[#31097] Crommetie-slekt ?

[Gjest Ole G Taraldset]

Takk til Maersk Hansen i Uppsala for svar på mitt spørsmål vedr event barn til Thomas Thomassen Crommetie og hans kone Emmike Jansdatter i Bergen, men registrerer at ingen døtre ble nevnt. Grunnen til mitt spørsmål var at jeg har en 7.-T oldemor Elisabeth Thomasdatter som kanskje kan være en Crommetie. Den mulige faren Thomas Crommetie må være født ca 1570 og hans kone Emmike ca 1580. De gifter seg ca 1595-1600. De 24 ! barna (tvillingpar inkl ?)må da være født mellom ca 1595 og 1625. Da var Emmike ca 45 år gammel. Elisabeth var født ca 1620 og giftet seg ca 1640 med Mads Sørensen av Heiberg-slekten. Mads tok borgerskap i 1644 i Bergen. Mine 'holdepunkter' er at Elisabeth har et 'riktig' fødselsår, hun ble 'riktig' gift, hun fikk en datter Anne med n.e. farmor og en datter Emmike med n.e. mormor (?), en dattersønns datter ble gm en Sander Ottesen (hans oldemor var en Crommetie),en datterdatters datter Maren hadde 3 med Crommetietilknytning som faddere i NK i 1720. (en var gm en av Crommetieætt, 1 var gm en Crommetie og 1 var av Crommetieætt) Tidligere ennå utilgjengelige Fadderlister ville kanskje avklart en del mer. Dette er de momentene jeg har foreløbig, men de kvalifisere vel bare til 'kanskje / ikke umulig'. Er det andre som har opplysninger om dette og event andre barn til Thomas og Emmike ?mvhOle G Taraldset Kalfarveien 100 5018 Bergen

[Gjest terje.e. skrolsvik]

Hei Ole. Ser du har knyttet Lisbet (Elisabeth) Thomasdatter til Crometiene. Den hadde jeg oversett. Når det gjelder faddere er det vel ikke så mye mer å hente hverken i NK eller DK av de 'riktig gamle' navnene. KK holder jeg på med, men det blir ei stund til de blir lagt ut.Det er så kollosalt mye navn. Men har du noen du lurer på, så send et spørsmål her og jeg, event Yngve Nedrebø kan se på det. Terje

[Gjest Per Nermo]

Mads Sørensen (Heiberg) (1618-1697) sin 2. kone Dorthe/Dorothea Knutsdatter (g. 1666, død i Luster 1708) hadde også en datter Anne (ca.1668-1726). Betyr det at d. Anne i 1. ekteskap døde ung ? Når var denne Anne og søsteren Emmike født ?Elisabeth's 'mulige bror' Daniel Thomassen Crommetie's datter Emmiche var forøvrig også g.m. en Sander (Nielsen Weinwich).

[Gjest Per Nermo]

Hvilken diskusjon henvises det til i 1. linje i innlegg nr. 1 ?

[Gjest Petter F. Vennemoe]

I (1)nevnes Thomas Thomassen Crommetie i Bergen. I Norske Herredags- Dombøger for 23.09.1619 og 30.07.1622 nevnes en Thomas Thomassen og en Job Jacobsen, begge som rådmenn i Bergen. Vil rådmannen kunne dreie seg om samme Thomas, og dermed ha tilknytninger til Orknøyene?

[Gjest Per Nermo]

Den Thomas Thomassen Crommetie som nevnes i (1) var rådmann i Bergen (borger fra 1599 (1607/1609?), betalte koppskatt i 1645) og var innvandret fra Walls, Orkneys. Han skal i 1640 ha solgte land i Kirk, South Ronaldsay, Orkney Dette ble bevitnet av Jacob (James i skotske originaler) Andersen Dishington (ca.1600?-før 1688), som var fra Holland på South Ronaldsey, Orkneys.Hvem var den Job Jacobsen som er nevnt (1619/1622) som rådmann i Bergen samtidig med Thomas Thomassen Crommetie ? (en Dishington ?) Thomas T. Crommetie levde ca.1570-1647. Navnet skrives også Crometij/Cromartie.Alt dette fra diskusjonsgrupper her på DA.

[Gjest Per Nermo]

Jeg glemte å nevne at Jacob/James Andersen Dishington (ca.1600?-før 1688) fra Orkneys var g.m. Lutzia Jansdatter og bodde i Bergen. Han fikk minst 7 barn, bl.a. en sønn Job Anders Jacobsen Dishington (1635-1699) som ble kjøpmann og skipsreder i Bergen.

[Gjest Petter F. Vennemoe]

En bekreftelse på at rådmann Thomas Thomassen kunne være idntisk med Thomas Thomassen Crommetie burde øke muligheten for at rådmann Job Jacobsen også hadde tilknytning til øyene i vest. Dåpsnavnet Job er forøvrig svært sjeldent også i Skottland, i en betalingstjeneste på http://www.scotlandspeople.gov.uk som har transkribert mange hundre tusen kirkebokinnførsler fra 1550 tallet og fremover, finnes kun tre tilfeller av Job før år 1700, hvorav en av dem er den Job Dishington som nevnes døpt i Kirkwall i tråd 21799. En av de andre er uaktuell for rådmannen i Bergen (en av dem dreier seg om en Job som døpes i Edinburgh 1644 av foreldre John Stewart og Catherine Lamb). Den tredje dreier seg om Job Symsoun som gifter seg i Edinburgh 1610 med Margaret Lasoun. Da Symsoun ble brukt som slektsnavn, er det en svak mulighet for at denne person kunne være sønn av en James eller Jakob. Hilsen Petter

[Gjest Ole G Taraldset]

Et annet 'moment' for Elisabeth som en Crommetie kan være at 'morfaren' Thomas ikke ble kalt opp i hennes 1. ekteskap siden han var i live da hun fikk sine sønner Lauritz, Anders og Johan, men ble kalt opp etter sin død i 1647 i hennes 2. ekteskap. (Oldefar Lauritz er kalt opp, men ikke farfar Søren siden han også var i live til 1653)Til Nermo: I innlegg (1) vises det til en Giertrud Mickelsdatter som debattema, men der som her kom en gjerne inn på 'sidespor' som også var av interesse.Emmike var vel født ca 1654 og Anne i ca 1650. Du nevner Anne nr 2. Hun kalles hos Sollid for Anne d.y. og da må hun ha levd samtidig med d.e.. Anne d.e. var vel gm Hynnemør og d.y. med Bay? I min Nordfjordslekt ble en Anders alvorlig syk og en ny bror ble kalt Anders for 'sikkerhets skyld', men d.e. overlevde og det samme kan ha skjedd med Anne d.e.Når det gjelder Job Jacobsen Dissingthon vet jeg lite. Dissingthon-slekten ble vel etterhvert litt 'innvevd' i Crommetie-slekten? Når det gjelder JOB-navnet kan det sikkert være en variant for Jacob slik JEP og Jeppe er blitt det i Danmark. Hilsen Ole

[Gjest Per Nermo]

Ole, du skriver at Thomas ble oppkalt (etter 1647) i Elisabeth Thomasdatter's 2. ekteskap. Hvem var hennes 2. ektemann ? Jeg har notert at hun døde ca. 1664 og at Mads Heiberg g. seg om igjen i 1666 med Dorthe Knudsdatter (død Luster 1700) ! (Dorthe var mor til Anne d.y.)

[Gjest Per Nermo]

Hva er nummeret for debatten der 'Giertrud Mickelsdatter' er debattema ?

[Gjest Ole G Taraldset]

Beklager Nermo, men mitt siste innlegg ble pga uoppmerksomhet en sen nattetime 'snudd på hode'. Det var selvsagt i Elisabeths enkemann Mads sitt 2. ekteskap med Dorthea at Elisabeths far ble kalt opp. Beklager feilen ! Skal skjerpe meg !Jeg finner ikke noe debattnummer vedr Giertrud Mickelsdatter. Jeg var inne på WebDebatt/Arkivforumet og en Ofteland hadde innlegg nr 1, 23.04.2005 med spørsmål vedr Giertrud. Hilsen Ole

[Gjest Per Nermo]

Det jeg lurer på er det du skriver i innlegg 1, hvor du takker 'Maersk Hansen i Uppsala for svar på mitt spørsmål vedr event barn til Thomas Thomassen Crommetie og hans kone Emmike Jansdatter'. Fikk du dette svaret i en av debattene på DA, i så fall hvilken ?

[Gjest Per Nermo]

Jeg har notert meg at det var en sønn Thomas (eldst ?) i Mads Heiberg's første ekteskap (1642) med Elisabeth Thomasdatter (død ca. 1664), der det (også) var flg. barn: Lauritz, Anders, Johan, Anne og Emmike. Og altså en datter Anne i 2. ekteskap m. Dorthe Knutsdatter (g.1666). Hvilke andre barn (enn Anne og ev. Thomas) var det i 2. ekteskap ?Jeg tror forresten ikke det stemmer at bestefar ikke skulle oppkalles før etter sin død ! Første sønn skulle vel farfars og andre sønn morfars navn uansett om disse levde ! Så det er vel grunn til å tror at det fantes en Thomas i første ekteskap og at denne kanskje var død før det ev. ble født og døpt 'en ny' i 2. ekteskap.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Regelen med ikke å oppkalle levende slektninger har jeg sett praktisert ennå så sent som i 1750-årene enkelte steder. (Østlandsområdet)

[Gjest Ole G Taraldset]

Det var som før nevnt i WebDebatt/Arkivforumet jeg fikk et svar fra Maersk Hansen. Jeg har (etter en del 'leting') funnet hans svar på :LenkeDet er mulig jeg ikke er oppdatert, men iflg Sollied 'Slekten Heiberg' i NST IX er det ikke nevnt en Thomas i Elisabeths ekteskap. Har det vært en Thomas så skulle det vel og ha vært en Søren m.n.e. farfar? Sollied skriver i en fotnote i samme artikkel side 194 at 'sannsynligvis har Mads efter farens død i 1653 opkalt en sønn efter ham...' Kan det tyde på at en (i denne slekten)først kalte opp etter en persons død? Her var det jo en muligen forening av en dansk og en skotsk ætt. Var oppkallingsreglene de samme der ?Her må jeg nok slutte med innlegg og svar foreløbig pga feriestart. God sommer !mvh Ole G.

[Gjest Randi Rostrup]

Det dreier seg om tema nr. 29738, som er lagt til Arkivforumet Lenke , ikke i brukerforumet. Det er nok grunnen til at det ikke kommer opp når man søker på tittel, fylke, temaforfatter eller de oppgitte stikkordene i Brukerforumet.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

se nyt tema: 35573

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Kan familien ha noen tilknytning til countyet (fylket) Ross and Cromarty i Skottland?

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Ja .Thomas Crometie var av skotsk adel, med rett til det Skotske grevskab Cromarty. Stedet ligger i begyndelsen av Morayfjorden i Skotland. En liten fiskerby med badested. Landet omkring dannet før grevskapet Cromarty. Det er nu forenet med Ross til grevskapet Ross and Cromarty. I Bergen var han borger og kjøbmann. Det kom flere adelige og såkalte 'Gentil-Mænd' til Bergen for å få han til å reise over til sitt rettmessige gods i Skotland ' -om så bare for å sette sin fot på landet, etter Skotsk lov, for å legitimere sin adkomst til sitt rettmessige adelige gods'. Men det ble ikke noe av, da han var meget syk og svak i de dager. Så der bortfaldt hans rett til jorden.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

Terje. Jeg formoder at din kilde er Thomas Danielsen Cromerty:s datter Alida:s brev af 1748 i Rigsarkivet, Köbenhavn, trykket i Pers Hist Tidsskr. 1 - I, s136-139. I originalet er også stemplet Cromertys segl (se tema nr 35573 i dette forum). Foruden at Thomas var syg (han döde 1699), var alle hans papirer angående godset gået til ved en brand i Bergen (1660 eller 1686), så hans sag skulle nok ikke stå sig så godt, hvis ikke der også fandtes kopier i Skotland.En professionel slgtsforsker har på mit opdrag sögt i Nat Arch of Scotland uden at finde noget der kunde knytte Bergen Cromertyerne til Cromarty. Derimod har man kunnet vise at Thomas Danielsens Oldefar Thomas Thomasen C (bsk i Bergen 1572) tidligere havde väret bosat på Walls, Orkney (GD 195/49). Et salgsdokument derfra (Orkney Archives, D23/5, p25 (XLV) ”Savedale papers”) förer slägten yderligere et par generationer tilbage til endnu en Thomas C, som må väre födt omkring 1480.Under hele denne tid tilhörte Cromarty Slägten Urquhart of Cromartie der havde den arvelige titel Sheriff of Shire of Cromarty samt andre arvelige rettigheder til byen og landet omkring helt fra 1349. De kom til sidst i stor gäld og måtte 1686 sälge alt til George MacKenzie, der i 1703 fik titelen Earl of Cromertie.J Storer Clouston lancerede hypotesen at Cromartie-slägten på Orkney havde sin oprindelse i Urquhart of Cromartie, og anförte tre gravstene med et våbenskjold med tre vildsvinehoveder (Urquharts våben) på St Peters kirkegård på South Ronaldsay (hvor der myldrede af Cromartier) som indicium (Proc Orkn Antiq Soc VI, 43-53).Men Cromerty i Bergen har et helt andet våben, nemlig et jagthorn mellem to träer (se tema nr 35573 i dette forum). Jeg har heller ikke fundet noget som helst som knytter personer med navnene Urquhart og Cromarty sammen.Foruden i Orkney fandtes der folk med navnet Cromarty i Caithness (Skotlands nordligeste del väldigt tätpå Orkney) för 1500. I Caithness finder vi derimod ingen Urquhart.Desforinden er der tomt til der i 1309 er en William of Cromarty som af Edward II af England får fornyet sit Embede som Coroner (en slags undersögelsesdommer) i Caithness og bliver forlenet land dér som tidligere har tilhört bla Lawrence Strathbogie som stöttede Robert Bruce i dennes oprör 1306 mod Edwards far Edward I.Denne William kan måske väre identisk med William de Monte Alto (Mowat) som så sent som i 1315 var Sheriff af Cromarty (embedet var i slägten også omkr 1250) indtil Bruce forlenede dette len oq embede til Jarlen af Ross, som senere gav det videre til Urquhart. William de Monte Alto stöttede en tid Bruce, men gik igen over til England 1321, måske for at han ikke fik embedet tilbage.Min hypotese er at Orkney-Bergen Cromertyerne var ätlinge til denne William, og at omkring 1680-90 et antal Skotske adelige i opposition til MacKenzie forsögte begränse dennes magt. Bl a havde man forsögt at forhindre ham i at slå sine tidligere len i Sutherland sammen med Cromarty.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Lars. Nei jeg har ikke noe mere en det som Alida nevner og Sillied her i Bergen har samlet. Men du har samlet mye.Til orientering har jeg nu en Crometi til her i Bergen. Blandt faddere i DK 31/7-1743 Kirsten av foreldre Batzer Rischer og Zitsele Torbjørnsdatter, er Barbara Crometi fadder sammen med bl a Helvig Maria Brygman. Terje

[Gjest Lars Maersk Hansen]

TerjeJeg kender kun til to Barbara Cromerty i Bergen. Begge indgiftede1. Barbara Dreyer g m Henrich sön af Daniel Jansen C. Deres börn döbes i 1743, 1754 og 1756. Det märkelige er at der er 11 år mellem frste og andet barn. Ved du om der mangler kirkeböger for perioden? Eller de kan ha boet et andet sted eller rejst meget. Er der folketllinger eller skattelister for denne periode. Barbara og Henrich er begr samme dato 21 mai 17642 Barbara Smith fra Lövik, Sogndal, Rogaland. g 1776 m Hans C, sön af Alidas bror Henrich Thomasen.m ht tiden må det väre Barbara Dreyer

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hei Lars. Du har rett. Det må være Barbara Dreyer.Ser at Johanna Rischer er fadder på Henrich og Barbaras sønn Herman i 1754. Det mangler ikke noen kirkebøker i NK i denne tiden du nevner og heller ikke i KK samme tid. Det er jo litt merkelig at det ikke finnes barn etter de på 11 år. Det skal være noen skattelister fra den tiden. Men de befinner seg på byarkivet i store kasser. Jeg hadde tenkt,hvis jeg fikk tid, å skrive av en skatteliste fra ca 1760. Det blir et kollosalt arbeide som vil ta mye tid.Jobben måtte nesten gjøres på dugnad. Det er store innbundne bøker Rode for Rode. Terje