[#30166] Kommunane i Norge frå 1769 til nå

[Gjest Jon Harald Haug]

I 'Store norske leksikon' står det å lese at tidligere statsminister Jens Hundseid ble født 1883 i Vindafjord. I 1883 var Vindafjord kun navnet på en fjord, noe mange innbyggere i den senere Vindafjord kommune gjerne hadde sett at det hadde fortsatt å være.I samme verk står flere russiske berømtheter oppført med Leningrad som fødested, enda de var født mens tsaren fortsatt regjerte. (Merkelig nok står det ikke at filosofen Kant var født i Kaliningrad.)Vi som er litt pirkete, er nødt til å leve med at tilgjengelige kilder, dessverre også de velrenommerte, er spekket med anakronismer og andre unøyaktigheter. Betyr dette at kildene er ubrukelige, vel, så finnes det bare ubrukelige kilder.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Poenget var vel hva som ble skrevet i samtiden og ikke i ettertiden ? I denne forbindelse om begreper som definisjonsmessig egentlig burde være klare.

[Gjest Tore H Vigerust]

Da er vi vel ved veie ende? Kaliningrad feirer 750 års-jubileum.Jeg mener derimot at en skal benytte egennavnene slik de var (kun med språklige normaliseringer).

[Gjest Tore H Vigerust]

Jubellærerne er forfattet og trykt i København. Og Oslo stift endret navn til Christiania stift først på 1640-tallet. Stiftsarkivet, som ligger i Statsarkivet i Oslo, og stiftsarkivets skapere, benyttet navnet Christiania stift, ikke Akershus stift.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er ikke tvil om at det skal være Christiania Stift og ikke Aggershuus Stift. (Jeg mente navnskiftet Opsloe-Christiania Stift var i 1627, men det spiller mindre rolle). Og jeg er enig i at man skal benytte egennavnene slik de var - jeg ser ingen grunn til 'normering' av navn fra 1624 og senere.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå heter det ikke lenger Christiania stift (eller Akershus stift), så skulle det være noe prinsipiellt her, ved å følge nåværende navn, skulle skifteprotokollen hete fra Oslo bispedømme.Og navnet Fredrikshald skulle ikke forekomme i det hele tatt i oversikten, siden navnet ikke anvendes som kommunenavn idag.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Kva er skilnaden på 'skal vere' og 'var'? Når samtida (1700-talet) nytta nemninga 'Ag(g)ershu(u)s stift', kva skal til for å seie at dette var feil?

[Gjest Tore H Vigerust]

Samtiden benyttet navnet Christiania stift og Akershus stiftamt. Enkelte i København (som i Jubellærerne) har benyttet Akershus- eller Christiania stift og det geistlige stiftet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke gått gjennom NSDs kommunebase, kun sett innledningen, der de bl a oppgir SSB. Kanskje også Statistisik sentralbyrå opererer med kommuner i Norge på 1700-tallet (noe som ville være overraskende).

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg skal ta det en gang til: bruken av navnet Aggershus stift (jf innlegg 32) dreide seg om det verdslige Akershus stiftamt. Det geistlige Christiania stift kalles slik i samtiden, jf stiftsarkivet i SAO, men kalles Akershus stift i DA, samt en gang i bokverket Jubellærerne utg. i Kbh.

[Gjest knut fasting]

duverden......; o} knut f

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lat meg også ta det ein gong til då: Det er ikkje noko problem å finne mange døme på at _bispedømet_ vart kalla 'Ag(g)ershu(u)s stift' - det er ikkje avgrensa til ein einskild dansk bokutgjevar. Prøv Google, så finn du t.d. fleire boktitlar, slik som Hans Strøm: 'Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift i Norge' (1784) og 'Kort Underretning om Eger Sognekald i Aggershuus Stift i Norge' (1783) Tilsvarande for ein del andre sokn eller prestegjeld. (Trysil, Lier, Spydeberg, m.fl. - av ulike forf.)På Lenke er det referert resolusjon 17.12.1723 om «Lier Prestegjeld i Aggershuus stift at separeres fra Bragernes og Hr. Lorentz Angell at være sokneprest udi bemeldte Lier». (Atterhald om at resolusjonen kan vere feilreferert på denne sida.) Desse døma kan knapt referere til stiftsamtet, sidan sokn og prestegjeld høyrer til stiftet. Det ville vere naturleg å vise til amt, futedøme og tinglag som inndelingsnivå under stiftsamtet - slik det er gjort i ein del andre døme.Det tok mindre enn fem minutt å finne desse og ein del fleire. Det tyder på at bruken ikkje var uvanleg. Om referatet på Lier historie-sida er rett, må bruken reknast for kongeleg autorisert. Så difor spørsmålet om kva som gjer at dette er feil. Det var ingen lovreglar om dette, slik det er i dag, og 'rett bruk' vart stort sett fastsett ved 'vanleg bruk' ('usus').