Gå til innhold
Arkivverket

[#30490] Min tippoldefar Fredriksen / Nikolaisen (TATER). Utsmykker!!!


Gjest Kai S Gurrik Larsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Kai S Gurrik Larsen

Min tippoldefar Godin Hagvald Fredriksen Bodin Nikolaisen Torp (f.1882) skar ut inngangspartiet på sjømannskirken i Nederland (Amsterdam? / Rotterdam?). Jeg håper at noen kan fortelle meg noe om denne inngangen, når den ble laget og få bekreftet at det var min tippoldefar Godin Hagvald som skar ut denne... Kanksje er det mulig å få et bilde også?Om du istedet ønsker å sende meg en mail så send til: kasaglar@online.noPå forhånd takk for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løkkebø

HeiPå denne linken: Lenke finner du i alle fall historien om kirken. Og inngangspartiet er omtalt. Kanskje de kan hjelpe deg med å finne bekreftelsen.Lars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai S Gurrik Larsen

Takk for din link til informasjon om kirken. Det var interesant å lese om denne dekorasjonen som var gjort, men det var desverre ingen bilder! Nedenunder er det klippet ut hva som står på hjemmesiden om inngangspartiet:'Dekorasjoner Allerede ved inngangen til kirken møter vi noe av den rike utsmykningen. Over inngangen står en utskjæring av Hellig Olav med gullkåpe, og dørstolpene er smykket med symbolene for de fire evangelistene. Også pelikanene, symbolet på Jesu selvoppofrende kjærlighet, går igjen.'Takk for all informasjon!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen

Hei Kai. Jeg har en onkel som ofte er der i forbindelse med jobben som trailersjåfør. Jeg skal undersøke om han kan se om det finnes bilder av inngangspartiet, feks på et postkort eller lignende. Har du forresten forsøkt å kontakte dem der nede?mvh Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai S Gurrik Larsen

Hei og takk for svar Terje.Kjempe morro om onkelen din ville sett om det fantes noen form for bilder av inngangspartei. Skal få skrevet til sjømannskirken der nede, men jeg må bare få satt meg ned og gjort det. Skal sjekke om jeg finner noen adresse til de, så får vi se om de er villige til å hjelpe meg litt!Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eva McKenna

Hei Kai!Jeg lurer på om det ikke er Rotterdam det er snakk om. Den ble bygget i 1914, og er litt mer norsk i stilen enn Antwerpen som er en murbygning.(ingen sj.m.krk i Amsterdam.) Gå til www.sjomannskirken.no og velg Europa, så Rotterdam. Gå tilBildearkiv, så Flere album,så Turister. Bilde 3 av 5, viser deg kirken.Ring eller mail kirken, da vel!Sjømannskirken i Rotterdam Noorse Kerk D. Fortuynplein. 2-6 3016 GK Rotterdam tlf. + 31 (0)10 436 51 23 fax. + 31 (0) 10 436 59 23 rotterdam@sjomannskirken.noLitt av historien om kirkeken i Rotterdam,HISTORIEN OM KIRKEN I ROTTERDAM Velkommen til den norske sjømannskirken i verdens største havneby. Sjømannskirken vil være et ”hjem hjemmefra” for norske sjøfolk, trailersjåfører, oljefolk, turister, studenter, diplomater, forretningsfolk og emigranter for kortere eller lengre tid. Kirken i Rotterdam er en av sjømannsmisjonens eldste. Allerede i 1875 etablerte den seg i Nederland, men da i Amsterdam. Rundt århundreskiftet vokste Rotterdam seg frem som den ledende havnebyen i Europa, og ”sjømannsmisjonen fulgte handelsflåten”. Fra et privathus i Rotterdam ble sjøfolk besøkt og invitert til fester med standarbevertning: Kaffe og vafler!Ny kirke I 1910 ble huset kondemnert, med daværende sjømannsprest Jens Saxe fikk en idè: ”La oss bygge en kirke så hjemlig som mulig. En liten trekirke med prestebolig i gammelnorsk stil!” En arkitektkonkurranse ble utlyst, og denne ble vunnet av arkitektene Arneberg og Poulsen (arktekter av Oslo Rådhus). De var begge opptatt på hver sin kant med hhv. den store jubileumsutstillingen i Frognerparken i Oslo, og med restaureringsarbeider i Gubrandsdalen. Utkastet til kirken i Rotterdam, som var deres første fellesprosjekt, er preget av nasjonalromantikk og 1600- tallsstil. Det samme gjelder interiøret i kirken. Utsmykningen ble foretatt av riksantikvarens konservator, Domenico Eerdam, og ble akkurat ferdig til innvielsen 26. juli 1914.Innvielsen Det sies at presten under innvielsen i 1914 ble hentet til telefonen, hvor han fikk melding om at den 1. verdenskrig var brutt ut,- et levende vitnesbyrd at tross fest og ny kirke, så hører kirken hjemme i hverdagen, enten den er god eller vond. Sikkert er det at byggesummen, drøyt 78 000 kroner, var samlet inn før innvielsen, bl.a. med Kong Haakon som en av de første bidragsyterne. Tomten, som måtte godkjennes til slik bruk av hele 8 kommunale instanser, ble stilt til rådighet for 100 år. Dekorasjoner Allerede ved inngangen til kirken møter vi noe av den rike utsmykningen. Over inngangen står en utskjæring av Hellig Olav med gullkåpe, og dørstolpene er smykket med symbolene for de fire evangelistene. Også pelikanene, symbolet på Jesu selvoppofrende kjærlighet, går igjen.Mvh. Eva Mc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Monica Nikolaisen

Hei Kai! Har hatt et postkort meb bilde av inngangspartiet på kirken, men det har dessverre blitt borte. Sikkert mulig å få tak i ennå. Han var en veldig flink utsmykker!!!!! Hilsen Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai S Gurrik Larsen

Hei Monica. Så morro å se familie her inne, ikke så vanlig.Jeg har desverre ikke fått tatt kontakt med kirken der nede ennå, men det er bare tiden det står på for meg. Meg og prioritering av tid går ikke helt bra! Har jo hørt mye om det han har skjært ut, bl.a. en kniv til Kong Haakon VII, visst en hylle til en greve? Noen som kjenner til noe mere? eller flere han har gitt bort? Eller hatt i jobboppdrag?Håper alt står bra til med dere Monica! Hilsen Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Monica nikolaisen

Hei igjenn!Han har jo også laget noen store klokker... Han har vel laget patenten på spiral loffen,og hylla som du prater om finnes også i en liten kopi. mvh Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.