Gå til innhold
Arkivverket

[#31262] Amund Torsen og Gunhild Halsteinsdatter; Sør-Odal; giftermål på 1500-tallet


Gjest M. Nicolaisen
 Del

Recommended Posts

Gjest M. Nicolaisen

Jeg har ikke noe informasjon om når Amund Torsen og Gunhild Halsteinsdatter giftet seg; dermed bar det inn på FamilySearch for å se om jeg fikk 'napp'. Ved søk på disse to kommer det opp to forskjellige alternativer i forhold til giftermål; et i 1559 og et i 1570. Det ser ut som personene stemmer, men hvilket årstall er det riktige (om noen av dem)? At det skjedde i Sør-Odal og på Os/Vestre Os stemmer så lang jeg vet.Noen som kan hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank Johansen

Dette er før kirkebøkenes tid, så årstallet blir uansett et antatt årstall. Jeg har antatt Gunhild Halsteinsdatter fødselsår til å ligge omkring 1540. Siden hun først var gift med Gunder Nordset, ligger nok hennes andre ekteskap med Amund Os nærmere 1570 enn 1559.Jeg har forøvrig skrevet litt om Gunhilds foreldre etc.: ------------------- I mars 2002 postet jeg dette innlegget i no.fritid.slektsforsking.diverse uten at det førte til noen debatt. Jeg prøver igjen her:Noen betenkeligheter angående forbindelser mellom Os-ætta i Sør-Odal, 'Sæmund-ætta' i Solør og Holter-ætta på Romerike:I bygdebøkene for Nes på Romerike og Sør-Odal nevner Birger Kirkeby en forbindelse mellom folkene på Os i Sør-Odal, 'Sæmund-ætta' i Solør og Holter-ætta på Romerike. Ættelinjen som Kirkeby setter opp går slik: Amund Os g.m. Gunhild Halsteinsdatter. Hun var datter av en ellers ukjent Halstein og hans kone Dorte Halvorsdatter. Dorte var datter av Halvor Semmingsen [sæmundsen] og Anne Olavsdatter av Holter-ætta.Kirkeby nevner også at Halvor Semmingsen var gift andre gang med en Anne Hansdatter, og at deres sønn var Hans Halvorsen på Lier i Vinger.Jeg har helt siden jeg leste dette første gang vært litt skeptisk. Kirkeby nevner at hans kilde er lagmann Nils Stubs opptegnelser. Han sier videre at Stub har mange varianter, og en gang skriver Anne Hansdatter i stedet for Anne Olavsdatter. Det blir ikke bedre av at Kirkeby selv blander disse to et par ganger. Jeg aksepterte ættelinjen under tvil - det hadde jo vært artig å stamme fra den kjente Holter-ætta, og fra gamle Tore Byting i Sverige. Men i det siste har jeg undersøkt primærkildene til denne forbindelsen, og det viser seg at Kirkeby nok her, som mange andre steder, har dratt litt forhastede konklusjoner.Først leste jeg 'En adelsslekt fra Holter i Nes' av Lars Løberg, publisert i Romerikstun, Årbok 1988, bind XV, Romerike Slektshistorielag. Løberg siterer her de etterhvert så kjente slektstavlene fra Sverige over gamle Tore Bytings etterkommere. De viktigste sitatene i denne sammenheng er:--'denn Bottele Suensdåtter bleff gifft inn i Nårigie och fick En Mann i Nårigie hann heet Olooff Amundssen på Håltte på Råmnerikett i Nääs socken och de hade 4 døttrar, Ingeride Oloffsdåtter, Tore Olofsdåtter, Anna Oloffsdåtter, Diuride Olofsdåter.'-----'denn Anna Oloffsdåtter hun bleff gift inn på Solöierne hun fick Een Man hann heet Haluarde Säffringsson.'---Her slåes det altså fast at Anna Olavsdatter av Holter-ætta ble gift i Solør med en mann som het Halvor Sefringsson [severinsson?]. Løberg viser videre at Botilde Svensdotter ble født ca. 1450. Anna var hennes tredje datter, og vi kan vel regne med at hun ble født omkring 1480.Hennes mann var sikkert noe eldre, født omkring 1475. Deres eventuelle barn ble vel født fra ca. 1500 og utover.Jeg fikk også hjelp til å finne ut hva Nils Stub skrev i det som Kirkeby oppgir som kilder (Stub 9, Stub 44, og Stub 51). Stub 9 (15.4.1572) sier følgende:--'Kom y Rette Doritte Haluo®dzdotter och beklagitt sig att hindis broder wid naffnn Hans Haluorszønn forholtt hinder huis arff som hinder wor tilfalden epther hindis fader widt naffnn Haluor Simensen och hindis moder Anne Hansdotter war thèr for begierendis att hun maatte wederfaris huis lough och Rett war (...)'------'(...) som hand her straxst beuiste med thuene orpff wid naffnn Amundt Schandtzgaard och Oluff Arneszønn och bekiende att the haffde werit huos Haluord Simensøn och tilspurdt hanom om handt icke wille giffue sin dotter till det mistycke hun haffde giort y hans gaard (...)'--- Stub 44 (25.6.1573) sier følgende:---'Annund Aasz paa sin quindis Gunild Halstensdotters vegne schall bewise om Haluord Semings(en) som vor Doretis fader giorde hindis festerøll, och tillgiffuit hinde thet mystecke at hun vor belegen i faders gordt, och sidenn at møde her igen om vinther naten'--- Stub 51 (17.6.1574) sier følgende:---'Anno 1574, Sanct Botuulphi, schulle Amund Aass Suend Reersenn Ammund Skandzghaard, Olluff Arnnesenn, olluff Halluordsenn, møde paa Eitzuold, vnnder viij ørtig och xiij marc sag eller thieris ombudtzmenndt, Och tha Ammund Aas skelligenn adt bewijsse, adt Halluordt Semingsen och hustru Anne, forlod thieris dotther Dorrethe Halluordzdotther, huis mystycke hun haffde brugit i thierisgaard, medt skellige widtnne, aff thennom som wore medt i brullepit eller giffterøllit.'--- Utfra hva Stub skriver, kan vi sette opp denne ættelinjen: Amund Os, g.m. Gunhild Halsteinsdatter. Bygdeboka for Sør-Odal opplyser at Gunhild var gift første gang med en viss Gunner, og deres sønn var Lars Gunnersen Nordset, f. omkr 1555. Denne opplysningen ser ut til å være til å stole på, og vi kan regne med at Gunhild selv var født omkring 1530. Utfra Stub 44 kan vi vel også anta at Gunhild Halsteinsdatter var datter av Dorte Halvorsdatter. Og denne Dorte var da datter av Halvor Semingsen og hans hustru Anne Hansdatter. Dortes bror var en Hans Halvorsen. Vi kan vel regne med at Dorte var født rundt 1505, og at hennes foreldre var født omkring 1480.Amund Skansgården og Olav Arnesen hadde vært og Halvor Semmingsen og spurt om han kunne tilgi datteren sin for leiermålet. Det er da rimelig å anta at disse var nære slektninger av Dorte. Senere møtte også Svein Reiersøn og Olav Halvorsen som vitner.Men problemet her er at det ikke nevnes andre gårder enn Os i Sør-Odal og Skansgården i Vinger. Og i stamtavlen fra Sverige nevnes det ikke hvilken gård Anne Olavsdatters mann var fra, bortsett fra at det var i Solør. Solør omfattet på den tiden også Vinger og Eidskog, mens Odalen lå til Romerike.Jeg har ennå ikke hatt anledning til å sjekke de gamle skattelistene, men jeg antar at Kirkeby nok har antatt at Halvor Sefringsen som levde i Solør og var født omkring 1475 var den samme som den Halvor Semingsen som var bestefar til Gunhild Halsteinsdatter, som bodde et eller annet sted i Solør eller på Romerike, og var født omkring 1480 var en og samme person! Dette har jeg nå ingen grunn til å anta at stemmer.Jeg vet heller ikke hvor forbindelsen til Voll i Grue som dukker opp både hos Løberg og Kirkeby kommer fra, og heller ikke på hvilket grunnlag Kirkeby kan anta at Hans Halvorsen er den samme som Hans Lier i Vinger. Men dette kan kanskje spores tilbake til gamle skattelister?Uansett må jeg nok intill videre stryke min forbindelse til Holter-ætta og gamle Tore Byting...mvh Frank H. Johansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest M. Nicolaisen

Tusen takk for svar!Det eneste jeg har lest om Gunhilds foreldre er fra Sør-Odal bygdebok; bind 3. Der står det bl.a. følgende på side 268: ' Også kona til Amund Torsen Os ser ut til å ha vært av den gamle Hvamsætta: Anne Olavsdatter av Hvamsætta var g m Halvor Semmingsen Voll i Grue, og deres datter Dorte var visstnok g m Halstein, far til Gunhild Halsteinsdatter. Hun var g 1.gang med Gunner. Barn: Lars Gunnersen Øvre Nordset (f ca. 1550-1560, sønnen Gudbrand Larsen f ca. 1584).'Jeg må medgi at jeg er lettere forvirret etter å ha lest innlegget ditt; ikke fordi du er uklar, men fordi det var mange ny opplysninger og mange like navn. Men jeg kan altså anta at Gunhilds besteforeldre var Halvor Semmingsen og Anne Hansdatter; ikke Olavsdatter? Og Hvamsætta; hva er det? Tore Byting har jeg ikke hørt noe om; har ikke drevet med det her altfor lenge; men vil gjerne høre mer.Mvh M. Nicolaisen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.