[#29765] Reier-/Reiersen-familien ved Næs Jernverk, 1700-tallet

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det er jeg klar over (finnes også i ft. 1900). Jeg har gått ut fra at det er en nyere navngiving - men det er jo ikke sikkert. Om det har vært en eldre plass på stedet, kan den i så fall være 'skjult' i kildene som f.eks. Sletta-eie.

[Gjest Gunnar Hauger]

Den Haugen som Knut Sandblost nevner (innlegg 50) er altså oppført i folketellingen fra 1900, men ikke i tellingen fra 1865 (det må eventuelt ha vært under navnet Sletta). Reier Olsen bygde seg eget hus under Vestre Kroken i 1756, der bodde han fortsatt da det ble skiftet etter første kona i 1764. Tidligere kan Reier muligens ha bodd på Flaten, han arbeidet i hvert fall noe for Erik Jonsen Flaten før han begynte ved verket i 1747. Om Reier ble boende under Vestre Kroken resten av livet vet jeg ikke. Reier Olsens oppføring i fadderlistene viser klart at Haugen/Houen ble regnet til verket. I folketellingen fra 1865 er det bare ett bosted i Næs Jernverks skolekrets som inneholder Haugen/Hougen eller lignende, og det er altså Enerhaugen (Einarhoug) som lå under Vestre Kroken. Det var bakgrunnen for mitt forslag. Men det er jo slett ikke sikkert det var der Reier bodde. Ellers er det verdt å merke seg at den Marthe Andersdtr. Krokseje som døde 84 år gammel i 1787 _kan_ ha vært moren til Reier Olsen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, Haugen/Houen må åpenbart ha vært en plass som tilhørte verket. Og Reier Olsen har nok altså ikke vært den første som bodde der. F.eks. ble Olle Christensen Houen døpt i 1721 - med bare sentrale verksfolk som faddere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ole Christensen Houens søster ble døpt 3. søndag e. h. 3 konger 1720 (21/1): Anne Christensdtr. Houen. Det står noe etter navnet hennes som jeg ikke greier å tolke fullstendig , men tilføyelsen 'ved Hameren' er tydelig: LenkeVed moras introduksjon i kirken etter dåpen står det 'Christen Houens Kone'. I og med at en del av dåpsbarnets 'adresse' er 'ved hammeren', har faren altså vært hammersmed - og det peker mot at Houen/Haugen bør ha hatt en sentral plassering på verket (sannsynligvis en Kroken- eller Sletta-plass). Hammersmedene bodde aldri langt fra hammeren. Og det er også sentrale verksfolk som er blant fadderne: Anne Aanonsdat. Ibid (Houen/Hammeren??), Aniche Jøstasdater, Gelius Grisebo, Ingual Jostsøn.Jeg antyder ikke her at noen av de nevnte har vært Reier Olsens slektninger, men at det kan være samme Houen-plassen det er snakk om (og at det neppe har vært en 'perifer' skogsplass).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og bare for å fullføre dette tidlige Houen-sporet:Olle Christensøn Houen ble døpt fastelavnssøndag 1721: LenkeFadderne: Jøstas Kari, Eerich Lochass., Martte Grisebou, Anders Svensche og Søren Beliemager.

[Gjest Gunnar Hauger]

Den andre linjen i dåpsoppføringen (innlegg 54) leser jeg som 'Elen ved Hameren', altså en av fadderne. Det som står etter Anne Christensdtr. begynner i hvert fall på 'Houe', men resten klarer jeg ikke å tolke.I en plassliste fra 1797 er Reier Olsens eneste sønn, Ole Reiersen, oppført under Kroken (plassnavnet ikke oppført), han var da malmbanker. Kanskje han overtok farens plass? Litt ut på 18-hundretallet kalles Ole med bostedsnavnet Ekra, det ligger jo rett ved Enerhaugen.

[Gjest Gunnar Hauger]

Ved folketellingen i 1900 er det en verkensplass som benevnes 'Ækra-Einarhougen Næs Jernverk'. Det ser altså ut til at Ekra også blir brukt om Enerhaugen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Du har nok rett m.h.t. Elen ved Hammeren, Gunnar.Når det gjelder Einerhaugen, heter bruksnr. 7 (gnr. 42, Kroken) fremdeles Einerhaugen i 1950-årene (jf. Norges bebyggelse). Men Einerhaugen og Ekra ligger jo, som du også nevner, i nærheten av hverandre. Lokalt er det kanskje slik at Ekra brukes som en fellesbetegnelse - men det vet vel Knut Sandblost.

[Gjest Knut Sandblost]

Jeg har vel tenkt, uten egentlig å ha noe kildegrunnlag for å si det, at Einerhaugen er en av Ekra-plassene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå også lett i de skannede tinglysningsdokumentene her i DA etter plassen Haugen (også Einerhaugen) - foreløpig uten resultat. Flere av plassene under verket er det nemlig dokumenter på fra 1790-årene (også en del av Kroken-plassene).