[#29500] En forespørsel fra Genealogical Society of Utah

[Gjest Johan I. Borgos]

Genealogical Society of Utah (GSU) har sendt et brev til bygdeboknemnda her - og sikkert til mange andre - der de ber om tillatelse til å bruke og la andre bruke våre 'Materials' (= bygdeboka) i et ubegrenset tidsrom og slik GSU bestemmer. Dette omfatter blant annet lov til å -'a) reproduce your Materials in copies in any media now known or later developed, including permission to reproduce digital copies of your Materials; b) prepare and own derivative works based upon your Materials, including permission to reformat, extract data, index, create research aides, alter, crop, edit, modify, adapt, incorporate, change and/or alter your Materials; c) distribute copies of your Materials to the public, including permission to circulate, transfer, sell, rent, lease, or lend copies of your Materials; and d) to perform or display your Materials publicly including by means of broadcast or digital transmission on an unlimited number of computers and computer workstations.'Grunngiinga for denne forespørselen står i innledninga: GSU ønsker å utvide volumet av genealogisk informasjon som kan gjøres tilgjengelig for allmennheta 'at no cost'. Jeg går ut fra at forespørselen fra GSU er seriøs og reell, sett fra deres side, men i lys av den nylige diskusjonen om skanning av bygdebøker dukker flere spørsmål opp. Jeg nøyer meg med disse to i denne omgangen:1. Er det flere som kjenner dette initiativet fra GSU? 2. Hvordan stiller kravene fra GSU seg i forhold til norsk lovgivning?

[Gjest Anne-Berit Tuft]

Innspillet fra GSU er sikker seriøt og reelt som du skriver, men et hvert åndsverk er beskyttet av Åndsverkloven. GSU prøver her, antar i beste mening (?), å skaffe seg retten til å publisere og utgi i alle mediekanaler, og redigere, legge til , endre og egentlig gjøre som de selv vil med et stykke åndsverk. Mitt råd er å svare tilbake at dette er regulert av Åndsverkloven og at slik tillatelse ikke vil bli gitt. Hva om alle bygdebøkene i landet skulle blitt digitalisert og sendt ut i ulike kanaler gratis? Noe må en bygdebokkomite få inn av inntekster for å dekke kostnader. Hilsen Anne-Berit Tuft, rights manager forlag

[Gjest Hallvard Bragstad]

Har nettopp vært inne på hjemmesida til Genealogical Society of Utah, og der er det mye rart!Fant flere eksempler på at norske bygde- og slektsbøker har blitt filmet.Eks. bygdeboka for Soknedal i Sør-Trøndelag - som Genealogical Society of Utah har i sitt bibliotek, i to formater: book/fiche (fiche er mikrofilm).Et annet eksempel er slektshistorieboka fra Haugum gård i Inderøy.Mulig at Genealogical Society of Utah har fått tillatelse fra den/de som sitter med opphavsretten, men jeg finner det tvilsomt om bygdeboknemnda i Soknedal har gitt Genealogical Society of Utah fullmakt til å filme bygdeboka deres.

[Gjest Johan I. Borgos]

Da har jeg et nytt spørsmål: Dersom GSU kjøper norske bygdebøker og digitaliserer dem hos seg til de formålene som er nevnt i brevet, hører dette inn under amerikansk eller norsk lovgivning?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Litt på siden av saken- Jeg kjenner til at der sirkulerer i slektgranskermiljø bygdebøker på CD produsert privat i USA og Norge.Det er vel tvilsomt om der er hjemmel i lovverket for dette.

[Gjest Otto Jørgensen]

Er det ingen som kan fortelle GSU hva som er regler i Norge på dette området.Eller mer rikti GSU burde undersøke hva som er gjeldende lovverk for dette område.Deretter kan de evt. ta kontakt med de dette gjelder.

[Gjest Aud Sandbu]

Til (4): Et logisk resonnement vil etter mitt skjønn være at det er lovgivningen i det landet åndsverket er utgitt, som er det gjeldende.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Det er liten tvil om at dei kjenner lovverket godt. For å bruke 'material' slik dei ønskjer, treng dei løyve frå opphavsretts-innehavaren. det er nettopp det dei spør etter.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Nok sagt om opphavsrettigheter, det er vel tvilsomt om dette er lovlig. Men hva med (sitat) 'sell, rent, lease ... copies of your Materials'; skulle de gjøre denslags, med eller uten tillatelse, så burde iallefall 'materialet' som et minimum være gratis og allment tilgjengelig (slik det forbilledlig er i Digitalarkivet), ellers fører de faktisk kommersen inn bakdøra! Vil vi det?

[Gjest Johan I. Borgos]

En pussig detalj ved forespørselen er at det finnes to 'svarbokser' til slutt. Den ene er sjølsagt reservert 'your agreement', der man dessuten må si ja til at 'living persons included in your Materials' samtykker til at GSU får bruke stoffet. Den andre svarboksen har overskrifta 'Denial', altså avslag. Men hva med dem som ikke svarer på forespørselen? GSU kan jo faktisk hevde at noe avslag ikke er mottatt. Amerikansk jus er som kjent tufta like mye på smutthull som på lov.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Eg _veit_ ikkje, men reknar med at også USansk lovgjeving om opphavsrett krev uttrykkeleg løyve og at manglande avslag ikkje er nok. Det er iallfall praksis når ein publiserer i tidsskrift som kjem ut i USA. Det knyter seg store interesser til å verne opphavsretten. Ein kan tenkje seg alternativet: Eg bombarderer ein opphavsrettsinnehavar med førespurnader frå mange ulike avsendarar. Om stakkaren overser ein som han ikkje svarar på, så har eg rett til å gjere det eg vil basert på denne avsendaren.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Dette minner om den førespurnaden som kom frå mormonarane på foråret 1997 til Lesja kommune, den gong rett nok berre om mikrofilming av bygdebøkene. 'Tilfeldigvis' kom siste band av Bygdebok for Lesja ut hausten 1996, så det kan ha vore ein samanheng her.I alle fall sendte kommune brevet til meg som forfattar. Eg kontakta da Norsk lokalhistorisk institutt, som på det dåverande tidspunktet ikkje var kjent med slike førespurnader. Etter som det altså berre var snakk om mikrofilm, gav eg som forfattar løyve til det, i høve kommunen. Kva kommunen svarte har eg ikkje oversyn over.

[Gjest Tore Svenning]

Jeg er ikke selv affisert av hva GSU gjoer eller ikke gjoer, og hvilke tillatelser de oppnaar eller ikke oppnaar, men fra min begrensede erfaring med trans-nasjonal rettslige spoersmaal tror jeg det ville vaere verdt brderiet aa faa en jurdisk analyse av spoersmaalene foer saken ruller videre. Sproget i den opprinnelige henvendelsen er av an slik art at jeg ville forstaa det som en forespeorsel om aa faa copy-right paa materialet, ubetinget. Dette kan vaere respektabelt motivert - iflg hjemmesiden GSU er heleiet av Mormoner-kirken (men det kan vaere verdt aa sjekke dette ogsaa) og de har jo en interesse i genealogi som tidvis kommer mange til nytte.Hvilken lovgivning som kommer til anvendelse i tilfeller av misbruk vet jeg ikke, hvilket er enda en grunn til aa faa en betenkning utarbeidet. I dette tilfellet skulle det vel ikke vare umulig aa faa en universitets-tilknyttet jurist til aa ta en titt paa saken uten vederlag, saann i almenhetens interesse.Kort sagt: det lukter av fisk (i motsetning til smaken av fugl...), og litt efterforskning kan ikke skade.med vennlig hilsenTore Svenning

[Gjest Thorbjørn Granlund.]

Hei. Kan Johan I. Borgos i Sortland, være snill å oversette til norsk, det han skriver i sin innledning om GSU. Jeg er desverre ikke skarp norsk i engelsk, til å skjønne alle ord her. Med beste hilsen : Thorbjørn Granlund.

[Gjest Johan I. Borgos]

Siden jeg åpna denne debatten for et par år siden, har Norsk Lokalhistorisk Institutt uttalt seg i saka, og - så vidt jeg husker - avvist opplegget til GSU.Det engelske sitatet i mitt første innlegg kan oversettes omtrent slik: 'a) lage kopier av Deres materiale i alle media som nå er kjent eller vil bli utviklet senere, medregna tillatelse til å lage digitale kopier av Deres materiale; b) lage og eie avleda verker som bygger på Deres materiale, medregna lov til å omformattere, trekke ut data, indeksere, lage hjelpemidler til forskning, endre, avkorte, redigere, modifisere, tilpasse, innlemme, forandre og/eller endre Deres materiale; c) offentlig distribuere kopier av Deres materiale, medregna lov til å sirkulere, formidle, selge, leie ut, forpakte bort eller låne ut kopier av Deres materiale; og d) å framføre eller framvise offentlig Deres materiale medregna i form av kringkasting eller digitalisert overføring til et ubegrensa antall datamaskiner eller arbeidsstasjoner.'Ikke småtterier, altså.

[Gjest Thorbjørn Granlund.]

Hei. Takk for oversettingen. Hilsen Thorbjørn Granlund.

[Gjest Jan Sjåvik]

Jeg har et par kontakter i det slektsforskningsmiljøet i Salt Lake City det gjelder, så her er litt om det jeg tror er bakgrunnen for henvendelsen.Det er en gruppe som forsøker å koordinere frivillig arbeid som har til målsetning å skape en felles database med all tilgjengelig genealogisk informasjon for enkelte områder i verden. Et av disse områdene er Norge.Arbeidet går ut på å digitalisere informasjonen i en rekke primære og sekundære kilder, for så å sammenfatte ('merge') informasjonen i en enkelt database. Strategien går ut på å begynne med bygdebøkene og så fortsette med folketellingene, kirkebøkene, skifteekstrakter osv.Målet er å skape en landsomfattende database hvor man kan søke på fornavn, etternavn, bosted, osv. alene eller i kombinasjon med andre søkeord. Til nå har prosjektet ca. 300 000 navn i basen, og de forsøker i første omgang å komme opp til 3 millioner.Dette er selvsagt et kjempearbeid. Jeg kom i kontakt med lederen for gruppen ved en tilfeldighet (en bekjent av meg fortalte ham om den databasen jeg har laget, som gruppelederen var interessert i å få vite mer om).De etiske retningslinjene for arbeidet er meget strenge. Navn på mennesker som er født i løpet av de siste 110 år blir f. eks. ikke tatt med.Om teksten i tillatelsesdokumentet kan jeg bare si at det er typisk amerikansk 'legalese,' sakførerspråk. Det er skrevet for at man skal gardere seg mot alle eventualiteter.Dersom denne databasen virkelig blir en realitet vil den gjøre det mulig for mange interesserte å finne fram til norske genealogiske opplysninger på en svært rask måte.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Jeg synes også det lukter litt fisk her. Det er nobelt og bra at man prøver å lage en slik verdensoversikt, men jeg har mistanker om at det nok ligger en tanke om fremtidig komersiell utnyttelse av materialet, og at man 'helgarderer' seg, tilogmed inkluderer ordene 'sell, lease, rent' synes jeg er litt frekt ovenfor innehaveren av opphavsretten.Jeg synes slike tiltak er kjempeflotte, men når man blir prestert enn sånn liste som gjengitt over, forsvinner liksom nobiliteten ut av hele foretaket.Jeg kunne aldri drømt om å spasere inn på kontoret til en av våre lokalhistorikere og spørre om jeg totalt uhindret kan bruke hans arbeid i all framtid uten noen som helst form for økonomisk kompensasjon.Nei, begynn da heller med historiske dokumenter som ikke er underlagt opphavsrett.Med vennlig hilsen, Ken.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Truleg var det dette prosjektet som vart presentert på NLI-seminaret 'Bygdebøker på nett' 23. mai i år: [url="http://www.lokalhistorie.no/seminarer/bpn/bpn.html>http://www.lokalhistorie.no/seminarer/bpn/bpn.htmlPowerpoint-presentasjon (pdf) her:

[Gjest Jan Sjåvik]

Til innlegg 19: Ja, jeg tror det er dette prosjektet det gjelder. Poenget er jo nettopp at så mange kilder som mulig blir brukt, slik at resultatet kan bli så tilfredsstillende som mulig.Til innlegg 18: Det er selvsagt uetisk å benytte en bygdebok som er underlagt opphavsrett uten tillatelse. Når det gjelder mulig fremtidig kommersiell utnyttelse av prosjektet, så må jeg bare si at jeg tviler på at det er hensikten. Ingen av de andre databasene som er lagt ut som en del av FamilySearch er betalingsdatabaser.Når det gjelder kommersiell utnyttelse av kunnskap rent generelt, så er det selvsagt klart at det står enhver fritt å prøve å tjene penger på å selge resultatet av eget arbeid. Det finnes jo også mange kommersielle aktører innenfor slektsforskningen, og iallfall noen av dem (f. eks. Ancestry.com) kan være til stor nytte. Som forfatter av flere bøker innenfor mitt eget fagområde--og dette er bøker som har gitt meg minimale royalties--må jeg imidlertid bekjenne at profittmotivet er like minimalt som mine royalties. Jeg tror det er mange andre skrivende folk som har samme innstilling. Innenfor slektsforskningen finner man heldigvis stort sett idealister, og derfor håper jeg at det skal gå bra med 'family reconstitution'-prosjektet for Norge.Det er selvsagt å foretrekke at man bruker originale kilder i de fleste genealogiske sammenhenger. Men når vi nå har så mange utmerkede bygdebøker, bør de da ikke bli brukt iallfall i startfasen på et så omfattende prosjekt som å lage en nasjonal genealogisk database? Det er imidlertid klart at dette må gjøres med tillatelse, og det er jo nettopp det henvendelsen som Johan Borgos har mottatt dreier seg om.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Jan (20): Jo jeg er helt enig i at det er en fin baktanke, og Mormonerne har gjort mye bra, men den originale forespørselen inneholdt ordene 'sell, lease, rent'. Dersom en slik tillatelse skal gis synes jeg GSU burde fremlegge prosjekplanen sin, både nåværende og framtidig og legge frem forespørsel som går direkte på hva materialet skal brukes til og hvordan de planer og formidle informasjonen. Det er helt klart at formularet legger opp til fremtidig komersiell utnyttelse av Norske Bygdebøker, og det er DET jeg reagerer på, fordi det er våre bygdebokforfattere og historikere som da taper på det.Heldigvis har disse forfatterne da ett valg, slik at det er i siste instans de som bestemmer om di vil frigjøre seg alle rettighetene til sitt arbeid. Og dersom de vil det er det da greit for meg. Jeg synes bare forespørselen og helgarderingen var litt drøyt og frekt.Med vennlig hilsen, Ken.

[Gjest Johan I. Borgos]

Ken (21): Det er nok flere som taper på et slikt opplegg som GSU skisserer. Stort sett er det kommunene som gir ut bygdebøker i Norge, uten at det er en lovpålagt oppgave for dem. Dersom kommunene ikke får noe igjen for sine utlegg, og det er snakk om million-prosjekter, da vil de antakelig slutte med slik virksomhet.GSU vil ha materialet gratis og det ser ikke ut til at de vil pløye noe av ei eventuell fortjeneste tilbake til utgiverne. Det kan bli fatalt for bygdebokutgiinga.

[Gjest Gunnar Paulsen]

Helt enig med Johan. Hvis dette skulle bli en realitet tror jeg det vil sette en effektiv stopper for utgivelse av flere bygdebøker. I flere kommuner jobber frivillige gratis for flere hundre tusen kroner med å samle inn materiale og å skrive manuskript. Dette er ofte en forutsetning for å få i stand en utgivelse. At utenforstående skal tjene penger på slik gratisarbeid er etter mitt syn moralsk forkastelig.Mvh Gunnar

[Gjest Jan Sjåvik]

Til Johan og Gunnar: Dere har nok rett i at det kan få konsekvenser for bygdebokutgivingen dersom et landsomfattende 'family reconstitution'-prosjekt virkelig går av stabelen. Jeg kan også godt forstå at bygdeboknemndene rundt omkring i landet vil ha noe igjen for sine investeringer, og at materialet i en bygdebok derfor har en viss økonomisk betydning.Uten et utstrakt samarbeid vil det imidlertid neppe være mulig å skape en norsk nasjonal genealogisk database, og noen må være initiativtaker. Dersom det skal være et ikke-kommersielt initiativ må initiativet enten tas i norsk offentlig regi eller av en organisasjon med både kompetanse og en viss økonomisk stabilitet.Det omtalte initiativet (tatt av folk forbundet med FamilySearch) er det eneste konkrete forslag jeg kjenner til for å få i stand en landsomfattende database. Dersom man ser på Powerpoint-presentasjonen som det er lenke til i innlegg 19, ser man at prosjektet har en rekke svært seriøse samarbeidspartnere både i Norge og i USA. Jeg kan vanskelig tenke med at disse aktørene ville engasjere seg til fordel for et fordekt kommersielt prosjekt.Jeg kan selvsagt godt forstå at kommersielle prosjekter ikke går godt i spann med ikke-kommersjonelle sådanne. Men hvem er det som tjener på gratisarbeid utført av oss idealister? Det er i alle fall ikke de som vederlagsfritt deler sin informasjon med andre.

[Gjest Jan Sjåvik]

Jeg har fått en prosjektbeskrivelse fra to personer tilknyttet FamilySearch og har lagt den inn som eget tema. Nummeret er 51938. Etter beste evne svarer jeg gjerne på spørsmål om prosjektet, men benytt helst det nye temaet, slik at jeg får epost fra Digitalarkivet når det kommer innlegg.