[#30991] Peder Hansen (1607-1664), sogneprest til Klæbu, ST. Klæboe-slektens stamfar,

[Gjest Michael Moum]

Jeg kom over en artikkel i Genealogen nr. 2/2003 'Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen' av Randi Rostrup på s. 42 står det følgendene om Peder Hansen:2. Peder Hansen, f. på Sunnmøre ca. 1607, d i Klæbu 1664. Selv om det foreløpig ikke kan bevises direkte, tyder allikevel det meste på at han er identisk men den Peder Hansen som var sogneprest i Klæbu i Sør-Trøndelag fra ca. 1740 og til sin død i 1664, etter at han hadde vært visepastor i Strinda fra ca. 1736 [note 85: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim, 2000) s. 134 og 138]. Han ble innskrevet ved universitetet i København den 21. mai 1629 som 'Petrus Iohannis Syntmergensis Nortvagus' og kom da fra latinskolen i Trondheim [note 86: København Universitets Matrikel, 1. bind (1611-1667), ved S. Birki-Smith (København, 1890), s. 97].'Syntmergensis' kan neppe forstås som annet enn 'fra Sunnmøre'. På det tidspunktet han ble født er det ingen andre mulige farskandidater på Sunnmøre enn fogden Hans Simonsen. Peder var gift (visstnok to ganger, men uten at konen(e)s navn er kjent) og hadde barna: Hans, Anna, Gjert, Michel, Christian, Laurits og Alhed [note 87: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim, 2000) s. 138]. sitat slutt.Finnes det noe kilder som kan støtte Randi Rostrup i hennes antagelser om Peder Hansen er sønn av fogden Hans Simonsen og Karine Michelsdatter. Man kan se utfra navna til barna at det ikke var noen Karine/Karen som man skulle tro det ville være hvis Karen var mor til Peder Hansen.Knytter noen eiendomforhold Peder Hansen til Hans Simonsen og Karine Michelsdatter.Peder Hansen var gift 2 ganger, først med Anna og med Karen. Finnes det noen kilder som bekrefter navnene til Peder Hansens 2 koner?Mvh Michael

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Futen Hans Simonsen og Karine Michelsdatter hadde ein son Peder Hanssen som levde 1631:Lenke Sjå innlegg 6.På Sunnmøre fanst ingen Hans/Johannes mellom prestar, andre embetsmenn eller borgarar på den tida den seinare presten Peder Hanssen kom til verda enn Hans Simonsen. Det er sjølvsagt mulig at Peder Hanssen var bondeson, men særlig sannsynlig er det ikkje.Hans Simonsen og Karine Michelsdatter eigde ikkje jord på Sunnmøre, men kanskje eigde dei jord i andre len. I så fall vil det vere råd å finne ut kven som overtok denne jorda.Fraværet av ei datter Karine i Peder Hanssen sin barneflokk treng ikkje svekke ein hypotese om Peder som son av Karine Michelsdatter, for ikkje alle barn veks opp.

[Gjest Michael Moum]

Takk Bjørn for linken. Han var nok ikke noen bondesønn. I 1639 hadde han børnedrengehusets penger stående hos seg for rente. Dette viser at han var en mann med penger.I 1636 bygsla han 1 pd i Selsbakk i Strinda og fikk tillagt seg Vold prebende 22/5 1640. Nevnes som pastor til Klæboe 19/8 1640.I børnedrengehusets regnskap 1635-42 er han nevnt med slektsnavnet Homsted. Kan Hans Simonsen ha hatt dette slektsnavnet?Du viser til et kjøpsbrev av 20/6 1631. Finnes det en avskrift av hele dette brevet? I genealogen 2/2003 er bare deler av dette kjøpsbrevet gjengitt.mvh Michael

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Brevet gjaldt sal av 'gaard hus og eiendom i Stavanger, liggende til sjøen mellem Christen Thranes gaard og almendingen'. Selgarane var Mathis Hanssen i Spjelkavik pva av kona og dei to brørne hennar, Peder Hanssen og Simon Hanssen, samt salig Christen Pedersen Thrane sine barn og arvingar. Kjøparane var svogeren deira, herr Christen Lauritzen Lind, sokneprest til Bø og prost over Jæren, og kona Margrete Pedersdt Thrane.Futen Hans Simonsen brukte ikkje noke slektsnamn, men éin gang skreiv han seg Haderslev, og då han tok borgarskap i Bergen 1617 er det opplyst at han var fra Haderslev.Er lesemåten 'Homsted' heilt viss? Eg har vanskar med å forstå kor eit slikt namn kan skrive seg fra (om ikkje fra Homstad i Namdalen). Hundsted og Hundested finn vi fleire av i Danmark...

[Gjest Randi Rostrup]

Resten av brevet er bare de sedvanlige formaliteter som var obligatoriske for at brevet skulle være juridisk gyldig. Det inneholder ingenting som kan fortelle noe nytt om de involverte personene. Når det er med et bilde av originalen i artikkelen, ligger det vel implisitt at forfatteren har fått med seg det sentrale. Vel, her er fortsettelsen av brevet, om ikke annet så for å vise hva «de sedvanlige formaliteter» går ut på.«....Och schall be:te Her Christen lauridtssen. Hans Høstrue, och arffuinger. forne Gaardt, medt Bøgningh, och Herlighedt, Som den nu i alle maade forefindes, Haffue, føllge, Eige, Niude, bruge och behollde, thill Edtuerlige eigendom. Haffuer Handt ochsaa for Nøiedt och betalldt osß mindste och mieste pengh. Som der paa er kommen. at wj paa wores egen. och Medtarffuingers wegene taker hanom for goedt betalingh. Thj kiender wj osß alldelles ingen lodt deell, ahnpart, eller Ret, at haffue thill, eller wdi be:te gaardt, och eigendomb, epther denne dagh. Mens frj frellßer, hiemmeler och thillstaar. for:ne Her Christen lauridtzßen. Hans Høstrue, och arffuinger, Den for huer mandts Thillthalle, fødde, och Wfødde, Jmeden och alld den Stundt, dj der aff Aarligen wdgiffuer, betaller. den Seduanlige grundelej. Jtemb omb saa hennde, At for:ne Gaardt och eigendomb. eller Noget deß thilligende Herlighedt. bleff denom, eller dieres Arffuinger, wedt Domb, och Retergangh affwunden, /: formedellst wores Wanhiemells brøst schiulldt, Daa forpligter wj osß. wores Medarffuinger, och alle Wore Arffuinger. At igienn forschafffe, och Wederlegge denom. medt Saa beleiligh och bebygget en pladts, och grundt i for:ne Stawanger. Jnden thou Maanidts dagh. dernest epther. Saa dette schall werre och bliffue forbe:te Woris kiere Swagher. Hans Høstrue, och arffuinger, Skadeløst, i alle maader /: Des thill Windeßbiurdt Vnder woris Zingneter, och egene Hender. Och thill ydermiere bekreffteningh wenligen ombeder wj Hederlige och Wellerde mandt Her Gabriell Lauridsen Lindt, Sogne Herre i Stawanger, Och erlige och Wellachte mandt Powell Knudsen Borgemester sammestedts medt osß, at beseigle. thill Witerlighedt. Actum Stawanger. Den 20 Junj 1631.»

[Gjest Michael Moum]

Tusen takk Randi.Homsted er skrevet slik i Svein Tore Dahl sin bok Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side s. 138 som oppgir sin kilde børnedrengehusets regnskap 1635-42. Jeg har ikke sett det selv så jeg kan si om det er skrevet slik.

[Gjest Randi Rostrup]

Jeg tror 'Homsted' kan være feillest for 'Hannsß', 'Hannssenn' eller lignende. Det kan ofte være vanskelig å skille a og o i eldre tekster og nn kan gjerne forveksles med m, eller at skriveren har slurvet slik at nn ser ut som m. Noen av de gamle s'ene kan i visse kombinasjoner forveksles med t. Står ordet på slutten av en linje, kan det være ekstra utydelig, likeledes hvis siste del av navnet er forkortet, noe som ikke var uvanlig. Da kan gjerne ss eller sß være lest som st. For å få avklart dette må man studere originalen.