[#31997] Olavsklosteret i Stavanger

[Gjest Sol Kerry Johannessen]

Bare en liten ting, jeg fikk oppl at Vevergt. var det gale navnet på det som i dag er Søregt. går fra Laugmannsgt. til Østervåg.Jeg hadde folk som bodde i Vevergt. 12 ca. 1912, og forhørte meg om hvor det lå i sentrum, skiftet navn ca. 1929.Mvh.Sol Kerry Johannessen.

[Gjest arne kvitrud]

Søregata 12 finner du her: Lenke.

[Gjest Sol Kerry Johannessen]

Hei. Jeg ser at jeg skrev i farten det gale navnet, skal være gamle navnet. Jeg kjenner gamle Stavanger som 'min egenbukselomme' som min far sa. Så jeg vet hvor det ligger.Mvh. Sol Kerry.

[Gjest arne kvitrud]

Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland for 2006 ble sendt ut fra lagskontoret på torsdag, så noen har kanskje fått den. De fleste må kanskje vente til romjulen før den kommer i postkassen. Den er nok også nå til salgs i bokhandlene i Stavanger-distiktet?

[Gjest Tore H Vigerust]

Hjertelig takk for særtrykket til Hovedøya klosterbibliotek !Det ble en stor artikkel i ÆoH, ialt 48 sider.Hvis jeg skulle kommentere noe, måtte det være at norske forfattere burde være bedre til å angi klostrenes ordenstilknytning, gjerne allerede i overskriftene.

[Gjest arne kvitrud]

Ordenstilknytningen er fortsatt såpass diskutabel, at det i såfall burde være en egen artikkel. Den finnes i kladdeform...Benediktinerne er mest trolig, men augustinerne og cistercienserne har også vært foreslått.

[Gjest Tore H Vigerust]

Cisterciensere kan det vel ikke ha vært, siden klosteret lå så tett ved en by. Jeg trodde det var avklart at Olavsklosteret var et augustinerkloster, men da er det altså allikevel ikke avklart.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Det som er avklåra er lite, men Olav Nenseter har vist at Olavsklosteret mest truleg var eit benediktinarkloster. Dette gjorde han i hovudoppgåva si om augustinarordenen i Noreg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

et sammendrag av Olav Nenseters hovedoppgave,'Olav Nenseter 2002, Å lære andre gjennom ord og eksempel. Augustinerklostrene på Vestlandets religiøse funksjoner. Oslo'Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

ok får lese den bedre - har den hjemme, og har den i salg på Hovedøya

[Gjest Arnfrid Mæland]

Har dere bokutsalg på Hovedøen? Må visst ta meg en tur ut der neste gang jeg er i Oslo. Tar jeg båt fra Vippetangen, eller?

[Gjest Tore H Vigerust]

ja, fra Vippetangen, klosterbiblioteket (der boksalget foregår) er i hovedsak åpent søndager (og noen lørdager) og ligger i Lavetthuset.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har lest Nenseter på nytt og synes han er overbevisende om den benediktinske tilknytningen, i sær at ''monacus'' benyttes om en klosterbror omkring 1170.Nenseter tar forresten feil når han skriver at forskere først på 1890-tallet skrev om Olavsklosteret i Stavanger. Allerede Andreas Mørch har klosteret med i sin oversikt fra ca år 1800 (en kilde som senere Lange benyttet). Mørch skrive ringen ting om ordenstilknytningen, bare:''Olufs Kloster i Stavanger oven for Byen.''

[Gjest arne kvitrud]

Den kladden jeg har på ordenstilknytningen til Olavklosteret ser slik ut (ikke fullført):For å kunne si noe om alderen på Olavklosteret er det to viktige utgangspunkt. Hva som er eldste skriftlig kilde, og hvilken klosterorden klosteret var knyttet til.Munkeordener (blant annet Lawrence, 2001) hadde sitt opphav og sine idealer fra 300-tallet i Egypt. Enkelte kristne flyttet ut i ørkenen og levde som eremitter, men hvor de fikk mat fra venner. De hadde ikke noen personlige eiendeler enn de klærne de gikk i. Etter hvert slo noen av dem seg sammen og møttes til gudstjeneste på søndager. Andre flyttet sammen i landsbyer, hvor de etter hvert levde i kristne fellesskap og drev jordbruk. Inspirert av idealene fra Egypt spredte klosterdannelsene seg til Europa fra slutten av 300-tallet, og de organiserte i seg fra eremitter til bofellesskap under felles ledelse. Fra noen få kilde kjenner vi Martinskirken i Stavanger. Navnet hadde kirken etter sankt Martin av Tours, som er kjente som en av de tidligste franske munkene og levde på slutten av 300-tallet. Han hentet trolig sine ideer fra Egypt. Han startet som eremittmunk, ble senere biskop og organiserte senere sine disipler i en koloni av eremitter. Han etterlot seg ikke noen regler, så vi vet lite om hvordan han organiserte samfunnet sitt.BenediktinerneDen organiseringen som fikk mest å bety for ettertiden var organiseringen av et kloster i Nord-Italia der Benedikt var leder på 500-tallet. Han skrev et sett regler for hvordan en skulle organisere et klostersamfunn. Reglene var ikke alene skrevet av ham, men gjennomgikk forandringer over tid med tillegg og strykinger. De som i hovedsak fulgte disse reglene ble omtalt som Benediktinere. Sin store betydning fikk den da den som et virkemiddel i statsdannelsen, ble vedtatt å være norm for alle klostre i Frankerriket. Den var da fra 800-tallet til midten av 1000-tallet den totalt dominerende munkeordene i antall og innflytelse i Vest Europa. Reglene foreskrev et liv i fellesskap, uten personlig rikdom, der dagene var regulert i ulike faser med blant annet bønn og manuelt arbeid. Etter hvert forsvant den manuelle delen ut – i praksis jordbruksvirksomhet – fordi dagene ble fylt opp med så mange andre aktiviteter, knyttet til messer. Munkene levde atskilt fra folk utenfor klosteret. Benediktinerne tok opp barn, og det var ofte skoler knyttet til klosterne. Fra 1100-tallet ble det i mindre grad mulig å ta opp barn under 15 til 18 år. De tok også inn pensjonister som fikk pleie i klosteret mot betaling.Fra midt på 1000-tallet kom det mange nydanninger innen kirken. En begynte også å lete tilbake i arkiver til kilder om tidligere tider og de tidlige kristne. Den mest revolusjonerende nytenkning på 1000-tallet ble korstogene. Ut av nytenkingen oppsto det også flere nye måter å organisere kloster på – flere nye klosterordener ble dannet. Benediktinerne fortsatte imidlertid sin virksom ved siden av de mange nye.Brøgger (1915, side 175 og 257 note 41) mente at Olavsklosteret opprinnelig kunne ha tilhørt benediktiner- eller cistercienserordenen, men han grunngir det ikke. Kolsrud (1925, side 41) viste til at Winchester hadde tre benediktinerklostre, der munkene utgjorde geistligheten ved katedralen. Kolsrud antok at Olavklosteret i Stavanger ble grunnlagt av benediktinere som fulgte med Stavangers første biskop – biskop Reinold, fra Winchester til Stavanger. Vi vet ikke at Reinald var fra Winchester, og er nok bygd på en antakelse om at Reinald tok med seg St Svithun-kulten fra Winchester. Nå viser det seg (blant annet Haug, 2005, side 119) at beina til St Svithun neppe er hentet fra Winchester i biskop Reinalds tid. De kan ha kommet i kong Knuts kongeperiode tidlig på 1000-tallet, i 1093 eller i 1150. Beina har da kommet en god del tidligere eller senere. Det utelukker imidlertid ikke at benediktinere kan hatt tatt med seg St Svithun-kulten til Stavanger eller at Reinald tok med seg benediktinere, men det er ikke annet enn muligheter.Olav Nelseter (2002) konkluderer entydig med at klosteret var et benediktinerkloster. Han vektlegger en fortelling om Skjalg (Nenseter, 2002, side 31 og 34). Han studerte ved klosteret i Stavanger. Han fikk senere en sykdom, men ble i 1172 helbredet ved St Cuthberts skrin i Durham. Han hadde da vært syk i sju år, og før det hadde han gått i lære hos munkene i klosteret i Stavanger i fem år (ca 1160-1165). Han drøfter særlig at ordet ”monachorum” – munk. Augustinerne ble normalt ikke omtalt som munker, men som kannikker eller brødre. Hvor gammel kan Skjalg ha vært i 1160?Haug (2005, side 110 og 111 – figurtekst) skriver at det bare var benediktinerne som hadde skoler, så det viser at Olavsklosteret var et benediktinerkloster.Nenseter (2002, side 35) skriver at historikere siden Ludvig Daa har gått ut fra at biskop Åmund etter at han sluttet som biskop, ble abbed i Olavsklosteret. I et brev fra 1177 ble Åmund bedt om å fristille munken Nikolas fra Estland (det vil si fra klosteret). Paven hadde vedtatt at avgått biskoper skulle være kannik eller gå i kloster (se RN I nr 140).AugustinereFra eldre kilder fant en på 1000-tallet at Augustin hadde skrevet noen enkle klosterregler på 400-tallet. De som valgte å følge disse ble omtalt som Augustinere. De hadde apostlene som ideal, de bodde i et fellesskap, men drev også evangelisering utenfor klosteret. Reglene regulerte ikke klosterlivet i detalj, så det oppsto flere varianter over tid. Utstein kloster tilhørte denne ordenen, det samme gjort for eksempel Hospitalordenen (Johannitterordenen) som drev en rekke hospitaler og flere fellesskap av prester som hørte til domkirker. Daae (Brøgger, 1915, side 175 og 257 note 41– jamfør Daae, 1899, side 335) kjente heller ikke til kilden fra omkring 1160. Han mente at Olavklosteret kunne være stiftet av biskop Eirik Ivarsen, som tilhørte augustinerordenen. Daae gikk ut fra at Olavklosteret derfor var tilknyttet augustinerne. Helle (1975, side 99) mente at Olavklosteret var et augustinerkonvent. Han avviser heller ikke muligheten for at det opprinnelig var et benediktinerabbedi fra bispedømmets første tid. Arkeologi: På Sola er (Brøgger, 1915, side 175) er det funnet et sigill til abbeden og konventet i et Olavskloster i Grimsby - fra 1200-tallet. Det var et augustinerkloster. Utenlandske visitaser? Sigillet kan nok like godt ha tilhørt en reisende til Utstein som til Stavanger. Erik Ivarsen: ++ erkebiskop (1188-1205 + 1213) - Erik Ivarson knytning til Frankrike.. Augustiner… Andre biskoper med kloster tilknytning før 1160? + Gunnes Utstein kloster: Utsteins klostertilknytning er kjent fra 1295 kort før sept 8 (DN 4 nr 16): ”fratribus Throndoni et Juaro ordinis sancti Augustini de Uttsteini officiantibus ecclesiam beati Olaui Stawangrensis ciuitatis”? Kan augustinermunker betjene alle kirker – også kirker i benediktinerklostre? Olavsklosteret hadde i 1295 ikke presteviede munker eller var nedlagt? Eller var det da blitt et nonnekloster?Domkapitlet = augustinere.. Hva er eldste kilde om kanniker =? På 1200-tallet ble det slutt med at medlemmene av domkapitlene levde sammen i fellesskap (Haug, 2005, side 121). Eiendommene ble splittet opp i prebender.Kolsrud mente i 1958 (Nenseter, 2002, side 31 med referanse til Kolsrud: Norges kyrkjesoga I. Millomalderen, 1958) at Olavklosteret var et augustinerkloster eller at det var omgjort til et augustinerkloster.CistercienserordenenAv de nye ordenene fra 1000-tallet var det Cistersienserordenen som fikk størst innpass. De bygde på Benedikts regler, men hvor en gjeninnførte manuelt arbeid som en del av munkenes hverdag. De bygde stort sett sine kloster på avsidesliggende steder, hvor det var mulig å dyrke jord. Samtidig ble lekfolk knyttet til klosteret, og de bodde på klosteret. De sto i hovedsak for jordbruksdriften, men med støtte fra munkene. Lekfolkene deltok i gudstjenester på søndager, og måtte leve etter strenge regler. Den mest kjente varianten av denne ordenen er Tempelridderne, der ridderne erstattet lekfolkene i klostersamfunnet. De begynte ikke å opptre i byer før et stykke ut på 1200-tallet. Ingen barn ble tatt opp i klosteret.Brøgger (1915, side 175 og 257 note 41) mente at Olavsklosteret opprinnelig kunne ha tilhørt benediktiner- eller cistercienserordenen, men han grunngir det ikke. Stavanger ble ikke by i juridisk forstand før i 1425, men selv med en beskjeden bebyggelse er det vanskelig å se for seg at cistercienserne har bosatt i Stavanger.FransiskanereLange (1856) viser til Olavsklosteret og indirekte til biskop Audun, som var fransiskaner. Lange mente det neppe var noe minorittersamfunn (fransiskanere) i Stavanger. Audun Eivindsen: tidlig på 1200-tallet kom det i Sør-Europa organiserte grupper av omreisende predikanter, der Fransiskanerne og Dominikanerne er de mest kjente. 4.9.1431 i Kolding (DN III nr 711) ble biskop Audun av Stavanger tatt opp i minoritterordenens brorskap (fransiskanerne). Minoritterordenen var en orden stiftet av Franz av Assisi i 1221. Minoritterne ble i Norden kalt gråbrødrene. Navnet fikk de etter fargen på deres klesplagg (kutter). De hadde ikke nødvendigvis noe fast tilhold, og levde av å tilfeldig arbeid eller til nød av å tigge mat. Når det var kloster i Stavanger allerede omkring 1160, kan klosteret fra starten av ikke ha vært tilhørt minoritterordenen.KonklusjonBenediktinerkloster! Navnet Olavklosteret begrenser alderen bakover til 1030. Etter midten av 1000-tallet ble Benediktinerkloster umoderne og cistercienserkloster ble etter hvert dominerende blant nye kloster. Siste mulighet er omkring 1160, da vi har vår eldste kilde.Kan Olavklosteret ha vært knyttet til augustinerne i 1295 og fransiskanerne på 1400-tallet??LitteraturBull, Edv. Et kloster i Stavanger. Stavanger Museums årshefte (1910). Stavanger.Bull, Edv. Folk og kirke i middelalderen. Studier i Norges historie. Kristiania, 1912.Brøgger, A. W. Olavsklosteret i Stavanger. Stavanger Aftenblad, 31.5.1913.Brøgger, A. W. Stavangers historie i middelalderen. Stavanger, 1915.Daae, Ludvig. Om Stavanger Stift i Middelalderen. Historisk tidsskrift, bind 3V, 1899.Gunnes, Erik. Klosterlivet i Norge. Fortidsminneforeningens årbok (1987), Oslo.Gunnes, Erik. Erkebiskop Øystein: statsmann og kirkebygger, Oslo, 1996.Haug, Eldbjørg (redaktør). Utstein kloster – og Klosterøyas historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005.Helle, Knut. Stavanger fra våg til by. Stavanger, 1975.Jørgensen, Torstein og Gastone Saletnich. Brev til paven. Norske forbindelser med Den hellige stol i senmiddelalderen. Stavanger, 1999.Lange, Christian C. A. De norske Klosters Historie i Middelalderen. Christiania, andre utgave, 1856.Lawrence C H: Medieval monasticism, forms of religious life in Western Europe in the middle ages, tredje utgave, Longman forlag, Essex, England, 2001.Lexow, Jan Henrich. Middelalderens steinkirker i Rogaland. Stavanger Turistforening Årbok (1957).Lexow, Jan Henrich. Utstein kloster i middelalderen. Fortidsminneforeningens Årbok (1987), Oslo.Nenseter Olav: Å lære andre gjennom ord og eksempel: Augustinerklostrene på Vestlandets religiøse funksjoner, Oslo, 2002. Særlig side 30-36 om Olavklosteret.

[Gjest arne kvitrud]

For å gå litt videre med augustinerne - som sitert over: i 1295 kort før sept 8 (DN IV nr 16): ”fratribus Throndoni et Juaro ordinis sancti Augustini de Uttsteini officiantibus ecclesiam beati Olaui Stawangrensis ciuitatis”. Det skal vel oversettes som brødrene Trond og Ivar til sant Augustins orden på Utstein (kloster) er forrettende prester ved sankt Olavskirken i byen Stavanger.Ordet 'officiantibus' står ikke i min latinordbok, men ser på internett at i et dansk dokument ([url="http://dd.dsl.dk/diplomer/03-060.html>http://dd.dsl.dk/diplomer/03-060.html og

[Gjest arne kvitrud]

Til (39)Jeg har uten hell forsøkt å lete etter et augustinerkonvent i Olavklosteret i Grimsby på internett.Er det noen som vet noe om det?

[Gjest Tore H Vigerust]

hvor er det ?

[Gjest Vidar Flesland]

Er dette av interesse? Lenke

[Gjest arne kvitrud]

Takk!Lenken ser ut til å være god! Jeg får studere den!

[Gjest arne kvitrud]

De første som tok i bruk Augustins regel var kannikene ved Domkirken i Sankt Victor på utsiden av Paris i år 1110 (Lawrence, 2001, side 162-165). Det spredte seg så utover i Europa. Det omfattet etter hvert kanniker som tjente ved Domkirker, priorier i byer, prester som drev sykehus og som styrte slottskapeller, til samfunn som levde langt unna folk. Noen av de største dannet dattersamfunn, som ble overvåket fra mor-samfunnet. En del av disse ledet etter hvert en rekke ”kolonier”.En kunne sett for seg at Olavsklosteret i Stavanger var en provins under Wellow og Grimsby. Seglstampen til abbeden kan da ha vært mistet under en visitas i Stavanger. Men så lang jeg kan lese i lenken (William Page: The Victoria History of the County of Lincoln, Volume Two, 1906), er det ikke noe som viser til at det var et senter for andre augustinersamfunn. Jeg fant heller ikke noen kilder fra Stavanger som viser til Willow eller Grimsby ved å søke i DN og RN. Så hvordan seglstampen fra Grimsby har havnet i Tananger på Sola forblir vel uløst?

[Gjest arne kvitrud]

Viser til innlegg (24) om Klosterets hus.I skattelistene (SBA, PA, Axel Kielland, pakke 3) har jeg funnet Anders i ”Closteret” fra 1759 til 1766. I 1769 finner vi Anders Klosterets enke. I 1769 (SBA, PA, Axel Kielland, pakke 3) er opplistingen Rasmus Rasmussen, Anders Klosterets enke og Elias Jakobsen. I 1773 (Næss, 1971, side 438) og 1774 (K3) er i Skolebekkgata 219 Rasmus Rasmussen, 220 Tormod Halvorsen og 221 Elias Jakopsen. Så trolig har Tormod Halvorsen overtatt Anders i Closterets eiendom.Hus 220 er branntaksnummeret fra 1767, så vi kan bruke det til å finne at branntakstnummeret i 1777 ([url="http://home.online.no/~akvitrud/1777-Branntaksprotokoll.htm>Lenke) var nummer 191 - med Anders Olsens enke. Gammelt nummer 219 (ny 201) var Rasmus Rasmusen og 221 (ny 200) Elias Jacobsen, som i 1774 – alle i Skolebekkgaten.I 1778-1780 (SBA, PA, Axel Kielland, pakke 3) er 191 Tormod Halvorsens enke. Så Anders Olsens enke og Tormod Halvorsens enke kan være den samme. I opplistingen er 190 Nils Nilsen Egvåg og 192 er Tore Hansen.Vi kan bruke branntakstnummeret 191 til å finne at det tilsvarte branntakstnummer 276 i 1787 (SBA, PA, Axel Kielland, pakke 5), og var bebodd av Bjørn Fossans enke – adressen er nå oppgitt til Gaten til Værket (Verksgaten). Det er et tegldekket hus i en etasje. Vi ser at på 275 (tidligere 190) er fortsatt Nils Egvåg. I 1788 (Næss, 1967, side 136) er fortsatt 275 Nils Egvåg, 276 Bjørn Pedersens enke og nå 277 en Mons.28.9.1790 (Kiellands samlinger, pakke 2-3) skjøtet Bjørn Fossans enke Guri Svendsdatter til Kornelius Middeltun hus nummer 226 for 30 riksdaler. Trolig er det feil for hus nummer 276, for i 1792 (K3) var 275 Nils Egvåg, 276 Kornelius Middeltun og 277 Mons Dantser(?).16.5.1792 (Kiellands samlinger, pakke 2-3) skjøtet Kornelius Middeltun til Svend Pedersen hus 226 (276?) for 28 riksdaler. 4.7.1793 (Kiellands samlinger, pakke 2-3) skjøtet Svend Pedersen til innvåner Bradt Jakopsen Skjæveland hus nummer 276 i Gaten til Verket for 35 riksdaler.I 1796 finner vi Bradt Skjæveland på hus 276 i Gaten til Værket. Han er listet mellom flere hus som var nedbrent – nummer 275, 277 og 278. Det som hadde skjedd her er at 18.6.1795 (Kielland, pakke 2-3) ble 18-19 små hus i Gaten til Verket nedbrente eller ble sterkt beskadiget. Nytt branntakstnummer for 275 ble fra 1797 nummer 270. Bradt Skjæveland hadde da både nummer 269 og 270. I 1798 (Næss, 1967, side 146) har Bradt Skjæveland fortsatt de samme husene. Vi finner ham så fortsatt på de samme to husene fram til 1807. I 1807 (Næss, 1971, side 533) finner vi Bradt Jakobsen Skjæveland på nummer 287 i Gaten til Verket på nordre side. Det er bare ett nummer, mot to tidligere. I skattelista for 1806-1807 er opplistingen: Ole Helliesen, Lars Fotland, Bradt Skjæveland, Bradt Skjæveland, Torkild Brød og Ommund Herrigstad. I branntaksprotokollen er de tre første og den siste de samme, men i stedet for Bradt Skjæveland og Torkild Brød finner vi Rasmus Larsen Hage. Så det er nok en rimelig antakelse at nummer 269 og 270 i 1807 ble til branntakstnummer 287.Branntakstnummer 287 i 1807 skal tilsvare branntakstnummer 247 i 1827 (Stavanger Museums Årbok (SMÅ), 1995, side 93). Branntakstnummer 247 i 1827 skal tilsvare Østervåg 20 (Rygh, 1974, side 9). Det er dagens Ticket reisebyrå i Østervåg. Denne adressen ser svært rar ut. Ser en på lista i SMÅ kan det se ut som om det er tre nummer som er feil: 286/246, 287/247 og 288/248. Ut fra listingen før og etter er det mer trolig at det er 286/346, 287/347 og 288/348, i så fall kommer vi ut med at 347 tilsvarer adressen Nygata 34. Det er et hus som ikke finnes lengre, da dagens nummer bare går til 24. Tenker vi fem hus videre (nummer 26, 28, 30, 32 og 34) ender vi nok i dagens Stavanger Aftenblad-bygg. Den gamle Verksgata har nok da kommet ut i passasjen i Stavanger Aftenblad-bygget.Med en slik beliggenhet er det mest interessant å drøfte om det var Persklosteret som lå her!Før Anders i Closteret/klosterets hus, finner vi på dette stedet Erik Olsens enke fra 1736 (Næss, 1971, side 363) til 1758.Hva betyr det så at stedet het Closteret/klosterets hus? Jeg prøvde meg på Bergen + Klosteret og fikk 54.000 treff på internett (blant annet

[Gjest arne kvitrud]

Er det virkelig ingen som vil uttale seg om det har vært et kloster på Klosteret i Bergen?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei Arne,vet ikke om jeg skal uttale meg om Klosteret i Bergen, men her er det 'offisielle' http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=5&id=55Mvh Arnfrid

[Gjest arne kvitrud]

Takk! Utmerket!Finnes det også et sted i Oslo som heter Klosteret og som kan knyttes mot et kloster?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Arne, selv om jeg er på særdeles tynn is her, så prøver jeg meg med Wiki-siden LenkeMvh Arnfrid