[#29439] Lars Erichsen, til Baaselands Verk som belgmaker 1725

[Gjest Eva Wathne]

En runde i kirkeboka for Holt brakte fram følgende: (Forbehold om lesevansker)Konfirmert 1759 Askiel Larsen ? 15. Stedsnavnet desverre uleselig for meg.Trolovet 7. mai 1762 Aanen Olsen og Inger Anesdtr. Testes: Jørgen T?, Aanen Rasmussen Stranden.Cop. 5th Trinitatis 1762 Aanen Olsen og Inger Aanesdatter Grønnestøel.Døpte 1762: Aase; Aanen Olsen Grønnestøel. Faddere: Ingebor Aanonsdatter Østeraa Dalen, Gunsten Taraldsen Tvede, Klemet Johannes Grønnestøel, Siri Johannesdatter ibid, Thore Olsen Tvede. Aase ble ikke funnet død.Døpte 1765: Ole; Aanon Olsen Møglebostad og Inger Aanensdr. Faddere: Ingebor Aanonsdatter Østeraa, Thor Olsen Tvede, Birthe Pedersdtr. Ødegaard, Aastein? Waleberg, Salve Pedersen Bergseie?Døpte 1768: Aase; Aanon Olsen Grønnestøl og Inger Aanonsdatter. Faddere: ?, Ingebor G?, Signe Albretsd. ?, Thor Ødegaard, Anders Glasta.Døpte 1770: Marthe; Aanon Olsen Grønnestøl og Inger Olsdtr. (Sikkert feilskrift for Aanonsdatter) Faddere: ?, Siri, Lars Gundersen, Peder Aanonsen Glast.Døpte 1773: Ingeborg; Aanon Olsen Grønnestøl og Inger Aanonsd. Faddere: Albreth? Møglebostad, ? kone ? Siri ?, Anders Møglebustad, Tarjer?, A? Glastad.Døpte 1777: Magnhild; Aanon Olsen Grønnestøl og Inger ? Faddere: Her melder jeg pass, det blir bare gjetning.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her var det masse informasjon. Bare en liten kommentar til noen av gårds-/plassnavnene: At Aanon Olsen kalles både Grønnestøel og Møglebustad, betyr ikke at han har flyttet. Grendstøl var nemlig en plass under Myklebustad-gården. Dessuten nevnes både Tvede og Stranden. Stranden = Tvedestrand (dvs. stranda under gården Tveite).

[Gjest Knut Sandblost]

Aanon Olsen Grennesøel døde 22 oct 1778, 53 aarInger Aanonsdatter Grennestøel døde 20 juni 1827, 86 aarHun var gift andre gang 10 juni 1781 med Ole Sørensen. De fikk sønnen Aanon i 1784 (iflge FS døpt 10 oct 1784, og dattera Asborg, døpt 2 sep 1781)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten svipptur tilbake til utgangspunktet: Jf. FS (IGI) er det en Lasse Erichsen som gifter seg i Gjerstad/Risør 27/12 1714 med Karen Larsdatter. Det er to nesten likelydende referanser i FS. Den ene oppgir Gjerstad som vielsessted, den andre oppgir Risør. Kanskje har de da giftet seg i Søndeled? Jeg tenker selvsagt på at det her kan være snakk om en mulig arbeider ved Egelands Verk. Et interessant utgangspunkt for et kirkeboksøk kan det i hvert fall være.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det var nok et bomskudd. Et foreldresøk i FS viste at alle barna er døpt i Gjerstad (i det ene tilfellet er gården Landsverk spesielt nevnt). Paret har riktignok en sønn ved navn Erik Larsen, men han er for ung (f. 1728) til å være den Erik Larsen som har vært diskutert i denne tråden.

[Gjest Gunnar Hauger]

Askild Larsen er nevnt i et par fotnoter i avhandlingen til Ingeborg Fløystad. Av den ene av dem går det fram at Askild giftet seg i 1766 med Ole Larsen Heirefjell sin enke. Av den andre går det fram at han bodde i Heirefjell i 1766 og var gruvearbeider. Det ser altså ut til at Ellen Knudsdtr. bodde i Heirefjell (under Båsland) i begge sine ekteskap, og at begge hennes ektemenn var gruvearbeidere. Sønnen Ole Askildsen må ha overtatt plassen etter sine foreldre (se innlegg 49). Jeg vet ikke hva slags yrke Ole Askildsen hadde, men han ser ikke ut til å ha blitt gruvearbeider slik som faren sin. Han er i hvert fall ikke oppført i en oversikt over gruvearbeidere ved verket i 1801.Som nevnt i innlegg 60, så kjennes navnene på hele 7 barn etter Knud Olsen, nemlig Ole, Aslak, Ellen, Åse, Siri, Ingeborg og Anne. Er det noen som har et forslag til hvor denne familien kommer fra? Er barna til Knud Olsen døpt i Holt?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dersom ingen allerede sitter med konkrete dåpsopplysninger om Knud Olsens barn som dukker opp her i løpet av kvelden, skal jeg se hva jeg kan finne i kirkeboken i morgen. Jeg regner med å få til et besøk på Statsarkivet da.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Noen refleksjoner i mellomtiden: Knud Olsens barn gifter seg altså fra 1749 og utover. Det er da rimelig å anta at de er født i 1730-årene (den eldste muligens allerede i slutten av 1720-årene). I 1701-manntallet har jeg funnet en Knud Ols: som er 1 1/2 år. Faren er 'Opgifuer (oppgiver i masovnen) Elluf Knuds: 38 Aar, fød paa Øffre Næs i Holtz Sogen'. Faren ser altså ut til å være en av de lokalt rekrutterte ved verket. Fornavnet hans er riktignok oppgitt som Elluf - et navn det vil være mest naturlig å tolke som Ellef. Det kan også være feilskrift for Olluf (en vanlig skriveform av Ole den gangen). I dette tilfellet vil siste tolkning være mest naturlig, siden sønnen har fått patronymet Ols(en).Denne Knud Olsen kunne vel være en mulig kandidat?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er muligens dåpen til nevnte Knud Olsen i FS: Lenke. Faren er kalt Ol(e) Grisebu. Jeg har flere ganger støtt på ei Marthe Griseboe som fadder til barn fra verket tidlig på 1700-tallet. Bl.a. er hun fadder i 1721 ved Ole Christensens dåp. De øvrige fadderne er da Karj Justofes ved hameren, Erich Lucasen Wærchet, Anders [Jacobsen?] og Søren [...]mager. Jeg vet ikke hvor plassen Griseboe/Grisebu lå, men det er en del som tyder på at det i hvert fall bodde folk med tilknytning til verket der.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Knud Olsen kan selvsagt også ha vært innflytter. I FS har jeg funnet en interessant kandidat (Knud Olson) som døper følgende barn i Åmli:23/6 1726 Elen12/10 1727 Sigri27/2 1729 Aslach8/4 1731 Ole7/4 1734 Sigri3/3 1737 AnneJeg fant imidlertid ingen Ingeborg Knudsdatter døpt i Åmli i det aktuelle tidsrommet.

[Gjest Eva Wathne]

Ole AskildsenJeg har en kopi fra AA-arkivet av noe som ser ut som en leiekontrakt fra Jacob Schnell vedrørende plads Heirefield til Ole Askildsen. Den er datert Næs Jernverk 12. desember 1796. Jeg merker meg at Ole Askildsen ikke har signert 'med paaholden pen' som andre har gjort. Ved leilighet skal jeg få statsarkivet her til å transkribere den.

[Gjest Gunnar Hauger]

Med tanke på det nokså perifere forholdet Ole Knudsen hadde til Næs jernverk, har jeg mest tro på at han ikke vokste opp på verket. Jeg har tidligere gjort det samme funnet i Åmli som deg Oddbjørn, og synes dette ser svært aktuelt ut. Ved søk i F.S. i Holt finner jeg kun en passende Ingeborg Knudsdtr. i 1735, jeg finner ingen som passer til å være noen av de andre søsknene (det er i Holt søkt uten angivelse av far).Angående Heirefjell: I en periode på ca. 50 år fram til midten av 1790-årene var de ansatte på Næs jernverk eiere av husene de bodde i, selv om de sto på verkets grunn. Gruvearbeiderne Ole Larsen og Askild Larsen må derfor ha vært eiere av husene på Heirefjell, i motsetning til Askilds sønn Ole som måtte leie av verkseieren. Da det var skifte etter Ole Larsen Heirefjell i 1766 besto bygningsmassen på plassen av våningshus m. skorstein, fehus m. låve og løe. Av husdyr var det 2 kuer, 2 sauer, 1 sau m. lam og 2 geiter. Heierefjell må ha vært en ganske stor og bra verkensplass, relativt sett. Heirefjell lå inntil den sørvestre enden av Heirevann, ca. 3 km. sørvest for selve jernverket, på grunnen til gården Båsland. Heirefjell ser ut til å ha blitt fraflyttet en gang mellom 1865 og 1900 (i 1865 ser det ut til å ha vært to plasser), men det finnes fortsatt godt bevarte murrester inne i skogen. Jeg har selv vært der en gang, men da visste jeg ikke at søsteren til en av mine forfedre (Ole Knudsen Krokseie) hadde bodd der i andre halvdel av 1700-tallet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dagens besøk på Statsarkivet ga dessverre ingen avklaringer, men alle brikker teller jo med i puslespillet.Først et lite tillegg til Evas Wathnes innlegg 68 og 76:Den 'geografiske' angivelsen som stå etter Askel Larsen ved konfirmasjonen i 1759, er Wærchet.Fadderne ved Lars Askildsens dåp 1/4 1769: Clemed Nyplas kon(e) Inger, Siri Johansd. ib., Niels Biørnsen Wærchet, Ole Clemedsen, Torbiørn Larsen HoltsEie. (Skriften er en utfordring, men man får litt øvelse etter hvert...)Jeg fant også Askild Larsens dåp. Den er datert 3. onsdag i faste 1744, og barnets navn er oppgitt som Asgil Larsøn Wærchet. Foreldrene er ikke nevnt, men her er fadderne (så langt jeg klarte å lese det): Kiersten Gangdal, Tore T(...)dat., Anders Holt, Berte Asgilsdatt., Astri Gunstensdt.Når det gjelder Knud Olsen og hans barn, lette jeg i kirkebok A1 for Åmli for å ettersjekke funnene i FS, og da oppdaget jeg at i sistnevnte er to Knud Olsen blandet sammen: Knud Olsøn Fuurland i Åmli og Knud Olsen Huushofd i Mykland (som da tilhørte Åmli prestegjeld - ligger i dag i Froland kommune). Dermed ble dette sporet ikke så tydelig lenger. Ingen faddernavn - kun farens navn - er oppgitt i kirkeboken.Følgende er døpt i Åmli (Omblie) som Knud Olsøn Fuurlands barn:1. Elen (Dom. 1ma. Trinit. 1726)2. Aslach (Dom. Esto Mihi 1729)3. Anne (Dom. 18. Trinit 1731)4. Sigri (D. 7 Aprilis 1734)Følgende er døpt i Mykland (Møchland) som Knud Olsøn Huushofds barn:1. Sigri (Dom. 18a Trinit. 1727)2. Ole (Dom. 2a Pasch. 1731)3. Anne (Dom. Esto Mihi 1737)Dette var de barna jeg fant, men jeg har garantert oversett noen.Ellers fant jeg følgende vielse i Åmli: Festo Visit (?) Maria 1723 - copul.: Knud Olsøn og Anne Torgrimsdatter. Men siden gårdsnavn ikke er oppgitt, vet vi jo ikke om dette er Knut Furland.Jeg tar også med et par skifter (fra avskriftene i skiftekortsamlingen):Fra Skifteprotokollen for Østre Råbyggelaget:FURLAND I ÅMLI Fol. 160b, den 11. juli 1705 og 23. mars 1706.Ole Knudsen/ ØLJ AASUFSDATTER + (det er kona som er død)Barn: Knud, Thallak, Groe.Boet består av endel løsøre og div.Avd(øde)s far: Osell Gundersøn Imeland (dødssk. 1700) Avd(øde)s mor: Grou Olsdtr.FURLAND VESTRE I ÅMLI Fol. 15b, 10. juni 1712.MARITTA THELLEFSD. + g.m. Ole KnudsønBarn: Thellef 12 år, Knud 10 år, Ole 6 år, Peder 4 år, Tørbør 8 år, Guneld 2 1/2 år.Formynder for barna: Faren Ole Knudsen Furland.Jeg lette også etter Knud Olsens barn i kirkeboka for Holt. Der fant jeg at familien sannsynligvis bodde der i 1751, for da ble Ane Knudsdtr. Krogen konfirmert. Og året før ble Ingebor Knudsdtr. (uten stedsangivelse) konfirmert. Da ble forresten også ei Siri Knudsdtr. Hegland konfirmert, men de kan ikke være søstre - ikke fordi de ble konfirmert samtidig - men fordi de står etter hverandre med forskjellig gårds-/plassnavn. Jeg lette etter dem blant de døpte i perioden 1731 - 1738 uten å finne dem, men det er flere sider i kirkeboken for det aktuelle tidsrommet som er fullstendig uleselige p.g.a. blekk-kluss.Til slutt tar jeg med opplysninger fra et av de skiftene Gunnar nevner i innlegg 65.Fra Nedenes skifteprotokoll nr. 22b, fol. 960:2. oktober 1772 - Baaselands eie under Baaseland.INGEBORG KNUDSDATTER + (død) 16. mai s.å., g.m. John KittelsønHennes søsken:1. Ole Knudssøn2. Aslag Knudsøn3. Ellen Knudsdtr. g.m. Askild Larsen på Verket4. Aase Knudsdtr. g.m. Niels Bjørnsen5. Siri Knudsdtr. g.m. Knud Thorkildsen6. Anne Knudsdtr. g.m. Ole Reiersen(Her er enten i selve skiftet eller i avskriften - eller begge steder - søstrene Siri og Anne byttet om.) I skiftet etter John Kittelsens mor 23/8 1767 (Johanne Knudsdtr. g.m. Kiddel Andersøn) er Johns alder 23 år.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

KORREKSJON: I nest siste parentes i forrige innlegg er det jeg som roter. Skifteopplysningene er nok korrekte. Jeg har i farten blandet Siri Knudsdtr. og Siri Olsdtr - førstnevntes niese. Sistnevntes ektemann hette jo også Ole Reiersen, og jeg har beklageligvis foretatt en logisk kortslutning. Her gjelder det sannelig å holde tunga rett i munnen!

[Gjest Gunnar Hauger]

Ja da blir nok Åmli-sporet litt mindre 'hett'.I en oversikt over gruvearbeidere ved Næs jernverk i 1766 finner jeg både J. Kittelsen og N. Bjørnsen. Det ser altså ut til at minst 3 av døtrene til Knud Olsen ble gift med gruvearbeidere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et eget problem - som kanskje burde vært tema for en egen debatt - er å få system på alle Reier Olsen'ene og Ole Reiersen'ene. Sannsynligvis har det vært en slektsforbindelse mellom den Ole Reiersen som var gift med Siri Olsdtr. og den Ole Reiersen som var gift med tanta, Siri Knudsdtr. Men hvilken forbindelse? Sistnevnte Ole Reisersen kan passe aldersmessig med en av disse som jf. FS er født rundt 1730:1. Ole Reiersen, døpt 22/4 1725 i Holt. Far: Reyer Heiia.2. Ole Reiersen, døpt 13/1 1732 i Holt. Far: Reyer Rondingen (Rønningen). Her skulle en vel tro at Rønningen = Skjerkholtrønningen, men da får jeg ham ikke til å passe inn generasjonsmessig. I Holtsboka finner vi nemlig en Ole Reiersen Skjerkholtrønningen (1692/1693-1730) som er gift med Anne Larsdtr. Angelstad/Klodvika (f. ca. 1701). Han er sønn til Reier Olsen Skjerkholtrønningen, f. ca. 1665, og g.m. Torborg Salvesdtr. Han skal igjen være sønn til en Ole Reiersen, nevnt 1664, og far til Reier Olsen Skjerkholtrønningen/Sundsdalen, f. 1729 (familien flytter på et tidspunkt fra Skjerkholtrønningen til Sundsdalen). Sistnevnte kan muligens være identisk med Reier Olsen Flaten, svigerfar til Siri Olsdtr., men det er ikke dokumentert.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ingeborg Knudsdatters ektemann, gruvearbeider John Kittelsen (f. ca 1744), er en interessant person i Baaseland/Næs jernverks historie. Ikke fordi han har gjort seg spesielt bemerket, men fordi han ser ut til å ha tilhørt en familie der gruvearbeideryrket kan å gått i arv i flere generasjoner. Foreldrene hans var altså Kiddel Andersen og Johanne Knudsdtr. (jf. FS gift 8/10 1730). Kiddel Andersen var nok igjen sønn til den Anders Kiddelsen som er 22 år ved ft. 1701, og som - sammen med sin far Kiddel Olsen (50 år, f. i Skien) - er nevnt under 'Gemene Arbeyder og Berg-Geseller'.

[Gjest Knut Sandblost]

Her var det mye interressant informasjon!Har gjort èn liten oppdagelse: I ei liste over hvem som satt på hvilke benker/stoler i Holt kirke finner jeg på Stol no 13 Ole Knudsen Øygarden sammen med 4 bønder fra Myklebostad og 2 fra Vestre Kroken (Niels Torbjørnsen og Anders Olsen), samt Rejer Osmundsen Glydalen.Det er kun selveiende bønder som står oppført i lista. Huus Mænd og Tenigste Folk hadde plass Paa Trævet udi det søndre Kors. Det var også et eget trev for Werks Folkene.Lista er gjenngitt i jubileumsboka for Holt kirke og sies der å være fra slutten av 1790-tallet. Men en gjennomgang av personene i lista viser at flere av dem døde i løpet av 1770- og 80-tallet.Nevnte Ole Knudsen Øygarden er vel da den samme Ole Knudsen som føres opp som eier av 3 ksk i Vestre Kroken i 1780?Vet noen om det oppgis noen stedsbetegnelse da Knud Olsens barn (Ole, Aslak, Ellen, Aase, Siri, Anne og Ingeborg) gifter seg?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har ikke oversikt over stedsbetegnelsene når de enkelte Knud Olsen-barna gifter seg, men for dem som hadde arbeid ved verket, er som oftest Verket, rett og slett, oppgitt som 'stedsbetegnelse' i kirkeboka - ikke navnet på den konkrete plassen de bodde på.Ved andre livsfaser kan vi imidlertid knytte stedsnavn til noen av dem. Ole Knudsen blir jo, som vi vet, oftest kalt Krogseie. Det samme gjelder Aslak. I et tilfelle blir han også kalt Aslag Knudsen V(estre) Krogen. Og Ellen bodde i begge sine ekteskap på plassen Heirefjell u/Båsland (se Gunnars innlegg 81 og 87). Siri, som var gift med gruvearbeider Ole Reiersen, har bodd på plassen Ravneberget under Båsland. Det kan vi se av den oversikten over takstverdien av de ulike plassene ved div. skifter (gjengitt i Ingeborg Fløystads avhandling). Ved skiftet etter Siri Knudsdtr. 15/2 1765 blir Ravneberget beskrevet slik: 'Lita stue m/skorstein, et lite loft over stua, tak og vegger gamle og for det meste råtne, 4 rd, et nytt hus under oppbygging 6 rd.' Huset må ha vært svært dårig vedlikeholdt, for det blir også opplyst at det var bygd i 1741. Ellers inneholdt plassen tørkehus, fehus og løe - ogfamilien hadde ei ku og en sau.Ingeborg, g.m. gruvearbeider John Kittelsen, bodde i Gangdalen da hun døde. Ved skiftet 2/10 1772 blir plassen beskrevet slik: 'Stue med skorstein og kakkelovn, et fag vinduer, over et lite loft, huset tekt med jord'. Dessuten er der 'nogle løse huuser', og plassen før ei ku. I 1755 er det imidlertid nevnt en John Kittelsen som eier 4 rd. 3 ort i Vestre Kroken. Enten må han ha solgt og flyttet, eller det må være en annen J. K.Verksregnskapene inneholder mange detaljopplysninger som gjør personene mer levende for oss. Siden Askild Larsen har vært nevnt hyppig her, kan jeg jo ta med denne innformasjonen (også fra Fløystads avh.): '1766 har gruvearbeider Aschild Larsen som bodde i Heirefjell betalt 3 ort 8 sk. for frukttrær'. Det var altså det året han flyttet dit og giftet seg med enka Ellen Knudsdtr. Kanskje har han da også overtatt en frukthage som har vært noe forfallen?

[Gjest Eva Wathne]

Både Askil Larsen og Ellen Knudsdatter er oppført med 'adresse' Værket ved vielsen i 1766.Jeg har funnet følgende notat blant mine papirer: Kirkebok for Øiestad 1767: viet 27.09.1767 Anders Salveson Bratteklev og Gjertrud Jørnsdatter Lindtveit. Caution: Jørn Niels. Lindtveit og Ole Knudsen Krogen. (Jeg vet jo ikke om dette er den Ole Knudsen vi diskuterer her.)I FT 1801 finner jeg Anders Salvesen, 58 år, g. 2. gang som husmann under Bratteklev, Vestre Færrevig, Ø. Moland.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Aschild Larsen blir altså døpt i Holt 1744. Foreldrenes navn er ikke nevnt, men faren må være Lars Aschildsen som iflg. opplysninger fra Ingeborg Fløystad er i arbeid for verket fra 1743, og som dør i 1775. Ved Aschilds dåp nevnes Kirsten Gangdal og Berte Asgilsdtr. blant fadderne. Sistnevnte må være Lars Aschildsens søster. Hun ble i 1737 trolovet med Johannes Clemetsen, som er registrert som arbeider ved verkets gamle sag i 1736 og 1737 (siste året som sagmester). Han kan muligens være bror til en Gunder Clemetsen som har en del gjeld til verket ved en taksasjonsforretning i 1723. Aksel Clemetsen, som er fadder ved dåpen til Johannes Clemetsens sønnesønns dåp (han hette for øvrig også Johannes Clemetsen) i 1767 kan også være en bror. Kirsten Gangdal kan være identisk med Kirsten Asgilsen som er blant fadderne når Johannes Clemetsens og Berte Asgildsdatters Anne blir døpt i 1747. Hun er dermed også en mulig søster til Lars Aschildsen. I tillegg har I. Fløystad registrert Marthe Aschildsdtr. og Jon Aschildsen som sannsynlige søsken.Det er ikke usannsynlig at Kirsten (Asgilsdtr.?) Gangdal er mor til Axel Knudsen Gangdal som er forlover sammen med Clemet Johannessen ved Anne Johannesdatters og Lars Knudsens trolovelse 5/11 1777. Selv var han gift med Anne Rejersdtr., og Clemet Johannessen var forlover for dem i 1765.Her blir det selvsagt mange hypoteser, men vi kan jo prøve å systematisere noe av det, f. eks Aschild Larsens slekt, - slik:I. generasjon:- Aschild (foreløpig ikke funnet)II. generasjon:1. Lars Aschildsen (død 1775), g.m. ?2. Berte Aschildsdtr., g. 1737 m. Johannes Clemetsen3. Kirsten Aschildsdtr., (g. m. Knud Gangdal?)4. Marthe Aschildsdtr.5. Jon Aschildsen

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En kommentar til innlegg 95: Den Ole Knudsen Krogen som er nevnt som kausjonist/forlover i Øyestad, er nok en annen. Kroken er nemlig også navnet på en gård der.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den Axel Knudsen som er nevnt i innlegg 96, ble for øvrig (jf. FS) døpt i Holt 14/7 1743. Oppgitt farsnavn: Knud Verchet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Axel Knudsen Gangdal giftet seg altså 1765 med Anne Reiersdatter. I FamilySearch er dåpsdatoen 10/11 1734 oppgitt for henne, og farens navn er Reyer Fidjene. Han finner vi igjen omtalt i Holt bygdebok under gården Fiane (s. 548). Han er nevnt som oppsitter der, uten at årstall blir oppgitt:'Reier Olsen Fidjene, g. 1731 m. Alloug Olsdtr. Barn: 1) Tarjer Reiersdtr., f. 1733, 2) Anne Reiersdtr., f. 1734'. Ham er nok den Reier Rønningen som er nevnt i innlegg 91. Jf. Holtsboka var nemlig det gamle navnet på Fiane 'Strengs Rønning' (dvs. rønningen ved Strengselva, som er navnet på den bekken som renner gjennom Fiane). I så fall forsvinner 'konflikten' mellom han og familien i Skjerkholtrønningen.Ellers har jeg registrert i FS at John Kittelsen ser ut til å ha giftet seg på nytt etter Ingeborg Knudsdatters død i 1772. I hvert fall blir paret Joen Kittelsen og Guro Torsdtr. nevnt som foreldre ved Askild Johnsens dåp 15/9 1776.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jf. FS blir en Tarjer Reyersdatter døpt i Holt 8/12 1737. Hun kan være identisk med, eller aller helst en yngre søster av, den Tarjer Reiersdtr. (f. 1733) som er nevnt som søster til Anne Reiersdtr. i forrige innlegg. Faren kalles her Reyer Baaselan.