienter ble også oppført i 1850-årene, og i 1860-62 ble asylet ytterligere utvidet med nye celleavdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter. Det skulle snart vise seg at plassen ble for liten, og i løpet av 1870-80-årene påpekte asylets lege og kontrollkommisjonen flere ganger at byen måtte få et nytt asyl. For å gjøre en lang historie kort: I 1898 vedtok byens styre å kjøpe gården Dikemark i Asker, og i 1905 sto den nye mannsavdelingen på Christiania Sindssykeasyl i Asker ferdig, og de mannlige pasientene ble overført dit fra Storgata. I 1908 fulgte kvinnene etter, og dermed ble asylet nedlagt. I 1925 fikk byens asyl i Asker navnet Dikemark sykehus.Håper denne informasjonen er av nytte. Den er hentet fra Oslo byleksikon (2000).