[#29471] Griffenfeld, Helkand og Nansen

[Gjest Arnstein Rønning]

Anders Jensen Helkand (Hellekande) i Trondheim hadde en bror som het Rasmus. Denne Rasmus fikk datteren Karen (død 1673), som ble gift med Mikkel Nansen (død 1659).Disse to igjen hadde bl.a. ei datter Cathrine Nansen (1656-1672) som ble gift med Peder Schumacher Griffenfeld. Vi husker denne Peder Schumacher - vinhandlersønnen fra København som ble adlet i 1671 under navnet Griffenfeld. Han overtok Jarlsberg grevskap i 1673, men ble allerede 1676 fengslet, dømt til døden men benådet på selve retterstedet, og satt fengslet på Munkholmen i Trondheimsfjorden i 18 år - til han døde (satt vel de siste månedene i selve Trondheim).Cathrine Nansen som var gift med Griffenfeld hadde forøvrig en onkel, Hans Nansen (1635-1713). Sønnesønns-sønnesønn av denne Hans het Baldur Fridtjof Nansen (1817-1885), gift med Adelaide Johanne Isidore Wedel-Jarlsberg (tilbake på Jarlsberg igjen). Disse fikk sønnen Fridtjof Nansen.Mye av dette over ble egentlig en digresjon, men her er spørsmålet: Det opplyses i Vestfold Historie 1671-1821 av Øystein Rian at Griffenfeld hadde en fetter i Tønsberg og en fetter i Drammen. Hvem var disse?

[Gjest Ola Teige]

Griffenfeldt, som jo var født Schumacher, hadde en nevø Albert Schumacher, som var overtollinspektør sønnenfjells med sete i Drammen 1670-73. LenkeHan ble drept i duell av en Brockenhus. (H.J. Jørgensen, Det norske tollvesens historie, Oslo 1969, b. s. 104-105). Og det skal stå mer om dette i Tord Pedersens Drammenshistorie.Ola Teige

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk skal du ha! Tollvesenets historie har jeg faktisk, og fant det der nå.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Det kan vel også minnes om: Lenke Her ble det lagt frem et FS/IGI funn: ”Maren Matzfeldt Griffenfeldt, Birth: About 1650 Bergen, Hordaland, Norway. Source Information: Film Number: 170565 Page Number: 888 Reference number: 26388.” FS-recorden gir ingen annen informasjon om foreldre eller annet. Peder Schumacher Griffenfelt f. 1635 sine foreldre var Joakim Schumaker og Maria Motzfeld. Kan denne ”Maren” ha vært en søster av Peder Schumacher Griffenfelt? Griffenfelt-navnet kom jo ikke inn før Peder Schumacher ble adlet, så jeg kan jeg vanskelig tenke meg at navnet kan dreie seg om en original kirkebokinnførsel, men kanskje en senere tilføyelse? Foreligger det også en ukjent bergensforbindelse til Griffenfelt-familien?

[Gjest Arnstein Rønning]

Dette innlegget ditt hadde jeg ikke lagt merke til, Leif Kåre.Men nå ser jeg at Peder Schumacher hadde en BROR som het Albert og som bl.a. var generalpostmester i Norge og adlet i 1673 med navnet Gyldensparre. Men jeg finner ingen nevø Albert på sida til Simon Ellefsen: http://www.nose.dk/Norge/motzfeldt.html#16

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Griffenfeld er for mange bare kjent som ”fangen på Munkhomen”, men for oss som driver med slektsforskning, fikk hans virke avgjørende innvikning på en rekke viktige områder. Griffenfeld baserte sin politiske teori på Thomas Hobbs, grunnleggeren av den moderne politiske filosofi. Stikkordmessig kan vi si at innføringen av eneveldet i 1661 (”Kongeloven” ble ført i pennen av G.) og etableringen av den moderne embetsmannsstaten innebar det avgjørende brudd med middelalderens føydale maktstruktur og forvaltning. I stedet for lendemenn kom amtmenn på fast lønn, og på siden av dem etablerte Griffenfeld sentraliserte etater med egne embetsmannshierarkier, bl.a. told- og postvesen. Beslutningsstrukturen i disse nye etatene var regelorientert, fremfor skjønnbasert. Det gamle kravet om adelskap og avstamming, ble erstattet med krav til kompetanse for dem som skulle besette de nye stillingene. Dette kravet ble også en brekkstang i kongens (og Griffenfelds) kamp mot den gamle slektsadelen. For å heve statusen til de nye embetsmenn og offiserer av borgerlig herkomst ble disse i stor grad adlet med nye titler (titteladel - stort sett ikke arvelige) som rangerte foran den gamle slektsadelen (forordning av 1671). Slektsadelen, også den norske, mistet sin betydning, og lavadelen falt tilbake til å bli lokale storbønder (nasjonalromantikkens odelsbønder), jfr. temaene om slekter som Bratt, Benkestokk mv. På den annen side kom de nye embetsmanns- og offisersslektene som stadig har vært tema her i forumet. De kan føre sine aner tilbake til utnevnelser, basert på Griffnfelds forordninger (1660-76). Av særskilt interesse bør det være at de nye formelle krav også omfattet prestene. Sammen med eneveldets generelle økte behov for kontroll med befolkningen, medførte det krav til prestene som skulle føre kirkebøker. Innføringen av kirkebøker gikk i flere etapper, prostemøtet for Bergen stift i 1668 som påla sogneprestene å holde bok over døpte og vigde, bør sees i lys av Griffenfelds arbeid for å omstrukturere forvaltningen. Kirkebokpålegget ble for øvrig ikke formalisert før Griffenfeld selv hadde havnet på Munkholmen, men kirkebøkene som vi baserer mye av vår virksomhet på, er et resultat av Griffenfelds statsforfatning og statsordning. I den biografiske litteraturen om Griffenfeld er det, etter mitt skjønn, ofte lagt så stor vekt på de mindre sympatiske trekk ved Griffenfelds personlighet, at det epokegjørende ved hans verk overskygges. Blant disse trekk nevnes oftest de nepotistiske, tendensen til å gi slektninger embeter. Så vidt jeg kan se var det et fåtall av disse slektningene som mistet dem da Griffenfeld falt maktens tinde. Tvert om dannet disse utnevnelsene grunnlag for en rekke embetsmannsslekter som kom til å bestå. I lys av dette kan det være interessant å se nærmere på hvem disse slektningene kan ha vært, og hvilke relasjoner de kan ha hatt til Norge. Ellefsens nevner, ved siden av broren Albert, også to søstre: Cathrine Schumacher, f. 1646 og Margrethe Schumacher (1648-90). Maren Motzfeldt Griffenfeldt, f. ca. 1650 i Bergen, som muligens er en søster, har han ikke med. På sidene hans finner jeg ingen nevøer i Norge, derimot to gifte nieser. Griffenfelds søster Catharina Motzfeld (1616-76) hadde 20 barn med mag. og prost Sören May, død 1679. Døtrene Maren May, død 1677, var gift med Biskop i Christiansand Ludvig Stoud (1649-1705), og Marine May gift med Jens Pedersen af Laurvigen. Broren Albert som ble adlet i 1773 under navnet Gyldensparre, hadde, på tross av sin utnevnelse i 1672 som General-Postmester i Norge, bare en svært perifer tilknytning til Norge. Denne stillingen ser for meg ut til være en kortvarig utnevnelse for trekke i gang en ny etat, mens hans hovedinnsats var å reformere den dansk-norske marinen. Uten at jeg ser det dokumentert, er det mulig at den Albert Schumacher, som var overtollinspektør sønnenfjells med sete i Drammen 1670-73, var en av hans sønner. (Se også: Schumacher -E. A. Thomle: ”Nogle Oplysninger om Drabet paa Overtoldinspektør Albert Schumacher.” (dansk) Personalhistorisk Tidsskrift. 2-I-1886 s.106-16.) Rentekammerets norske Bestallinger 1660-1814 angir for øvrig også en tredje Albert Schumacher i Tollvesenet. Han fikk bestalling som visitør ved Lillefosens toldsted 17. november 1710. Kan han ha vært en sønnesønn? Hva sier Det norske tollvesens historie? Etterslekten til Anders kan muligens også omfatte Fredrik S., proviant-, ammunitions- og materialforvalter ved Bergens Festning 1709 og inspektør ved alle kobbertienderne Nordenfjeldske fra 1708, samt Jochum S., foged i Nedre Romerike fra 1672. Griffenfelds far Joachim S. kalles også ”Jochum”. Når det gjelder eventuelle fettere i Tønsberg, Drammen og andre steder, er det mange muligheter. Mor til Griffenfeld, Maria Motzfeld, hadde seks søsken. Fire av dem hadde til dels svær mange barn slik at Griffenfeld hadde minst 44 søskenbarn på Motzfeldt-siden. En del av dem som er listet opp av Simon Ellefsen, kan ha fått norsk tilknytning.

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Er det ikke vanskelig å hevde at Griffenfeld var inspirert av Hobbes all den tid dennes verker ikke var særlig utbredt før etter at Kongeloven var skrevet?At Griffenfeld var kjent med kontraktteorier, virker derimot åpenbart. I alle tilfelle kunne verken Hobbes eller andre samtidige tenkeres verdslige argumenter uten videre benyttes i en tid såpass dominert av kirkens verdensbilde.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Det kan utvilsomt sies mye om både den politiske filosofi og de materielle og politiske betingelser bak den nye statsform, det opplyste eneveldet, som avløste føydalismen. Når temaet først er Griffenfeld, kan det være på sin plass å dvele en smule ved hans rolle som arkitekt for denne, for sin tid, moderne og forbløffende rasjonelle embetsstat.I denne sammenheng er det kanskje et poeng, men et underordnet poeng, å diskutere i hvilken grad han var inspirert av Hobbs og av andre. La meg likevel ta med mine tre grunner for å nevne Hobbs som inspirator: 1) Det er tilnærmet konsensus om Hobbs rolle. 2) Griffenfelds policy, forordninger og begrunnelser for disse samsvarer, etter mitt skjønn, godt med idégrunnlaget hos Hobbs. 3) De praktiske forutsetninger var til stede for at Griffenfeld kunne hatt kjennskap til Hobbs verker før de for alvor ble gjort kjent etter restaurasjonen i 1660. Det er tre av Hobbs verk som er relevante: The Elements of Law (1640), De Cive [Om borgeren] (1642) og Leviathan (1651). Allerede under Peder Schumacher vidtfavnende studier i København frem til 1853, kan han ha fått kjennskap til Hobbs. Disse studiene omfattet bl.a. anatomi, filologi, filosofi, historie og rettsvitenskap. Deretter ble han sendt ut på en mangeårig dannelses- og studiereise over det meste av Europa. Herunder ble han innskrevet i Oxford i 1857, hvor miljøet var sterkt rojalistisk, og Hobbs var en filosofisk guru.Hobbs skrev poemisk mot både skolastikere, puritanere og katolikker, men var neppe ateist Han idéer representerte neppe noe vesentlig brudd med kirkens verdensbilde, slik det ble forstått i København, tvert om. Han så tvert om religionen som funksjonelt nødvendig, som sosial lim i eneveldet, men kirkens embetsmenn måtte underlegges den samme rasjonalitet som resten av embetsverket.