Gå til innhold
Arkivverket

[#29439] Lars Erichsen, til Baaselands Verk som belgmaker 1725


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

I 1725 fikk Baaselands jernverk nye eiere. Blant dem var Ulrich Schnell, som kort tid senere overtok som eneeier, og som i 1738 lot bedriften skifte navn til Næs Verk. En av de nye arbeiderne som flyttet dit i 1725, var belgmaker Lars Erichsen (min 5xtippoldefar). Sannsynligvis kom han fra et annet jernverk, men hvilket? Jeg har f.eks. ikke funnet ham ved Fritzøe i arbeideroversikten derfra 1715, og jeg har heller ikke funnet spor av ham i kirkebøkene for Gjerpen (med tanke på Fossum Verk). Kona hans het muligens Berthe. Lars Erichsen døde en gang i 1730-årene.Jeg kjenner to av barna hans:1. Erich Larsen. Snekker ved Næs Verk (snekkeren ved jernverkene var ofte også belgmaker).2. Maria Larsdtr., g.m. hammersmed Henrich Erichsen, f. i Holt 1716, død i Søndeled ca. 1760. Hadde 1. oktober 1755 overtatt stillingen som hammermester ved Egelands verk etter fetteren Anders Gustavsen, som gikk inn i tilsvarende stilling ved Næs Verk. Henrich Erichsen var sønn av hammersmed Erich Lucassen, som i 1722 flyttet til Fossum Verk. Han var f. i Sverige, og Henrich hadde reist tilbake dit sannsynligvis en gang i 1730-årene, for i 1741 returnerer han til Næs Verk fra Sverige. Marie Larsdtr. flyttet etter Henrichs død tilbake til Næs Verk. Det er skifte etter henne der i 1774 - og følgende barn nevnes: 1. Erich Henrichsen 27 år, 2. Berthe Henrichsdtr. 25 år og Ellen Henrichsdtr. 19 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Litt mer om Erich Larsen;Han giftet seg (sannsynligvis) i 1740 med Anna Larsdtr - og hadde i hvert fall følgende barn: 1. Lars Erichsen f. 1741, 2. Anne Margrethe Erichsdtr. f. 1743, 3. Annichen Erichsdtr. (g.m. sin fetter, Erich Henrichsen - se innlegg 1; Annichen død 1783), 4. Johanne Erichsdtr. f. 1750, 5. Berte Maria Erichsdtr. f. 1753.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Sandblost

iflg tidligere notater hadde Erik Henriksen og Anniken Eriksdatter en sønnesønn Erik Eriksen, f 1817. Han ble gift med Inger Albretsdatter fra gården Berge (en av bygdas største gårder).Erik og Inger ble husmannsfolk på Blia under Holt Prestegård, og fikk sønnen Erik og døtrene Gro, Anne Kristine, Berte Martine og Anniken. Erik bodde her som enkemann ved ft 1865, sammen med barna. Erik Eriksen solgte huset til Henrik Olsen i 1877.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det stemmer. Erik Henriksen var for øvrig gift to ganger. Første gang i 1769 med Annichen Erichsdatter. Hun døde i 1783, og samme år giftet han seg så på nytt med Annichen Hansdtr.Ved skifte etter Erik Henriksen på plassen Flaten 1. september 1798 finner vi følgende barn:1. e.:- Erich (myndig)- Henrich 22 år- Anne Marie 18 år2. e.:- Hans Henrich 12 år- Lars 10 år- Johanne 12 årHans Henrich og Johanne var tvillinger, døpt 6. august 1786. Faddere for Hans Henrich: Hans Syvertsens kone Karen Helvig Hansd., Maren Henriksd., Gert Sørensen, Gustav Hermansen, (Berthe?) Hermansd. Faddere for Johanne: Lars Eriksen, Rannei Eriksd., Torborg Larsd., Jørgen Svenningsen, Elling Gjerulfsen, Eric Larsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

For ordens skyld: Erik Eriksen (f. 1817), nevnt i innlegg 3, var altså sønn til Erik Henriksens eldste sønn, Erik Eriksen (som var myndig ved skiftet i 1798).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Tilføyelse til innlegg 1 og 2: Erich Larsen er registrert som snekker/byggmester (og antakelig belgmaker) fra 1737 til 1777, da han er nevnt som pensjonist ved verket. I tillegg til de barna som allerede er nevnt, hadde han kanskje (jf. FS) også barna Aanon Erichsen (f. 1748) og Christen Erichsen (f. 1754). Erich Larsen selv kan vel ha vært f. rundt 1710, men altså ikke i Holt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Sandblost

Erik Eriksen (sønn av Erik Henriksen og Anniken Eriksdatter) var gift med Anne Kirstine Gjermundsdatter og bodde på Flaten.I tillegg til Erik (f 1817) hadde de døtrene Barbro Kirstine (f 1816) og Anniken (f 1821)Disse notatene gjorde jeg for en etterkommer etter Anniken (datter av Erik Eriksen og Inger Albretsdatter) Han hadde naturligvis mange opplysninger om Inger sin slekt, men ingenting om Erik sin. Tradisjon i slekten hans sa at Erik var fra Nes Verk og giftet seg med Inger fra Berge. Hun ble nermest gjort arveløs da hun giftet seg under sin stand. Dermed ble de husmannsfolk på Blia. Blia var en plass under prestegården, men nå en del av eiendommen hvor jeg bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Sandblost

Anniken er et navn som har vært mye brukt på Nes Verk, men ellers lite/ikke andre steder i Holt.Finnes det en stammor til alle Annikene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Den første Anniken som er nevnt, er Annichen Svenske (jf. Ingeborg Fløystad - i et verksregnskap fra 1712). Anniken er et navn som har spredt seg fra det vi kan kalle Lucassen-slekta på Nes Verk - de svenske hammersmed-brødrene Gustav, Erich, Jacob og Jan Lucassønner. Annichen Svenske kan ha vært deres mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Sandblost

Må visst ta meg tid til å lese 'det nødtørftige brød' snart, det er vel der denne opplysningen også kommer fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ja, det er mye spennende stoff i Ingeborg Fløystads avhandling, men akkurat når det gjelder opplysningen om Annichen Svenske, har jeg fått den gjennom privat korrespondanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Litt til om Anniken-navnet. I tilfellet Nes Verk ser det altså ut til å være importert fra Sverige, der det er nokså vanlig (da med formen Annika). Men egentlig er det tysk. Anni-chen kan vi oversette med 'lille Anna'. Endelsen -chen på tysk er en såkalt diminuitivs-endelse, altså en 'forminskende' endelse (Hanschen = lille Hans osv.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Hei igjen!Jeg finner en Lars Erichen f. 1692 i Øvre Eiker , Fiskum.LenkeForeldreparet bor i Fiskumområdet og får en rekke barn her mellom 1684 og 1700.Noen finner jeg døpt i Ø. Eiker i digital-arkivet. Det var jo jernveksvirksomhet i dette området, så du kan jo se om denne kandidaten kunne passe.Mvh. Gunn Huglen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for søket. Jo, alderen kan passe - og med nærheten til Hassel verk kunne han absolutt være aktuell. Jeg hadde imidlertid ventet andre patronymer på foreldrene. Navnene Peder og Torkel ser i hvert fall ikke ut til å være brukt blant belgmakerens etterkommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Hei igjen!Lurer på om du vil ta en titt på denne lenken. LenkeDen kom jeg over ved søk etter en Lars Erichen f. 1688 på Haslum i Bærum. Han skulle være sønn av foreldre :Erik Larsen og Marthe Nilsdatter i følge F.S.Jeg tenkte på Bærum verk i den forbindelse.Dessverre fant jeg ikke så mange digitale opplysninger fra Bærum, men derimot fant jeg under Bragernes, denne Erick 26 år, Saugmester, Under Fossesholm.Gården ligger i Ø. Eiker, Vestfossen. Ingen flere opplysninger om han , men han kunne vel også passe i alder som far til Lars Eriksen?Mulig jeg er helt på vildspor igjen ? ---Fant også en som kunne være av interesse født på Nøtterø, men kommer ikke inn på siden med Vestfold slekt i kveld.Mvh. Gunn H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg lurer også på om den Erich Pedersen som jeg nevte som far til Lars Erichsen . Kan være den samme som er nevnt som Erik SMØRGRAF ved mange barndåper mellom 1687 -1673.LenkeSmørgrav er et kjent Vestfossen navn. Denne Erik som bor på Smørgrav har sikkert tilknytning til Verket her. ( Fadder , Hans smed, Vestfossen)mvh. Gunn. H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Her er den Lars Erichen som ble født på Haslum, Bærum , som jeg nevnte før.LenkeHer står også litt om opphavet, om det kan hjelpe?Mvh. Gunn H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

De sporene du har lagt ut i innlegg 16, er avgjort interessante, Gunn. Her kan det være noe som bør undersøkes nærmere - både på grunn av navnene og på grunn av yrkeskategorien. Både Lars Erichsen og flere av hans etterkommere arbeidet med 'treverk' på jernverket, og verksprofesjonen gikk gjerne i arv. Jeg la merke til at Erich på Fossesholm var 'Saugmester' (på Hassel jernverk?). Lars Erichsens dattersønn, Erich Henrichsen, var sagmester på Næs Verk. Her er vi selvsagt foreløpig til de grader på spekulasjonsstadiet, men jeg har da sett verre spekulasjoner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Gunn: Ditt siste innlegg var kommet på mens jeg strevde med mitt siste. Jeg ser at den Lars Erichsen du har funnet er gift med en Johanne. Jeg har abtydet at kona til belgmakeren kanskje hette Berthe. Begrunnelsen for det, er at både sønnen Erich Larsen og dattera Maria Larsdtr. fikk døtre som ble døpt Berthe. Johanne kan imidlertid være et like godt tips. Erich Larsen kalte nemlig også ei av døtrene sine nettopp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg er ikke så lokalkjent at jeg vet om Haslum var en naturlig adresse for ansatte ved Bærums Verk. Men nettopp Bærums verk er uansett et interessant utgangspunkt. Når et jernverk skiftet eier, fulgte gjerne også en endring/utvidelse av arbeidsstokken. Peter Børthing hadde f.eks. med seg mange arbeidere fra verkene i Grenland da han overtok Baaselands verk i 1680-årene. De nye eierne av Baaselands verk i 1725 hadde imidlertid (i motsetning til Børthing) ingen jernverkserfaring - men de hadde felles adresse: Christiania. Ulrich Schnell (som ble ene-eier i 1733) var på det tidspunktet by- og rådstueskriver i Chr.a. Med seg hadde han byfogd Michael Ermandinger og vinhandler Ole Smith. Hva ville vel være mer naturlig for disse tre Christiania-borgerne enn å vende seg til Bærums verk med tanke på ny arbeidskraft til det nyerhvervede jernverket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Det er ikke langt fra Haslum til Bærum Verk.Riktignok var det verksboliger hvor de ansatte bodde. Barndåpene har sikket vært i Haslum kirke, og det kan være derfor Haslum er nevnt.Verksboligene er bevart, og museeum i dag. Har desverre ikke fått besøkt stedet, selv om jeg har bodd mange år i Bærum.Jeg skal lete i morgen . Ha en god kveld.Mvh. Gunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

I dag kom jeg inn igjen på Vestfoldslekt.Der fant jeg en kandidat som også muligens er av interesse.LenkeDenne Erik Larsen Thue, får flere barn døpt på Nøtterø :Else 1687Annichen 1688Else 1689Marthe Maria 1691Laers 1694Ane Malene 1697Jeg skal se om jeg finner flere opplysninger om denne familien.Lurer på om ikke denne Lars Eriksen dør i Stokke ca 1731, mener jeg har sett den opplysningen før.Mvh. Gunn. H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det var enkelte navnesammenfall her, men jeg ville ikke ha ventet å finne belgmakeren på Nøtterøy. Ellers skriver du at denne Lars Eriksen muligens dør i Stokke. Da må det i så fall være en annen, for belgmaker Lars Eriksen dør i Holt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Dessverre ble det bomskudd på den siste Lars Eriksen Thue, f. 1694 , Nøtterø.Det var riktignok mye artig historie å lese om hans familie, Presteslekt . Farfar Lars ( Lauritz)Kristoffersesøn Thue, sogneprest,Tjøme.Familien er beskrevet flere steder i Tjømeboka. Best under kapittel om Prester etter reformasjonen.http://www.vestfold-slekt.net/notteroy/bygdebok/Denne Lars ( Laers Eriksen Thue,var sønn av presten Erik Larsen Thue, Lars d. i 1731, i Melsomvik. Ugift.) ( Både alder og navn kunne passe, og jeg husket rett i at han døde i Stokke. )Da er det kan hende et bedre spor i Bærum , eller i Ø.Eiker? Denne kan du altså se bort fra.Artig likevel å lese historie underveis.Lykke til med fortsatt jakt.Mvh. Gunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.