[#29765] Reier-/Reiersen-familien ved Næs Jernverk, 1700-tallet

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Du har nok rett i at Henrich ikke er blant de vanligste navnene i Holt. De gårdene der navnet først og fremst har vært i bruk i eldre tid (16600-/1700-tallet) er Kvastad og Strengereid. Men på Nes Verk har navnet forekommet relativt hyppig. Omtrent samtidig med Henrich Jonsen Myhren fantes det i hvert fall både en Henrich Erichsen og en Henrich Christensen på verket. Og Gunnulf (Aamundsen) 'ved Hammeren' hadde sønnen Henrich Gunnulfsen (f. 1750).Når det gjelder Myren, så er jo det rett og slett Myra. Det fantes en Myra-plass både under Øvre Nes og under Ausel - og under Kroken lå det to Myra-plasser (i nærheten av Djupedal).Jeg har bladd litt i gamle notater, og funnet flere navn som kan knyttes til Flaten i perioden 1730-1750:En Knud Fladen er fadder i 1730 for Marte Clemetzdatter - bl.a. sammen med Berte Justasdtr., Lars Øvre Næs og Asolt Krogen. Det er nok den Knut Olsen Flaten det er skifte etter i 1743. Og i 1731 nevnes en Gunder Fladen som forlover for Clemet Tevissen og Gunhild Olsdtr. Kanskje Knut Olsen Flatens svigerfar?En Klemet Torsøn er i 1750 fadder for Knud Larsen Verket - bl.a. sammen med Maren Askielsdtr., Marte Henriksdtr. og Niels Stiansen (som var sagmester ved verket). Det er nok Knut Olsen Flatens svoger (jf. skifteopplysningene i innlegg 19).Og så er det vel Henrich Myren (Henrich Jonsen) som i 1747 er fadder for Anders Erichsen - bl.a. sammen med Clemens Tevidsen, Gunnuld ved Verket og Ranney Storemo.

[Gjest Gunnar Hauger]

Gunhild Olsdtr. (se innlegg 19) var g. m. Clemet Tevisen, s. a. Tevis Jansen som kom fra Fossum verk til Baaseland verk en gang i siste halvdel av 1690-årene. Patronymet Torsøn er en mistolkning.Gunder Fladen (se innlegg 26) kan ha vært Clemets kommende svoger, hammersmed (senere mester) Gunder Larsen, som i 1734 giftet seg med Clemets søster Kirsten.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha!. Ja, se det gir jo også mening til noen av opplysningene i innlegg 26.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

På bakgrunn av noen nyttige tips fra Ingeborg Fløystad, som har skrevet en interessant doktoravhandling om arbeidernes levekår ved Baaseland/Næs jernverk på 1700-tallet, synes det nå som om ingen av de to hypotesene i innlegg 15 vedr. Reier Olsen Flatens herkomst er sannsynlige.Den ikke navngitte sønnen til Ole Olsen Flaten (se innlegg 19) kan heller ikke være identisk med 'min' Reier Olsen. I det fullstendige skiftet heter han Cort Olsen og er 11 år ved skiftetidspunktet.Det jeg imidlertid HAR funnet ut, er at Reier Olsen Flaten sannsynligvis ble begravet i Holt 19/2 1803, 85 år gammel (5-tallet er litt utydelig i kirkeboka - kan også være 82 eller 83). Han kalles da Rejer Olsen Verket. Jeg kan da nevne at dette passer godt med fadderlista ved Reier Olsens (den senere Reier Olsen Lia) dåp 17/3 1799: Ole Gundersen, Aase Reiersdtr., REIER OLSEN VERKET, Jens Olsen Verket, Ingeborg Aanensdtr. Holtsmyren og Knud Olsen Krogen (foreldre: Ole Reiersen og Siri Olsdtr.).Jeg har imidlertid ikke kunnet finne Reier Olsen Flatens dåp i aktuell periode. Sannsynligvis var han tilflytter. En Ole Reiersen 'Vesterlending' har arbeid ved verket i 1747 (kunne jo være et mulig farsemne?), men jeg vet ikke mer om ham.Det jeg ellers har fått vite siden sist, er at Reier Olsen Flaten var gift to ganger: 1) 10/8 1852 ('copul. hiemme i Huuset') med Aase Joensdtr., og 2) ca. 1765 med Anne Andersdtr. Barn i 1. ekteskap:1. Dorthe Reiersdtr., døpt 3. advent 1753.2. Siri Reiersdtr., døpt 25/3 1756.3. Anne Reiersdtr., døpt 15/4 1759.4. Thorborg Reiersdtr., f. ca. 1761-62 (dåpen ikke funnet i kirkeboka, men hun er nevnt i skiftet etter mora).5. Inger Reiersdtr., døpt 29/4 1764.Aase Jonsdtr er det skifte etter 4/6 1764 (kalles da Torsdtr. - skal være død ca. mai; død i barselseng?). Begravelsen ikke funnet i kirkeboka for Holt.Barn i 2. ekteskap:6. Aase Reiersdtr., døpt 2/3 1766.7. Ole Reiersen, døpt 18/6 1769.Fadderne ved barnas dåp fra 1. ekteskap ser ikke ut til å være nære slektninger av noen av foreldrene. Det er nok først og fremst snakk om naboer og Reiers arbeidskolleger. Ved barnas dåp fra 2. ekteskap kan det imidlertid se ut til at moras (Anne Andersdatters) slekt er representert. Ved Aases dåp finner vi bl.a. følgende faddere: Peter Andersen Verkets kone Karen og Tøves Clemetsen. Og ved Oles dåp: Tøvis Clemetsens kone Marthe, Gelius Andersen og Ole Andersen Verket.Disse navnene passer godt med navnene (jf. FS) til hammersmed Anders Giliussens/Egidiussens barn (han er diskutert her: Lenke - se særlig innl. 4): Peter Andersen (f. 1732), Gilius Andersen (f. 1735), Anne Andersdtr. (f. 1738), Marthe Andersdtr. (f. 1740), Ole Andersen (f. 1749). Representert ved de to nevnte dåpshandlingene har vi altså: Peter Andersen Verket(s kone Karen), Gelius Andersen, Anne Andersdtr. (dåpsbarnas mor), Tøves Clemetsens kone Marthe (som var en Andersdtr.) og Ole Andersen Verket.Ovennevnte ser ut til å passe såpass bra at jeg nå ser det som svært sannsynlig at Ole Reiersens mor (Reier Olsen Flatens 2. hustru og Reier Olsen Lias farmor), Anne Andersdatter, var datter til Anders Giliussen (Egidiussen) og Marthe Olsdtr. (gift i Holt 1731). Anders ble født i Holt rundt 1710/1712 og var sønn til sag- og byggmester Egedius Andersen som kom til Baaselands verk i 1709.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jf. FS (IGI) skal Reier Aasmundsen Kaldalen (Vegårshei) ha hatt sønnen Ole Reiersen (f. ca. 1697; Lenke). I jakten på Reier Olsen Flatens far, er han også en mulighet som bør undersøkes. Jeg vet ikke mer om ham, men familiemessig er han interessant.Det fantes nemlig en annen Reier Olsen også på verket på 1700-tallet - litt eldre enn Reier Olsen Flaten - og han passer inn i 'hypotese II' i innlegg 15. HAN var nemlig sønn til Ole Kittelsen og Tarjer Reiersdatter (og antakelig også identisk med Reier Fidjene/Fiane, omtalt andre steder i denne debatten). Tarjer Reiersdatter var igjen ei av døtrene til 'oppgiver i masovnen' Reier Evensen Heirefjell (ca. 1654-ca.1719). Reier Evensen var igjen sønn til Even/Auen Leiulvsen Ormshammer på Vegårshei (ant f. ca. 1610 på Espeland, Vegårshei). Jf bygdehistorikeren Hallvard Tveiten hadde sistnevnte i forbindelse med at han i 1. ekteskap var gift med ei datter til Jakob Gunleiksen Båsland, eierinteresser i Båsland i Holt. Nå er ikke Tveiten alltid til å stole på, men det kan altså se ut til å være en gammel forbindelse mellom 'Reier-slekta' på Espeland i Vegårshei og Båslands-området i Holt.Så til Ole Reiersen Kaldalen: Han er ikke nevnt hos Tveiten blant Reier Aasmundsens barn. De som er tatt med der, er Åsmund Reiersen Rød (ca. 1773-1730 - må være sønn fra farens 1. ekteskap), Lars Reiersen Kaldalen-Bråten (ca. 1691-1756) og Ingeborg Reiersdtr. g. m. Reier Thorsen Heia (Holt).Slektskapsforholdene i 'Reier-slekta' fra Espeland er ganske kompliserte, men det interessante her, er at Reier Aasmundsen Kaldalen var en relativt nær slektning av Reier Evensen Ormshammer/Heirefjell. Ikke minst derfor finner jeg denne Ole Reiersen Kaldalen - som jeg altså ikke vet mer om - interessant. Er det noen andre som har støtt på ham?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hvem var den Reier Olsen Verket som i 1776 giftet seg i Holt med Siri Larsdtr. (datter til Lars Askildsen og Anne Torbjørnsdtr. - døpt 21/11 1756)?Paret fikk bl.a en sønn Lars Reiersen, døpt 21/2 1779. Faddere: Lars Knudsens Kone Anne Johannesdtr., Anne Olsdtr. Verket, Askil Larsen Verket, Knud (Jonsen?), Thor (Aslagsen?)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er vielsen mellom Rejor Olsen og Siri Larsdtr. (nr. 25): LenkeForloverne var Clemet Johansen Nyplass(?) og Torbiørn Larsen Svartekiær. Clemet var g.m. Berte Aschildsdtr. (brudens faster), og Torbiørn var brudens bror.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg løfter fram denne tråden igjen, først og fremst for å gkøre et nytt forsøk på å finne min ane Reier Olsen Verkets opphav (kalles også Reier Olsen Fladen). Se særlig innlegg 29. Der er hans to ekteskap presentert - samt barna fra begge ekteskap.Det er for øvrig flere personer med en mulig familietilknytning til ham, som jeg har problemer med å presentere. Den Reier Olsen Verket som er omtalt i innleggene 31-32 for eksempel. Han KAN være identisk med den Reier Olsen, sønn til Ole Reiersen Werket, som blir døpt i Holt 27/12 1757 - selv om han kanskje er litt ung til å gifte seg i 1776. Faddere ved dåpen: Ellen knudsen W(erket), Niels Bjønsen ibd., Ole Knudsen Hegland, Aslag Knudsen ibd., Ane Rejorsdtr. ibd.Jeg har dessuten nettopp støtt på en Rejor Olsen Wærket som er til nattverd sammen med kona '3. søndag efter Paasche d. 5 Maÿ 1748. Hvem kan det ha vært?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vedr. den Ole Reiersen Verket som får sønnen Reier Olsen i 1757, kan han være identisk med 'Ole Reiersen vesterlending', som jf. jernverkshistoriker Ingeborg Fløystad hadde noe arbeid for Nes jernverk i 1747. 'Vesterlending' i denne konteksten betyr vanligvis en kar fra Vest-Agder.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg fortsetter enetalen litt til: Den Reier Olsen Verket som blir konfirmert i 1751 (Lenke), kan ikke være identisk med den Reier Olsen Verket som blir begravet 85 år gammel i 1803 (jf. innleggene 4 (konfirmasjonen) og 29 (begravelsen)).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ifølge verksbøkene (oppl. av I. Fløystad) betalte Reier Olsen Fladen 1 rd. til moras begravelse i februar 1787. Den eneste eldre kvinnen jeg kan finne begravet rundt det tidspunktet, er ei Marthe Andersdtr. Krogseje (Olsdtr. er overstrøket), begtr. 10/2 1787: LenkeDersom det stemmer at det var Reier Olsen Fladen som ble begravet 19/2 1803, 85 år gammel, kan aldersforskjellen mellom mor og sønn virke noe liten. Imidlertid kan jo aldersoppgivelsen for en av dem (eller begge) være unøyaktig.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Siden jeg er usikker på om jeg har tolket alderen ved Reier Olsens begravelse rett, legger jeg en lenke til den også (se begr. nr. 5 1803, Rejer Olsen W.): Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ved Siri Reiersdatters dåp 25/3 1756 er Anders Krogen og Marthe Krogen faddere. Siri Reiersdatters foreldre var Reier Olsen og Aase Joensdtr. (dvs. Reiers 1. ekteskap).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Anders og Marthe Krogen ovenfor er muligens et blindspor i forhold til Marte Andersdtr. Krogseje. Marthe Krogen er antakelig den Marthe Tallaksdtr. Krogen som også var fadder for Siris søster Inger i 1764 (se innlegg 7). Anders Krogen kan være den Anders Olsen Kroken som er omtalt i Holtsboka s. 587, f. 1726 og g. 1757 m. Johanne Grundsdtr. I 1755 betalte en Anders (Østre) Kroken 2 ort til ombyggingen av Holt kirke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En illustrasjon av hvor forvirrende kildematerialet rundt disse personene kan være:5. mai 1748 er Rejor Olsen Wærket og kona 'Til Herrens Bord'). Og samme dag blir Gunild Rejorsdatter Wærket døpt. Dette ekteparet kan ikke være Gunilds foreldre, siden barnets mor ikke kunne være i kirken før etter 'introduksjonen'.Og hvilken Reier Olsen Wærket kan det være snakk om her?Reier Olsen Fladen/Wærket er nevnt som arbeider i masovnen i hvert fall fra 1747. Dersom det er han, må han imidlertid ha vært gift en gang før de to hittil kjente ekteskapene (1752 m. Aase Joensdtr. og ca. 1765 med Anne Andersdtr.). Alternativt kan det dreie seg om Reier Olsen Fidjene (f. ca. 1713) og Alloug Olsdtr. (gift 1731). Denne reier kalles også av og til Wærket og hadde - i hvert fall en periode - arbeid i masovnen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt mer mas, først og fremst for å presisere min primærinteresse her: Opphavet til min ane Reier Olsen Fladen/Wærket.Antatt levetid: ca. 1720-1803. Foreldre: Ole NN og muligens Marthe Andersdtr. Krogseje (død 84 år gml. i 1787).Reier Olsen Fladen/Wærket arbeidet ved verkets masovn fra ca. 1750.Gift første gang 1752 i Holt med Aase Joensdtr. (eller Torsdtr.) Det var skifte (i Oberbergamtet) etter henne 4 juni (hun var død i mai) 1764, og de hadde fem døtre: Dorthe 11 år, Siri 8 år, Anne 5 år,Thorbor 3 år, Ingeri 5 mnd. (Dorthe blir forresten kalt 'Rasmusdtr.' i kirkeboka ved dåpen.)Gift andre gang ca. 1765 (vielsen ikke funnet, men ant. i Holt). Barn: Aase f. 1766, Ole f. 1769.

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Jeg burde kanskje ikke blande meg inn i denne kompliserte saken, men et lite frø kan hjelpe.Det er en Margrethe Andersdatter som er blandt fadderne til Reier Olsen og Anne Andersdatter sine barn.Ved dåpen til Margrethe sitt barn, Lars Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9531&idx_id=9531&uid=ny&idx_side=-52>Lenke og Permanent bildelenke: Lenke.Som du ser dukker Aase og Thorborg Reiersdatter opp her. Kanskje Margrethe er søster til Anne.Forøvrig så har du nevnt tidligere en del vandring fra Kvinesdal og du tar det opp i denne saken at Reier Olsen kan komme vestfra.Reier Olsen f.1722 Lenke. Ekteskap i 1711 fra Kvinesdal, Ole Reiersen og Marthe Jonsdatter,nesten nederst til venstre. Permanent sidelenke: Lenke og Permanent bildelenke:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for innspillet. Jo, Margrethe Andersdtr. kan godt ha vært søster til Anne Andersdtr., uten at jeg har registrert det. Annes foreldre var for øvrig Anders Giliussen/Egidiussen ved verket og Marthe Olsdtr.Og det er absolutt en mulighet for at Reier Olsen kan ha kommet vestfra - eller han kan ha kommet fra et av Holts nabosogn. Det ser i hvert fall ikke ut til at han er døpt i Holt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Reier Olsen Flatens (Verkets) barn med ektefeller, så langt jeg har klart å registrere dem:* I første ekteskap med Aase Joensdtr./Torsdtr.:1. Dorthe Reiersdtr. Verket, f. 1753, g. 1778 m. Anders Giliussen, f. 1757 (sønn til Gilius Andersen og Gjellou Tellevsdtr. - og dermed brorsønn til farens andre hustru).Barn: a) Gjellou Andersdtr. (f. 1778), b) Aase Andersdtr. (f. 1781), c) Gilius Andersen (f. 1783), d) Reier Andersen (f. 1787), e) Ole Andersen (f. 1790), f) Marthe Andersdtr. (f. 1792), Anne Andersdtr. (f. 1795).2. Siri Reiersdtr. Verket, f. 1756. Konfirmert 1773.3. Anne Reiersdtr. Verket, f. 1759, g. 1798 m. mestersmed Jens Olsen, f. 1771 (sønn til mestersmed Ole Torbjørnsen og Berthe Jensdtr.).Barn: a) Ole Jensen (f. 1799).4. Torborg Reiersdtr. Verket, f. ca. 1761 (dåpen ikke funnet i kirkeboka, men hun er 3 år gml. i skiftet etter mora i 1764), g. 1) 1782 m. Christopher Johannessen; g 2) 1788 med Hans Larsen (sønn til Lars Gundersen og Asborg Hansdtr., Nes Verk). Ved inngåelsen av 2. ekteskap har Torborg feilaktig fått søsteras navn i kirkeboka (Dorthe).Barn (ingen i 1. ekteskap): a) Christopher Hansen (f. 1789), b) Lars Hansen (f. 1792), c) Asborg Hansdtr. (f. 1794), d) Reier Hansen (f. 1798), e) Christopher Hansen (f. 1801), f) Aase Hansdtr. (f. 1805).5. Inger Reiersdtr. Verket, f. 1764. Ikke funnet konfirmert - ant. død som barn.* I andre ekteskap med Anne Andersdtr. (datter til Anders Giliussen og Marthe Olsdtr.):6. Aase Reiersdtr. Verket, f. 1766, g. 1792 m. Ole Gundersen.Barn: a) Gunder Olsen (f. 1795), b) Reier Olsen (f. 1797).7. Ole Reiersen Verket, f. 1769, g. 1793 m. Siri Olsdtr. Krogseje (f. 1770).Barn: a) Anne Olsdtr. (f. 1794), b) Maren Olsdtr. (f. 1796), c) Reier Olsen (f. 1799 - min tipp-tippoldefar), d) Ole Olsen (f. 1802), e) Aase Olsdtr. (f. 1808).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten korreksjon av en kirkebokinnførsel som vedrører en opplysning i innlegg 44. Svigerfaren til barn nr. 3, Anne Reiersdtr. har fått feil yrkesbetegnelse. Ole Torbjørnsen var ikke mestersmed, men masmester ved Nes jernverk. Her står det feil i kirkeboka når han er forlover for sønnen. (Dessuten står det vel mestersvend på Jens Olsen, ikke mestersmed):(1798) Jens Olsen Mester Svend ved Wket trol. til Pigen Ane Rejersd. ibid d. 15 Julij med Forloverne Ole Torbiørnsen Mester Smed og Rejer Olsen Wket. Cop. 23. Sept. Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt 'småplukk' fra skifteregisteret på SAK:Østre Nedenes skifteprotokoll nr. 1, Fol 173b. Utlodning.Kroken i Holt S. Dato: 23/10 1840.Hans Larsen (død) g. Torborg Reiersdtr. (død).Arvinger: Lars Hansen (myndig) sønn, Christopher Hansen (myndig) sønn, Asper Hansdtr. (datter) g.m. Niels Terjesen, Aase Hansdtr. (umyndig) datter.Innt.: 123-4-14. Gjeld: 1-3-16. Fast eiendom: 0.

[Gjest Gunnar Hauger]

I siste avsnitt i innlegg 29 ses det som svært sannsynlig at Reier Olsens kone Anne Andersdtr. var d. a. Anders Giliussen og Marte Olsdtr. Det er jeg helt enig i. Ved dåpen til Annes to barn er mange av fadderne barn eller svigerbarn til Anders og Marte, det ser ut til å gjelde 7 av i alt 10 faddere. Og når barna til Anders Giliussen og Marte Olsdtr. har barn til dåpen, så opptrer Reier Olsen og/eller Anne Andersdtr. hyppig som faddere, Anne flere ganger som førstefadder. Annes barn dukker etter hvert også opp som faddere.Ett av barna til Anders og Marte var Marie/Maria (1745-1810), hun giftet seg 1771 m. Knut Clemetsen Verket (1750-1813) som var gruvearbeider. Anne var førstefadder ved dåpen til flere av barna deres. Ved dåpen til Clemet Knutsen i 1771 kalles hun Rejor Olsens kone Anne, ved dåpen til Marthe Knutsdtr. i 1773 kalles hun Rejor Haugens kone Anne Andersdtr. og ved dåpen til Kirsten Knutsdtr. i 1786 kalles hun Rejor Olsens kone Anne Andersdtr.Ett av de andre barna til Anders og Marte var Ole (1749-1787). Han ble g. 1) 1770 m. Marte Clemetsdtr. (1747-1774), 2) 1775 m. Marte Pedersdtr. (ca. 1748-1782) og 3) 1782 m. Anne Taraldsdtr. Gangdalen, d. etter 1793. Ved dåpen til Gunhild Olsdtr. i 1774 var Rejor Olsen Verkets kone Anne førstefadder og ved dåpen til Marte Olsdtr. i 1786 var Rejor Hauens kone Anne Andersdtr. førstefadder. Jeg har for øvrig ikke funnet Anne Andersdtr. i kirkeboka for Holt etter 1786. Legge ellers merke til at Reier Olsen kalles både Verket og Haugen/Houen. Men hvordan skal vi forklare bostedsnavnet Haugen? Kan han ha bodd på Enerhaugen under Vestre Kroken?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Flott!At Reier Olsen også kalles Houen/Haugen var nytt for meg - og absolutt interessant. Jeg har ikke greid å lokalisere denne plassen, men Enerhaugen er selvsagt en mulighet. Litt tidligere på 1700-tallet har jeg forresten sett at flere verksarbeidere har 'adresse' Houen (jf. f. eks. innlegg 1 i denne tråden: Lenke).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo nevne at to av min fars fettere bygde hus på Nes Verk i 1950-årene - på tomter utgått fra Øvre Nes. Den ene tomta ble kalt Vesterhaug og den andre Fjellhaug. Om dette var nye navn - eller om de refererte til en eldre plass *Haugen, vet jeg ikke. Navnet er jo imidlertid såpass vanlig et vi vel ikke kan utelukke at en eller flere plasser, som nå er borte, kan ha blitt kalt Haugen. I så fall ville det jo være å håpe at navnet kunne dukke opp i en eller annen kilde.

[Gjest Knut Sandblost]

Haugen er jo også Haugen ved skolen. Huset der ble oppført som forstmesterbolig tidlig på 1880-tallet. Om det var noe bebyggelse der før det, vet jeg ikke.