[#31691] Norges adels årbok

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Til 53: Her skrives det følgende om rangadelen: 'Disse slektene er i hovedsak utelatt i Danmarks Adels Årbog. (Fordi redaksjonen av DAÅ ...kategorisk avviste at rangadelen skulle tas med.)' Hva var deres begrunnelsen for dette?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har flere ganger ovenfor (og i debatten som det er lenket til i 111) vist til Bartholdys artikkel i (Dansk) Historisk Tidsskrift om rangadelen under det eldre eneveldet. Den som er interessert i utdypning av problemfeltet, klarer sikkert å få lest denne artikkelen. Utenom denne, finnes det flere artikler over emnet trykt i Danmarks Adels Aarbog, se f eks registre i de siste utgavene av DAA over tidligere trykte artikler i DAA.

[Gjest Tore H Vigerust]

Artikler som belyser utvalget av slekter i DAA, se f eks Louis Bobé: Adelsgenealogisk forskning i Danmark gennem tiderne (DAA 1933), Knud Fabricius: Danmarks historie og dansk adelshistorisk forskning (DAA 1951), samme for.: Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog (DAA 1951), Knud J V Jespersen: Danmarks Adels Aarbog 1884-1984. Årbogen, adelen og den historiske forskning (DAA 1982-84).

[Gjest Bjarne Andreas Hetlevik]

Hei! Jeg er en gammel mann. 84. I en leserspalte/diskusjon, fikk jeg et par negative respons (men også positiv). Det negative fra en person var at nå er nok nok, men en kunne ikke vente noe mer av en på 84. Jeg lærte meg PC stort sett alene i en alder av 79 og ifjor senest sa min hjertespesialist at jeg var ungdommelig og klar i hodet. Det negative ovennevnte bemerket, mener jeg var sjikane .Jeg skriver under passord i spalten, som de andre, men en slik bemerkning rammer ikke bare meg, men en hel gruppe eldre. Kan Datatilsynet gripe inn i en slik spalte og er ikke redaktøren ansvarlig etter de regler visen selv har satt. Hilsen Bjarne

[Gjest Ørnulf Schømer]

Som slektsforsker har jeg lest denne tråden med interesse. De tyngre elementene i denne diskusjonen har jeg ikke mulighet til å kommentere, men en ting ønsker jeg å kommentere.Verket bør endre karakter i takt med samfunnet ellers, i stedet for å ta en gammel formel (mannslinjen) og føre denne frem i mot vår tid.Å han en mannsfokusert vinkling passer selvsagt glimrende den gangen samfunnet og makten fordelte seg på den måten.I dag er det vel slik at de færreste av etterkommerne etter disse adelige vil skille seg vesentlig fra allmuen når det gjelder makt, penger eller jordegods. Å behandle disse etterkommere etter adelen som om kun den agnatiske linjen betydde noe vil være feil.Jeg deler oppfatningen til de som i denne debatten har ment at dette vil være å gjeninnføre/videreføre/fremheve/skape adel i Norge. (Ikke riktig sitert fra min side men håper ånden i det er noenlunde)Jeg forstår selvsagt behovet for å avgrense materialet, noe en agnatisk angrepsvinkel selvfølgelig vil gjøre, men burde man så i stedet finne andre metoder for å avgrense? Man kunne eksempelvis de slekter der hvor medlemmene har en viss grad av ettermæle/utført noe interessant være viktigere enn hvorvidt de tilhører mannlig eller kvinnelig linje i fra en adelig.Personlig er min link til det adelige veeeeeldig tynn, og går gjennom flere kvinneledd og inkluderer et relativt nylig utenomekteskapelig barn - så jeg er ikke akkurat i målgruppen for boka uansett.Uansett, en slik bok vil være interessant lesning/oppslagsverk. Men det vil være provoserende dersom manns-slagsiden skal videreføres inn i moderne tid.Ørnulf

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg stusser over Bjarne Andreas' innlegg 154 ovenfor: ''Det negative fra en person var at nå er nok nok, men en kunne ikke vente noe mer av en på 84.'' Det var kanskje hans mening å lage et nytt tema i stedet for å legge innlegget inn i denne tråden om ''Norges Adels Årbok'' ? Uansett har ikke innlegget noe her å gjøre. Kritikken burd ehelles tas opp i den debattråden det siktes til.Ørnulf har mye rett i sitt innlegg. Hans momenter er viktige. Jeg har ikke evne til å kommentere disse akkurat nå, men vil kun påpeke at det ikke har vært i min eller andre identifiserbare debattdeltageres ønske å *gjeninnføre* adel i Norge ved å utgi en adelsårbok. Vi har ikke myndighet til slikt.

[Gjest Ørnulf Schømer]

Litt morsomt å kunne minne deg på det du selv skriver fra 'Heinrich Heines: «Der Teufel, der Adel und die Jesuiten existieren nur so lange, als man an sie glaubt.»'Dermed trenger man ikke myndighet for å kunne gjenopprette adelen - man må bare evne å skape en tro på at den fins.Noe som vel er hemligheten også bak kjendisbladene. Disse kan i stor grad 'skape' sine egne kjendiser.Misforstå meg ikke dithen forøvrig at jeg ikke støtter et prosjekt for å dokumentere/forske på adelen i Norge (importert eller egen). Den var en stor faktor i samfunnet tidligere, og i Norge har det vel i mindre grad enn i andre land vært akseptert å ha en interesse for dette.Jeg er for all forskning som kan belyse vår historie, enten det er en del av den vi vil glemme eller huske.Ørnulf

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har en beklemmende følelse av å ha blitt satt fast her.Derfor over til innlegg 150: Svaret er ja, alle Vigerust'er er i samme slekt, men vi er ikke adelige, og vil ikke komme med i en kommende adelsårbok.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

For å gi en norsk adelsårbok legitimitet, kan jo noen egnede personer ta initiativ til å starte en norsk variant av den svenske Ointroducerad Adels Förening. Adelsårboken kan deles i to, første del har en kalender over ættene med medlemskap i foreningen, andre del har artikler om utdødde ætter.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Litt informasjon om Ointroducerad Adels Förening finnes her - Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Begrepet uinntrodusert har ingen mening her i Norge, så lenger vi mangler det tilsvarende 'introdusert' i betydningen introdusert på Riddarhuset.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Mente selvsagt ikke å kopiere navnet til den svenske foreningen. Det er sikkert mulig å finne et uttrykk på norsk som kan brukes, og som for eksempel betegner den norske 'adelens' status etter 1821.

[Gjest Tore H Vigerust]

Har du et forslag ?

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Har ikke forslag sånn på stående fot, men skal tenke over det. I mellomtiden kaster jeg ballen videre, med spørsmål om andre har gode forslag til navn.Håper ikke spørsmålet fra Tore i innlegg 163 var et forsøk på å legge mitt forslag i innlegg 159 dødt. Men om så var, vil det også finnes flere argumenter mot en slik forening, en for den. Trenger vel ikke nevne mer en anakronisme...

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Og forresten passer det vel kanskje bedre å diskutere en mulig 'Norsk forening for adelens etterkommere' (hermed er et forslag på navn gitt) i eget tema.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Foreslår at en rett og slett kaller dette : NORGES ADEL, hvorfor ikke ? .... Relativt ganske uinteressant at en gjeng politikere med et pennestrøk avskaffet adelen i Norge......Dessuten,...de fleste 'såkalte' adelspersoner i Norge etter 1500 må vel karakteriseres som innvandrere,...ikke sant ?Skal dette ha noen mening, må dette være en kalender for de familier i Norge som KAN henføre sine linjer tilbake til de familier som dominerte i den offentlige forvaltning i Norge i tiden før og etter 1350,...Det gir INGEN mening å lage en kalender som inluderer ALLE de familier som den danske kongen mente var de som var noble i Norge 1536-1814....Det er mulig at enkelte for alvor mener at disse familiene bør inngå i en norsk adels kaldender,men skal vi for alvor lage et register over norske adelsfsmilier, så bør vel disse være av rent norsk opphav....

[Gjest Tore H Vigerust]

Da overser du helt tidligere innlegg i debatten, Johan Marius, som bl a viser til Niels G Bartholdys artikkel i (dansk) Historisk tidsskrift, der han viser at adelsbegrepet under det eldre enevendet også bygde på det vanlige folks oppfatning av hva som var adel. Personer og slekter som både den danske kongen - og den norske kongen - for ikke å glemme dronningen - mente var adelige, de mente også folk flest var adelige.

[Gjest Tore H Vigerust]

det skal stå eneveldet, selvsagt.Vi kan ikke lage en bok over adelsslekter i Norge på f eks 1600-tallet og kun ta med slekter av rent norsk opphav. Så og si bortradere innvandrerne fra et slikt leksikon, fordi de ikke har de riktige anene. Det er da ikke noe galt å være innvandrer, og var det heller ikke tidligere.Skal f eks ikke slekten Huitfeldt tas med, fordi den innvandret til landet ? Hvor lenge skal slekten ha bodd i Norge før den aksepteres som norsk - 100 år - 300 år - eller aldri ? Den må selvsagt tas med, i likhet med andre innvandrede adelsslekter, rett og slett fordi de hadde sitt liv og virke i landet og spilte en rolle her.

[Gjest Knut Inge Apesland]

Dansk-norsk adel:Dersom en skal utelukke adel med 'dansk' opphav som kom til Norge eller hadde interesser i Norge fra 1500-og 1600-tallet - utelukker en ikke da en stor del av den norske !ur-adelen ?Det er vel en kjennsgjerning at de innvandrede danske adelsmenn / 'lykkejegere' ofte fant seg et kone-emne fra de gamle norske stormanns-- og adelsfamilier.Et godt eksempel er alle svigersønnene til 'Fru Inger på Austrått' Tross danske adelsnavn senere, har mange av disse lange ættetråder og tradisjoner i norsk 'ur-adel' som vel vil bli borte om en utelater disse fra et evt norsk aldelsprosjekt / adelskalender.I disse likestillingstider etr vel opphav fra kvinnesiden like bra og adelig som opphav fra mannsiden.mvh Knut Inge Apesland, Kristiansand

[Gjest Eivind Stenshorne]

En dårlig ide!Hvorfor bruke tid og ressurser på norsk adel som for det meste har sitt utspring i sydligere kontinentale land?Hvorfor ikke bruke ressursene på de 'vanlige' folkene? Bøndene, husmennene, strandsitterne, sagbruksarbeiderne. Nordmennene og Gøtene!De som sleit 12 timer om dagen, for deres etterkommere, for luselønn.De som vandret sin slekts livsti i skogen gjennom århundrer uten å eie et eneste tre eller besitte et eneste privilegium.La oss hedre DEM med noe slikt som en årbok. For det er de som fortjener det.Jeg tror ikke våre 'bondeforfedre' ville synes noe om at vi æret adelen på denne måten. De var selv hos danskekongen på 1400-tallet og klagde over et urettferdig sosialt klasseskille i Norge.La oss ikke hedre det som representerer undertrykkelse.Selv vet jeg, fra muntlige fortellinger her i Øvre Eiker, hvor mye bedre bøndene i Nedre Eiker hadde det økonomisk og sosialt. De var som oftest selveiende og ble eksempelvis ikke utkonkurrert like mye av sagbruksprivilegier som Øvre Eiker-bøndene.Med en umåtelig ærbødig hilsenEivind Stenshorne

[Gjest Eivind Stenshorne]

Synes det er urovekkende at det i år 2006 faktisk planlegges å utgi en bok om slekter kun med manns linjer.Dette er primitivt og vitner om konservative verdier og holdninger som tilhører en annen tid.Dette er verdier og holdninger som tilhører embetsmennene og adelen!Jeg synes det er skremmende og jeg synes det nesten begynner å bli litt for BLÅTT her inne på forumet for min del!hilsenEivind Stenshorne(etterkommer av de som bygde landet).

[Gjest Eivind Stenshorne]

Ingen kommentarer??Har dig.arv. brukere blitt bløte med årene?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Eivind, du får gi folk litt mer enn en time.Å skaffe oversikter over ulike grupper mennesker innebærer vel ikke automatisk at man hedrer de samme gruppene eller samfunnslagene? Selv har jeg hjulpet en kar med hans aner blant svenske adelsslekter. 'Oppdragsgiveren' står politisk meget fjernt fra enhver fraternisering med adel som sådan. Men han ser på dette som informasjon han tar til etterretning som det heter.Og bøkene med svensk adel har vært til stor, praktisk nytte.Eller hva mener du en stakkar skal gjøre når det dukker opp noe adel blant alle anene? Hoppe over dem?Hilsen Torgeir (som sikkert er blitt bløt med årene, og som lever godt med det) ;-D

[Gjest Stein Arne Fauske]

Til Eivind: Kva for referansar har du til at norske bønder var i Kjøbenhavn å klaga på dei sosiale klasseskilja i Noreg på 1400-talet?Eg veit at dette er heilt på sida av debatten, men kunne ikkje dy meg likevel.

[Gjest Trond Kaasin]

Hei EivindDe som er foran oss, er våre aner, OG finnes det adel i slektstreet, finnes helt sikkert også folk som 'bygde' landet. Så vi er alle etterkommere av en broket mix av forfedre. Så la oss jobbe for å klargjøre alle linjer som kan etterspores ; adel som menigmann.Ha en fredfull natt, Eivind.