[#31682] Gyldenløves forfedre

[Gjest Heidi Morrell Andersen]

Etter å ha lett gjennom mange forskjellige anetavler for Gyldenløve-slekten på Austråt, har jeg et problem jeg håper noen kan hjelpe meg med. Hr. Henrik Jenssen Gyldenløve (til Austråt) født ca. 1419 har 2 forskjellige fedre når jeg leter. En heter Hr. Jens Olavsson (norsk riksråd)og en annen heter Jens Henriksson. Er det noen som med god grunn mener hvilken som stemmer?Mvh Heidi

[Gjest Tore H Vigerust]

Jens Olavsson. Ifølge siste forskning omkring saken, dvs av Engebret Hougen, Norsk slektshistorisk tidsskrift ca 1950-54.

[Gjest Heidi Morrell Andersen]

Jens Olavsson er han som jeg har i mine opptegnelser, men ble forvirret da det dukket opp andre alternativer. Jeg har også at Jens Olavsson var gift med Ingeborg Henriksdatter Struts, men en annen kilde sier Harniktsdatter Bolt. Vet du noe om det også?Mvh Heidi

[Gjest Tore H Vigerust]

Problemet er ikke avklart. Jens Olavssons hustru (og Henrik Jenssons mor) kan være en søster av Harnikt Henriksson. Henrik Jenssons mor var dessuten enten mor til Engelbret Skjeldulvsson (Roli-ætten) eller en søster av Engelbret Skjeldulvssons mor (som var hustru til Skjeldulv Oddsson).Henrik Jensson var, sammen med Engelbret Skjeldulvsson, og i samme arvetallet som ham, arving etter Bengt Harniktsson (sønn av Harnikt Henriksson). Harnikt Henrikssons far eller mor var bror/søster til bl a Harnikt Henningsson (Rømer), erkebiskop Aslak Bolts far.Navnet Struts dukker opp i våpenanetavler på 1600-tallet. Våpnet med en struts ble ført av Henrik Jensson før han endret våpnet til gyldenløven.

[Gjest Heidi Morrell Andersen]

Det var mye interessant informasjon! Jeg leste nylig i Aschehoug leksikon at erkebiskop Aslak Bolt var i slekt med Gyldenløvene på farsiden deres. Så jeg har prøvd å finne sammenhengen. Det jeg har funnet ut er at Ingeborg Struts' foreldre var Henrik Henriksen Ravn (som kan forklare bruken av navnet Henrik i flere ledd senere) og Gyrete Henningsdatter Rømer. Gyretes bror var Hartnik Henningsen Rømer gift med Sigrid Aslaksdatter Bolt (foreldre til erkebiskopen Aslak Bolt).Jeg har også at Ingeborg Henriksdatter Struts' bror heter Hartnik Henriksson, men kjenner ikke til Engelbregt Skjeldulsson.Heidi

[Gjest Tore H Vigerust]

Sukk. Du er fortapt.

[Gjest Heidi Morrell Andersen]

Er ikke helt sikker på hva du mener med det. Det er moro med detektiv-arbeid, men kan være vanskelig når det skjedde for så lenge siden.Heidi

[Gjest Tore H Vigerust]

Emnet har vært diskutert her i Brukerforumet tidligere. Jeg tror siste gang var i 2003.I NST bind XXX (1986) s. 211 har jeg i note 1 gitt en litteraturliste, som følger Olav T Forsets artikkel 'Omkring Glømmen-ætta', s. 204-215. Denne delen av debatten har ikke hatt bidrag siden dengang, altså for over 19 år siden. Jevnfør også Geirr I Leistads artikkel i NST XXX s. 124-129 om Rømer og Smør.

[Gjest Heidi Morrell Andersen]

Takk for all hjelp. Jeg skal lete videre.Heidi

[Gjest Astrid Ryen]

Til Tore Vigerust:Angående det å være 'fortapt': Jeg antar at du mener det som står i Aschehougs leksikon ikke er helt å stole på. Stemmer det??

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja. Det er en del år siden Aschehoug sist utgav dette leksikonnet. Hvilken utgave er f eks benyttet? Ganske (sannsynligvis) sikkert en utgave som ikke kjenner faglitteraturen, her definert som artiklene i NST etter ca 1950.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hun er også fortapt av andre grunner, som at hun har kommet frem tilen genealogi som umulig kan utledes av kildene. Bare se på bruken av navnet Ravn og Struts, f eks.

[Gjest knut fasting]

Tore: har du sommerjobb som fugleskremsel ?((; o} knut f

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja.

[Gjest Tore H Vigerust]

Er det noen som forresten har hørt navnet Hartnik før?

[Gjest knut fasting]

Det er vel greit nok å skremme Struts og Ravn men kan du ikke la (Mosse)kråkene gå fri, kanskje de aldri kommer tilbake ?; o} knut f

[Gjest Tore H Vigerust]

Det kan være enda en fugleart representert her. Jens Olsvsson (nevnt ovenfor) førte nemlig en gående uidentifisert fugl i sitt våpen, før hans sønn gikk over til rovdyrenes rike.

[Gjest Tore H Vigerust]

De fleste fuglene våre en forøvrig representert i middelalderheraldikken, så som teiste, vibe, gås, ørn, mv. Kanskje også kråka. I studentdagene spøkte vi med adelsnavnet von Kjøttmeis.

[Gjest Olav Beyer]

Om Hartnik - det strides vel om rikshovmester Nils Henriksson Gyldenløve hadde en bror med dette navn. Ikke vet jeg, men etterhvert kan vel taktisk bruk av etterkommeres y-DNA gi direkte svar eller utelukke genealogiske hypoteser. Men svært få i dette forumet ser ut til å vite noe om dette temaet. Christoffer Columbus er blant de som blir forsøkt slektsutredet ved hjelp av disse teknikkene. Før dette er den påståtte datter av tsar Nikolai avslørt som falsk og sønn til Ludvig 16. endelig avklart som død i fengsel. Den siste hadde halvparten av franske historikere fastholdt på som overlevende den franske revolusjon.Kanskje endeløs sematikk fra slekturedninger en dag få en moderne avløsning eller et verdifult supplement fra DNA metodikken? Hva med noen frivillige 'etterkommere' av Gyldenløve for å teste ut frillehypotesen omkring Henrik Nilsson f. ca. 1490, sogneprest til Inderøy iflg. en kannikfortegnelse i 1540: Jeg klipper inn litt om dette fra en sekundærkilde:Han var en uækte sønn av Nils Henriksen Gyldenløve, som var gift med Fru Inger til Østerådt [DN VII, s. 569]. Han ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i oktober 1518. Ble deretter kannik og nevnt som sådan i 1523 [DN VII, s. 563]. Han nevnes flere ganger i kildene som kannik. Han var tilhenger av erkebiskop Olav Engelbregtson og deltok i de begivenheter som utspilte seg rundt reformasjonen.Siden Svein Tore Dahl måtte avslutte sitt arbeid så alt for tidlig er lite nytt kommet på banen og hans utredning har vel også blitt imøtegått av bl. annet Vigerust vedr. hans hypoteser vedr. denne Nils Henriksen? Jeg tror at denne hypotesen også kan bevises/avkreftes ved hjelp av påståtte etterkommeres DNA. Er noen interessert i det så vet jeg hvordan det kan gjennomføres.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er ganske sikker på at den studenten 'Harnechinus Henrici de Nidrosia' som ble innskrevet ved Universitetet i Rostock i oktober 1468, var sønn av herr Henrik Jensson, og bror av herr Nils Henriksson (Gyllenløve). Jeg ser i dette en begrunnelse for at Jens Olavssons hustru var i nær slekt med slekten Rømer. Fra før av er det kjent som et faktum at Henrik Jensson arvet Bengt Harniktsson (ovenfor, arveskifte 1460).At magister Henrik Nilsson var herr Nils Henrikssons sønn, fortelles jo direkte i samtidskilder, og har aldri vært trukket i tvil. (At også Dahl skulle ha funnet ut dette, tilførte oss ikke ny kunnskap.)

[Gjest Tore H Vigerust]

Rostockerstudentens navn skal normaliseres til Harnikt. Samma fornavn førte Harnikt Henriksson som bodde på Glømmen i Øyer på 1430-tallet (far til Bengt Harniktsson). Hartnik er en uriktig navnenormalisering.

[Gjest Frank Johansen]

Ang. gentesting i innlegg (14).Slik testing kan man bare gjøre på Y-kromosomet eller på mitokondrie-DNA'et som man arver i sin helhet fra sin mor.Dvs. at det i slektssammenheng kun er nyttig i ren mannslinjer eller rene kvinnelinjer.Ang. testingen av Tsar Nikolai IIs døtre så bidro bl.a. Hertugen av Edinburgh med mtDNA. Han er sønn av Prinsesse Alice av Battenberg som var datter av Prinsesse Victoria Alberta av Hessen, hvis søster var Tsarina Alexandra - mor til de myrdede Storhertuginnene.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ad. Olav Beyers inspill om gentesting:Fra tid til annen, er det i de senere år foreslått å benytte seg av ulik DNA-metodikk for å fastslå eller avvise slektskap. Dette er spennende tanker, men etter det jeg forstår er også denne typen forskning avhengig av at endel forutsetninger oppfylles og at man stiller materialet de rette spørsmål. Så langt genetikk.Og dette er ikke så ulikt genealogi. Man må vite hva man spør om, før man kan tolke svarene på rett måte.Det er nemlig slik at det som kan oppfattes som endeløs semantikk rundt genealogiske spørsmål, faktisk har en svært viktig funksjon i å mentalt bearbeide forståelseshorisonten til de som er historisk-genalogisk uøvde i disse diskusjonene. Det er derfor svært viktig at fagpersoner deltar i alle fora hvor genealogiske spørsmål blir tatt opp, ikke bare i rene fagfora.Og på den annne side, DNA-metodikk kan vanskelig la seg anvende om middelaldergenealogi, ja kanskje ikke om noen områder innen genealogi frem til 1915, i det det var det juridiske slektskap som hadde forrang fremfor det biologiske.Som kjent har den gamle 'Pater est'-regelen også voldt visse problemer i moderne tid, hvor kvinner på vei ut av et ekteskap plutselig får barn med sin nye make, mens barnet blir regnet som den fraseparerte ektemannens. Det er altså ikke gjort i en håndvendig å bli kvitt gammel romerrett.Så foreløpig ser jeg på anvendelse av DNA-metodikk som litt science-fiction-aktig, da det metodisk sett kun får anvendelse for tvilstilfeller innen genealogi etter 1915.mvh Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Vi har kanskje beveget oss bort fra Gyldenløve ?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Vi har vel alle det, i tid og rom : )