Gå til innhold
Arkivverket

[#30563] Regler for slektskap ved ekteskapsinngåelse


Gjest Randi Nesje Myhr
 Del

Recommended Posts

Gjest Randi Nesje Myhr

Jeg har skjønt at det på 1700 tallet var strenge regler for slektskap ved inngåelse av ekteskap. Ser at de måtte ha tillatelse ekstra hvis de var tremenninger og det ser også ut som det ikke var lov å gifte seg f.eks med søsken av tidligere avdød ektefelle. Hvordan var reglene egentlig og hvor lenge varte de? Jeg ser i en slektsgren at søskenbarn inngikk ekteskap i Holmedal i 1838.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det går frem av forordning om ekteskapssaker 1582, Kirkeordinansen av 1607, (og eldre lover fra f eks 1500-tallet, trykt i Kirkehistoriske Samlinger), samt Norske lovbog 1604, Christian den fjerdes recess 1643, Norske Lov 1685 etc. Alt dette finnes i moderne trykte utgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigurd Eliassen

I denne samanheng kan kanskje eit sitat frå Jacob Aalands bygdesogeverk om Nordfjord vere på sin plass. Det står i Edvard Os: Eid og Hornindal. Oslo 1953. Side 559 og 560:'Pave Gregor III fastsette i 732 at det skulle vere ulovleg å gifta seg med nærare frende enn 7-menning. Til og med 6-menningar vart rekna for skyldfolk, og kjønnsomgang mellom skyldfolk var blodskamsak. Den katolske kyrkja gjekk etter kvart svært langt i læra om skyldskap. Fadderskap vart rekna jamgodt med foreldre. Fadrar til same barnet var faddersyskjen. Born som var døypte i same vatnet, var dåpssysken. Det var ikkje berre teologiske utleggingar etter Mose lov som førde til denne avgjerda. Paven og bispane kunne gje unnantaksløyve mot klekkeleg godtgjersle. Etter reformasjonen gjekk denne retten over til kongen.I Magnus Lagabøtes kristenrett 1267/68 kom det inn tilsvarande føresegner, såleis at påboda om dette frå Paven no vart norsk lov. Kyrkjeordinansen 1539 gav litt tøyg, så det etter den tida vart lovleg å gifta seg med så nær frende som 4-menning, framleis med rett for kongen til å gje unnantaksløyve mot avgift til statskassa. I eit kongepåbod dagsett 3/4 1771 tok Struense bort dei forboda som kongen kunne gje unnantaksløyve for. Det vart gjort om att med nytt kongepåbod 14/12 1775. Grunnen var at statskassa ikkje kunne greia seg utan desse avgiftene. Ikkje så fælt lenge etter dette tykkjest statsfinansane å ha besna, for med kongepåbod 23/5 1800 vart fastsett at forbodet berre skulle gjelda så langt ut som til syskjen. Det vart då lovleg med syskjenbarngifte utan kongebrev. Lov frå 1918 om giftarmål tok inn tilsvarande føresegn som gjeld enno. Forbodet gjeld no berre syskjen og frendar i beint opp- eller nedstigande line, med visse tilmåtingar som eg ikkje treng koma inn på her.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Nesje Myhr

Tusen takk, da skjønner jeg litt mer. Lurer på hvordan folk i allverden klarte å holde orden på slekta ut til sjumenninger og spesielt hvis faddere og dåpsbarn i samme vann var regna med. Det måtte jo være vanskelig å finne lovlig gifte i små samfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.