[#30173] Gårdshist. for Gjemnes, bd. 5, Harstad

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Er det noen som har tilgang til den boken og kan se etter hva det står om Knut Nilsen Harstad (f. ca. 1635) og hans barn? (Dvs. først og fremst hvor disse ble av, hvis det er oppgitt). Er det riktig at Knut var fra Bjerkeset i Øre?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Under Oppistuå/Harstad (s.143) skriver Nils Tore Leivdal:Knut Nilsson Bjerkeset var brukar frå ca. 1657 til 1702.Det står videre at ifølge folketellingen i 1701 var Knut født 1623, men dette er ikke alle kildene enige i. Kona het Helle Kristoffersdotter, født ca. 1633, trolig på Gaupset. Hun døde etter 1696.Barn: 1. Knut Knutson f. ca. 1661, d. 1719. Gift to ganger: a. Marit, enke på en selveid brukspart under Skeid, senere slått sammen med Skeidsmyra; b. Herborg Halsteinsdotter. Knut Knutson hadde fem barn. Sønnen Halstein Knutson Skeid (1716-1775) tok over plassen. Gift to ganger, tre barn i hvert ekteskap: Knut f. 1745, Mildri f. 1746, Ole f. 1749, Eli 1753, Ole f. 1755 og Sivert f. 1758. Hva som videre skjedde med barna, står det ingenting om.2. Nils Knutson (ca. 1664-1744.) Fikk utskilt Nålgarden (Nordigarden?) fra Oppistuå. Gift med Marit Jonsdotter (ca. 1673-1743.) To barn: Jon og Peder. Det eneste som er skrevet om Peder, er at han var underskriver da brorsønnen Nils fikk skjøte på garden i 1760.Jon Nilsson Harstad (ca. 1700-1766)var gift to ganger: a. Kristi el. Kirsten Nilsdotter og b. Hille Knutsdotter Ekran. Tre barn i første ekteskap,to vokste opp. Sønnen Nils (1736-1791) tok oer garden. Døde barnløs. I andre ekteskapet med Hille Knutsdotter hadde Jon sønnen Knut (1753-1828) gift først med Ane Knutsdotter Indergård (1750-1815.)Seks barn. Sønnen Jens Knutson Indergård (1784-1860) gift 1809 med Kari Jensdotter Harstad. Bondefolk på Harstadhåjen. Seks døtre, flere etterkommere.3. Kristoffer Knutson (Ca 1668-1743.) Tok over farsgarden. Tre barn som til sammen fikk mange etterkommere. Oppistuå ble i 1858 solgt ut av slekta på auksjon.Dette er så langt jeg rekker. Håper det henger i hop. Nå må jeg lage frokost. Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk, Torgeir!Betyr det at det ikke er mer enn tre av sønnene til Knut Nilsen som er omtalt? (Knut Knudsen, Nils Knudsen og den yngste Christoffer f. ca. 1668).Knut Nilsen hadde også to eldre sønner i 1666, nemlig Lars Knudsen f. ca. 1656 og Peder Knudsen f. ca. 1661.Jeg har en teori om at Lars Knudsen er identisk med han som slo seg ned på Ekren (Røvik) fra senest 1688. Han hadde en sønn Knut f. ca. 1683. Jeg har ikke funnet andre på Nordmøre som kan passe bedre enn han på Harstad i mt. 1664/66, men det hadde vært fint om det var mulig å henge dette på noe annet enn bare navnelikhet alene.Videre tror jeg at Peder Knudsen f. ca. 1661 kunne være identisk med han som rundt 1693 giftet seg inn på Skei med enken Kirsti Eriksdatter. Her har jeg riktignok funnet flere kandidater i 1664/66, nemlig en Peder Knudsen på Kinn i Tingvoll f. ca. 1655 og Peder Knudsen på Bolga i Bremsnes, Averøy f. ca. 1655 (noen som evt. kan avkrefte disse to?). Men Peder Knudsen Skei hadde en datter Hille, som evt. kunne ha vært oppkalt etter farmoren Hille Christoffersdtr.Jeg tror ikke at Hille Christoffersdatter var fra Gaupset, men derimot Åndal. Hille hadde en bror Peder som var bruker på Åndal. Broren Iver var riktignok bruker på Gaupset, men han hadde giftet seg inn på gården med enken etter Anbjørn Gaupset, Gunhild Jonsdatter.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Men hvis min teori om at Lars Knudsen Ekren er korrekt, bør hans sønnedatter Hille Knudsdatter Ekren ha fått dispensasjon for å gifte seg med Jon Nilsen Harstad, som evt. ville bli Hilles fetter(?) (dvs. 3. generasjon fra Knut Hilsen Harstad på Hilles side, men bare to på Jon Nilsens). Når og hvor giftet de to seg?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Jeg vet ikke stort annet enn det som står i boka. Kan derfor ikke forklare Lars og Peder. Kanskje de døde uten å etterlate seg noen familie?Ndg. Peder Knutson står det i bd. 2 hos Leivdal bare at han var brukar av Ellingstua på Skei ca. 1693 til ca. 1717. Som du sier, var han gift med Kirsti Eriksd. Halset, enka etter forrige brukeren. To barn i 1701: a. Knut f. 1696, ble bruker av Ør-garden; b. Hille (!) gm. Jon Olson Herskedal.Ndg. Jon Nilsson HArstad står det s. 178 i bd. 5 at han ble gift for annen gang i 1750 med Hille Knutsd. Ekran (ca. 1722-1767.) Hennes søster, Ane Knutsdotter, var gift med Anders Halvorsen Åndal/Derbort.Kanskje noen av våre åndsbrødre på Eide-kanten kan finne ut av denne Lars Knudsen? Bygdebokforfattere tar jo av og til feil, men å 'miste' to brødre som attpåtil er kommet med i 1666? Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Lars og Peder Knudssønner burde nok ha vært ført opp som barn uansett om de hadde hatt kjente etterkommere eller ikke.Jeg utleder ellers intet spesielt ut fra det at de ikke er omtalt, bortsett fra at Leivdal da åpenbart ikke kan ha visst noe om hvor de (eventuelt) tok veien. Men også tidligere har det vist seg å være mer å hente enn hva som står i Gjemnes-bøkene, og det er ikke riktig alt som står der, heller.Nå kan det bli interessant å se om det står noe om slektskap i kirkeboka i 1750 da Jon Nilsen Harstad og Hille Knudsdtr. Ekren giftet seg.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har funnet flere søsken til Hille Knudsdatter Ekren:1) Ane Knudsdtr. Ekren gift 3 p. Trin. 1737 i Øre (trolovet Kvernes) med Anders Halvorsen Åndal (ca. 1699-1760). De bodde på Åndal. Ane døde 1770.2) Maren Knudsdtr. Ekren gift 3. jan. 1740 i Kvernes med Nils Arnesen Åndal. De to døpte datteren Marit 9/3 1740 i Kvernes, og skrev seg da for Ekren. Innen 1745 var de på Blakstad og ennå der i 1755, men ikke i 1760.3) Elen Knudsdtr. Ekren f. ca. 1724, konf. 1742 i Kvernes. Gift 1) 6/7 1746 i Kvernes med Hans Johansen Holten (ca. 1714-1755), gift 2) 27/6 1756 med Nils Botolfsen Høgset. De bodde på Ekren. Ellen døde 1780.Det kan også ha vært flere som jeg ikke har funnet. Moren til disse her tror jeg het Ane Olsdtr. f. ca. 1687, d. 22/7 1767 på Ekren, begr. 2/8 1767 i Kvernes. Ved ekstraskatten 1762 hadde Elen og hennes 2. mann Nils Botolfsen boende hos seg 'enken Ane'. Hun må ha vært Knut Larsen Ekrens enke, hun var i hvert fall ikke gift med Knut Jonsen (Røvik).

[Gjest Jonny Lyngstad]

Jeg vet ikke om jeg har så mye nytt å tilføre, men jeg kan i alle fall klare opp i enkelte detaljer.Starter først med manntalla fra 1664-66. Under Harstad og brukeren Nils i 1666 står det at han hadde 4 sønner: Lars Knutsen 10 år, Peder Knutsen 9 år, Peder Knutsen 9 år og Knut Knutsen 3 år. Den siste er ført rett under foreldra i Gjemnesboka b. 5, s. 143. De 3 første derimot er feilført under den andre brukeren Ole Andersen, nevnt med farsnavn i matrikkelen i 1667, se Gjemnesboka b. 5. s. 34. De 2 andre brukerne på Harstad var da Knut Nilsen og Gunder Pedersen. Sistnevnte er ikke nevnt med farsnavn i Gjemnesb. b. 5, s. 84.Det betyr at Knut Nilsen på Harstad hadde 2 sønner som het Peder, og en av dem kan godt være han som bodde på Skei. Jeg er sjøl etterkommer etter Hille (Helle) som var gift med Jon Olsen på Herskedala. Kona til Knut, Helle Kristoffersdtr., var fra Åndal, se innlegg nr. 63 under debatt 27 339 her på Digitalarkivet. Hvordan man har kommet fram til at hun var f. ca. 1633 skjønner ikke jeg. Hvilken kilde er brukt for å få fram dette årstallet?Ifølge Gjemnesboka b. 3. s. 318 var Knut f. ca. 1655. Dette stemmer sjølsagt ikke. På skiftet etter mora i 1684 er han nevnt først av barna, noe som betyr at han var født før nestemann, broren Berge Knutsen, som var f. ca. 1642, oppgitt å være 23 år i 1665. Ved manntalla i 1664-66 går det fram at Knut Nilsen på Harstad var f. ca. 1634. Jeg tror nok dette er et mer riktig fødselsår enn ca. 1623, 78 år ved manntallet, ikke folketellinga!!, 1701. På skiftet etter Berit Knutsdtr. på Bjerkeset i 1684 går det fram at alle de 4 døtrene var myndige dvs gifte. Den eldste, Berit Nilsdtr., var gift m. Sjur (Sivert) Pedersen på Bjørshol, se Averøy b. 4, s. 338.Neste brukeren på Bjerkeset, Åmund Larsen, tror jeg var bror til Peder Larsen på Sygarden på Bjerkeset, Gjemnesboka b. 3. s. 404. Åmund møtte nemlig på barnas vegne da det var skifte etter Peder Larsen i 1670. Peder etterlot seg også ei datter som het Gjøren og som er nevnt som hans 5. barn. Rett rekkefølge på barna ifølge skiftet: Lars, Torgeir, se Eideboka b. 4, s. 38, Ole, Åsel (Aadsell), Gjøren, Berit og Peder.En kan få inntrykk av at Knut Nilsen, Gjemnesboka b. 3. s. 319, som tok over etter Åmund Larsen på Bjerkeset, var sønn til Nils Bergesen (Børgesen), men det var han altså ikke. Knut Nilsen fra Bjerkeset slo seg ned på Harstad.I Gjemnesboka b. 5. s. 34 står det nevnt barna etter Ole Ellingsen som det var skifte etter i 1684. Ifølge skiftet etterlot han seg 7 barn. De 3 yngste: Ingeborg, Marit og Guro er ikke nevnt i bygdeboka. I skiftet står det også at farbroren Tørris i Stakkvika møtte på de ymyndige barnas vegne.Kristoffer Knutsen, Gjemnesboka b. 5. s. 144, hadde allerede tatt over bruket ved manntallet i 1701. Hans sønn, Jens, igjen må ha tatt over rundt 1730. Det er nemlig skifte etter Sigrid Monsdtr. på Harstad den 9. januar 1734, skifteprotokollen s. 839. Boet eide da 4 2/3 mrkl. i Harstad. På skiftet etter Jens i 1760 er det gjort nøye greie for hvordan Jens kjøpte ut sine søsken ved skjøte datert 24. oktober 1744. Ved sin død eide han 1 øre 6 mrkl i Harstad, mens sønnen Knut allerede hadde fått 15 mrkl.I Gjemnesboka b. 5. s. 86 helt nederst står det at barn nr. 3, Knut Knutsen f. ca. 1681 bosatte seg på Skei, Gjemnesboka b. 2. s. 275. Dette stemmer altså ikke da det var Knut Knutsen f. ca. 1661 som bosatte seg der, se Gjemnesboka b. 5. s. 143 og 144.I Gjemnesboka b. 5. s. 86, 87 og 319 står det skrevet om en som het Kristen (Kristian) Knutsen. Den Kristen Knutsen på s. 86 kan ikke være på 2 plasser samtidig. Når man leser det som står på s. 87 og 88 skjønner vi at bruker nr. 4 og 5 er en og samme personen og at han må ha vært bruker på Harstad fra ca. 1701 til ca. 1732 og så på Astad fra 1732 til sin død i 1736, med skifte 1737. På dette skiftet møtte farbroren Gunder Knutsen på Astad på barnas vegne. På s. 112 i samme bok er dattera Mari(e) Kristensdtr. nevnt i forbindelse med skjøting av jord sammen med bror sin Ole.På skiftet etter Ane Olsdtr. Harstad i 1779, Gjemnesboka b. 5. s. 88, og etter Ingebrikt Kristensen i 1780, går det fram at det kun var broren Ole Kristensen som etterlot seg barn. De er opprekna på s. 114 i Gjemnesboka b. 5. På skiftet etter Ane Olsdtr. i 1779 står det at mor hennes Sigrid Iversdtr. nå var gift med Johan Hansen Harstad. På skiftet etter Sigrid i 1806 står følgende om hennes tre barn som da var arvinger: a. Iver Olsen Gaupset, myndig. b. Kristen Olsen Grip, død, 3 barn: Peder Kristensen 19 år, Sigrid Kr.dtr. 22 år og Anne Kr.dtr. 15 år. c. Agate Olsdtr., enke.I Gjemnesboka b. 2. s. 275 står det at Knut Knutsen hadde 5 barn i sine 2 ekteskap. Jeg er ikke så sikker på at disse var fra 2 ekteskap. På skiftet etter ham i 1719 står det at dette var barna som han og Herborg hadde sammen. Herborg finner dere i Gjemnesboka b. 2. s. 336, hun var fra Sjømæling. Nils Knutsen på Harstad møtte på barnas vegne. Sønnen Knut f. ca. 1705 ble gift med Synnøve Nilsdtr. fra Øre og de er nevnt i Gjemnesboka b. 2. s. 401. Dattera Malene (Mali) var gift med Ole Pedersen på Torvikneset, se Gjemnesboka b. 1. s. 308. Da hun døde barnlaus i 1771 var det hennes 2 helsøsken Knut og Halstein som arva henne.Som man ser ligger det masse slektshistorisk stoff i primærkildene som dessverre ikke har kommet med i bøkene. Det får man bare rette seg etter og være klar over når man leter etter svar.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Litt av en ryddejobb, Jonny. Gratulerer. Men før jeg går dypere inn i materien, må du forklare meg det som står i linje 1 i 2.avsnitt der du skriver om en Nils som får flere sønner med farsnavnet Knutsen. Er det jeg som blingser eller er det en ærlig og redelig feil fra din side?Ellers kan jeg i farten ikke se om du har vært innom disse jentene som kom fra Ekren/Røvik (3). Stedet ligger vel i Eide, og uansett er det nærmere Lyngstad enn Nordstrand (hvor Svein A. bor, vet jeg ikke.) Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jonny:Jeg har antatt at den siste sønnen som kalles Peder i 1666, i virkeligheten het Nils, for Knut Nilsen hadde jo en sønn og medbruker i 1701 som het Nils.Hille Christoffersdtr. Harstad nevnes som 63 år på skiftet etter broren Iver Christoffersen Gaupset 22/5 1696 fol. 341b.Torgeir:Jeg bor i Oslo - som det vel sees.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kan ikke finne Berge/Børge Nilsen i 1665, i hvert fall ikke i den digitale utgaven. (Jeg finner en med farsnavn Olsen og en annen Knudsen, men altså ingen Nilsen). Hvor var det BN oppholdt seg i 1665?

[Gjest Jonny Lyngstad]

Jeg har blingsa litt: Det skal være brukeren Knut som har disse sønnene, ikke Nils. Las over, men det sneik seg inn likevel.Slik går det når man avfeier en ting uten å sjekke først. Avskrifta mi angående skiftet etter Iver Kristoffersen på Gaupset viser sjølsagt at Hille da var 63 år gl. og at mange av de andre arvingene står med oppgitt alder. Takk.I Hans Tausan sitt manntall fra 2. januar 1665 står 'Berge Niels. 23 aar' oppført blant knegtene under stefaren Amund på Bjerkeset.I følge oversikta over manntalla fra 1664-66 finnes det 2 prestemanntall og ett fogdemanntall for Kvernes pr.gjeld.Ekren/Røvika ligger ikke i Eide, men i Gjemnes, men veldig nært Eidegrensa. Jeg kommer kanskje tilbake til disse seinere.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for opplysningen om Berge Nilsen. Han har vel da blitt uteglemt av prestemanntallet (men fotokopien bør nok sjekkes for sikkerhetsskyld).

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Svein Arnolf (10): Jeg prøvde vel bare å være litt morsom. Lyngstad og Nordstrand er liksom litt mer spesifikt enn 'Oslo.' Men forstår godt at det ikke var helt vellykket.Skal prøve å skjerpe meg. Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I orden, Torgeir. Sikkert jeg som ikke har velutviklet humoristisk sans. - Ellers synes jeg at Oslo holder lenge som angivelse av hjemsted, her på det åpne nettet.