[#31832] Skifter - arvelov

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Skifter er svært verdifulle for å fastslå slektskap. Men ofte kreves det grundig kjennskap til blant annet arvelov for å kunne nøste opp i relasjonene i et omfattende skifte. Jeg lurer på om noen kan hjelpe meg litt på vei, ettersom jeg ikke har anledning til å fordype meg i Christian Vs lover.Konkret eksempel.En barnløs mann dør. Han har en søster. Denne søsteren er død. Søsterdatter arver. Søsterdatter er død. Søsterdatterdatter arver. Alle nevnes i skiftet, selv om de er død.Har jeg forstått dette riktig? Var det vanlig å føre opp ektefeller til avdøde 1. arving (her: søsteren)

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Kva som var 'vanleg' er eit spørsmål om å telje opp alle tilfelle som var/ikkje var slik. Det var iallfall ikkje uvanleg å føre opp namnet på mennene til kvinnelege arvingar - men eg har sett unnatak, så nokon absolutt regel var det ikkje.Christian Vs Norske Lov finn du her: http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5home.html , så då er det berre å fordjupe seg. 5. bok, 2. kapittel er om arv og skifte.Arvegangen du skildrar er rett. Du må legge til at foreldra til den barnlause også er døde. Då arvar sysken. Etterkomarane til døde arvingar rykker opp i arvefølgja.

[Gjest Arild Kompelien]

Er noe uenig med Alf Inge i at man trenger grundig kjennskap til arvelover for å kunne nøste opp i familierelasjonene i et skifte. Det fine med skiftene (etter mi erfaring) er nettopp at familierelasjonene blir forklart i detalj, og krever derfor lite forkunnskap.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Kjennskap til arvereglane kan likevel vere ein føremun i ein del tilfelle, særleg der dei er annleis enn reglane i nyare tid. Etter Chr. 5s lov tok t.d. far til ein barnlaus heile arven dersom mora var død. Sammødra halvsysken fekk altså ingenting, og treng ikkje vere nemnde i skiftet.

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Svar til Arild Kompelien (3).Ved de fleste skifter står dette klart og utvetydig i skiftet, ja. Men der hvor avdøde ikke hadde livsarvinger, og arven skal foredeles på søsken med samme navn (den eldre, den yngre), flere av arvingene er døde, og de oppgitte ektefellene er knyttet til personer med samme navn, må man vite hvem som trer inn i den avdøde arvingens sted.Eksempel: Skifte etter Siur Nielsen på Leerum (Fylkesarkivet Sogn og Fjordane, Skifter i indre Sogn 1600-1850)En skikkelig nøtt!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Arvereglene var jo også litt annerledes før Christian 5. norske lov av 1687. Representasjonsreglene var ikke innført for utarvinger.Eksempel: En mann dør barnløs, og foreldrene er døde. Han har to søsken i live, mens en bror er død og har etterlatt seg barn. Fordi representasjonsprinsippet ikke var gjennomført for utarvinger før 1687, arvet i dette tilfellet bare søsknene, og ikke barna til avdøde søsken.Før Christian 4s lov (1604) var det heller ikke representasjonsprinsipp for livsarvinger. Da gjaldt vel Magnus Lagabøters landslov (1274).Håper dette ble rett (det er tatt fra hukommelsen), men jeg har i alle fall fått fram at det skjedde endringer i 1604 og 1687.

[Gjest Arild Kompelien]

La meg ikke bli misforstått. Jeg meiner selvfølgelig ikke at det er noen ulempe å kjenne til arveloven.Jeg skriver bare utifra egen erfaring. Etter å ha gjennomgått et utall skifter har jeg enda ikke hatt problemer med å identifisere arvingenes slektskap til den det skiftes etter. Skiftene har vært klare på det punktet. Og det skiftet som har gitt meg mest opplysninger var skifte etter en uten livsarvinger eller foreldre i live. Da ramses tanter og onkler opp (med halvsøsken)- alle døde - slik at enden på visa blir at tanter og onklers barnebarn blir de egentlige arvingene. Men hele tida blir det holdt klart hvilket forhold det er mellom arvinger og arvelater.Men jeg kan jo tenke meg at det en sjelden gang dukker opp uklare forhold. Men kan arvelovene være til hjelp dersom skiftet ikke sier noe om slektskapet?

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Slektskapet til avdøde står som regel godt forklart. Men arvelovene kan gi mye ekstrainformasjon. Hvem ble f. eks regnet som umyndige og måtte ha en formynder i første halvdel av 1700-tallet? Kunne en formynder være gift med den han var formynder for? Hvem ble vanligvis oppnevnt som formyndere? Hvis søsken av avdøde arver, betyr det at foreldrene er døde og at avdøde ikke hadde barn? Ble ektefellen til en død arving oppgitt, selv om denne også var død? Svarene på slike spørsmål står ikke i skiftet, men finnes et annet sted.

[Gjest Grethe Flood]

Her står det også litt om skifter Lenke

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Takk for det. Jeg tror jeg får begynne her:Liv Marthinsen (red.:) Skiftene som kilde – en artikkelsamling. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1997.