Gå til innhold
Arkivverket

[#30411] Paradis gård, Bergen (Fana) på 1800-tallet


Gjest Kari Larsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Kari Larsen

Hvor den gamle Paradis gård lå i 1865, 1875 og 1900 i forhold til mitt barndomshjem?Jeg finner info om mitt hjemsted Paradis her:I 1900 er det to Paradis-gårder, 'under gardsnr 13' og 'gardsnr 13': [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01249&gardpostnr=502&merk=502#ovre>LenkePå den første (også kalt Balderbraa) bor enken Anna Kahrs med 3 døtre, samt Infanterikaptein W. Sundby fraa Christiania, samt en tjenestepike og en husholdningselev. På den andre gården (huset) bor forpakterparet Fosheim med sønn, samt 5 tjenestefolk.I 1875 var det denne gården: LenkeHer bodde ekteparet Kragh med sønn og 3 tjenestefolk på gårdsnr 39b, sikkert slektninger til ovennevnte Kragh..I 1865: LenkeHer bodde Kragh-familien med 3 barn og mannens mor samt to tjenere på gårdsnr 39d. Mannen var gårdbruker og gjestgiver.I begynnelsen av 1900-tallet kjøpte mine bestforeldre det som senere ble mitt barndomshjem på Paradis, i Paradisallen 20. Det er Montessoriskole der nå:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

I følgje Bergen byleksikon var Paradis opphaveleg ein husmannsplass under Storetveit gard (gnr. 13). Men der kan jo ha vore fleire bruk av garden der sør som var pakta bort eller som det berre stod bolighus på. Meir om dette finn du sikkert i Fana-soga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Jeg kan nok ikke svare på ditt spørsmål, men siden jeg sitter her med Fana bygdebok, tenkte jeg det kunne interessere deg hva som står om Paradis der.Paradis (Br. 2) nevnes under Husmannsplasser under Storetveit. Var husmannsplass ca 1780-1858. Plassen ble den første tiden også kalt Tveitetræet. Utskilt som eget bruk i 1858.Så nevnes BRUK 2 - PARADIS: Skatteskyld 1858 1 daler, 4 ort, 12 skilling, 1890: 3 mark, 5 øre. I 1894 ble Austre Paradis (br. 53) delt fra. I 1867 var her 2 mål middels åker. Enga var 36 mål, av dette var 14 mål god, 12 mål middels og 10 mål ring. I utmarka kunne en dyrke 10 mål.Bakeren Christian Kragh kjøpte plassen i 1858 for 1500 spesiedaler.Hans sønn Peder fikk skjøte i 1863 for 2652 spdl. Dennes sønn Ahlert, f. 1873, fikk skjøte i 1894 for kr. 22.500. Han solgte 5 år etter til Henrik Schrøder Rogge for kr. 55.000. I årene 1901-16 ble bruket oppstykket i 48 parseller, mest til villatomter. August Moldestad kjøpte det som var igjen i 1916.Om BRUK 53 - Austre Paradis, står det at skatteskylden var 95 øre i 1894. Anna Kragh var bruker til hun døde. Hun hadde forpaktere. Hennes arvinger solgte bruket i 1916 til bolitomter.MVH Hans Mathisen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Larsen

Hei Bjørn og Hans! Takk for svar! Er det noen bilder i Fana bygdebok som viser hus på Paradis? Vårt gamle hus kunne ha vært bygd på 1850-tallet, så jeg lurer på om det er det samme som Kragh-familien bodde i.August Moldestad, som kjøpte 'resten' i 1916, var nok en nabo av oss.Det har jo vært et villaområde så lenge jeg kan huske, men det er jo interessant med litt bakgrunnskunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Eva Jacobsen

Hei Kari.Jeg var med å arrangerte 100 års jubileet for Paradis (Storetvedt) skole i 1983. I den forbindelse ble det utgitt en bok av Bjørn Johanson. I den står det at Christian Kragh opparbeidet en gård utskilt fra Storetveit gård i 1858 og de var da de eneste fastboende på Paradis. Våningshuset i flg. boken lå der drosje holdeplassen var tidligere. Det ble senere flyttet til Paradishøgda i 1893.Det står imidlertid ikke at dette var Paradis gård, men det er vel nærliggende å tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Larsen

Hei Eva! Har du bodd i Paradisalléen 14 fra barnsben av, så var vi jo naboer. Jeg bodde i nr 20.Jeg har jo faktisk jubileumsboken du nevner, og ser på s 43 våningshuset på Christian Kraghs gård. Takk for tips! Jeg synes huset ligner litt på der jeg vokste opp. Jeg må studere dette nærmere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Det slår meg at du, Kari, kanskje ikke har hatt anledning til å se alle 4 bindene av Fana bygdebok? Vil da bare gjøre deg oppmerksom på at i bind 3 finnes noen ganske få bilder som kanskje kan være av interesse for deg. Det er et på side 104 som viser fronten av Bremers kolonialforretning, fra ca 1930, et på side 149 som viser Villa Knausen, fra 1912, og et oversikts-flyfoto på side 291 av deler av Fjøsanger/Paradis, trolig av nyere data.MVH Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...
Gjest Lars E. Øyane

Eg har nettopp oppdaga dette temaet frå 2005 og les mellom anna (innlegg #7) frå Hans om kolonialforretningi til Jens Hess Bremer på Paradis avfotografert kring 1930.Jens Bremer gifte seg i 1919 og reiste ute som styrmann ein del år før han slo seg ned som handelsmann på Paradis og arbeidde opp butikksenteret som framleis finst der(!). Står det noko nærare om kva år Jens Bremer busette seg på Paradis? Og var han alltid kolonialhandlar der? Han var fødd i Sarpsborg i 1891 og døydde på Paradis i 1967.Foreldri, Christen og Durdei Bremer, skal òg ha butt på Paradis der Christen døydde i 1937. Står det noko om kva år dei busette seg der?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Larsen

Hei Lars. Kristen Bremer bor i hvert fall i Bergen i 1906: [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=stem1906&gardpostnr=3803&merk=3803#ovre>Lenke og i 1904 var både han og kona stemmeberettigede i kommunevalget: Lenke. Men det vet du vel kanskje. Broren Magnus Skanke ble oppmeldt til Katedralskolen i 1911:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars E. Øyane

Hjarteleg takk til Kari for spennande og nyttige opplysningar om Jens Bremer. Då har me ei god tidfesting for kva tid han busette seg på Paradis!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.