[#31098] Hva er en 'lodbruger' ?

[Gjest Tom Askerøi]

Ved gjennomgang av folketellingene fra Vinje 1782 og 1801 kommer jeg stadig over gårder hvor det både bor en eier (evt med familie) og en 'lodbruger' eller flere (evt med familie/familier).Hva innebar dette? Drev disse menneskene gården sammen - eller drev de hver sin part slik at gården midlertidig var oppdelt i flere 'parter'?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiEn lodbruger er en som leier et gårdsbruk ved å la eieren få en part i avlingen.Mvh Lars Ove

[Gjest Tom Askerøi]

Takk for kjapt svar. Jeg trodde også det var slik - en eier og en leier (bygsler) - inntil jeg så at det kunne være både eier- OG lodbruger(e) på samme gården samtidig.Så jeg lurer fremdeles på om de brukte forskjellige deler av gården - eller hele i fellesskap...?

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg har bare truffet på et par tilfeller av lottbruk, og tør ikke definere for skråsikkert hvordan det fungerte i tidligere tider, men det kan være interessant med meningsutveksling.Fra det vesle materialet jeg har funnet i tingbøker, ser det for meg ut som en som enten eide eller bygslet en gard (eller flere), og ikke klarte å drive det alene, tok inn en (som rimeligvis ikke hadde fått bygslet noe)til å drive en del av jorda - mot at han svarte halvparten av avlinga til den som var eier eller hadde bygselen.En lottbruker bygsler derfor ikke noe, men blir tatt inn som bruker av den som eier eller bygsler garden(e). I utgangspunktet drev de ikke i fellesskap (men her kan man selvfølgelig tenke seg lokale forskjeller og individuelle avtaler), men drev hvert sitt bruk eller del av garden.Å være lottbruker ser for meg derfor ut til å være en slags nødløsning med usikre utsikter. Å del ei avling i gode år kunne gå an, men å dele ei dårlig avling var nok verre.

[Gjest Paul Thode]

Hei. Norsk historisk leksikon, 2. utgave, s-271.Lottbruk, leie av jord eller skog der leien ble betalt med en brøkdel av avlingen eller avkastningen. L. er kjent fra flere kanter av landet, men har aldri vært helt vanlig. Hovedreglen var at eier og leier skulle ha halvparten av avkastningen og L. ble derfor mange steder kalt halvings- eller helvingsbruk. L. kunne gjelde hele gårder, men oftere enkelte åkrer (til korn, lin eller poteter), rugbråter, utslåtter eller avvirkning i skogen. L. har ofte bare vært regulert av lokal sedvane. K.J. (Knut Johannesen)Paul