[#31900] Utdanning, jobb osv. før og etter konfirmasjonen på 1700/1800-tallet

[Gjest Kristin S. Aasen]

Hei!I forbindelse med søken etter noen slektninger, så hadde det vært interessant å vite litt mer om hva folk pleide å gjøre etter at de var konfirmert- tjeneste/jobb eller gå på skole. Og også før man var konfirmert.Kunne de jobbe (har sett tjenestejenter/gutter som var bare 13-15 år gamle)før de var konfirmert? Måtte alle konfirmere seg? Eller gjaldt det med skole og utdanning kun etter at de var konfirmert?Er det noen hjemmesider hvor man kan lese om jobb og utdanningssituasjonen på 1700-tallet og 1800-tallet?Imøteser svar.Mvh. Kristin S. Aasen

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå finnes det mange ulike utgaver av 'Norges historie' og 'Norges kulturhistorie', både i mange bind og i få bind. Her finner du ihvertfall svarene.

[Gjest Robert Bjerke]

Jeg tror at alle måtte konfirmere seg. Blant mine slektninger fant jeg en kvinne som hadde fem uektefødte barn med forskjellige fedre. Endelig i en alder over 50 år ville hun gifte seg, men måtte først bli konfirmert. Og presten skrev i kirkeboken at hun hadde levet som en hedning iblant oss i alle disse år.Og for de fleste, den eneste skole de fikk var å gå til presten for å bli konfirmert.Og til slutt en anekdote til. En prest her i landet fortalte meg at hans norsk-fødte far var også prest. Dagen etter at han ble konfirmert, viste faren ham døren. Deretter måtte han greie for seg selv.

[Gjest Gunn Huglen]

Barnearbeid, både i bysamfunn og på landsbygda her nok vært svært vanlig også i Norge.Der det var mange munner å mette , måtte barna i fattige familier ofte hjelpe til med forsørgelsen av yngre søsken. Hjemme måtte mange barn delta i det daglige arbeidet så tidlig som fra 6-8-års alder.Noen måtte ut å tjene, lenge før de ble konfirmert. Lønna var da gjerne mat og litt klær og heller lite penger.Alt varierte med oppvekstmiliø og foreldres økonomi. Skolegang var ikke for alle på den tiden. ( Noen lærte ikke å lese og hadde vansker med å slippe gjennom konfirmasjonen)Fant litt lesestoff her om lenken går inn. Lenke Mvh. Gunn Huglen

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Å ta tjeneste var på mange måter den tidens utdannelse: De unge ble satt inn i arbeidsoppgaver som de senere ville komme til å befatte seg med når de fikk eget hushold. Ennå på 1700-tallet, i hvert fall, var mange i tjeneste hos slektninger: Onkler, tanter osv., men noen var også tjenestefolk hos egen familie, kanskje særlig hvis en av foreldrene hadde giftet seg opp igjen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er et svært og omfattende spørsmål med mer enn ett svar. En del avhang jo også av hvilken samfunnsklasse man tilhørte og av hvor man bodde. Tore Vigerusts svar er vel det beste man kan gi her. For å vri litt på et gammelt munnhell: Den som leser, den finner. Problematikken er forresten også relevant for senere generasjoner. Min far (og han er født i 1927) måtte begynne å arbeide etter konfirmasjonen, og siden han vokste opp på landet, startet han sin yrkeskarriere som gårdsgutt.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Her har du i det minste en skolehistorisk oversikt fra 1875 og utover [url="http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/ht-040230-189.html>LenkeSøker du på Google på f.eks. Thrane og barnearbeid, får du noen treff som viser hvordan barn særlig i byene hadde det på midten av 1800-tallet. Med mindre du tilhørte de mer conditionerede.Stort bedre var det jo ikke på landet, noe som seinest i sommer kom fram i historia om Emma som ble vist i Fjæreheia

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Med fare for å bli beskyldt for utidig selvreklame: Her er en link til historien bak den teateroppsetningen Torgeir Kvalvaag nevner i forrige innlegg: http://www.agderteater.no/barnevandringene.htm.

[Gjest Kristin S. Aasen]

Hei!Takk til diverse folk for lenker og for info!Det har vært interessant å lese innleggene. Skal også se litt mer i Norgeshistorie og Norges kulturhistorie.Mvh. Kristin S. Aasen