[#31962] Ole Olsen Biornæs, Frolands Værk, 1740 ? - 1845

[Gjest Celvin Ruisdael]

DIS-AUST AGDER har her http://aa.disnorge.no/gravregister/froland.htm følgende opplysning om gravlagt på Frolands kirkegårdOLE OLSEN BIORNÆS, død på Frolands Jernværk 12.12.1845, 105 år gmlEr denne aldersangivelsen riktig ? I og med at det er veldig mange som heter Ole Olsen er det muligens vanskelig å finne riktig person, som - hvis oppgitt alder ved død er riktig - må være født i 1740Sitter noen med info eller tilgang til info ?C Ruisdael

[Gjest Grethe Flood]

Dette er helt på siden av hva du spør om, men jeg har skjønt at du arbeider med folk som dør i en alder av 100+. Da har du sikkert også ”endevendt” folketellingene i Digitalarkivet. Har hatt det litt ”moro” selv med 1865-tellingen og her har jeg kommet over noen kandidater – som du sikkert allerede kjenner til:I Ringsaker, en 106 år gammel svenske som av alle ting er ”bortleiet fattiglem!” [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60412&gardpostnr=1351&personpostnr=7822&merk=7822#ovre>LenkeBerit Dovre, losjerende fattiglem, 108 år, Trondheim, 1865 LenkeOg så er det Marite Karine som du er på jakt etter i et annet tema her på brukerforumet.I 1801 har jeg funnet – og de har vel du også for lengst funnet! – en dame i Land som heter Marit Gabrielsdatter og som er notert med alderen 110 år, enke og legdslem Lenke og Hougs er det en Cari Jacobsdatter, huuskone, ugift, legdslem som også er 110 år gammel! Lenke. Sistnevnt er imidlertid notert med alderen 105 år da hun ble gravlagt i Haus 20.9.1801 Lenke Hun er antakelig identisk med den Kari Grimeland som vi finner i basen over legdslemmer i Haus 1756-1797 LenkeI Trysil i 1801 finnes enken Gullaug Eriksdatter på 107 som er sengeliggende og forsynes av bonden Lenke og i Overhalla går den 106 år gamle enken og husbondens oldemor, Ane Elisabeth Gavraag, i sin svogers brød Lenke, mens det også er en olding på 107 i Steigen som holder seg hos svigersønnen under rett bord Lenke og et 106 år gammelt almisselem i Flakstad, Marit Efraimsdatter, i enkestand og mannens mor Lenke. I Finnmark, i Kistrand, bor den 106 år gamle enken Margrete Nilsdatter, konens moder

[Gjest Celvin Ruisdael]

Hei igjen, Grethe:-) Joda, alle disse navnene høres kjent ut. Jeg er interessert i alt som måtte finnes av opplysninger om disse personene, spesielt fødsels-/dåps- og døds-/gravferdsdatoPå en tidligere tråd Lenkeer det litt mer om Marit GabrielsdtrC

[Gjest Celvin Ruisdael]

I FALL noen sitter på info om Ole Olsen Biornæsf. 1740 (?) , hvor ? d. 12.12.1845 - Frolands Værk (se innlegg 1 over)I og med at Frolands Verk først ble etablert i 1763 kan Ole Olsen Biornæs ha vært tilflytter dit13 % ! av den mannlige befolkningen i 1801 heter Ole (57274 personer). Av disse igjen har 8 331 personer Olsen som etternavn, 935 OlssenJeg finner ikke gardsnavnet Biornæs i 1801-tellingen. Er dette navnet av yngre dato ? Ft_1865 har tilsammen 3 garder Bjornes/Bjornæs; i Vegarsheien (Gjerrestad), Holt og i Østre MolandLitt jernverkshistorie fra Aust-Agder Lenke (hjemmesiden til Næs Jernverksmuseum)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg skal se om jeg kan finne ut noe mer om ham. Jeg tror nok han kom fra Bjornes i Austre-Moland.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg ikke ta munnen for full. Jeg har sett litt på Bjornes i Austre Moland (som tilhørte gården Åbelvik/Aabelvig), og jeg finner ingen Ole Olsen der.Jeg ser av ft 1865 at navnet finnes i to generasjoner på Bjornes i Vegårshei, men alderen passer dårlig. Bjornes i Holt (under gården Valle) var en husmannsplass med en del gjennomtrekk. Jeg skal se hva jeg kan finne. Vær oppmerksom på at ft. 1801 for Holt dessverre er gått tapt. Sannsynligvis rekker jeg innom Statsarkivet i Kristiansand kommende uke. Jeg skal da kikke litt i aktuelle kirkebøker.

[Gjest Celvin Ruisdael]

Oddbjørn, det høres flott ut. Vi kan da kanskje bekrefte eller avkrefte oppgitt alderSier(indikerer) dine kilder noe om når navnet Biornes/Bjornes/Biornæs/Bjornæs ble tatt i bruk i dette området ?Kan Ole Olsen være den første brukeren ? Hvor stor andel av befolkningen i/på Frolands Verk var jernverksarbeidere på denne tiden? Var de det som regel i kombinasjon med landbruksdrift ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan heller ikke nå svare på det som er ditt hovedanliggende: Ole Olsen Biornæs' fødselsår - men jeg kan, tror jeg, si noe mer konkret om hvor han kom fra. Jeg nevnte i et tidligere innlegg Bjornæs under Åbelvik i Austre Moland (som ligger helt i øst, mot grensa til Holt). Men det fantes/finnes også et (muligens to) andre Bjornæs i A-M. I ft. 1900 finner vi nemlig Bjornæs både under matrikkelgården Skjulestad (gnr. 1) og under Vestre Brekka (gnr. 29). Til sammen ser det ut til å være snakk om tre plasser/bruk som sannsynligvis ligger i det samme området. Og da snakker vi om et område nord/nordvest i A-M, helt ved grensa mot Froland.Plasseringen er selvsagt interessant i forhold til at Ole Olsen Biornæs altså er registrert død ved Frolands Verk. Mindre interessant blir dette Bjornæs-alternativet ikke, når Kristen Weierholt i bygdeboka for Austre Moland (1959) kan fortelle at ei av jerngruvene til Frolands Verk lå på Bjornes u/Vestre Brekka: 'Bjornesgruva ligger i vestre Brekka skog. I 1790 selde Guttorm Halvorsen Brekka til eigaren av Frolands Verk, justisråd Hans Smith, Bjornes (skyld 1 kalveskinn) for 288 rdl. Ein hadde funne ein jerngang på Bjornes, og drifta begynte 1791. I 1818 pantsette fru Smith gruva for 2000 spd. Gruva blei nedlagd i 1835, for det trengte så mye vatn inn frå Bjornestjern at ho blei umogleg å driva. Frolands Verk selde gruva saman med småbruket Bjornes til Ole Christensen Hersel for 200 spd. i 1837' (s. 127).I omtalen av selve bruket/plassen (s. 281) er Weierholt dessverre for sparsom med person-/slektsopplysningene til at det er mulig å si noe mer om Ole Olsen Biornæs' herkomst. Det er i og for seg ikke så underlig, siden Bjornes altså sannsynligvis har fungert som bolig for arbeiderne ved gruva så lenge bruket var i jernverkets eie.Siden Frolands Verk altså fikk sine privilegier først i 1763, er det sannsynlig at Ole Olsen (som du også er inne på, Celvin) var tilflytter. Antakelig kom han da fra ei av nabobygdene. Det er mest nærliggende å tenke seg at han har kommet enten fra Øyestad (der flere av gruvene som forsynte de store jernverkene på Østlandet med malm, lå) eller fra Holt (Næs jernverk). I ft. 1801 finner jeg ingen Ole Olsen som passer helt (forutsatt at vi kan stole på at fødselsåret 1740 er sånn noenlunde riktig). Så har vi altså det forholdet, som jeg nevnte i et tidligere innlegg, at ft. 1801 for Holt mangler. Jeg vil følgelig gjette på at han kom derfra. Og det skal jeg prøve å få sjekket med kirkeboka.Når det gjelder de andre spørsmålene i ditt forrige innlegg, kan jeg bare svare omtrentlig. Jeg vet ikke når Bjornes-navnet ble tatt i bruk i denne delen av Aust Agder. Bjornes u/Vestre Brekka er altså nevnt i hvert fall fra 1790. Bjornes u/Åbelvik fra rundt 1700. Den første eieren Weierholt nevner der, er Jon Eivindsen Aabelvig (f. 1682). Han var for øvrig Eidsvolls-mannen Even Thorsens oldefar. Bjornes i Holt er gått ut fra matrikkelgården Valle, men har i ft. 1900 samme bruksnummer som Strømmen, som var blitt skilt ut fra Valle en hundre års tid tidligere. Ang. Bjornes i Vegårshei har jeg ikke noe kildemateriale å konferere med her og nå.Hvor stor del av Frolands befolkning som var sysselsatt ved verket, kan jeg ikke svare konkret på. Tallet varierte dessuten gjennom verkets funksjonstid. Tar vi med 'rubb og rake', var nok andelen svært stor. I likhet med andre verk, var det en omfattende 'circumferense' knyttet til privilegiet - m.a.o. en rekke gårder i distriktet (ikke bare i Froland) som hadde plikt til å forsyne verket med kull. Denne plikten medførte selvsagt praktisk pliktarbeid som skoghogst, tømmerfløting, kullbrenning osv. Og her var det vanligvis snakk om delsysselsetting. Det fantes muligens også eksempler på mindre bønder/småbrukere som var delsysselsatt ved gruvevirksomheten, men for en stor del var nok arbeiderne der heltidsansatte. Spesialarbeiderne i smia og masovnen var definitivt det. Der var det dessuten snakk om høyt spesialiserte fagfolk som nesten alltid var rekruttert utenfra - ikke sjelden fra Sverige. I Froland var det flere svensker ved verket, og Anne Hilde Nagel, som i 1974 skrev hovedoppgave i historie om grunnleggelsen av Frolands verk, nevner i en artikkel i JERNVERK PÅ AGDER (Agder distriktshøgskole 1986) at i 1776 kom det tre engelske bergfolk til Froland, deriblant en støper.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

'Tropenatt-adressen' i mitt forrige innlegg, oppsto i sommerheten som en uhøytidelig fleip med Knut Fastings mange kreative Grimstad-/Grømstadadresser i. Av og til hekter den seg fortsatt på - men jeg kan forsikre om at denne Kristiansands-natten langt fra er tropisk!