[#29439] Lars Erichsen, til Baaselands Verk som belgmaker 1725

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, alt tyder på at de var søsken.Ei søster av Marte Aanonsdatter Grenstøl - Aase - blir døpt i 1762, og jeg har notert følgende faddere:Ingeborg Aanonsdatter Østerå Dalen, Gundsten Taraldsen Tvede, Klemet Johannessen Grønnestøl, Siri Johannesdatter Grønnestøl, Thore Olsen Tvede.Klemet (Clemet) Johannessen og Siri Johannesdatter Grønnestøl (Grendstøl) var søsken. De hadde også søstera Anne Johannesdatter, døpt 5/3 1747. Foreldrene var Johannes Clemetsen og Berte Askildsdatter, som ble trolovet 20/6 1737. Denne familien må ha bodd på Grendstøl i hvert fall fra 1740-årene til uti 1760-årene. Anne og Siri Johannesdøtre gifter seg samme år (1777). Anne med Lars Knudsen Verket og Siri med Cort Pedersen Verket. I begge tilfeller er søstrenes bror, Clemet Johannessen, forlover. Han kalles da Nyplass. Han var g.m. Inger Marie Pedersdatter , og de flyttet senere (sannsynligvis en eller annen gang i 1780-årene) til Strengereid. En del av etterslekta havnet deretter i Dypvåg.Kan det ha vært noen slektsforbindelse mellom ekteparet Johannes Clemetsen/Berte Askildsdtr. Grendstøl og Aanon Olsen/Inger Aanonsdtr. Grendstøl (foreldrene til Aanon og Inger har tilhørt samme generasjon som Clemet og Berte)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg føye til at Anne Johannesdtr. Grendstøl og Lars Knudsen var foreldre til den bryktede 'masovnsmorderen' Johannes Larsen (Lenke) og til min tipp-tippoldefar Johannes Larsen. Ellers nedstammer jeg også fra den Siri Olsdtr. som er nevnt i innlegg 50, så der ser det ut til at vi er i slekt, Knut.

[Gjest Knut Sandblost]

Aha! Har hørt at du har kunnskaper om Johannes Larsen. Får vi se en publikasjon om historien hans snart? Den er visst lengre enn jeg har visst om.Vet ikke hvem foreldrene til Aanon Olsen og Inger Aanonsdatter er. Det nevnes bare Grenstøl da de giftet seg (5te Trini. 1762). Foruten Marte og Aase hadde de også døtrene Ingeborg (1773) og Magnhild (1777). Aanon døde 53 år gammel 22. okt 1778, Inger giftet seg opp med Ole Sørensen. De fortsatte å bo på Grenstøl (var faddere for flere av Marte og Ole Askildsens barn)Ingeborg (datter av Ole Askildsen og Marte Aanonsdatter) ble gift med Reier Olsen, sønn av Ole Gundersen og Siri Olsd? Stemmer det? Reier og Ingeborg kom til USA. Opplysningene kommer derfra.Vet ikke om andre plasser Nyplass enn Nyplass under Holt Prestegård. Trodde degnen Even Meldahl bodde der 1779 - 1813

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Rettelse: Min tipp-tippoldefars navn var Jørgen. Han var former på Nes Verk og gift med Johanne Eriksdatter, som var oldebarn til belgmaker Lars Erichsen (som denne tråden startet med).

[Gjest Knut Sandblost]

Jørgen Larsen var vel et av vitnene i rettsaken dersom jeg husker riktig ...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det er nok Nyplass under prestegården. Når Clemet Johannessens sønn, Peder Clemetsen, blir døpt i 1773, nevnes (har jeg notert) plassnavnet Holts-eie. Det er nok samme Nyplass. Clemet må da ha flyttet derfra før Meldahl flyttet inn i 1779 (hvis det da ikke har vært to hus på Nyplass den gangen).Når den gjelder den Reier Olsen du nevner, kan jeg dessverre ikke svare på det spørsmålet. Den Siri Olsdtr. (f. 1770,) som er nevnt i innlegg 50, giftet seg 2/6 1793 med Ole Reiersen. De døpte en sønn Reier Olsen (min tipp-tippoldefar) i 1799.Ellers stemmer det at Jørgen Larsen var et av virnene i rettssaken mot broren.

[Gjest Knut Sandblost]

Reier Olsen som var gift med Ingeborg Olsdatter skal være født i 1797, og døde i 1873. Barna var Siri (1830), Ole (1832), Marte (1834), Gustav (1837) og Lars (1843).Denne familien skal ha emigrert til USA.Forøvrig var 3 av Siri Reiersdatters barn gift med barn/barnebarn av Ingeborgs bror Aanon Olsen (1805 - 1878).Aanon bodde først på Verket, men ihvertfall fra 1835 på Nyplass. Han emigrerte i 1853.Aanon og Ingeborgs søsterdatter (min tippoldemor) Marte Aanonsdatter giftet seg i 1858 og bosatte seg på Nyplass ...Hvem var din Reier Olsen gift med? Barn?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det var flere jevngamle Reier Olsen'er i Holt:Reier Olsen, døpt 11/10 1795. Foreldre: Ole Jensen og Kirsten Reiersdtr. (Kilde: FS)Reier Olsen, døpt 15/10 1797. Foreldre: Ole Gundersen og Aase Reiersdtr. (Kilde: FS)Reier Olsen, døpt 17/3 1799. Foreldre: Ole Reiersen og Siri Olsdtr. (Kilde: Kirkeboka).Disse tre var muligens fettere.Det kan se ut til at den Reier Olsen du nevner, har fått feil mor i opplysningene fra USA.'Min' Reier Olsen var gift med Karen Helene Johnsdatter, og de barna jeg kjenner, er: Siri Reiersdatter (1823) og Gunborg Reiersdatter (1826). Sistnevnte var min tippoldemor, gift med hammersmed Søren Johannessen (f. 1832).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er min Reier Olsen i 1865: Lenke. Han ble ifølge familiekrøniken kalt Reier Lia. Gunborg har fått feil alder i folketellingen. Hun var seks år eldre enn sin mann.

[Gjest Gunnar Hauger]

Av barn etter Siri Olsdtr. (f. 1770) og Ole Reiersen kjenner jeg følgende: Anne, f. 1794, Maren, f. 1796, Reier, f. 1799, Ole, f. 1802 og Åse, f. 1808. Denne familien har bodd både på Ekra under Vestre Kroken og under Båsland i Holt (og kanskje andre steder).Jeg har kikket litt i kirkeboka for Holt fra 1813 og utover. Da Knud Olsen og Ingeborg Aanonsdtr. hadde datteren Anne til dåpen i 1814 var Anne Olsdtr. Ækra fadder, i 1816 (Lars) var Anne Olsdtr. Ækra og Rejer Olsen Ækra faddere, i 1818 (Anne) var Maren Olsdtr. Ækra fadder og i 1820 (Anne) var Anne Olsdtr. Værket, Maren Olsdtr. Værket og Ole Rejersen Værket faddere. Det ser altså ut til at mannen og 3 av barna til Siri Olsdtr. har vært faddere da Knud og Ingeborg hadde barn til dåpen. Så det kan passe godt at Knud og Siri var søsken, uten at jeg har noe direkte bevis for det. Så vet vi altså at Ole Knudsen og Maren Olsdtr. hadde barn med navn Knud og Siri og begge disse hadde en datter med navn Maren/Mari blant sine to eldste døtre. Siris mann, Ole Reiersen, var masovnarbeider ved Næs jernverk, han var s. a. masovnarbeider Reier Olsen Flaten.Ole Knudsen og Maren Olsdtr. giftet seg i Holt i 1759. De bodde på en plass under Østre Kroken som på denne tiden ikke hørte til jernverket (altså ikke eiet av verkseieren). De var m.a.o. vanlige husmannsfolk og ikke en del av den ordinære verksbefolkningen. Men Ole arbeidet litt på verket i 1770-årene. Fra et par skifter (som jeg ikke selv har sett) kjennes både søsken og faren til Ole. Søsknene var Aslak, Ellen, Åse, Siri, Ingeborg og Anne. Faren deres het Knud Olsen, antagelig er det han som var fadder i dåpen til Siri Olsdtr. i 1770. Aslak ble trolig g. 1757 m. Gro Nilsdtr. Hegland og Åse giftet seg samme året m. Nils Bjørnsen. Ellen giftet seg første gang i 1749 m. Ole Larsen som det var skifte etter i 1766, han var gruvearbeider. De hadde disse barna: Knut, Berthe, Mari, Ane og Helje. Samme året det ble skiftet etter Ole giftet så Ellen seg m. Askild Larsen Verket. Og deres første barn, sønnen Ole, har trolig blitt oppkalt etter sin mors første mann.Jeg har også kikket litt i kirkebøkene for Holt angående den Reier Olsen som var gift med Ingeborg Olsdtr. Jeg fant dette:Ungkar Reier Olsen Gangdalen (23 år) giftet seg 10/2-1821 i Holt m. Siri Gustavsdtr. Langetvet (24 år).Kone Siri Gustavsdtr. (32 år) døde 27/8 og ble gravlagt 4/9-1828.Enkemann og verksarbeider Reier Olsen og pike Ingeborg Olsdtr, begge av Næs Verk, giftet seg i Holt 17/10-1829. Reier var 32 år og s. a. Ole Gundersen.Da passer han bra til å være den Reier Olsen som Oddbjørn fant døpt i 1797, men moren ser ut til å ha hett Aase Reiersdtr. og ikke Siri Olsdtr. Jeg har ikke kirkebøkene for tiden før 1813, så jeg får ikke kontrollert dette. Aase Reiersdtr. kan muligens være datter til den Reier Olsen Flaten som er nevnt lenger opp.Jeg kan også legge til at da datteren Siri ble døpt i 1830 var Reier Olsen malmbanker.I bygdeboka for Holt har for øvrig Siri Gustavsdtr. blitt 'giftet bort' med den Reier Olsen (f. 1799) som var s. a. Ole Reiersen og Siri Olsdtr. Men det er altså feil. Reier Olsen (1799-1876) giftet seg første gang 1822 m. Karen Helene Johnsdtr. (1795-1843) og andre gang 1844 m. Anne Torjesdtr. Myklebustad (1802-1862).

[Gjest Knut Sandblost]

Dette var mye ny informasjon!Blant fadderne for Ole Askildsens barn finner jeg følgene:En Aslag Krogseie var fadder da Anne ble døpt 1795, og en Aslag Lindland da Askild ble døpt 1803.Videre var Knud Aslagsen fadder da Ellen ble døpt 1791 og Knud Aslagsen Korogseie da Ingeborg ble døpt 1798.Blant fadderne går også en Gunder Sveinumsen/Svenningsen igjen flere ganger. Andre faddere er Katrine Gundersdatter, Lars Gundersen, Ole Gundersen, Øli Gundersdatter og Svenning Gundersen.De siste kan selvfølgelig være naboer, men aller helst familie av noe slag.Deler av både Østre og Vestre Kroken ble vel solgt 'fram og tilbake' mellom jernverket og bønder flere ganger. Har mista litt oversikten. Du mener altså at de var ordinære husmannsfolk, uten noen nærmere tilknytning til verket enn den rent geografiske. Samt at de hadde noen strøjobber der?Hvilke skifter refererer du til?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder eierforholdene på Kroken-gårdene, Har Ingeborg Fløystad en opplysende artikkel i AUST-AGDER-ARV 1998 (s. 51-76). Tittel: 'Baaseland/Næs Jernverk fra 1665 til 1742'. Hovedpoenget i artikkelen er å påvise at Baaseland Verk aldri lå på gården Båsland, men på Østre Kroken. Der lå både masovnen og verkseierens bolighus. Det pussige er, at fram verket skiftet eiere i 1724, var Ø. Kroken aldri verkets eiendom. Når det gjelder tiden etter eierskiftet, skriver Fløystad:'I 1724 ble verket solgt på auksjon etter at eieren, Niels Josten, var blitt fengslet og hadde gått konkurs. Bare deler av Vestre Kroken hørte da til verket, de andre gårdene (dvs. resten av V. Kroken, samt Båsland og Øvre Nes) var blitt solgt av Josten et par år før. Men de nye verkseierne ville ha tilbake Båsland og øvre Nes, og bøndene ble tvunget av Oberbergamtet til å selge. Verket kjøpte hele Båsland og først den ene og senere den andre av 2 huder i Øvre Næs. Verket kjøpte også østre Kroken som verket altså ikke hadde eid før. Men i 1741 makeskiftet Ulrich Schnell, som fra 1736 var blitt eneeier av verket, 1 hud av Sletta mot 1 hud av østre Kroken. Schnell solgte så i 1743 resten av østre Kroken tilbake til den forrige eieren, Jon Kroken. Fra 1743 eide altså verkseieren Schnell Båsland, øvre Nes, vestre Kroken og 1/3 av Sletta. 1 hud i Øvre Næs, halve gården, ble senere solgt fra. I 1787 kom østre Kroken igjen under verket og resten av Sletta ble kjøpt av Jacob Aall i 1812. Fra da av var disse gårdene unntatt 1 hud i øvre Nes fullt ut i verkets eie'.Holtsboka oppgir følgende personer med adresse Østre Kroken i 1755 ('Bidragsytere til kirkens ombygning'): Jon og Nils 7 rd., Nils Jonsen 8 rd., Anders Kroken 2 ort, Tron Lia, husmann, 3 rd., Gunlek Krokseie 2 ort. I 1780 nevnes følgende eiere: Nils Jonsen 2 huder 7 ksk, Presten 1 hud, forvalter Hetting 5 ksk.Vestre Kroken ved de samme anledninger:1755: Jon Kittelsen 4 rd. 3 ort, Torbjørn Nilsen 3 rd., Nils Torbjørnsen 2 rd., unge Gunlek Kroken 2 rd. 1780: J. Schnell 2 huder 9 ksk, Ole Knudsen 3 ksk, forvalter Hetting 1 hud.Kan den Ole Knudsen som er nevnt som eier av 3 ksk i Vestre Kroken i 1780 være identisk med den Ole Knudsen som - jf. Gunnars innlegg (60) - bodde på en plass under Østre Kroken da han giftet seg i 1759. M.a.o. faren til Knud Olsen og Siri Olsdtr.?

[Gjest Knut Sandblost]

Det er jo ikke umulig at dette er vår Ole Knudsen, selvom han skal ha vært husmann under Østre Kroken?'Sønnen' Knud Olsen Ødegaard under Krogen ble gift 24 juli 1799 med Ingeborg Aanonsdatter Holtsmyren. Ødegaard er det som nå kalles Øygarden og det er en plass under Vestre Kroken.Den nevnte Aslak Knutsen er muligens den samme som står i Holtsboka s 920 som stamfar for familien på Hellum. En av døtrene var den berømte Anne Hellum som bodde i Tvedestrand. Jfr Speilbergs dikt 'Vi er alle Adams børn, Anne Mellum er vår moder..'

[Gjest Knut Sandblost]

Unnskyld, det er Knut Aslaksen som er på Hellum. Iflg FS døpt 12 jan 1766 som sønn av Aslag Knudsen og Groe Nielsdatter Krogs-eye.

[Gjest Gunnar Hauger]

Det jeg skriver om de to skiftene og om Ole Knudsen sitt arbeids- og boforhold har jeg fra Ingeborg Fløystad. Som tidligere skrevet, så har jeg ikke sett disse skiftene selv. Skiftene som omtales, er skifter der to av Ole Knudsen sine søstre er involvert. Det ene er etter Ellens første mann, gruvearbeider Ole Larsen, som det ble skiftet etter 9/5-1766 i regi av Oberbergamtet. Hvem det andre skiftet er etter vet jeg ikke. Men det ble skiftet etter en Siri Knudsdtr. 15/2-1765 (gruvearbeiders kone) og en Ingeborg Knudsdtr. 2/10-1772 (også gruvearbeiders kone), skiftet etter Siri ble holdt i regi av Oberbergamtet. Det andre skiftet kan muligens være ett av disse. Ole Knudsen sitt arbeidsforhold til verket vil gå frem av verksbøkene (som inneholder regnskapet til alle ansatte på verket) som oppbevares på Aust-Agder-Arkivet. Det går antagelig frem av verksbøkene og skiftene at Ole bodde på Krogseie. Og det går nok også frem av verksbøkene at Ole ikke bodde på en plass som lå på verkets grunn. Etter det vi vet om eierforholdene på denne tiden, betyr det at han må ha bodd på en plass under Østre Kroken. Jeg tolker dette derfor slik at Ole Knudsen bodde på en plass under Østre kroken i 1760 og 1770-årene. Når Ole døde vet jeg ikke, men hvis han fortsatt levde i 1780 kan han godt ha kjøpt en liten part av Vestre Kroken. Det kan være forklaringen på at han ikke fortsatte å arbeide på verket utover i 1780-årene (hvis han da fortsatt levde). Nå var riktignok Ole Knudsen et vanlig navn, så vi må være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner. Men den sannsynlige sønnen Knud bodde tydeligvis under Vestre Kroken da han giftte seg i 1799, her kan det være en sammenheng.

[Gjest Knut Sandblost]

På ett eller annet tidspunkt må Ole Knudsen sine 3 ksk i Vestre Kroken ha blitt solgt til jernverket.Forvalter (Ulrich) Hetting står oppført som eier av 1 hud i Vestre Kroken og 5 ksk i Østre Kroken i 1780. Han døde i 1787 og sønnen Magnus selger jordegodset hans til Schnell.Ellers er det vel en kjent sak at Jacob Aall brukte mye av farsarven sin til å kjøpe fast eiendom da han kom til Nes i 1799.Nå var vel ikke Ole Knudsens 3 ksk store eiendomen, men den må jo ha lagt midt i smørøyet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, 3 ksk er ingen imponerende eiendom. Sannsynligvis er det snakk om en tidligere husmannsplass som er blitt frasolgt. Det er ikke utenkelig at denne gårdparten ble kjøpt opp av Jacob Aall da han sikret seg hele Sletta-gården i 1812.

[Gjest Eva Wathne]

Gjengir for ordens skyld det jeg har i mine notater:Askil Larsen Verket og Ellen Knudsdatter ib trolov. d.: 2 febr. 1766.Barn nr. 2: Lars Askildsen dpt 1.4.1769 i Holt.Faddere ved Lars dåp (sånn noenlunde): Clemet Reiersen Eng, Siri Johansdatter ib, Niels Bjørnsen Verket, Ole Clemetsen, Torbjørn Larsen Holtet.Viet 12.9.1791 i Holt m Aase Aanonsdatter Grenstøl dpt 21.8.1768. (Har jeg bommet her? Ser at Oddbjørn Johannessen har 1762.) Datter av Aanon Olsen og Inger Aanonsdatter.Vitner ved vielsen 1791: Lars G? Verket og Nils Pedersen Grenstøl.Barn: Inger (f 1792), Aschild (f 1793) Faddere: Ole Aschildsen, Marte Aanonsdatter, Karen Torbjørnsdatter Holt, Gunder Sveinungsen, Ole Askildsen, Knud Olsen. Ellen (f 1795), Ane (f 1800), Ingeborg (f 1803), Lars (f 1806).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Uten at jeg kan si det sikkert, er det jo mulig at Aanon Olsen og Inger Aanonsdatter kan ha fått to døtre de har døpt Aase (kanskje den første døde som liten), men det vet kanskje Knut Sandblost?Ellers tror jeg nok det må være noen feillesninger når det gjelder fadderne for Lars Askildsen. Gårds-/plassnavnet Eng har jeg aldri vært borti i Holt, og Holtet skal nok være Holtseie (Svartekjær).

[Gjest Knut Sandblost]

Iflg Holtsboka var Ånon Olsen og Inger Ånonsdatter gift i 1762, og fikk fire døtre:Åse 1768, Marte 1770, Ingeborg 1773 og Magnhild 1777.Jeg har ikke sjekket andre enn Marte sin dåp, men årstallet på henne stemmer med Holtsboka.Ellers kunne jo navnet på Lars Askildsen og Aase Aanonsdatters første datter (Inger) tyde på at hun var datter av Aanon Olsen og Inger Aanonsdatter.

[Gjest Knut Sandblost]

Kan nevne at Aase Aanonsdatter (Værket/Ødegaard) er blant fadderne for samtlige av Ole Askildsen og Marte Aanonsdatters barn. Untatt for sønnene Askild (1803) og Aanon (1805)

[Gjest Knut Sandblost]

Iflge Holtsboka s 895 (Svenning Halvorsens slekt, Nes Verk)Albret Svenningsen, f 1802, g a) 1826 m Ingeborg Larsdtr, f 1803, d 9. april 1849, da Lars Askildsen, b) 8. nov 1850 m Berte Pettersdtr. Albert og Ingeborg fikk sønnen Lars Albretsen 1827.Albrets bror Halvor Svenningsen, g 1816 m Ellen (Øli) Larsdtr Øygarden. Ingen flere opplysninger om dem, men følgende 11 barn regnes opp: Maren (1816), Ole (1818), Svenning (1820), Åse (1822), Lars (1824), Inger (1826), Anders (1828), Ole (1831), Gunborg (1833), Henrik (1835) og Halvor (1839)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Aase Aanonsdatters dåp i 1762 har jeg fra kirkeboka (har dessverre ikke notert datoen). Jeg kan jo ha skrevet feil av, men siden foreldrene giftet seg i 1762, er det rimelig å anta at de fikk barn før 1768.

[Gjest Knut Sandblost]

Nå er ikke Holtsboka helt konsekvent i å oppføre barn som ikke vokste opp heller. Trolig er vel Aase, født 1762, død før 1768.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fra FamilySearch (IGI):Aase Aanensen, døpt 7/11 1862 i Holt. Far: Aanen OlsenAase Aanensen, døpt 21/8 1868 i Holt. Foreldre: Aanen Olsen og Inger Aanensdr.Dessuten:Ole Aanensen, døpt 30/6 1865 i Holt. Foreldre: Aanen Olsen og Inger Aanensdr.