[#29439] Lars Erichsen, til Baaselands Verk som belgmaker 1725

[Gjest knut sandblost]

Iflge FS ble en Ingebor Knudsd døpt i Holt 26 januar 1744 som datter av Knud Oyegaarden.Knud Vaerket oppgis som far til 3 stk Ingebor, døpt 10 april 1742, 8 august 1745 og 6 juli 1749.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

De tre blad Ingebor, som er døtre til Knud Vaerket, er høyst aktuelle søstre til Axel Knudsen Gangdal. Når det gjelder Knud Øyegaarden, så er det ikke så lett å vite hvor i Holt han har hørt hjemme. Det finnes jo flere Øygarden - både i nærområdet til verket og såpass langt borte som f. eks. Joranstad mellom Strengereid og Vatnebu.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er forresten også nevnt en Ingeborg Olsdtr. Krogseie i Holtsboka (s. 575) som giftet seg i 1773 med Lars Albretsen d.y. Øvre Nes (f. ca. 1750). Han skal ha vært sønnesønn til Lars Albretsen d.e. (1695-1785) - han som både sto for ombyggingen av Holt og Dypvåg kirker midt på 1700-tallet, og som hadde store byggearbeider for verket.Ellers er det mulig at vi, når det gjelder Knud Olsen, ikke helt skal avskrive Åmli-sporet. Jeg kan, som tidligere nevnt, ha oversett noen av barna i kirkeboken for Åmli. Dessuten ser det ut til å ha vært en kobling mellom Nes Verk (muligens Kroken/Krokseie og Furland i Åmli). Jf. Ingeborg Fløystad var der nemlig en Even Torchildsen Furuland som hadde en del arbeid for verket i siste del av 1700-tallet. Hun nevner også en Even Taraldsen Krogsmoen i samme rennet. Førstnevnte må i hvert fall ha kommet fra Furland/Fuurland (senere ofte skrevet Furuland eller Furreland).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I mine eldre notater har jeg funnet en dåp som på faddersiden involverer flere personer i Kroken-/Båslandsområdet. I 1722 (dato ikke notert) ble Thore Erichsdtr. paa Wærchet døpt, og fadderne var: Ingeborg Kraagen, Ole Lindland, Bæruld Heirefjeld og Barbra Heirefjeld.Ingeborg Kraagen var sannsynligvis identisk med Ingeborg Nilsdtr. Kroken, jf. Holtsboka f. 1686 og g. 1717 m. Salve Reiersen Rønningen. Hun var datter til oppsitteren på Østre Kroken fra 1656, Nils Gunleksen (død 1709) og Marte Johnsdtr. (død 1701). Jeg har ellers notert meg, uten at jeg kan gjenfinne kilden, at Bæruld og Barbra Heirefjell var svoger og svigerinne. Faren til Barbra og til Bærulds hustru Ingeborg Reiersdtr. var Reier Evensen Heirefjell. Sistnevnte er i 1701-manntallet presentert som Opgifuer Reyer Øwinds: 54 Aar fød paa Aarshammer paa Wegaarsheeden. Denne Reier Evensen Ormshammer var for øvrig bror til en av mine stamfedre som bosatte seg på en av skogsplassene mellom Skjerkholt og Ås på Vegårshei, Even Evensen Bløyta (Skjerkholt-eie). Bæruld Heirefjells patronym har jeg ellers notert meg er Christensen. Den siste av de nevnte fadderne, Ole (Ellevsen) Lindland, var jf. Holtsboka f. 1677 og d. 1759 - g. ca. 1713 med Anne Christenstr. Øines (søster til Bæruld Heirefjell?).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, nå fant jeg den 'bortkomne' kilden: Hallvard Tveitens VEGÅRSHEISLEKTSTAVLER. Det er ei bok med mange feil i, men jeg siterer likevel følgende:'Reidar Eyvindsen Hegrefjell, Båsland, Holt, f. 1654 d. før 1719 (skriven Efvensen, Øfvensen, Auensen m.m.). Ved Båslands ernverk, døtre der 1719: Tarjer Reidarsdtr., g.m. Ola Kjetilsen; Gro Reidarsdtr. g.m. Peder Kjetilsen; Ingeborg g.m. Berulv Kristensen; Barbra; Ragnhild. Alle 5 budde i 1719 på Båsland jernverk'. (I kirkeboken skrives nok navnene på de to førstnevnte ektemennene Ole Kittelsen og Peder Kittelsen e.l.)Navnet Reier skriver seg her fra Reier Espeland, som også er stamfar for Reiersen-slekta på Øvre Nes og på Hegland og i Glydalen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Barbra Reiersdtr. Heirefjell giftet seg for øvrig 29/9 1735 med Tevis Jansen, som i 1701 var hytteknekt ved verket (hans andre ekteskap).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette temaet har vel etter hvert begynt å sprike litt, selv om det er en sammenheng mellom de ulike 'avstikkerne'. Jeg har lyst til å flytte en av disse over i et nytt tema, både for å redusere spriket og for å fokusere på et uløst spørsmål når det gjelder Reier Olsen-/Ole Reiersen-familiens herkomst.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den nye Reier Olsen-/ Ole Reiersen-debatten befinner seg her: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er dåpen til Maren Olsdatter (Krogseie): 11. Trinitatis 1735 - Mari Olsdatter Krogen. Faddere: Ingebor Krogen, Stian Østraa, Olle Krogen, Allou Krogen, Ragnil Baaseland. Jeg støtte tilfeldigvis på den i forbindelse med et annet arkivsøk.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tilbake til Knud Olsen, som er nevnt flere ganger f.o.m. innlegg 60 (altså far til bl.a. Ole Knudsen Krogseie). Jeg fant en interessant trolovelse i dag i kirkeboka (Holt A-1, 1721-1735). Trolovelsen er datert Dom: 11. trinit. 1724 og er inngått mellom Knud Olsen Fladen og Aslou Gundersd. Caut.: Svenning Næs og Lars Buevollen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Opplysninger fra hovedregnskapet for Baaselands Verk fra november 1725 kan tyde på at belgmaker Lars Erichsen med kone og barn da har kommet med båt fra Christiania, og at en skipper Christian Mogensen mottok 6 rd. i betaling for frakten av dem. Det er også nevnt utgifter for reise fra et uleselig stedsnavn til byen (ant. Chr.a.) på 4 rd. 8 sk. og en mindre sum for opphold i byen (sannsynligvis i påvente av båtfrakt). I tillegg er en mindre sum for utgifter til flesk og ost på reisen nevnt.At dette er tatt inn i jernverkets regnskap, tyder jo på at verkseieren (som da var Ulrich Schnell, på dette tidspunktet bosatt i Christiania) har 'headhuntet' Lars Erichsen. Han må vel da m.a.o. ha hatt ord på seg for å være en dyktig fagmann (sannsynligvis ved et av jernverkene ikke så langt fra Christiania.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For ordens skyld: Jeg har ikke funnet disse opplysningene selv, men fått dem meddelt av historikeren Ingeborg Fløystad. Hun hadde notert dem ned under arbeidet med doktoravhandlingen sin om arbeidernes levekår på Baaseland Verk på 1700-tallet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette kunne ha vært et interessant par: Lenke, men dersom de ble boende i Østre Gausdal, er det jo svært langt til nærmeste jernverk (som vel blir Lesja). Navnene Lars Erichsen og Berte Paalsdatter 'passer' imidlertid bra, og det gjør også vielsesåret (1709).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For å nærmere kunne bestemme hvilken sjøreise det er snakk om i innlegg 111, ville det muligens være litt hjelp i å prøve å identifisere skipper Christian Mogensen. Er det noen som har noen tips?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten korreksjon m.h.t. når belgmaker Lars Erichsen døde. I innlegg 1 har jeg skrevet at han døde en gang i 1730-årene. Det er nok ikke riktig. I Ingeborg Fløystads avhandling ARBEIDSMANDENS LOD... (s. 357, fotnote 30) går det fram at han levde fremdeles i 1740. Da fikk han nemlig ettergitt gjelda si på verket - i alt 42 1/2 rd.

[Gjest Gunnar Hauger]

I innlegg 7 er det oppført en Erik Eriksen som var g. m. Anne Kirstine Gjermundsdtr. Denne Erik hevdes å være sønn av Erik Henriksen og hans første kone Anniken Eriksdtr., men det tror jeg ikke er riktig. Erik og Anne Kirstine giftet seg i Holt 17/6-1815. Erik kalles da 'Erich Eriksen yngre', noe som indikerer at han har en eldre bror med samme navn. Sagmester Erik Henriksen hadde (i følge IGI) to sønner med navn Erik, ett fra hvert ekteskap. Den eldste var f. i 1771 (mor Anniken Eriksdtr.) og den yngste i 1790 (mor Anniken Hansdtr.). Når barna til Erik Henriksen hadde sine barn til dåpen er det som vanlig mange nære slektninger som er faddere. En rekke ganger nevnes Erik Eriksen den yngre og Erik Eriksen den eldre som faddere, men ikke så ofte samtidig. Dette tror jeg må være de to nevnte barna til Erik Henriksen. Jeg mener bestemt, etter studier av kirkebøkene, at den Erik Eriksen som var g. m. Anne Kirstine Gjermundsdtr. var s. a. Erik Henriksen. Men jeg mener altså at han må være fra det andre ekteskapet. Enkemann og sagmester Erik Eriksen, Nes Verk, giftet seg i Holt 7/10-1815 m. enke Karen Svenningsdtr. Ausel. Og en av forloverne var Henrik Eriksen Verket. Denne Erik passer godt til å være den eldste av sønnene til Erik Henriksen med dette navnet, og det må være han som er oppført i det første barnekullet i avskriften av skiftet fra 1798 (se innlegg 4). Nå er det riktignok ikke oppført noen Erik i det andre barnekullet, men det kan vel bare være en uteglemmelse?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant, Gunnar. Jeg var ikke klar over Erik Eriksen d. y. Ut fra dine funn høres det rimelig ut at den Erik som får tre barn i årene 1716 - 1721 er den yngste. Hans alder passer også bedre med fødselsårene til barna, selv om Erik Eriksen d.e. heller ikke var noen 'olding'. Han var 50 år da den yngste (Annichen) ble født (en mann på min alder altså - he he). Annichen Hansdtrs. opphav er foreløpig ukjent. Kanskje det i dobbelt-navnet til den eldste av Erik Eriksen d.y.'s døtre (Barbro Kirstine) kan ligge et spor?Når det gjelder det omtalte skiftet, ser altså Erik d.y. ut til å være glemt. Nå var han jo også den yngste (ca. 8 år ved skiftetidspunktet). Det kan jo være en mulig - men kanskje ikke helt sannsynlig - grunn. Mer sannsynlig er det vel kanskje at det skiftekortet det er sitert fra, er noe mangelfullt i forhold til opplysningene i det originale skiftedokumentet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Huff da! Jeg har visst jobbet for mye med 1700-tallsgenealogi i det siste. Erik Eriksens barn ble selvsagt ikke født 1716-1721 - men 1816-1821!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Som Knut Sandblost har vært inne på i et tidligere innlegg her, er kvinnenavnet Anniken svært hyppig brukt på Næs verk. Stammoren for flere av 'Annikene' i Holt kan ha vært ei Annichen Svenske som er nevnt på verket tidlig på 1700-tallet - og som kanskje var mor til de fire hammersmed-brødrene Lucassen Lenke. I hvert fall døpte alle ei av døtrene sine Annichen. Også begge Erich Henrichsens hustruer hette Annichen: 1. Annichen Erichsdtr. 2. Annichen Hansdtr. Den første var altså sønnedatter til belgmaker Lars Erichsen. Den andre kjenner jeg ikke opphavet til. Jeg har ikke funnet henne døpt verken i Holt eller Søndeled (med tanke på Næs verk og Egeland verk). Jeg vil likevel ikke se bort fra at de to hustruene har vært i slekt med hverandre, og at Annichen-navnet er oppkalling fra samme stammor. Erich Henriksen var, som tidligere nevnt, fetter til den første av hustruene - siden han var dattersønn til belgmakeren. Samtidig var han sønnesønn til hammersmed Erich Lucassen. Det jeg nå har begynt å fundere på, er følgende: Kan det tenkes at Erich Henrichsen og hustru nr. 1 (Annichen Erichsdtr.) også kan ha vært beslektet på en eller annen måte (nødvendigvis noe fjernere, riktignok) gjennom Erichs farsslekt? Implisitt i dette spørsmålet: Kan belgmaker Lars Erichsen også ha hatt svensk opphav? Og for å kanskje gjøre forvirringen i et noe kronglete innlegg komplett: Kan Erich også ha vært i slekt med hustru nr. 2 (Annichen Hansdtr.)?

[Gjest Gunnar Hauger]

Etter hva jeg kan se, så hadde sagmester Erik Henriksen følgende barn i sine to ekteskap:Fra første ekteskap med Anniken Eriksdatter:1. Henrik, f. 1770.2. Erik, f. 1771.3. Marie, f. 1774.4. Henrik, f. 1777.5. Anne Marie, f. 1780.6. Lars, f. 1782.Fra andre ekteskap med Anniken Hansdatter:1. Anniken, f. 1784.2. Johanne, f. 1786.3. Hans Henrik, f. 1786 (tvilling med Johanne).4. Lars, f. 1788.5. Erik, f. 1790.Den eldste Henrik og Erik må være oppkalt etter bestefedrene, Marie etter farmoren og Anne Marie etter mormoren (med første navnet). Kanskje hadde Marie dødd allerede før Anne Marie ble født slik at Anne Marie er oppkalt både etter sin avdøde søster og sin mormor. Anniken i andre ekteskap passer til å være oppkalt etter farens første kone og Hans Henrik etter morfaren (med første navnet). Da er det grunn til å tro at Johanne er oppkalt etter sin mormor. Moren til Anniken Hansdtr. kan derfor ha hett Johanne. Erik Henriksen og Anniken Hansdtr. giftet seg i Søndeled, så Anniken har nok hatt tilhold der før hun giftet seg.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, da er det flere barn som er utelatt i skifteavskriften (noen av dem kunne selvsagt være døde i 1798). Ellers er jeg enig i ditt resonnement rundt navngivingen av barna. Når det gjelder Annichen Hansdtr., var jeg klar over at hun og Erich Henrichsen giftet seg i Søndeled. Jeg holdt meg lenge med den hypotesen at hun måtte være ei av døtrene til hammersmed Hans Henrich Bartz og Johanne Pedersdtr. ved Egelands Verk (at altså tvillingene Hans Henrich og Johanne var oppkalt etter morforeldrene sine). Noe som jeg fant styrkende for en slik hypotese, var også at 1. fadder for Hans Henrich Erichsen var hammersmed Hans Syvertsens kone, Karen Helvig Hansdtr. - og hun var datter til Hans Henrich Bartz. Jeg har imidlertid - etter mange gjennomganger av kirkeboken - ikke funnet Annichen Hansdatters dåp i Søndeled...

[Gjest Gunnar Hauger]

Hans Henrik Bartz og Johanne Pedersdtr. hadde i hvert fall barn som het det samme som 3 av besteforeldrene, nemlig Hans Jørgen, Petter/Peder og Karen Helvig. Og da mangler vi bare en Anniken som skulle ha vært oppkalt etter Hans Henrik Bartz sin mor, Anniken Gustavsdtr. Så den hypotesen din har jeg stor tro på. Det kan vel tenkes at Hans Henrik Bartz har hatt arbeid ved et annet jernverk for en periode, og at Anniken har blitt døpt utenfor Søndeled.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det er ikke utenkelig. Vi vet jo at i Bartz-slekta var de ualminnelig mobile. Det er jo også plass til noen flere barn i flokken. Hans Jørgen Bartz og Johanne Pedersdtr. giftet seg i Søndeled i 1753. Året etter ble Anne Maria født, og året etter der igjen (altså 1755) døpte de Karen Helvig. Så gikk det fire år før neste dåp i Søndeled (Hans Jørgen, 1759) - og deretter fem år (Karen, 1764). Annichen kan ha blitt født i et av disse 'mellomrommene'. De jernverkene som da kan utelukkes som Hans Henrichs arbeidsplass ved en eventuell Annichen-dåp, er altså Egelands verk og Næs verk. Ellers kan nesten et hvilket som helst verk langs sør-østlandskysten være aktuelt. Familien kan for den del gjerne ha returnert til Moss for en periode, der Hans Henrich jo hadde både far, stemor og mange halvsøsken.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dersom hypotesen holder, giftet Erich Henrichsen seg altså først med sin kusine, og deretter med sin tremenning. Og det er i så fall ikke spesielt uventet når vi vet at det slett ikke var uvanlig med inngifte i Lucassen-slekta. Erich Henrichsens tante, Annichen Erichsdatter (datter til Erich Lucassen) giftet seg for eksempel med sin fetter, Herman Gustavsen (sønn til Gustav Lucassen) - som igjen var Hans Henrich Bartz' onkel. Også i senere generasjoner ser vi en viss overhyppighet av inngifte.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Annike Erichsd. 30 aar ble begravet 21. d(esember) 1782 i Holt. Det skiftet som ble holdt etter henne i 1783 måtte være klart før Erich Henrichsens neste ekteskap med Anniken Hansdatter. De ble viet i Søndeled 21 april 1783 etter forutgående trolovelse 30/3. Forloverne var Bernt Jansøn ved Rød og Ole Tosteensen Hagestrand (tror jeg det står). Dette styrker muligens den antakelsen at Anniken Hansdatter var datter til Hans Henrich Bartz. Hans andre kone (gift 1775) hette Berte Tosteensdatter. Det er ikke usannsynlig at hun var søster til den ene forloveren. Se ellers her: Lenke.