[#31997] Olavsklosteret i Stavanger

[Gjest arne kvitrud]

Så langt jeg kan se er plasseringen av Olavsklosteret og Olavskjerkå i Stavanger fortsatt noe usikker!Den eneste samtidige kilde for plasseringen av Olavskjerkå er fra 11.12.1318 (DN II nr 134 - Lenke). Olavskjerkå lå da opp for ''vatneno''. Teksten framkom da abbeden på Utstein solgte åtte alen bred vei mellom åkrene og badstuene i Stavanger alt nede fra ''vatneno'' og opp til gårdsporten, som går til Olavskjerkå i Stavanger. For meg er et vatn et ferskvatn. I så fall vises det til Breivatnet. Jeg ser likevel at Brøgger (Brøgger A W: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 117) tolker ''vatneno'' som Vågen, mens Helle (Helle Knut: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975, side 112) mente det var Breiavatnet.Min norrønordbok sier at vatn betyr vatn og ''helst'' ferskvatn - i motsetning til sjø. Men finnes det andre middelaldereksempler der ordet vatn er brukt om sjø?

[Gjest Celvin Ruisdael]

Hei, Arne og hilsener fra Kjæringholmen -et googlesøk gir 37 treff på ordet *vatneno på fornsvensk/gammelsvenskLenkeCelvin Ruisdael

[Gjest arne kvitrud]

Det jeg kan se av linkene er at en kan drikke vatneno, og at Jesus skal ha gått på vatneno. Dette viser nok til ferskvatn. De andre kildene kjenner jeg ikke godt nok eller jeg klarer ikke å lese meg til om det vises til ferskt eller salt vann.Med litt ettertanke dukket også navnet Hillevågsvatnet i Stavanger opp. Det er en slags våg. Jeg vet ikke hvor gammelt navnet Hillevågsvatnet er, men gir vel et indisium på at en med vatneno i 1318 også kan ha ment Vågen?Vi sitter da igjen med at enten Vågen eller Breiavatnet var vatneno i 1318. Hillevågsvatnet lå nok på 1300-tallet utenfor det en ville kalle Stavanger.

[Gjest arne kvitrud]

Den samme dokumentet (DN II nr 134) sier også at veien som abbeden solgte, gikk mellom åkrene og badstuene i Stavanger. Det er så langt jeg vet, den eneste middelalderkilden hvor badstuer er omtalt i Stavanger.Går vi til 1600-tallet finner vi badstuer omtalt et par steder. 25.10.1614 (Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind II, Stavanger, 1906, side 146) ble det gjort arbeid på badstuen, ildhuset og fehuset til Hospitalet. I tillegg ser vi at 1.5.1634-1.5.1635 (Erichsen, 1906, side 147) fikk Hospitalet grunnleie fra Jon Drotting for husleie av badstuen en slettedaler. Hospitalet lå nær dagens Petrikjerke og Hospitalgata.Spørsmålet er så om også middelalderens badstuer også lå her.I såfall kan vi utide lista i innlegg (3) til å gjelde Breiavatnet, Vågen og Østervåg.

[Gjest arne kvitrud]

Helle ((Helle Knut: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975, side 132) plasserer på sitt kart badstuene omtrent ved det som i dag er Kiellandshagen - i krysset Haakon VIIs gate og Olav Vs gate, men med et spørsmålstegn bak.I november 1953 (Stavanger Aftenblad: Har Breiavatnet hatt to avløp? Interessant funn på Torget synes å stadfeste konservator Thor L. Helliesens formodning, Stavanger Aftenblad, 16.11.1953 og Arnt J. Tønnesen: Har Breiavatnet hatt to avløp?, Stavanger Aftenblad, 19.11.1953) ble det gravd utenfor Haabeths hus på Torvet. Det ble da funnet en vakkert murt grøft med solid lagt stein. Bredden var 45 cm og høyden 40 cm. Bunnen var ganske plan, dekket av fin gråhvit sur-singel. Retningen pekte mot den store lysmasten foran Postkontoret (dagens Kiellandshage). Avisa skriver også at ved en graving for en del år siden ved Kiellandsstatuen (på Torget) kom det samme elveleiet for dagen Her lå den litt under den gamle brolegningen, som ligger 70-80 cm under det nåværende. Det ble også gjort funn ved Posthuset - under bygging av Posthuset. Grunnarbeidene ble her påbegynt i september 1909. Konservator Thor L. Helliesen mente å kunne påvise restene etter en gammel ”stern” og et gammelt elveleie nedover mot Torvet. Opplysningene hadde avisa fra Anders Bærheim, som også koblet funnene med dokumentet fra 1318. Det ble gjettet på at dette avløpet kan ha vært laget for å skaffe vann til badstuene ved Vågen. Om det har noen tilknytning til badstuene kan en nok også se for seg dette som en måte å bli kvitt vann dersom de lå der Helle plasserer dem. Mer sannsynlig ville en vel da bare sendt det brukte vannet i Breiavatnet? Er en stern = sistern = vanntank?Plasserer en badstuene i Klubbgata har en vann fra Skolebekken.Er det noen som vet hvor badstuene i andre byer ble plassert i middelalderen, i sentrale strøk eller unna bebyggelsen – for eksempel Bergs badstue i Bergen? Hvordan ordnet en med vanntilførselen til middelalderbadstuene i andre byer - lå de ved bekker/elver/vatn?

[Gjest arne kvitrud]

Da jeg var på Stavanger Torg i går så jeg at en hadde gravd seg ned til under den gamle broleggingen på toppen av Kongsgårdbakken - like ovenfor undergangen. Den lå 1,5-2 meter under dagens gatenivå. Så nå har en en sjelden sjanse til å se den gamle broleggingen! Broleggingen ble nivelert og planlagt i 1868, og er vel lagt ikke lenge etter.Under broleggingen lå det sand, så det er nok også fyllmasser. For å kunne se for seg en bekk fra Breiavatnet eller Kiellandshagen må en forestille for seg et gatenivå som er en god del lavere enn dagens nivå.

[Gjest arne kvitrud]

For å fortsette med Olavskjerkas eiendeler:29.4.1387 i Stavanger (DN IV nr 536 - [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4008&s=402&str=>Lenke) solgte abbed Arne i Utstein kloster - med sine klosterbrødres samtykke, til korsbror Sigurd Reidarson en møllehustomt med vatnet (mædr watn), som abbeden og Olavskjerkå i Stavanger eide. Bak på dokumentet står det at dokumentet er om møllehuset i elven (miylnushit j ælfui). 1.5.1387 i Stavanger (DN IV nr 537 - Lenke) stadfestet så abbed Arne av Utstein og konventet i Utstein salget. Nå vises det også til en møllehusdam.Salget kan da ha omfattet et møllehus i en elv og med en dam. Elver og dammer er det ikke så mange av sentralt i Stavanger! Av elver/bekker i kombinasjon med en dam er det to tilfeller. Den ene er Kannikbekken med en liten dam der parkeringsanlegget til Jernbanelokket er. Kannik var omlag 1620 (Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620, Kristiansand, 1986) helt eller delvis kannikkgods.Den andre er Skolebekken som rant omtrent der Klubbgata er nå – fra Breiavatnet til Østervåg. Det var en liten blekedam i Skolebekken nær det som nå er kjøpesenteret Arkaden. Dette var et område som Sigurd Rygh (Rygh S: Gamle grunnarealer i Stavanger, Ætt og heim, 1973) har vist tilhørte Hospitalet.En tredje mulighet er selve Breiavatnet med en av av bekkene som rant inn i vatnet. Det spørs likevel om en her ville ha brukt ordet dam. Skal en argumentere for det må en vektlegge ordene 'med vatn' i det første dokumentet. Ut fra sammenhengen er jeg mest tilbøyelig til å tro at det her viser til at en også har rett til å bruke vatnet i elva/bekken.Bærheim (Bærheim Anders: Fra Olavsbrønnen til ”Sinklegaards Hauge”, Dreyermappen, 1957) mente at bekken var den som rant i Bekkegata ned til Vågen til Svensebryggå – nær dagens Sjøfartsmuseum. Her er det ikke kjent noen dammer. Steinnes (Steinnes Asgaut: Klostergods i Rogaland, Ætt og heim, Stavanger, 1962, side 7) mente at det var bekken som rant ut i Breiavatnet sør for Olavskjerkå (som han plasserer i enden av Håkon VIIs gate). Her er det heller ikke kjent noen dam.Ser vi oss om i yngre kilder etter kvern eller mølle finner vi i starten på 1600-tallet:I 1606 (Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 472-473) fikk presten Kristen Daffinson gift med Malene Thomasdatter livbrev på Kannikkgjerdet med åkrer, eng og kvernsted. Videre bruke fisket i bekken fra Mosvatnet, som går gjennom Kannikgjerdet. Det var to riksdaler i årlig grunnleie.Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) betalte Las møller ved Skolebekken grunnleie. I 1613-17 (NRA, Rentekammeret, Byregnskap, Stavanger, pakke 01, 1602-1639 -

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har snakket med flere godt voksne med tilknytning til Våland om dammen i Kannikkbekken - på nedsiden av Teateret. Konklusjonen er at dammen må være ny!En av de jeg har snakket med mente at en likevel ikke kan ikke se helt bort fra at det en gang kan ha vært en kunstig dam i Kannikbekken. En mulig lokasjon kan ha vært i det som nå er rundkjøringen ved Teateret. Det var et bra hell på bekken herfra og ned til Breiavatnet. Den kan i såfall ha vært laget som en inntaksdam for å regulere vannføringen til kverna. En kan i såfall se for seg at det fra dammen gikk ei trerenne til en kvernkall som drev kverna.En annen mulighet for en dam kunne ha vært ved det som var myrområdene opp ved Mosvatnet. En er da et stykke unna middelalderbyen, og en ville nok ha oppgitt at det var på gården Eiganes.

[Gjest arne kvitrud]

En liten presisering til innlegg (7) - tredje avsnitt skal lyde:Den andre er Skolebekken som rant omtrent der Klubbgata er nå – fra Breiavatnet til Østervåg. Det var en liten dam i Skolebekken nær det som nå er kjøpesenteret Arkaden. Dette var et område som Sigurd Rygh (Rygh S: Gamle grunnarealer i Stavanger, Ætt og heim, 1973) har vist tilhørte Hospitalet.

[Gjest arne kvitrud]

U. F Aagaard har i sitt kart fra 1726 (Helle, 1975, side 147) avmerket 'Blekedam', i eller i nærheten av Kannikbekken. Denne kan da tidligere ha vært brukt som kverndam.Vi kan da ikke utelukke Kannikbekken.Konklusjonen er den mest sannsynlige plasseringen av kverndammen var ved Skolebekken eller Kannikbekken, men at en ikke kan utelukke andre muligheter som Bekkegata dersom det var laget en kunstige dam der.

[Gjest arne kvitrud]

30.4.1444 Utstein (DN IV nr 892) stadfester abbed Henrik av Utstein abbed Erlends salg av tuftene som heter Nedre Krigen til lagmann i Ryghiafylke Eirik Gunnarson. Abbed Erlend døde i 1438 (Brøgger A W: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 264). Handelen må da være gjort før dette tidspunktet. Det står ikke utrykkelig at Kriken er i Stavanger, men må vel underforstås. 3l.3.1445 i Stavanger (DN I nr 792) solgte Olav Erikson, abbed i Halsnøy kloster, og Gunnar Erikson - kannik i Stavanger, tomten Mid-Kriken, som Gunhild Prestsøster hadde gitt dem, til Henning Albrektsson for 1 mark gull. Bak på brevet står det at det er tomta til Henning Skomaker. Helle (Helle Knut: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975, side 152) mente at Gunhild var den Gunhild som i 1431 (DN IV nr 846) testamenterte en gave til domkapitlet. Vi ser også at dokumenter ble skrevet i øvre Kriken 12.1.1431 (DN IV nr 846) og i Krigen 20.6.1482 (DN II nr 920).Brøgger (1915, side 195) og Helle (1975, side 152) skrev at Gunnar Erikson trolig var sønn til lagmannen Erik Gunnarson. Han begrunner det med at Gunnar Erikson eide i Krigen i Stavanger som Erik Gunnarson også hadde eid i. Det er også trolig at kanniken Olav Erikson i Stavanger, som senere ble abbed på Halsnøy kloster var broren. De solgte Krigen sammen i 1445 og er omtalt sammen i flere dokumenter. De hadde også begge duer i sine seglmerker (seglmerkene er vist hos Kvitrud Arne: Persener, familier og slekter i eller i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004 – side 19 og 122). Seglmerket til Erik Gunnarson er ukjent.29.8.1698 (NRA, Localia, pakke 43a, jamfør Gundersen Erik : Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter A E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953, side 221-222) solgte Peder Jenssen og hans hustru Anne Karstensdatter til Beate Karstensdatter sin andel i en grunn i Krigen på Strandgaten mellom Elisabeth – enke etter Morten Seehusen og Jørgen Pedersens enke. Anne og Beate Karstensdøtre var datter til Anne og Karsten Løtke (Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I, Stavanger, 1903, side 477-478). Med grunnlag i dette eller disse dokumentene har en så ment at Krigen lå på Staen. Bærheim (Bærheim Anders: Fra Olavsbrønnen til ”Sinklegaards Hauge”, Dreyermappen, 1957) mente at Krigen var området mellom Bekken (Bekkegata til Svendsebrygga) til eidet mellom Vågen og Breiavatnet. Helle (1975, side 132, 145 og 152) plasserer Krigen nær dagens Posthus. Brøgger (1915, side 196) var mer åpen til hvor Krigen var og mente det kunne være innerst i Vågen eller Østervåg.Problemer så er en sak fra 24.2.1705 (Gundersen, 1953, side 120). Da eide borgermester Bernt Svendsen en grunn fra Krigen av Valberget til Thomas Kristensens trehage. Navnet Krigen betyr lysken (Brøgger, 1915, side 195), vrå/vinkel (Rygh) eller bukt/krok (Helle, 1975). Det kan da rett og slett være at Kriken i 1698 kun var der Strandgata bøyde seg eller hadde en vinkel eller i en krok? Alternative tolkninger er at de begge lå på grunner til Krigen prebende, eller at en av eiendommene hørte til på Krigen, og at det andre stedsnavnet kan forklares på en annen måte.Er det noen som har støtt på stedsnavnet Krigen i Stavanger i andre sammenhenger?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

I boka 'Vistehola til Ekofisk' bind 1, s. 91 står det en oversiktstegning over kirker i Stavanger. Jeg får ikke lagt bildet inn i dette innlegget, men har lagt det ut her: Lenke De Fine skriver: 'Ellers har i gamle tiider i Stavanger været 2de Clostere, neml: Ste. Pers beliggende, hvor endnu kaldes Ste. Pers-Gierde, nær hos Hospitalet, Og Ste. Ols Closter under Kleven, hvor oven for Ste. Ols Kilde Ligger, Samme Grund, saakaldet Ste. Ols Closter Grund blev Soldt 1667. (Bedix Christian de Fine, Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse, 1745.'

[Gjest arne kvitrud]

Olavsklosteret er her plassert på den tradisjonelle plassen, - i enden av Haakon VIIs gate - der tollinspektør Schive gjorde funn av grunnmurer i 1843. Han mente da å ha funnet Olavskjerkå, og det har vært den almene oppfatning siden. Om en ser på tegningene fra utgravingene ser det ikke ut som ei kjerke, men jeg hadde tenkt å komme tilbake til de arkeologiske mulighetene etter å ha gått gjennom de historiske kildene som kobles til et kloster under Kleivå. Det er de direkte middelalderkildene, og etterreformatoriske stedsnavn som sankt Oles grunner, sankt Oles klostergrunn, Klostergården og Klosterhagen samt et utvalg av arkeologiske funn. Kildene tar tid å få skikk på, og om jeg kommer i mål vet jeg enda ikke!Likeledes er det med Petersklosteret, her er det dårligere med kilder men jeg driver å leter - og hadde tenkt å komme tilbake til stedsnavn som kanskje kan knyttes til et mulig kloster nær Skolebekken (Klubbgata) som Konventgrunnen, Konventbryggå, Klosterets hus og Peterskjerkå, samt arkeologiske funn etter hvert...

[Gjest arne kvitrud]

Til (11)Prøver en seg så på hypotesetesting så ble navnet Krigen ble på 1500- og 1600-tallet brukt på et prebende ved Stavanger Domkjerke. Det var en samling med eiendommer som ga leieinntekter, noen i Stavanger og noen utenfor. Prebendene i Stavanger hadde før reformasjonen navn etter helgener. Etter reformasjonen fikk de navn etter en av gårdene i eiendomsporteføljen. En kan se for seg at bygården Krigen var kjernen i eiendommene til Krigen prebende.22.7.1575 (NRR II, side 161-162) fikk Peder Klaussen Krigen prebende ved Stavanger domkjerke. 1.8.1578 (Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 467) tok Peder Klaussen (Friis) opp at det var to falleferdige hus ( i Stavanger) på Krigen prebendes grunn. 20.6.1592 i Bergen (Steinnes, 1962, side 60) hadde Peder Klaussen krevd revisjon av et makeskifte fra 1561 mellom Erik Rosenkrans og kannikene i Stavanger. Det var om Krigen prebende. Peder Klaussen fikk endelig oppgjør fra arvingene etter Erik Rosenkrans 21.4.1597 (Steinnes Asgaut: Om lovarbeidi etter Peder Claussøn Friis, Maal og minne, Oslo, 1962, side 60 – etter bekreftet avskrift av 1.5.1597 i Bispearkivet i SAK). Dokumentet var i 1961 i NRA, men verken ved NRA eller SAK har de nå klart å finne det igjen. Dette var trolig en rekke gårder med hovedtyngden på Skagen. Hvor mange eiendommer det her var snakk om er usikkert, og det var flere rettssaker om hvilke eiendommer som hørte med. De omtales senere som Sem og Sandviks eiendommer, Manufakturhusets eller Børnehusets eiendommer. Mest presis er en henstilling til lagtinget 10.9.1742 (Kiellands samlinger, Stavanger bibliotek, pakke 2, nummer 3, side 40). Det ble der etterlyst 34 manglende eiendommer i Stavanger. I den eldste lista over kjente eiendommer fra 1686-96 hadde Manufakturhuset 11 eiendommer i Stavanger (Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen i Bergen, Grundebog for Bergen 1686-1696, nr 2049). Til sammen har en da hatt omkring 45 eiendommer. Omkring 1587-98 (Riksarkivet, Bispearkivet: En klar Jordbog paa det geistlige gods oc aarlige indkomst som kanikkerne sokneprestene oc kirkerne følger oc opbarer udj Staffuanger stigt) fikk Krigen prebende fire riksdaler i grunnleie fra Stavanger, omkring 1620 (Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620, Kristiansand, 1986, side 75) en årlig grunnleie i Stavanger på 5 slette daler 19 skilling, i 1665 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, benificeret gods, pakke 2) var grunnleien fra Stavanger på tjue slette daler og ni skilling, men uten at kildene gir detaljer om hvilke eiendommer det var.2.6.1704 var det en sak mellom Vibolt Jæger og Ingeborg Søren Bruns om en grunn, Kristen Bentsen forklarte at den i sin tid tilhørte hans avdøde far borgermester Bent Svendsen, og var arvet etter toller Kristen Trane. Den samme grunn hadde Nils Kierulf solgt i 1696 til Ingeborg Søren Bruns for 20 riksdaler. Den strakte seg fra Thomas Kristensens hage oppunder Valberget. 10.6.1704 Vibolt møtte på vegne av sin avdøde farbror presten Kristian Klaussen Jægers enke og barn. Framla adkomstbrev av 28.6.1698 av byfogden. Det var et grunnbrev av Herman Adventarius for Børnehuset i Bergen fra 1680. Ingeborg framla kjøpebrev på samme grunn til Nils Kjerulf.Så Bernt Svendsen har hatt en eiendom som lenge før tilhørte Krigen prebende. Slik sett kan eiendommer på Skagen ha vært det gamle Krigen, men svært usikkert!

[Gjest arne kvitrud]

Til (11)Et dokumentet som omhandler en eiendom i Krigen prebende er fra 20.8.1632 (NRA, Localica, pakke 34a). Jokkum Jokkumsen Kirsebom hadde avdøde Albert skotts (trolig han som er omtalt i andre kilder som Albert Lou/Løn) gård i Krigen prebende. Grunnleie fem riksort. Nabo var skipper Jesper (Kristensen - se tema 15554 - innlegg 60, 119 og 121 - Lenke), som igjen grenset til Svend Hanssen. 11.3.1643 (Erichsen, Stavanger byarkiv PA110, IV) var Jesper Kristensens sjøgrunn mellom Jokkum Jokkumsen Kirsebom og Karsten Løtkes grunner. Karsten Løtke var altså far til Anne og Beate Karstensdøtre (Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I, Stavanger, 1903, side 477-478), og tomta Peder Jenssen og Anne Karstensdatter solgte i 1698, kan kanskje ha kommet fra Karsten Løtke. Vi kommer ikke nærmere enn at naboeiendommen til Peder Jenssen og Anne Karstensdatter kan ha tilhørt Krigen prebende, - men tomtene lå nok i Nedre Strandgate.Er det noen som kjenner andre eiendommer i Stavanger som tilhørte Krigen prebende?

[Gjest arne kvitrud]

Til (11) om KrigenDa jeg var innom Statsarkivet i uka kikket jeg i Anders Bærheims privatarkiv. Han skrev der at Tveteraas (i Stavanger Aftenblad 4.1.1918) skrev at Vevergata 26 ble omtalt som Krigen, og hadde sitt opphav i bygården Krigen.Bærheim mente imidlertid at det her hadde vært et ølbryggeri og gjestgiveri. Navnet Krigen hadde det fått fordi det ble opprettet under den fransk-tyske krig i 1870, og at det fikk det navnet fordi det var tidens samtaletema.Vet noen noe mer om dette? Vevergata lå vel kanskje også ikke langt unna Brøggers alternative plassering av Krigen til Østervåg (innlegg 11)?

[Gjest arne kvitrud]

Til (11) og (16) om KrigenEtter å ha sjekket det som faktisk sto i Stavanger Aftenblad, kan teksten i det forgående innlegget korrigeres noe:Tveteraas (22.12.1917) skrev at Vevergata 26 ble omtalt som Krigen, og hadde sitt opphav i bygården Krigen. Området Krigen hadde sitt navn ut fra at gata fra Domkjerkeområdet til Østervåg hadde en kraftig sving for å komme inn i Østervåg.”B.” (4.1.1918) skrev at det her hadde vært et ølbryggeri og skjenkested. Navnet Krigen hadde det fått fordi det ble opprettet under den fransk-tyske krig i 1870, og at det fikk det navnet fordi det var tidens store samtaletema. Et navn måtte det jo ha!Kilder:Tveteraas T: Hvor laa eiendommen ’’Krigen’’ i Stavanger, Stavanger Aftenblad, 22.12.1917''B.'' (= Anders Bærheim?): Hvor laa eiendommen ’’Krigen’’ i Stavanger, Stavanger Aftenblad, 4.1.1918.

[Gjest Vidar Flesland]

Et tilfeldighetsfunn som kanskje kan ha interesse: Lenke

[Gjest arne kvitrud]

Det dokumentet hadde jeg glemt! 17.6.1581 leide altså borgeren Mogens Jonsen og hans hustru Appelone Bårdsdatter en grunn av Krigen prebende i Stavanger til bebyggelse. Det er uvisst om det er den samme Mogens Jonsen, som vi møter fra 1599, og da gift med Else (Trane). Dokumentet har vært omtalt i Webdebatt tema 15554 om Trane – se Lenke.8.11.1628 (Gundersen Erik : Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter A E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953, side 35) hadde avdøde Mogens Joensen og avdøde Mogens Nielsen bygd en stol i Domkjerka i Stavanger. De hadde også bekostet en stol på kvinnesiden. Disse stolene var siden gått i arv. Albert Mogenson og Jesper Kristenson ble stevnet av Anna enka til Brynill Nilsson. Hun mente å ha retten fra sin avdøde far og etter sin brors hjemmelsbrev. Anna fikk ni slette mark. Jesper Kristensen var far til Appelone Jespersdatter (Erichsen, 1903, side 331). I et annet dokument får vi vite at Jesper Kristensen var gift med Eline Mogensdatter: 11.3.1643 (Erichsen, PA110, Stavanger byarkiv, IV) ble en sjøgrunn skiftet som tilhørte domkapitlet. Den lå mellom Jokkum Kirseboms grunn på den ene siden og Karsten Løtkes grunn på den andre. Skiftet var mellom Olav Antoniussen, Else Antoniussdatter, Apellone Jespersdatter og Mette Jespersdatter. Det var arv etter deres mor Eline Mogensdatter. Jørgen Pedersen var gift med Else Antoniussen, Jakop Davidsen var gift med Mette Jespersdatter, Oluf Antoniussen, Jockum Lamb var gift med Apelonne Jespersdatter. Eline Mogensdatter hadde da vært gift to ganger, først med en Antonius og så med Jesper Kristensen. Appelone er et ikke helt vanlig navn. Det er ikke urimelig å tro at hun er oppkalt etter mormora, og at Eline da var datter av Mogens Jonson og Appelone Bårdsdatter.Det er også et annet og mye yngre dokument som viser til et dokument fra 11.3.1643. Det er fra 1812 (Erichsen, PA 110, Stavanger byarkiv, bok 17, side 132). Da solgte Maria de Rytter enke etter postmester Jakop de Rytter sitt hus i Nedre Strandgate nr 478 med en hage på den andre siden av gaten med mer. Det fulgte med gamle skjøter av 12.12.1620, 8.2.1631. 30.6 og 20.8.1632, 17.5.1634, 9.4.1635, 24.2.1654, 23.8.1660, 25.6.1664, 8.8.1685 og 4.6.1672. Det var grunnleie til Rektoratet eller som det nå heter: Katedralskolen i Kristiansand på 1 rdl 24 skilling. Skjøtet er påført at det i 1813 ble solgt til Kielland. Erichsen skriver at det var ett av i alt 14 gamle skjøter som tilhørte borgermester og forfatter Alexander Kielland. Originalene er trolig nå i SAS, PA 11 (Kiellandarkivet), pakke 9, legg 8 (Skjøter). Tar vi så de henviste dokumentene for oss er det:a) Jeg har ikke funnet noe dokument fra 12.12.1620. Er det noen som kjenner et dokument fra denne datoen? Men blant de 14 dokumentene var det ett fra 14.12.1620 (Erichsen, PA 110, bok 17, side 125). Rasmus Lauritzsen solgte den gården han tidligere hadde bodd i. Videre en hage under Kleven. Kjøperen var Jokkum Joakimsen gullsmed og hans hustru Maren Willumsdatter. Videre solgte han en sjøgrunn på Grimsageren på vegne av Fredrik Albretsen. Den er nedenfor den våning Fredrik Eiden bodde i før. Jokkum Jokkumson skulle betale den sedvanlige grunnleien til grunnherren. Her er jeg usikkert om det er oppgitt feil dato i 1812, eller om en viser til et annet dokument.b) Jeg kjenner ikke noe dokument fra 8.2.1631. Er det noen som kjenner et dokument fra denne datoen?c) Jeg kjenner heller ikke til noe dokument fra 30.6.1632. Er det noen som kjenner et dokument fra denne datoen? Ut fra innholdet kan det at det er feil avskrift for 20.7.1632, - som er ett av de 14 dokumentene. Datoen finnes på en påskrift av et skjøte fra 22.8.1631. 22.8.1631 i Bergen (Erichsen, PA 110, bok 17, side 126, jamfør Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I og II, Stavanger, 1903, side 120 – note med referanse til skjøte i Alexander Kiellands eie) solgte rådmannen Rasmus Lauritzen i Bergen – på egne og Fredrik Albertsens vegne til Jokkum Kirsebom i Stavanger en grunn og eiendom i Stavanger. Den var mellom skipper Jesper Kristensen og avdøde Jon Østes hus, og som avdøde Albret Lou med hans hustru tidligere bodde. Grunnherren skal ha årlig grunnleie. På samme papir fortsettes det med 20.6.1632 i Stavanger: Jørgen Adamsen – borger i Stavanger, selger til førnevnte Jokkum Kehrssebohm og hans hustru Maren Wilumsdatter sin andel og lodd – som han har fått ved arv.d) 20.8.1632 (NRA, Localica, pakke 34a) hadde Jokkum Jokkumsen Kirsebom avdøde Albert skotts gård i Krigen prebende. Grunnleie fem riksort. Nabo var skipper Jesper (Kristensen), som igjen grenset til Svend Hanssen.e) 17.5.1634 i Stavanger (Erichsen, PA 110, bok 17, side 127) selger borgeren Jesper Kristensen til Jokkum Jokkumsen Kiersebohm og hans hustru Maren Willumsdatter den grunnen han selv hadde før den ulykkelige brannene. Den lå nest opp til den kjeller og bygning som Jokkum Kirsebom lar forfærdige og bebygge. Det var grunnleie til Krigen prebende. Han har overlevert Mester Klaus Lauritzsens Skabos grunnbrev på 50 norske alen til gaten.f) 9.4.1635 – fra denne datoen utga domkapitelet i Stavanger en rekke grunnbrev, trolig var det endringer i tomtestørrelser etter den store brannen i 1633, som ga muligheten eller behovet for å endre på tidligere tomter.g) 24.2.1654 (Erichsen, PA 110, IV og Bærheim, PA 1, SAS) var det skifte mellom Jakop Jokkumsen, David Jokkumsen, Gabriel Jokkumsen, Anne Jokkumsdatter samt Lisbeth Jokkumsdatter – gift med Johan Lange. Johan Lange fikk deres fars våning og dets grunn (omtales også som gård) ved sjøen og gaten. Grunnleie må betales. Grunnen er tvers over gaten fra hans vinduer, i det huset han nå bor i.h) 23.8.1660 (Erichsen, PA 110, bok 17, side 130) solgte sokneprest Jokkum Jokkumsen i Sokndal til sin svoger Johan Lange en grund som han har arvet etter sine foreldre. Den ligger tvert over gaten over hans vinduer i det hus han nå bor i.i) 25.6.1664 – jeg har ikke funnet noe dokument fra denne datoen, det var følgelig heller ikke blant de 14 som tilhørte Alexander Kielland. Er det noen som kjenner et dokument fra denne datoen?j) 8.8.1685 i Stavanger (Erichsen, PA 110, bok 17, side 131) solgte Bjørn Kiedelsen i Sogndal og hans versøster Elin Knutsdatter til sin svoger Knut Knutsen to søsterparter i det nye sjøhuset og grunn på Kuholmen. Det var arv etter hans svigerfar avdøde Knud Klaussen handelsmann i Stavanger. Her er det et dokument som omhandler en eiendom på Kuholmen, og kan ikke være det samme som de øvrige. Aktørene er derimot av interesse her - og vi kommer nok tilbake til dem. Det kan være at et annet dokument ble utstedt av de samme på samme dagen om en eiendom på Straen også, men det blir hypotetisk!k) 4.6.1672 (NRA, Localica, pakke 34a) solgte formynderne for Johan Langes barn til by- og rådhusskriver Jørgen Kortsen og hans kone Marte Pedersdatter grunn og våning mellom Jørgen Pedersens hus i øst og Herman bakers hus og grunn i vest.Erichsen (PA 110, bok 17, side 133) skriver at av de henviste skjøtene i 1812 kan ses det at det er det samme huset. Datoen stemmer ikke alltid helt, men identiteten er sikker nok.Branntakstnummer 478 fra 1807 tilsvarer det faste branntakstnummer 581 fra 1828 (Bergsgard Unnleif: Stavanger bybilde anno 1810, Stavanger Museum Årbok, 1995, side 94). Branntakstnummer 581 tilsvarer igjen Nedre Strandgate 5 (Rygh S: Grunnleie-forhold i indre deler av Stavanger 1600-1850, Stavanger, 1974, side 23). På tross av Erichsens konklusjon er der nok noe usikkerheter fortsatt bevisføringen. At lektoratet i Kristiansand hadde overtatt stemmer også med opplysningen fra 1621 (NRR V, side 149, jamfør også side 262), der Krigen prebende ble lagt til Lektoren i Stavanger for evig tid. Det kan også være et indisium på at Erichsens konklusjon er rett.

[Gjest arne kvitrud]

Rygh S.: Kleven og Torget, Stavanger, 1991 (side 82-83) skriver videre om Strandgata 5:1767 eide madam Paaske eiendommen.I 1773 eide postmester Jakop de Rytter (1714-1807). 13.3.1812 solgte enka til Hans P Skjæveland.1.12.1813 kjøpte Gabriel S Kielland eiendommen for 5333,5 riksdaler.I 1851 ble det bygd et nytt hus på eiendommen, som ble brukt av Jakop Kiellands datter Johanne Margrete Bull Kielland og Jakop Jørgen Kastrup Sømme.29.5.1866 solgt til skipper Joh E Nymann. 31.5.1875 ekpropriert til Jærbanen. 28.10.1880 solgt til Geo W Groom.28.4.1884 til Joh. C Schouw, og videre til N C Schouw 23.7.1927.Ekspropriasjon til jenbanen avhjemlet 26.9.1940.Ekpropriert og overført til Stavanger kommune 20.6.1955.Nå en del av Ankerbygget.

[Gjest arne kvitrud]

Strandgata 5, som kan ha tilhørt Krigen prebende var altså i årenes løp blitt en del av det Rektoratet eller det Katedralskolen i Kristiansand eide. I 1719 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, med referanse til en unummerert pakke i Kristiansand stiftsarkiv) betalte følgende grunnleie til lektoratet i Kristiansand: Isak Isaksen tre ort 20 skilling, Kristian Koch to ort ni skilling av Bergeland, Herman Høyer av en sjøgrunn som avdøde Jørgen Pedersen hadde før – han betalte en riksdaler, Ole Sunde betalte av en øde sjøgrunn med hage en riksdal og 22 skilling, Nikolay Berven betalte to ort for avdøde Gjermund smeds og Lars Løtkes grunner med sjøgrunn, Kirsten - enke etter Valentin Wegner, betalte for tre grunner som hun bor på - med hage - en riksdal, Kristian Lund betalte av sin påboende sjøgrunn og hage tre ort og 20 skilling og Herman Høyer betalte en ort 8 skilling for avdøde Lauritz Friis tidligere grunn som han hadde kjøpt. Sjekker en med Ligningsmanntall for Krigsstyr av Stavanger by, 31. mai - 3. juni 1718 (http://www.vigerust.net/by/stavanger1718.html) ser en at alle (med unntak av Kristian Koch og Bergeland) bodde i rode 7 – som en lett kan slå fast må være på Straen. Det kan være at alle eiendommene kom fra Krigen prebende, men det gjenstår vise.Er det noen som har sporet eiendommene på Straen framover i tid, slik at en kan finne ut nøyaktig hvor de var?Herman Høyer og Nikolay Berven hadde mange eiendommer i Stavanger, så de er nok ekstra kompliserte å holde styr på de to!

[Gjest arne kvitrud]

Til (19).Ved å sjekke originalen (SAS, PA 11 (Alexander L. Kielland), pakke 9, legg 8 – skjøter) ser jeg at Erichsen har skrevet av en dato feil. Istedet for 25.6.1664 skal det være 25.7.1664.Jeg kjenner et dokument fra denne datoen: Herman Jokkumsen Baker solgte 25.7.1664 (Erichsen, PA 110, bok 17, side 130) til sine naboer Johan Lange og Lisbet Jokkumsdatter Kirsebom en ubebygd sjøgrunn, som har årlig leie til Utstein kloster. Den lå mellom hans egen grunn og våning på den ene side, og Karen enke etter Henrik Bugge - samt avdøde Willum Andersens tomter på den andre side. Denne omhandler nok likevel Nedre Strandgate 9, og ikke 5. Johan Lange er likevel med i handelen - som i dokumentene fra 1654 og 1660.Spørsmålet blir da om Maria de Rytter kan ha ryddet i skuffen da hun solgte eiendommen i 1812?

[Gjest arne kvitrud]

Plasseringen av Sankt Olavskilden, sankt Oles grunner, Sankt Olavs plass og Olavskleivå er greit å stedsplassere.Røys (Røys J E: Det var de tider, Stavanger, 1952, side 168) forteller at Olavshagen lå ved Eiganesveien. Er det noen som vet mer presist hvor den lå?

[Gjest arne kvitrud]

Klosterets hus har jeg bare funnet i en kilde. 10.12.1764 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3, side 87 og Bærheim - SAS, PA 1, IX, bok VI, side 526) skjøtet Elias Jakobsen et hus på Hospitalsgrunn til piken Torgier Svendsdatter. Det lå mellom Nils Åmundsens (Amundsen hos Bærheim) hus og Anders i Klosterets hus. Huset hadde tidligere tilhørte Erik Mathisen.7.2.1764 (SAS, kopi av Mandtall over Stavanger Byes Indbyggere..., 7.2.1764, side 12) finner vi Elias Jakobsen listet mellom Nils Gundersen og Anders Olsen. En kunne se for seg denne Anders Olsen som Anders i Klosterets hus, men jeg har ikke funnet ut noe mer om han eller eiendommen. I 1765/66 (Næss: samlinger..., 1973, side 410) bodde Torgjer Svendsdatter fortsatt i Østervåg.Er det noen som vet noe mer om Klosterets hus eller disse personene?

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har tatt det stoffet jeg har, og skrevet en artikkel i Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland for 2006 om hvor Olavsklosteret og Olavskirken lå.Jeg tilnærmet meg problemstillingen med å gjennomgå de aktuelle middelalderkilder om klostre i Stavanger. Ut fra en hypotese om at et kloster burde ha satt spor etter seg, har jeg lett etter stedsnavn med hypotetisk tilknytning til klostre og arkeologisk middelaldermateriale. Til slutt har jeg drøftet ulike muligheter og gitt mine konklusjoner.En kan argumentere for ulike tolkninger, så jeg er ikke i stand til å gi en entydig konklusjon om hvor Olavsklosteret og Olavskirken lå. Men forhåpenligvis vil artikkel bidra til at andre også interesserer seg for saken!