[#30451] 272 nederlandske offiserer til Christiana 1644

[Gjest Jens Petter Burud]

Jørgen Bjelke kom i juni i 1644 til Akershus med 272 nedelandske offiserer. Disse skulle lede deler av den norske hæren i krigen mot Sverige. En del av disse har kanskje siden bosat seg i Norge ? Har noen kjennskap om det finnes fortegnelser eller navnelister over disse ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Riksarkivet har en del mol. ruller ol fra Hannibalsfeidens tid.

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg mente militærruller . . ligger delvis i Stattholderarkivet.

[Gjest Jens Petter Burud]

Takk for opplysningene. Er Stattholderarkivet tilgjengelig? hvor er dette ?MVH Jens Petter Burud

[Gjest Grethe Flood]

Her er en omtale av stattholderembetet og arkivet før 1800 LenkeArkivet er, som Tore Hermundsson Vigerust sier, i Riksarkivet. Under omtalen av arkivet (se lenken), finner du henvisning til selve katalogene, dvs. oversiktene over hva arkivet inneholder. Akkurat nå utvides Riksarkivbygningen, og fram til september har Riksarkivet flyttet sin skranke og alle sine kataloger til lokalene til Byarkivet i Oslo. Så vidt jeg kan se, er det bare katalogen for stattholderembetet etter år 1800 som ligger ute på Arkivverkets nettsider.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det ligger også mye militærarkivsaker i Rigsarkivet, f eks Krigskollegiets arkiv.

[Gjest Dagfinn Langsøe]

Blandt mine aner har jeg en løytnant, Adam Berendt, som jeg har hatt en teori om var leiesoldat fra Nederland. Den 3.7.1644 var han korporal ved Bahuske reigiment. I 1657 var han sersjant, og i 1558 løytnant. Han var aktiv militær til 1679, og bodde i Røyken med sin familie til slutten av 1600-tallet. Han har mange etterkommere i Røyken, og sikkert også andre steder i Norge.Opplysningene om de nederlandske offiserene sannsynliggjør at han var blandt disse.

[Gjest Jens Petter Burud]

Takk for hjelp. Til Dagfinn: Jeg har selv en ane som hypotesen sier stammer fra Nederland og at slekten kom til Norge under krigene på slutten av 1600-tallet. Han heter Jørgen Hansen Breda (d. 1733 i Sande i Vestfold). Han var inntil 13. januar 1721 Premierløytnant i Akershusiske infanteriregiment. Ingen har klart å dokumentere hypotesen. Jeg forsøker derfor å finne ut hvor man skal lete. En skulle tro at det fantes dokumentasjon på soldater vervet i utlandet på denne tiden. Har du selv lett i slik dokumentasjon? Du har ganske nøyaktige angivelser om din ane Adam Berendt. MVH Jens Petter Burud

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Strategien bak flyttingen av gamle Oslo og byggingen Christiania var at byen skulle beskyttes av Akershus festning. Denne strategien, og dermed selve grunnlaget for å anlegge Christiania, begynte å rakne allerede få år senere, og bybrannen i 1888 åpnet for den endelige omleggingen. Byen nå skulle overgis ved et eventuelt angrep, og festningens forsvarsverk skulle bygges ut med front mot byen. Denne nye strategien fungerte for øvrig med hell mot Carl XII.Den nederlandske offiseren og eksperten på festningsanlegg Isaac van Geelkerck som ble tatt i tjeneste ved Bohus og Akershus, kan ha hatt noe å gjøre med strategiomleggingen. Jeg har ment at hans ansettelse kan ha hatt sammenheng med en avtale mellom Holland og Danmark-Norge om innleie av militære ressurser og ekspertise. Holland inngikk slike avtaler også med andre makter, bl.a. Venezia, hvor Cort Adler avanserte til admiral. Hittil har jeg ikke funnet belegg for at van Geelkercks tjeneste kom som resultat av noen overordnet statlig avtale. Widerberg (Widerberg, C.S. ”Norges første militæringeniør Isaac van Geelkerck og hans virke 1644-1656 : et bidrag til de norske befestningers historie”. Kristiania 1924) fremstiller det tvert om som om van Geelkerc mer eller mindre tilfeldig kom til København hvor han på eget initiativ tilbød sine tjenester.Opplysningen om at Jørgen Bjelke kom til Akershus i juni 1644 med 272 nederlandske offiserer, er ny for meg og kan kanskje kaste nytt lys også over forhistorien til van Geelkercs virke. Hvilke kilder har du Jens Petter Burud for de 272 offiserene? Kan van Geelkerc ha vært en av dem?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Beklager tastefeil. Første bybrann i Christiania var i 1686. Den løste problemet med å fjerne mesteparten av bebyggelsen mellom dagens Rådhusgate og festningen. Pålegg om dette hadde Christian IV og Fredrik III forgjeves prøvd å få gjennomført siden 1646 – to år etter van Geelkercks ankomst.

[Gjest Jens Petter Burud]

Hei! Jeg har to kilder til dette. 1. Karsten Alnæs: Historien om Norge bind II side 239. 2.Oberstløytnant Magnar Saltnes: Akershus infanteriregiment nr. 4 1628-1995 side 22. I kilde nr. 2 står følgende: Det var stor mangel på befal til de utskrevne nasjonale hæravdelinger. Jørgen Bjelke fikk vervet 272 offiserer og underoffiserer i Nedreland. Til de nasjonale dragoneskadroner ble det vervet befal i Tyskland. Stattholder Sehested vervet i 1644 et livregiment på 1200 mann fordelt på 12 kompanier.

[Gjest Jens Petter Burud]

Hei! En opplysning om Isaac Geelkerch. Jeg har lånt en bok som heter: Fredrikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720 av C.O. Munthe (utgitt 1906). På side 338 hvor Gyldenløvefeiden 1675-1679 omtales står følgende: Under indfaldet i Bohus Län sees Bondevagterne i Sponviken og Tistedalen at være blevne forsterkede med Soldaterkommandoer; i Tisedalen forlagdes 12 mand og i Sponviken endog ca. 50 Mand av Bergenhusiske Regiment. Paa sistnævnte Sted blev der i Oktober 1675 paabegyndt en Redoute, som Løitnant Geelkerch (1) af Vesterlenske regiment fik i opdrag at bygge. (1) Han der formentlig var en Søn av Christan IV's bekjendte Ingeniør Isaac Geelkerch, forblev som Kommanderende i Sponviken til 22. april 1676.

[Gjest Dagfinn Langsøe]

Mine opplysninger om Adam Berendts karriere er hentet fra Ovenstads Militærbiografier. Det burde være mulig å finne tilbake til hans kilder.

[Gjest Per B. Lilje]

Grunnlagsmaterialet for Olai Ovenstads bok, dvs. hans arkiv, finnes i Riksarkivet, Privatarkiver (PA-0319). Det fyller 4,75 hyllemeter (!), men er ordnet og katalogisert, så det skulle være lett å finne fram i. I følge beskrivelsen: 'Arkivet består av biografiske opplysninger om norske offiserer. Det er grunnlagsmateriale til boken med militærbiografier som arkivskaper har utgitt. Det rommer korrespondanse vedr. slektsgranskning,som er ordnet alfabetisk etter avsender. Det innholder også kortkartotek samt protokoller over offiserer som er systematisert alfabetisk. Disse protokollene er avskrift av Hirsch´s samlinger. Ellers rommer arkivet protokoller som består av arkivnotater fra ulike kildeserier samt Krigskommissariatregnskapene 1628-61.'

[Gjest Arnstein Rønning]

En av mine aner var Wessel Harches. Han deltok stort sett under hele Gyldenløvefeiden som fenrik, og må ut fra navnet ha vært hollender. Han avsluttet sin militære karriere som sjef for Gauldalske Landdragonkompani i S-Trøndelag. Opplysninger om Wessel finner jeg hos Ovenstad.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er ikke så mange av protokollene som er avskrift av Hirsch (forøvrig ikke Hirsch komplett). De fleste protokollene er Ovenstads egne notater, ordnet etter dato da han gjennomgikk de ulike kilde- og pakkeseriene i arkivene. Hver pakke er nøye registrert med henvisning og deretter følger offisersnotiser fra pakken. Rullebladene hans henviser til bind- og sidetallet i hans protokoller. Den trykte bokverket er en redigert utgave av rullebladene. Ved å gå fra den trykte teksten via rullebladet finner en hver eneste kilde igjen i avskriftprotokollene, og deretter kan en finne arkivsakene. Det store problemet er derimot, at mange av arkivpakkene senere er nyordnet og omnummererte. Men det er bare et forbigående problem.

[Gjest Jens Petter Burud]

Betyr dette at man i kildearkivet til Ovenstads bok kan finne fyldigere materiale i forhold til personer nevt i Ovenstads bok ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Selvsagt. Dette har jeg forøvrig påpekt omlag 50 ganger tidligere i ulike debattråder her i Brukerforumet.

[Gjest Dagny Madsen]

Til Tore Vigerust,Leser debatten her vedr militært mannskap. Du sier at grunnlaget for Ovenstads bok er i Riksarkivet. Vi har en Ivar (Iffuer) Pedersen Borch død 1648 2.2 nevnt i Ovenstads bok. Må man på Riksarkivet for å finne grunnlagsmat - eller fins disse kildene tilgjengelig andre steder? Eller er det noen som er villig til å slå opp.Vi har også i 'vår familie' Christopher Schwager (død 1678 på Toten). Ovenstad har ham ikke anført, men vi vet at han bl.a. var i 'det Brochenhuusiske reg'. Kan noen påta seg å se i kildene på Rigsarkivet? Hilsen og takk for evt svarDagny Madsen

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg sier ikke det. Ovenstad var i flere arkiv. Riksarkivet har Ovenstads privatarkiv. Det er hans rulleblad for hver offiser. På rullebladene finnes de opplysningene som er redigert i bokverket Norsk slketshistorisk forening utgav 1948-49, samt Ovenstads kildehenvisninger. Kildehenvisningene går i hovedsak (men ikke utelukkende) til Ovenstads egne avskriftsprotokoller. I disse protokollene, i Ovenstads arkiv, står den eksakte kildehenvisninger - men med gamle pakkenumre. Originalkildene han benyttet lå i flere ulike arkiv.Det er mange hæroffiserer i Norge i tiden 1628-1814 som mangler i Ovenstads verk. Det dreier seg om offiserer kjent i kildeserier som Ovenstad ikke fikk anledning til å gjennomgå. jeg har blant annet funnet mange offiserer stasjonert i de norske kjøpstedene i årene 1660-1750 som Ovenstad ikke har fanget opp. Jeg finner offiserene i byregnskapene, fordi byene av og til, eller permanent, skulle finansiere en garnisonsstyre ol., og var dermed en utgiftspost for kjøpstedene, som genererer kilder om dette (utgiftsbilag).

[Gjest Tore H Vigerust]

Ovenstads kildehenvisning til opplysningen om Borch skulle la seg gjenfinne i hans arkiv i Riksarkivet. Hvis denne Schwager ikke var offiser, så hører han ikke med i Ovenstads verk. Jeg har imidlertid støtt på slektsnavnet Schwager i landet på den tiden, så en burde finne andre slektninger. Riksarkivet har et kartotek over militærruller, som bl a er meget fyldig for tiden omkring Gyldenløvefeiden. Schwager vil helt sikkert gjenfinnes i disse rullene - i det nevnte regimenter. F eks i rullene i Krigskommissariatregnskapene 1675-79.

[Gjest Rune Nedrud]

Angående kvartermester Christopher Schvager har jeg gjennomgått alle tingbøker på Toten hvor han er nevnt, har skrevet av skiftet etter ham, og også etter hans sønn. Ingen slektninger er nevnt noen av disse stedene. Det betyr selvsagt ikke at de ikke finnes, men bare at forbindelsene ikke er funnet.

[Gjest Petter F. Vennemoe]

Til Jens Petter Burud (11) det stemmer trolig bra at Sehesteds Livregiment var 1200 mann i Hannibalfeidens begynnelse i 1644, og den økte til 1500 mann mot slutten av feiden (iflg. Oscar Alb. Johnsen; Hannibal Sehesteds Statholderskab 1642-1651. Aschehoug & Co., Kristiania 1909, samt H.J. Barstad: Norges Landsforsvar 1604-1645. Christiania 1905). I forbindelse med egen søkning etter personer med navn Krog fra denne tid har jeg fotografert av deler av rullene fra Stattholderens Livregiment, samt rullene som skal vise de norske offiserenes regimentfordeling pr.14.09.1645 (dette fra Krigskommissariatregnskaper II, Pakke nr 9). Dette inneholder bl.a. 'Niels Langes proviantregnskaper', som sikkert var en av kildene som Ovenstad benyttet. Lurte for et par år tilbake på å prøve å legge noe av dette ut på nettet, men dette lå utenfor mine datakunskaper. Gjør gjerne enkle oppslag i denne materie, for dem de måtte intressere, ta i så fall kontakt på vennemoe@online.no. Til Dagny Madsen (19): Mht. Iver Pedersen Borch, nevnes denne i boken til Barstad nevnt over, at han ble ifølge kongelig brev av 29.06.1629 ansatt i Trondhjems Lehn sammen med Hans Jochimsen ”Wachtmeister” og William Nettelhorst, alle løytnanter.

[Gjest Jens Petter Burud]

Til Petter F. Vennemoe (23) Jeg har en ane som heter Jørgen Hansen Breda (f. 1674-1684? d. 1733 på gården Duni i Sande i Vestfold). Han var inntil 13. januar 1721 Premierløytnant i Akershusiske infanteriregiment. Det er en hypotese at Bredaene kom fra Holland. Ingen har klart å dokumentere hypotesen. Steinar Torp skriver en artikkel at en mulig far av Jørgen kan være Kvartermester Hans Georg Breda. Han var Kvartermester i Bülows eskadron i 1678. Har du noen med etternavnet Breda i dine kilder?

[Gjest Jens Petter Burud]

Til Dagfinn Langsøe (7): Jeg har mange forfedre fra Røyken og har nylig fått konstatert at Adam Berendt også er en av mine aner. har du mer informasjon om ham enn det du har skrevet om i dine innlegg på digitalarkivet?