[#29439] Lars Erichsen, til Baaselands Verk som belgmaker 1725

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og i 1801 eies Furland av en Knud Olsen, 45 år (jf. også innlegg 195) og en Svenning Olsen, 42 år. Disse to var nok brødre, og sistnevnte må ha vært far til Ole Svenningsen Furland (f. ca. 1805) som eide gården i 1865 (dvs. farfar til den Halvor Furland som bor på Hegland i 1950.Det kan altså se ut til at forbindelsen mellom Furland og Hegland har vart i mange generasjoner, for jeg vil jo gå ut fra som sannsynlig at denne 'yngre' Furland-slekta kan knyttes til 'vår' Knut Olsen Furland (Heglands-eie/Heien/Ødegaarden).

[Gjest Gunnar Hauger]

Det ser altså ut til at familien til Knud Olsen flyttet fra Furland i Åmli til Holt en gang i perioden 1734-1738. Da datteren Aase ble døpt i Holt 16/3-1738 ble hun kalt Aase Knudsdtr. Verchet, kort tid etter (6/4) ble så Knud Olsen Verchets kone introdusert. Men 27/4 samme året gikk Knud Olsen _Hegland_ til nattverd. Jeg finner så at Knud Olsen Hegland jevnlig går til nattverd (som han hadde plikt til, det var straffbart å forsømme nattverden) i årene fremover fra 1738. I kommunikantlistene finner jeg etterhvert også andre familiemedlemmer. Med ett unntak blir alle kalt med bostedsnavnet Hegland, i 1744 blir Knud nemlig kalt for Knud Olsen Ødegaard da han gikk til nattverd 3/5 dette året (dessuten ble datteren Ingeborg Knudsdtr. Øygaarden døpt 26/1-1744). Jeg har også funnet en Knud Olsen før 1738, 18/11-1736 gikk nemlig Knud Olsen Verchet til nattverd. Jeg antar det er samme mann som er funnet nevnt i 1738.Av dette kan vi utlede at familien trolig har flyttet til Holt rundt 1735. Det er vel også grunn til å tro at Knud da har tatt seg arbeid ved Verket. Men om de også bodde på selve Verket eller på Hegland fra starten av er ikke godt å si. For alt vi vet kan familien ha flyttet direkte til Øygarden (Heien). De må i hvert fall ha bodd på Hegland fra senest 1738 og på Øygarden (Heien) fra senest 1744, selv om det var først i 1749 at Knud fikk tinglyst festebrev på plassen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Flott oppsummering, Gunnar!Når det gjelder 'navnet' Verchet, ser det ut til at det innimellom også hektes på noen av dem som ikke bodde på verkensplassene, men som likevel hadde et arbeidsforhold på verket.Jeg er enig med deg i at Knud Olsen nok bodde på Heglands-eie hele tiden etter flyttinga fra Furland.

[Gjest Gunnar Hauger]

Her fant jeg en interessant dåpsinnføring fra 1735 i kirkeboka for Holt: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9529&idx_id=9529&uid=ny&idx_side=-83>Lenke Dåpsbarnet er Knud Larsen Hegland som var s.a. Lars Knudsen (skifte 1737) og Anna Andersdtr. Hegland. Knud hadde en eldre søster Mari (f. 1723) som i 1746 giftet seg m. Knud Åsmundsen fra Vegårshei. De var gårdbrukere på Hegland. Og det var denne Knud Åsmundsen som i 1749 gav festeseddel til Knud Olsen Heien på plassen Øygarden under Hegland. En av fadderne i 1735 het Anne (Anna?) Aslachsdtr., det er trolig kona til Knud Olsen. Og her er dåpen til Mari Larsdtr. Hegland:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, her var det mange interessante koblinger! Jeg skal konferere med den lokalhistoriske litteraturen i bokhylle mi og prøve å finne noen sammenhenger. Det jeg i hvert fall kan si, er her berøres også slekta til overlærer Knut Knutsen ('bokmålets far').

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, her var det mange interessante koblinger! Jeg skal konferere med den lokalhistoriske litteraturen i bokhylla mi og prøve å finne noen sammenhenger. Det jeg i hvert fall kan si, er her berøres også slekta til overlærer Knut Knutsen ('bokmålets far').

[Gjest Gunnar Hauger]

Mari Larsdtr. Hegland hadde en søster som het Astri, hun var g. m. Knut Åsmundsens bror Reier. De bodde på Glydalen under Hegland. Språkmannen Knud Knudsen (1812-1895) var sønnesønn til Reier og Astri og for øvrig tremenning til min tipptippoldemor! Her er dåpen til Knud: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Heglands gårdshistorie er ikke så lett å trenge inn i, men her er et forsøk på en liten 'Hegland-oppsummering', vesentlig basert på Holtsboka (med litt tilskudd fra Dypvågboka og Tveitens Vegårsheislektstavler): Den Lars Knutsen Hegland det var skifte etter i 1737 (3 1/2 år i 1701), var sønn til Knut Nilsen Hegland (ca. 1660-1722). Dennes farfar, Olav Jørgensen Hegland, hadde i 1669 pantsatt 1 hud i gården til Eivind Christensen Lille Mørland (far til Susanne som var gift med Jon Thorsen Øvre Nes-Hegland). Knut Nilsen Hegland, som hadde vært 'forvist' til Engelskjønn i Austre Moland, løste i 1722 inn familiens jordegods og flyttet tilbake til Hegland.Lars Knutsen Hegland var altså gift med Anna Andersdtr. (uvisst hvor hun var fra), død 92 år gammel i 1777. Deres datter Maren Larsdtr. (1723-1804) var altså gift (1746) med Knut Åsmundsen (1717-1793), sønn til degnen på Vegårshei, Åsmund Reiersen Rød (ca. 1673-1730). En annen sønn til degnen var Reier Åsmundsen Glydalen (dvs. språkmannen Knut Knutsens farfar). La meg også nevne to av degnens døtre: Anne Åsmundsdtr. (gift med Grunde Knutsen Hegland, Lars Knutsens bror) og Siri Åsmundsdtr. (1626-1802, gift med Knut Pedersen Dalen 'af Omblie Sogn', 1727-1795 - bosatt i Kvennhusmyra u/Våje, Vegårshei).Et stykke tilbake i Heglands gårdshistorie ser det ut til at de fleste trådene samles på Espeland i Vegårshei.Til slutt:Slik oppsummerer Holtsboka skiftet i 1737 etter Lars Knudsen Hegland: Eide 8 1/3 ksk. i Hegland som ble solgt til største kreditor, cancelliråd Schnell, Nes jernverk. Lars brukte også 3 2/3 ksk. som var krongods, og ved auksjon i 1727 solgt til major Akeleye.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hallvard Tveiten nevner også ei søster av degnen Åsmund Reiersen, Ingeborg, som skal ha vært gift med en Reier Thorsen 'Heia' i Holt. Denne karen har jeg imidlertid ikke 'truffet' andre steder.

[Gjest Anne K. Landholm]

Hei! Ingeborg Reiersdtr. 1688-1770 g 1713 m Reier Torjesøn 1687-1761. De skal være stamforeldre til Løvdalslekten i Søndeled.Iflg. Søndeled slektshistorie bIV: Løvdalslekten mannslinje kan føres tilbake til Reier Torjesøn Heia i HOlt. Han var gift med Ingeborg Reiersdatter Kaldalen. Hun nedstammet fra Auen Espeland, som var eier av Espeland i siste halvdel av 1500 årene. Dette paret er og 3x tipp-oldeforeldre til Henrik Olsen Sandnes (1903-1975) som har samlet en del slektsopplysninger.Mvh. Anne

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

OK. Når det gjelder 'Heia/Heien' i Holt, så var det plassnavn under Ausel (Auselheia, ofte bare kalt Heia) og under Gliddi (foruten altså under Hegland, som vi nå har sett).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et forsøk på en 'Heia'-oppklaring. Ifølge FS skal Reier Torjussen og Ingeborg Reiersdatter ha giftet seg 16/7 1713 i Gjerstad. Ved oppslag i den skannede kirkeboka for Gjerstad fant jeg trolovelsen som nr. 3 nedenfra, venstre side, her: Lenke Som vi ser, står det først 'Heien'. Det betyr i denne konteksten Vegårshei(en), som denne kirkeboka også omfattet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vielsen finnes omtrent midtveis på neste side: Reier Torgiussøn og Ingeborg Reiersdatter Caldalen.

[Gjest Anne K. Landholm]

Ok.Da er det ukorrekt det som sto i Søndeledboka. Iflg de slektsopptegnelsene jeg har som er basert på flg kilder, Lindstøls Stamtale, Dybvågboka, Holtboka og Tveitens gårdsoger. Salve Gjeruldsen Fosstveit f 1614, d før 1692. sønn: Torje Salvesen Fosstveit f 1660 gm Ahlhed Gunvaldsdtr, i 1701 fattig husmannskone. Hun var enke og bodde på Liaeie, eller Heia, også kalt Skjerkholteie. De hadde 3 barn Torkel f 1685, Gunvald f 1689 og Reier f 1687 d 1761 g.m. Ingeborg Reiersdtr., datter til Reier Åsmundsen Kaldalen. Så langt har jeg ikke fått sjekket opplysningene i slektsopptegnelsene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan selvsagt ikke påstå at de opplysningene ikke er korrekte, men med 'Heien' ved trolovelsen/vielsen menes åpenbart Vegårshei. Lindstøl m.fl. kan jo imidlertid også ha hatt tilgang på annet kildemateriale.

[Gjest Anne K. Landholm]

Ser og at det står 'Heien' ved trolovelsen og ser at det betyr Vegårshei. Ingeborg var fra Kaldalen under Espeland, kan det vært under Vegårshei? Broren hennes Åsmund var degn på Vgårshei, kan det være forklaringa?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja da, Kaldalen var gått ut fra Vegårshei-gården Espeland.

[Gjest Anne K. Landholm]

Da er det vel naturlig at trolovelsen/vielsen står oppført under Vegårshek (Heien) i kirkeboka for Gjerstad siden Ingeborg var derfra.Reier Torjesen som hun giftet seg med var fra Heia i Holt. Se innlegg 214. Og muligens ikke helt ukorrekt det som står i Søndeleds slektshistorie.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Siden Heia/Heien her ikke har noe med Heien u/Hegland å gjøre, er de siste innleggene for så vidt irrelevante - men la meg likevel følge opp med en problematisering av 'Lindstøl-tradisjonen':Det er rett at det også fantes en Heia-plass i Lia-/Skjerkholt-området. Det ser ut til at den var gått ut fra Vestre Lia, men den kalles altså i 1701 Skjerkholt-eie.Dypvåg gårds- og slektshistorie opplyser (s. 2111) om Torje Salvesen Fosstveit at han var 6 år i 1666. Etter det er lagnaden ukjent. Et annet sted (s. 2121) står det følgende:Reier Torjussen (Torjesen) Heia. I ft. 1701 er alderen hans oppgitt til 14 år og han og brødrene Torkild og Gunvald er sønner til enken Alhed Gunvaldsdtr. fra SkiercholdtEye 'fattig huuskonne'. Den avdøde mannen hennes kunne tenkes å være Torje Torkildsen, 9 år gl. i 1666, sønn til Torkild Torjesen Øvre Flosta. Han (dvs. Reier Torjesen) ble 1713 g.m. Ingeborg Reiersdtr., datter til Reier Åsmundsen Kaldalen.

[Gjest Anne K. Landholm]

Det er omtrent det som står i de slektsopptegnelsene som jeg har tilgang til. Innlegg 209 viste til Ingeborg Reiersen som skulle ha vært gm Reier Torjesen 'Heia' i Holt. Og som flg innlegg viser er det etterslekt etter Ingeborg Reiersdatter Kaldalen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er nok etter hvert vrient å finne 'tråden i tråden' her. Det hele startet altså med en etterlysning av belgmaker Lars Erichsen. Innlegg 45 bringer imidlertid en ny familie med tilknytning til Nes jernverk på bane.Deretter dukker det opp flere 'sidegrener', som stort sett har det til felles at de handler om ulike familier (som på en eller flere måter er involvert i hverandre) - og som befinner seg litt i periferien av virksomheten på selve verket. Geografisk dreier det seg stort sett om et område vest for verkets 'hovedbølet' på de opprinnelige matrikkelgårdene Sletta og Nedre/Øvre Nes. Dette området omfatter bl.a. Kroken-gårdene og Hegland med tilhørene plasser.Noen tidligere uløste spørsmål er gjennom mange av de senere innleggene blitt avklart. En del av dette er glimrende oppsummert av Gunnar i innlegg 202.Hvilke 'gåter' er det nå som gjenstår? Vi er altså kommet tilbake til ekteparet Knud Olsen fra Furland i Åmli og Anne Aslaksdatter, som rundt 1735 bosatte seg på Heien/Ødegaarden under Hegland. Jeg tror nok også at vi kjenner Knud Olsens foreldre, uten at dette kan sies å være endelig verifisert. Anne Aslaksdtr. KAN være datter til Aslak Aslaksen fra Tveit i Åmli, men dette er foreløpig en løs hypotese.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Anne (220), mange takk for ditt bidrag til avklaringen m.h.t. Reier Thorjusen Heia. Jeg hadde nemlig en mistanke om at det var Hallvard Tveiten som her hadde 'skapt' en ny person (hvilket han stadig gjør i bøkene sine), siden han kalte ham Reier THORSEN.Ellers: Når det gjelder alle de forvirrende sidesporene i denne debatten, er jeg selv i høyeste grad medskyldig!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et par interessante dåpshandlinger i Holt:Datoen er 'd. 15 Martj 1702'.Døbt OSOLL JONSEN FURELAND. Faderne ware: Susan Hegeland, Olle Knudsen Fureland, Marete Jonsdater Furland, Gunild Jørensdater Tiland(?), Bor(?) Rambled.Døbt GROU OLSDATER FURELAND. Faderne ware: Ranj Berge, Thiøstøll Berge, Eeling Thoruildsen Walde, Sirj Fureland,till witerlighed, Thiøstøll Berge og Reyer Lille Holt, at dj er Egte Børn, og at suare dieris Eegen prest.(Med forbehold om enkelte mindre feillesninger.)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg burde jo tatt med lenken til den kirkeboksiden jeg refererer fra i forrige innlegg: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er en dåp til:Dato: 'Hl: 3 foldigheds Søndag' 1702.Døbt ASBIØN JENSEN FUURLAND. Faderne war: Susan Hegeland, Thørgs Woland, Thore Hegeland, Knud Jensen Dalen, Gunder dalen, Marete Fuurland.Ellers har jeg lett etter Aslak Hegland i kommunikantlistene, for om mulig å finne hans patronym. Han kan ikke ha vært en flittig kirkegjenger, for jeg har foreløpig ikke sett ham der.Det dukker imidlertid flere ganger opp ei interessant dame. Hun blir de fleste gangene kalt Bergete Jonsdater Hegeland, men 4. søndag etter påske 1703 står det Bergete Jonsdater Øygorden.