[#30485] Seyer som fornamn - norsk eller utanlandsk?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Peder Pedersen (Peter Peterson, Pedt Pedersøn)var borgar av Bergen og budde i Vegsund i Borgund, no Ålesund, først på 1600-tallet og døydde kring 1628. Han var gift med Anne Iversdatter, søster til leikangerpresten Erik Iversen Nordal. Som enke ekta Anne borgaren Oluf Glad, sannsynligvis son av bergenslagmannen Hans Glad.I ekteskapet med Anne hadde Peder Pedersen m.a ei datter Marit, gift med borgaren Hans Sørensen Buch, og ein son med det, på Sunnmøre, eineståande namnet Seyer. Seyer Pedersen døydde nok ugift. Ein av søstersønene hans blei oppkalt etter han: Seyer Hanssen Buch.Kor i all verda kjem namnet Seyer fra? Peder Pedersen var stor trelasthandlar, og hadde mest handelssamband med hollendarar og frislendarar, og vi kan ikkje sjå vekk fra at han var av hollandsk eller frisisk opphav. Kan dette vere ein leietråd?

[Gjest Per Nermo]

Den eneste jeg har registrert med dette fornavnet er den jevngamle major Zeier Christensen Rasbech, f. ca.1626 i Trøndelag eller Jemtland, død 1703 i Gravrok, Dverberg, Andøy (eller Melhus/Meldal?), g. Karen Pedersdatter Hjort (død 1701), 6 barn, bl.a. Ellen, g. Brun til Ekle i Berdal. (De var kanskje også besteforeldre til Clara Rasbech (ca.1730-før 1768), g.m. Tronhjems-kjøpmannen Søren Bastiansen Røst, død 1789).

[Gjest Per Nermo]

Peder Pedersen og Anne Iversdatter hadde vel også datteren Anne, g.m. bonde på Sjøholt og Egge, senere leilending på kronens gård Solnør, Ole Olsen Abelseth (ca.1614-ca.1660 Solnør, Skodje, Borgund, MR).

[Gjest Endre Holten]

Namnet har vært lite brukt, men forekom sporadisk på 1700-tallet. I 1801 finner vi det brukt på 2 steder, i Sunndal og Tromsø. Ellers har jeg funnet det ca. 1750 på Åsprong (Lervika)men i 'Heimar og ætter i Stangvik' er det feilaktig skrevet Sjur. Seier Olsen skulle være kommet fra Gauldalen i Trøndelag.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Sannelig eit sjeldent namn! Eg la ikkje ut spørsmålet her før eg hadde sjekka innan- og utanlandske kilder, men eg kom ingen veg.Enkelte ungar blir jo fødde med såkalt 'sigershue' - kan dette ha gitt opphav til fornamn?Til Per: Anne Pedersdatter på Solnør var også eit av barna til Peder Pedersen og Anne Iversdatter. Dei kan ha hatt fleire.

[Gjest Leiv Skjerve]

Zeier Rasbech hadde en datter Ellen g m kapteinløytnant Christen Petersen Brun med barn:1. Johan Zeyer Brun2. Ellen Christence Brun g m klokker i Lødingen Arent Jacobsen Næs . De hade sønnen Seier Rasbech Arntsen, bruker av Våje i Lødingen.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Er det kjent kor namnet Rasbech skriv seg fra?

[Gjest J Sneisen]

Jämtland

[Gjest Jarl V. Erichsen]

I O. E. Rølvågs forfatterskap ( Lenke ) er det en bok med tittelen 'Peder Seier'. Neppe historisk relevant, men kan forklare stemninger rundt et navnevalg..!?- Jarl -

[Gjest Svein Rindedal]

Pussig med forbindlsen Brun/Seier. I 1578 tar nemlig Seiger Brun borgerskap i Bergen, som skredder.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Borgaren Seiger Brun burde eg ha funne sjølv...Eit søk på 'Seiger' førte meg så like til Nederlanda: http://desdemona.wolmail.nl/~ac58641/Når det gjeld Rasbech, så finn eg ingen stad av dette eller liknande namn i Jemtland, derimot i København.

[Gjest J Sneisen]

major Johan Christensen Rasbech var født i Jämtland og bodde i Lånke. Han var bror av Zeier Christensen Rasbech som bodde på Gravrok i Melhus. I Lånke var det flere på 16-1700-tallet som hadde navnet Zeier. Disse hadde sannsynligvis også kommet fra Jämtland.

[Gjest Leiv Skjerve]

Christen Rasmusen Rasbech var fogd i Jemtland fra 1624. Antatt fkr 1590 død 27 mai 1646. Ifølgr Ovenstad hofftjener og 'enspender', dvs en slags kurer. Militær befalingsmann i Jemtland fra 26.august 1624. Kaptein og sjef for Jemtlandskompaniet under Trondhjems nasjonale Infanteriregiment 29.mai 1629. Avskjed som fogd i Jemtland for å kunne ofre seg for kapteinstillingen 14.mars 1631. Avtakket som kaptein i Jemtland i 1640. Deltok i innmarsen i Jemtland i 1644 og blev deretter kommandant i Frøsøen skanse. Tre av hans sønner var kompanisjefer i Trondhjems regiment, som i 1656 var fordelt på 8 kompanier.Han var gift med Fenniche Johansdatter, fkr 1600. Død 1659

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Takk for gode opplysningar. Skal tru om det ikkje er via Fenniche vi må søke opphavet til Zeier-namnet i Rasbechfamilien, og Fenniche lyder svært lite dansk-svensk-norsk. Eg har visst aldri sett dette namnet før. Men etter nokre søk på nettet finn eg at Fenneke er eit enno brukt jentenamn i Nederland...

[Gjest J Sneisen]

Det var flere Fennichen i Norge på 1700-tallet. Bl.a. Fennichen Hønne (datter av Henrich Hønne og Elisabeth Thode) som var gift med Bernt Mølmann og Nils Krogh Collin.

[Gjest Finn Oldervik]

Nordmøre hadde og ein fut, Christian Rasbech sist på 1600-talet. Han bodde i Aresvika i Aure som var futegard på den tida. Slike karar drog ofte med seg anna 'storfolk' til bygda også og bygdebokforfattar Anders Todal fortel ein god del om dette folket, med slektsnamn som Busch, Scanche, Hagerup, Hess, Bryning, Hjardemål, Helsing, Helkan, Friis m.fl. Folket var mest knytt til garden Vik i Aursundet og gardane Aresvik og Gjerde på innersida av Ertvågsøya. Namnet Fennichen var også nytta i Aure på 1700-talet. Det ser ut som det mest er lensmannsslekta i Todalen som nyttar namnet. At Seier el. Zejer er knytt til Rasbech er vel kjend her nord.

[Gjest Finn Oldervik]

Litt utanom emnet, men ser at slekta Hess er nevnt i samband med et første ekteskap til Christian Nilsson Holberg (Sjå m.a. innlegg nr. 103 i denne debatten). Den Lars Hess som er nemnt i samband med Vik i Aure var ifølgje Todal, gift med søster til Løytnant Fredrik Busch. Ho heitte Mette. Lars Hess var først fyrverkar i Bergen, seinare konduktør (ingeniør) ved Trondheim festning.

[Gjest Finn Oldervik]

Kan jo også ramsa opp borna til Christen Rasmusson Rasbech, som i følgje Todal budde på Reppe i Stjørdal. Todal nemner følgjande born: Susanna Margrethe g. m. løytnant Fredrik Busch død 1687. Busch tenestegjorde også ei tid i Agder og Telemark (ca 1660-??. Var så i Surnadal ei tid før han kom til Aure. Dotter nr. 2 som Todal nemner er Aleth. Ho var først gift med Rasmus Pederson Ruberg, så med Nils Christenson Hiardemål, begge knytt til adelsgodset, Kanestrøm. Den tredje var Ane. Ho var først gift med sorenskrivar Jacob Ebeltoft på Nordmøre, og deretter med Erich Jacobsson Schanke, son til Hr. Jacob Olsson (Schanke?) i Kvernes. Dessutan var det ei to døtre til, nemleg Elen og Fennichen. Dei har ikkje Todal opplysningar om. Han nemner så brørne Henrik og Christian, den siste fut på Nordmøre som tidlegare meldt. Dessutan nemner jo Nermo Zeier Rasbech i innlegg nr. 2.

[Gjest Astrid Ryen]

Det finnes nok en Sejer i Lånke i Stjørdal. Bygdeboka bruker skrivemåten Zeier, men i kirkeboka står det Sejer og Sejert, så langt jeg har erfart. Denne Sejer og hans kone Ingeborg hadde tvillingene Ane og Sophia døpt i 1721, videre Marit (min ane) i 1723. Ved dåpen til barna står bare fornavn og bosted: Store Elfrum i 1721 og Elfrumsgjerdet i 1723. Jeg har ikke funnet dem gift i Stjørdal, de ble muligens gift et annet sted? Sejer Elfrum er imidlertid fadder i Lånke i 1719. Jeg har så langt heller ikke funnet Sejer og Ingeborg registrert som død i kirkeboka, men Sejer er i hvertfall fadder i 1735. Noe skifte finnes heller ikke.Jeg fant en Sejer Olsen Scheysgjerdet som døde i Lånke i 1767 89 år gammel, det er usikkert om det er min.I skiftet etter Marit Sejersdatters første ektemann Peder Jonsen Kaal (Kvål) i 1763 betegnes hans kone som Marit Syversdatter og sønnen Sejer som Syver.Både Marit og Sophia Sejersdøtre har sønner døpt Sejer, og begge disse fremstår i folketellingen 1801 som Sivert.Jeg er også interessert i navnet Sejer. Kunne det være en form av Sigurd i likhet med Sjur? Ren gjetning fra min side.Jeg håper noe har noe å bidra til forklaring av navnet - eller kan nevne forekomster i andre deler av landet.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg kom på at jeg har sett navnet Sejer i kirkebok for Holtålen og her har vi en Sejert Larsen 74 år i 1801:LenkeAvstanden mellom Haltdalen og Lånke er ikke lang.Hvor er det forresten blitt av Spørjekassa for namn ved Universitet i Oslo? Jeg kommer ikke frem dit via Google.

[Gjest Astrid Ryen]

Oluf Ryghs forklaring under gårdsnavnet Seierstad:Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Sejert Larsen Løvre gift 28/9-1760 i Holtålen med Anne Andersdatter Almaas. Løvre kunne kanskje være Løvrød i Singås?Så var det skifte etter Anne Seyertsdatter på Nesplassen i Åsen i Frosta 25/11-1765. Hennes søsken, et par av dem over 70 år, arvet henne pluss barn av søsken. Disse finnes da naturligvis i bygdebok for Åsen som jeg har i bokhylla.Navnet Sejer er kanskje ikke så sjeldent som jeg trodde i eldre tid?!

[Gjest Finn Sollien]

Lensmann Seyert Henrichsen døde på Sundby i Odal, og begravet ved Strøm kirke 15. mars 1692. Så navnet var nok i bruk på flere steder i 1600 og litt senere. Mvh. Finn Sollien.

[Gjest Astrid Ryen]

Takk for bidraget! Da får jeg ta ditt utsagn som en konklusjon, at navnet brukes på 1600-tallet og noe senere, slik som i Stjørdal.

[Gjest Alvin Andreassen]

Ang. innl. 4) Seyer (Seyer Nielsen) som nevnes i 1801 i Troms, var barnefødt sør for Trondhjem. Navnet som sådan var ikke brukt i Troms.