[#29439] Lars Erichsen, til Baaselands Verk som belgmaker 1725

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er rett at det nå er flere tråder som er vevd inn i hverandre. Det skal jeg påta meg hovedansvaret for. Noe av grunnen er nok at vi her har å gjøre med en rekke Holt-familier, knyttet til Nes jernverk, som ikke (eller i hvert fall bare stykkevis og delt) er omtalt i bygdeboka for Holt. Slik sett har vi med et realtivt uutforsket område å gjøre.Jeg håper det er i orden, Knut, at jeg kopierer ditt innlegg 249 over i 'Johannes Clemetsen-tråden' - som vi finner her: Lenke

[Gjest Benn Limann]

Ser at denne tråden bl.a. nevner gårdene Lindland, Imeland og Haugsjaa. Jeg kom over en soldat Ole Ellefsen Haugsjaa som i 1782 ble gift på Egeland under Imeland i Åmli. Kona hans het Berthe Svenningsdatter. Ved dåpshandlingene til Ole Ellefsen og Berthe Svenningsdatters barn er der vitner fra bl.a. Hegland, Lindland, og Haugsjå. Kanskje noen av opplysningene under kan være av interesse. Skrivemåten til vitnene bør nok sjekkes en gang til. Kan Helje Olsdatter. -mor til Ole Ellefsen Haugasjaa- være fra Lindland? Ole Ellefsen Haugsjå f: 1756 i Froland. Gift 07 jul 1782 i Åmli med Berthe Svenningsdtr. I ft 1808 for Åmli er Egeland en gårdpart under Imeland. Ole Ellefsen og Berthe Svenningsdtrs har følgende barn: Kilde: Kirkebok Åmli (Digitalarkivet)1) 21. nov 1784. Døpt pikebarn Helje. Vitner: Jon Olsen Hegland, Gunbor Aslaksdtr Våje, Elef Olsen Lindland, Ole Ellingsen Våje, Erik Halvorsen Sletten2)13. søndag etter Trinitatis, 1791. Døpt guttebarn, Elev. Vitner: Anne Jonsdtr Haugsjaa, Inger Stiansdtr Lindland, Gunder Ellefsen Sch....(?), Torbjørn Salvesen Haugsjaa, Jon SalvesenEtter FamilySearch( IGI): Helie Ellefsen f. 4.aug 1754 Froland. Foreldre: Elef Lassesen, Helie Olsdtr. Olle Ellefsen f. 21.nov 1756 Froland. Foreldre: Elef Lasen, Helie Olsdtr. Helie Ellefsen f 19.nov 1759 Froland. Foreldre: Elef Lasesen, Helie Olsdtr.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette var absolutt interessante opplysninger. Takk skal du ha! Jeg får se om jeg får 'sortert' navn og eventuelle forbindelseslinjer etter hvert.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tilbake til utgangspunktet: Jeg arbeider nå ut fra en hypotese om at belgmaker Lars Erichsen kan ha vært av svensk herkomst, men det gjenstår en del undersøkelser før dette eventuelt kan konkretiseres nærmere. Jeg er imidlertid stadig mottakelig for alle mulige tips.'Kjerneinformasjonen' om Lars Erichsen finner vi først og fremst (foruten i innlegg 1) i innleggene 111-112.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tar med et par tilfeldige funn som gir noen realopplysninger om et par av de personene som tidligere har vært omtalt her (selv om det er litt på siden av hovedtråden. Det gjelder Askild Larsens sønner Ole og Lars Askildssønner - se bl.a. innleggene 81 (Ole) og 88 (Lars).Opplysningene er fra det skannede panteregisteret for Nedenes sorenskriveri, Strengereid tinglag, arkivref. 2, fol. 215:Baaseland udi Holts Sogn.1796, den 3die december haver Jacob Schnell fæstet til Ole Askildsen og Hustrue for Livs Tid Pladsen Heigrefield under denne Gaard mod aarlig Afgift 5 rd. med Reversal af 12te Ditto, tingl. 21 Junii.1796, den 26 November haver Jacob Schnell fæstet til Lars Askildsen og Hustrue for Livs Tid Pladser Ødegaarden og Klomra under denne Gaard med aarlig Afgift 6 1/2 rd, med Reversal af 12 Decbr 1796, tingl 21 Juni.

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg har gjort et interessant funn i panteregisteret. Ole Knudsen kjøpte i 1764 plassen Ødegården under Vestre Kroken (3 skinn) av Anders Olsen: Lenke Jeg har tidligere konkludert med (innlegg 131) at Ole og familien må ha flyttet fra Heglandseie til Øygarden en gang mellom 1763 og 1766, og det passer jo bra. Fra tidligere vet vi at Øygarden var i samme slekta til 1810, det året solgte nemlig Oles sønn Knud bruket til verkseier Jacob Aall (innlegg 126).Ellers kan jeg ikke skjønne at Heirefjell og Klomra lå på grunnen til gården Båsland (innlegg 255), jeg mener Kroken må være det rette. Ved folketellingene fra 1875 og 1900 er i hvert fall plassene på vestsiden av Heirevann oppført under Kroken og ikke Båsland (Heirefjell ser ut til å være fraflyttet i 1900). Mye tyder derfor på at Heirefjell, Klomra og (muligens) Ødegården feilaktig er oppført under Båsland i panteregisteret. Men den Ødegården-plassen som ble bortfestet av verkseier Schnell i 1796, kan uansett ikke være den samme plassen som tilhørte familien til Ole Knudsen. Se ellers innlegg 192, 193 og 195.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vi kan vel ikke se bort fra at det kan være unøyaktigheter i panteregisteret. Poenget har nok først og fremst vært å registrere festeavtalene som verkseier Jakob Schnell hadde inngått med Ole og Lars Askildssønner - ikke hvilken matrikkelgård de opprinnelig hadde tilhørt.Jeg har gjort noen forsøk på å lese hele kontraktteksten i panteboka, men skriften der er svært krevende.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå sett litt nærmere på den panteboka registeret henviser til, og - selv om skriften er både uskarp og 'vrien' - mener jeg at det er noen litt mer klargjørende opplysninger der. Det gjelder pantebok Q for Nedenes sorenskriveri (fol. 285 og 286): LenkeEt par sentrale utdrag:No 89 - ...Plads Heirefield kaldet under Gaarden Baaseland og Næss Jernwærk i Holts Sogn og Nedenæs Fogderie... (festekontrakt fra verkseier Jakob Schnell til Ole Askildsen).No 91 - ...Plads Ødegaarden kaldet, og (...ylle??) Jord og Myr kaldet Klomra(,) begge Deele under Gaardene Baaseland og Krogen og Næss Jernwærch i Holt Sogn og Nedenæs Fogderie... (festekontrakt fra verkseier Jakob Schnell til Lars Askildsen).Om jeg tolker den siste kontrakten rett, er det Ødegaarden som omtales som plass, mens Klomra antakelig på dette tidspunktet er udyrket. Her er dessuten både Båsland, Kroken og Nes jernverk nevnt som 'avgivere' av plassen, noe som samsvarer bedre med Gunnars kritiske merknader i innlegg 256. Ellers kan vel opplysningene kanskje støtte opp under at verkseierens poeng nok er at brødrene Askildsen har festet plassene av verket (den opprinnelige matrikkelgården får da i denne sammenheng en underordnet funksjon). Det panteboka også viser, er at dersom det er feil å plassere plassene i 'Baaselands Indhegning', så er det Jacob Schnell selv som er unøyaktig. Panteregisteret bare gjengir hans formuleringer.Pantebøkene fra 1790-årene er svært interessante i Nes verk-sammenheng, fordi (som Gunnar har vært inne på i et tidligere innlegg) verksarbeiderne inntil da stort sett hadde eid plassene selv. Jacob Schnell (som stort sett holdt seg i København, hvor også disse festekontraktene er datert) gjorde seg upopulær ved å ekspropriere plassene.Mange av de verksansatte fortsatte imidlertid å bo på samme sted, og i pantebok R (fra fol. 51 og utover) finner vi mange interessante bekreftelser på dette: Schnell refererer til at han har 'afkiøbt' plassene av bl.a. understiger Halvor Madsen, masmester Ole Torbjørnsen, Gunstein Svenningsen osv. - for så å feste bort de samme plassene til dem han har kjøpt dem av.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av 1. avsnitt i Gunnars innlegg 256 (Ole Knudsen/Knud Olsen, Ødegården u/V. Kroken): Lenke (se høyre side).Her omtaler panteregisteret tre interessante forhold: 1. Fledføringskontrakt 1805 mellom Ole Knudsens enke Maren og sønnen Knud Olsen. 2. Knud Olsens salg av plassen til Jacob Aall i 1810. 3. Festekontrakt for Knud Olsen på samme plass, også fra 1810.

[Gjest Ingeborg Fløystad]

Tillater meg å komme med litt oppklaring til de siste innleggene. Heirefjell er alltid oppført under Båsland gård i kilder fra 16- og 1700-tallet. Heirefjell var en stor plass (nevnt f. eks. under Båsland ,sammen med Gangdalen,i 1660-årene. Ingen plasser er nevnt under de andre gårdene i området da). Ser av offentlige kilder at Heirefjell senere er oppført under Kroken ( skatteforordning 1802 under Østre Kroken f. eks.) Oddbjørn:verkseieren eksproprierte ikke plassene i 1790-årene, arbeiderne betalte avgift av plassene som lå under verkets gårder. Det var husene som arbeiderne i løpet av 1700-tallet selv hadde fått bygd, som verket overtok og betalte arbeiderne for. (Se min avhandling om verksarbeidernes levekår ved Næs jernverk). Ang. Klomra: I en kilde fra 1792 står det at Klomra var ubebygd. Heirefjell og Ødegården var de to største plassene under verket ('føder 3 Kiør' hver ifølge skatteforordning 1802).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ingeborg: Hjertelig takk for oppklaringene!Jeg beklager den litt ureflekterte bruken av ekspropriasjons-begrepet. Jeg ser at jeg burde ha sjekket avhandlingen din, som jeg jo kjenner relativt godt, litt nøyere før jeg skrev innlegget.

[Gjest Gunnar Hauger]

I følge kommunikantlistene i kirkeboka for Holt gikk 'Lars Belgemager' med kone til nattverd siste gang 24/1-1740 (se innlegg 115). Jeg kan i hvert fall ikke finne ham etter dette.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Flott, Gunnar! Da er det vel sannsynlig at han døde en gang i løpet av 1740.

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg avsluttet tydeligvis letingen etter belgmaker Lars Eriksen for tidlig (1741), se innlegg 262. 'Lars Belgemager' gikk nemlig også til nattverd 9/9-1742, men denne gangen UTEN kona (se nederst til høyre): Lenke Jeg finner ham ikke i 1743 og 1744. Kanskje egen eller konas sykdom (eller begges) har vært grunnen til at Lars tilsynelatende har forsømt nattverdsplikten disse årene?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ingeborg Fløystad undersøkte i sin avhandling arbeiderbefolkningen ved verket hvert femte år. Hun fant ham i 1740, men åpenbart ikke i 1745. Ditt siste funn, Gunnar, tyder vel da på at han må ha avgått ved døden en gang i perioden 1842/43-1845.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Årstallene i siste linje i innlegg 265 skal selvsagt være 1742/43-1745 :)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder belgmaker Lars Erichsens kone, er det fremdeles ukjent hva hun heter. Jeg har, ut fra oppkallingstradisjonen, gjettet på at hun har hett Berthe - men jeg har foreløpig ikke kunnet identifisere henne i kirkebøkene. Kanskje døde hun før mannen, siden han går alene til nattverd høsten 1742? Det bør i så fall ha skjedd løpet av perioden mellom 24/1 1740 (siste gang registrert til Guds bord) og 9/9 1742.

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg bør vel legge til at det var en 'Lars paa Verchet' som gikk til nattverd (uten kone) 28/8-1740 og 12/11-1741. Men jeg tror ikke dette var belgmakeren, det ser ut til at Lars Eriksen konsekvent blir kalt 'Lars Belgemager' i kommunikantlistene. Jeg tror at 'Lars paa Verchet' kan ha vært den 'Lars Johannesen ved Verchet' som jeg ser har gått til nattverd (uten kone) flere ganger fra våren 1741.Ellers har jeg funnet ut litt mere om Lars' sønn Erik. Jeg har lett etter ham i kommunikantlistene i perioden 1736-1740. I 1736 og 1737 er han ikke oppført der i det hele tatt, han har derfor trolig bodd utenbygds noen år før han begynte å arbeide ved Båsland jernverk i 1737. I 1738 gikk 'Erich Larssøn' til nattverd (med kone) 27/4 og 23/11. I 1739 gikk 'Erich Larssøn Verchet' til nattverd (UTEN kone) 4/8. Og i 1740 gikk 'Erich Larssøn Verchet' til nattved (uten kone) 20/3 og MED kone 18/9. Forklaringen på dette finner vi andre steder i kirkeboka. 1/1-1739 ble nemlig 'Erich Larssøns kone paa Verchet' gravlagt, og 1/9-1740 giftet Erich Larssøn seg m. Anne Larsdtr.Jeg har også lett etter begravelsen til Erik Larsen. Som den eneste aktuelle i kirkeboka for Holt finner jeg en Eric Larsen Verke som døde 85 år gammel i 1780. Hvis dette er den rette Erik, må han nok ha vært en god del yngre, han gikk neppe av med pensjon i en alder av ca. 82 år (se innlegg 6).