[#29725] Anders og Anders Benkestokk til Melø

[Gjest Tore H Vigerust]

Knut, hvis du er interessert i å se hvem som første ei øks i våpnet i f eks middelalderen, kan du jo ta en titt i boka Norske sigiller fra middelalderen, I (til 1400) (1899-1950). Der finner du svært mange økser. I Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling finner du tegninger av norsk segl fra 1400- 1500- og 1600-tallet, hvorav mange med øks.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Denne øksa er vel symbolet til Sankt Olaf, og vi finn ho no i riksvåpenet vårt. Eg har tenkt meg at dei krigarane som tente erkestolen, dei 120 'Sankt Olafs' setesveinar, kan ha hatt øksa som skjoldjmerke.

[Gjest Tore H Vigerust]

Øksa i seglene er symbol for øksa de hadde i vedskjulet og andre steder.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Økseeksperten uttaler seg...

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Denne debatten hadde jeg egentlig pakket bort. Jeg kom ingen vei med alternativer til hvem denne Peder Gran skulle kunne være, i den anledning TAKK Bjørn for ny innfallsvinkel, den kan muligens åpne for nye muligheter som i det minste skal sjekkes med tiden.MvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

I rapporten om Benkestokkseminaret 1999 er eksistensen av Anders Benkestokk som far til den Adelus Andersdotter som er oppført som gift med Henrik Jørgenssom Staur i Maren Jørgensdatter (Staurs) aner, drøftet. Rapporten trekker frem både en eldre og en yngre Anders Benkestokk, men konkluderer med at det må ha eksistert en tredje Anders som levde rundt midten av 1500-tallet.Rapporten kan ikke vise til at denne Anders er kildebelagt, men den kom da også ut før Svein Tore Dahls bok om Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 som kom år 2000. Dahl referer en liste (s. 20) eller fortegnelse over kannikegårder og deres besittere som først ble presentert av L. Daa i dennes bok om geistligheten i Trondheims stift (1863). [url="http://wangensteen.net/Middelalder/Trond-stift-geist-1643-1814.pdf>Lenke. Boken finnes på wangensteen.net.I denne listen står oppført; Proviantgården som Hr. Anders Benkestok har, som er oconomicus. Kan ikke forstå annet at dette må være 'vår' Anders, da det verken kan være den eldre eller den yngre Anders.Jeg har i en annen debatt lansert en hypotese om at Peder Andersson Acherøensis er sønn av denne Anders, da etterkommerne til Peder hadde arvet både bygård i Trondheim og jordegods innen Meløyas sirkumferens, samt at etterslekten gjorde odelskrav gjeldende på Meløygods mot slutten av 1600-tallet (husker ikke hvilken debatt dette er omtalt).Om Hr Anders sin kone var datter av en Peder (Gran), så styrker det hypotesen ytterligere, da Peder Acherøensis i tilfelle vil være oppkalt etter sin morfar. Se også denne debatten

[Gjest Leif Johannessen]

Men hvis det var flere Benkestok-linjer, hvordan kan det da forklares at Trond alene (på Benkestok-siden) tok arven etter Magdalena Olavsdatter? (Et annet spørsmål er om Trond i det hele tatt var arveberettiget etter Magdalena. Stoppet ikke arvegangen ved firmenninger?)Står det ikke ”var Oeconomus”? Kan det bety at denne Anders var død i 1572? Det kan vel i så fall ha vært en sønn av Trond Benkestok.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Noen linker til Benkestok-artikler på min hjemmeside: [url="http://www.wangensteen.net/Bibliotek/benkestok/index.html>Lenke, Lenke, Lenke,

[Gjest Leif Johannessen]

Det er veldig gledelig at slektshistorisk materiale blir publisert slik det gjøres på Wangensteen net. Det som likevel demper gleden litt er at ”nyere” materiale ikke er tilgjengelig på samme enkle måte.Hvis jeg skal prøve å gi et slags svar på eget spørsmål, så må det vel bli at ved forliket mellom Trond B og Eirik Ormsson i 1557 var Trond 3 Torleivsson (ca. 1490 – 1558) eneste Benkestok-arvtaker etter Trond 2 Benkestok (n. 1440 -1473) og dennes antatte hustru Bergit Torleivsdotter. Anders som er nevnt 1572 (s. 220 hos Daae) kan da enten være 1) Trond 3s sønn og som er død før skiftet etter Trond i 1570 eller 2) en relativt fjern slektning av Meløy-grenen eller 3) en som bruker navnet uten å være agnatisk etterkommer. (Jeg vet ikke om det skriver seg fra originalen, og om det skal tillegges noen vekt, men Daae (etter Schøning) synes å si at Anders Benkestok ”var”, mens de øvrige beskrives i nåtid eller nøytralt.)

[Gjest Finn Oldervik]

Det er lenge siden jeg har sett på dette og mye er glemt. Men var det ikke slik at Magdalena gav bort Hananger og Hanagers gods til Tronds datter, Adelus som hadde Christopher Eriksson Bernhoft til ekte. Jeg har oppfattet det slik at Christopher og Adelus var uten barn som levde opp og at Trond dermed vart arving etter Adelus. Men som sagt er dette uklart for meg nå.Rapporten fra Benkestokseminaret ser ut til å lande på ei hypotese om at at Anders er sønn av Torleiv (1) Benkestokk og Adelus Eriksdotter (Kruchow). Det er vel Tore Vigerust som har skrevet kapitlet som omhandler dette. I tilfelle må trolig Anders være noe yngre en broren, Trond (3) Benkestokk.Når Hr. Anders Benchestokk blir kalt oeconomikus i 1572, så tolker jeg det slik at han hadde ansvar for økonomien, ikke at han var død.

[Gjest Leif Johannessen]

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble delt mellom Eirik Ormsson og Trond Benkestok. Henning Sollied sier om dette bl.a. (NST, bind 2, side 164) bl.a.: ”…men om Gallerne idetheletat fikk beholde nogen arvepart etter jomfru Magdalena synes at være tvilsomt. Saavidt det kan sees blev det Trond Benkestok og Eirik Ormssøn som tilslut blev sittende med arven…”Forliket mellom Eirik Ormsson og Trond Benkestok er tatt inn i DN 21, nr 1062. Mange av de gårdene Trond fikk finnes igjen i skiftet etter han i 1570. Men det er riktig at Adelus Trondsdatter hadde fått gavebrev på Hananger og Hanangers gods. Dette tilfalt da Adelus og hennes mann Christopher Eriksson (Bernhoft), se DN 1, nr. 1120.Det at det utelukkende er Trond Benkestok og Eirik Ormssom som arver Magdalena (når vi ser bort fra gavebrevet) skulle tilsi at det ikke var andre arveberettigede på Benkestok-siden. Arvelinjen gikk gjennom Tronds farmor Bergit Torleivsdotter, og det kan vel da ikke ha vært andre etterkommere enn Trond etter denne hans farmor. Om Anders (nevnt 1572) avstammet fra Bergit så hadde vel han ellers hans far gjort seg gjeldende ved arveoppgjøret. Anders må da være en fjernere slektning med mindre han da er (en hittil ukjent) sønn av Trond.Ja, oeconomus er selvsagt tittel (forvalter). Men det jeg stiller spørsmål ved, er om han omtales i fortid. Det kan man ikke avgjøre uten å se originalen.

[Gjest Lars Løberg]

Leif (32 og 36),Det var nok verken Eirik Ormssønn eller Trond Benkestokk som arvet jomfru Magdalena. Dette er en gammel misforståelse i den slektshistoriske litteraturen. Derimot hadde de åpenbar gjenløsningsrett til hver sine deler av det store godset etter henne. Men denne retten kunne det være flere andre som også hadde.

[Gjest Leif Johannessen]

OK. Jeg oppfattet Benkestokk-rapporten, side 22, m.m. som at det dreide seg om arv.

[Gjest Lars Løberg]

Det gjør det da også, i den forstand at det dreier seg om arven etter jomfru Magdalena. Men etter arveloven hadde hun langt nærmere arvinger enn Eirik Ormssønn og Trond Benkestokk - de to sto ikke engang i samme arvegangsklasse i forhold til henne. Derimot er det snakk om to forskjellige komponenter i hennes jordegods som etter hennes død kunne innløses av odelsberettigede på hver sine sider, uavhengig av hvem som var arvingene hennes.

[Gjest Finn Oldervik]

Sjølv om eg eigentleg ikkje direkte har oppfatta striden mellom Orm- og Benkestokk-ættene som ein strid om heile arven etter Magdalena, så har eg på ein måte likevel vore fastlåst i eit slikt syn. Dette har hindra meg i å sjå at Smørslekta nok kunne vera noko vidare enn det ein får inntrykk av ut frå tavla, m.a. attgjeve på s. 23 og s. 24 i rapporten om Benkestokkseminaret.Eg takkar difor Lars for denne oppklaringa.Aslak Bolts jordebok inneheld mange opplysningar som ein ikkje finn i andre kjelder. Sjølv om det burde ha vore skrive ein eller fleire oppklarande artiklar om Aspa-ætta, så rår det vel i dag ei viss semje om at Fru Kristin Toraldsdotter sin bror, som i følgje eit diplom er far til Ivar, Arne og Olav Trondssonar (den siste erkebiskop) heitte Trond Ivarsson og var halvbror til Fru Kristin der begge hadde Adalis Erlingsdotter som mor. I den nemnde jordeboka er Trond nemnd minst to gonger og den eine av desse er han kalla Trond Ivarsson. Men på s. 113 i den nyaste utgåva av den nemnde jordeboka er også ein Torald nemnd saman med Trond og dei to er nemnd som mågar. Det kan neppe vera særskild tvil om at dette er den same som er nemnd litt lenger oppe på same sida, nemleg Toralde Gunnarsson. Eg meiner ut frå sosialt miljø og ei litt uvanleg namnesamansetjing at denne Toralde Gunnarsson er identisk med Toralde Gunnarsson Kane. Eg har sjølv prøvd meg på å forklara denne mågskapen på ymse måtar, men utan å kunne leggja fram nokon overbevisande hypotese.Eg vil her prøva meg på ei ny hypotese, men utan at eg i særskild grad har testa henne.Den nemnde tavla i rapporten om Benkestokkseminaret nemner to born til Herr Jon Smør Halvardsson, nemleg Svale og Ulvhilde. Svale vart gift med Sigrid Gunnarsdotter (syster til den ovafor nemnde Toralde) og desse var oldeforeldre til den nemnde Magdalena Olufsdotter Bagge. Ulvhilde vart ei av stammødrene til Benkestokkætta.Kva så om Svale og Ulvhilde hadde nok ein bror, nemleg Aslak Jonsson (Aspa). Ei tavle med anevåpna til Kristin Benkestokk i Brønnøykyrkja frå 1572 tyder at Adelus Eriksdotter si mor (Margrethe Ivarsdotter) førte Smørvåpenet. Om hypotesa om at Margrethe var dotter til Ivar Trondsson i Aspa held vatn, så vert Aslak Jonsson (Smør?) oldefar henner og dermed kan Margrete med rette verta tillagd Smørvåpenet.Korleis kunne så Trond Ivarsson verta kalla mågen til Toralde Gunnarsson. Trond var som vi veit gift med dotter til Aslak Jonsson (Smør?), medan Toralde hadde ei syster som var gift med Aslaks bror(?), Svale Jonsson (Smør). Mågskapen skulle difor vera i orden.Ein annan ting er at Aslak Jonsson i Aspa mest truleg også var å oppfatta som riddar og at det var difor ektemaken vert kalla Fru Gro, ikkje fordi Gro hadde vore gift med ein annan riddar tidlegare.Dette vart vel noko på sida av det opphavlege temaet i denne tråden, men det høvde likevel godt å ta opp emnet her og no.Innvendingar og ev kritikk av hypotesa vert motteke med takk og som nemnd så er ikkje hypotesa testa i særleg grad.

[Gjest Svein Tislevoll]

Hei Finn (40) Interessant å lese.

[Gjest Finn Oldervik]

Kanskje denne hypotesa også kan gi svar på hvorfor Aslak Jonsson ser ut til å eie halve Aspagodset, mens Fru Kristina Toraldsdotter ser ut til å eie den andre halvparten. Sistnevnte av de to ble jo kalt Smørhetta.