[#31997] Olavsklosteret i Stavanger

[Gjest arne kvitrud]

For å prøve en annen variant av spørsmålet i innlegg (49):Finnes det et stedsnavn i Oslo som heter Klosteret (og som ikke nødvenigvis kan knyttes mot et kloster)?

[Gjest arne kvitrud]

Det var det visst ikke!Finnes det stedsnavn i Trondheim eller Toensberg som heter Klosteret?

[Gjest arne kvitrud]

Konklusjonen på (46) til (52) er da at Nygata 34 i Stavanger har vært omtalt som Closteret eller Klosterets hus. Det er uvisst hvorfor det har hatt dette navnet. Fra Bergen vet vi at der Munkeliv kloster lå, heter det i dag Klosteret. Jeg har ikke funnet stedsnavnet Klosteret i bruk i andre byer med kloster i middelalderen (Oslo, Tønsberg eller Trondheim).Stedsnavnet Klosteret kan være et indisium på et kloster, men en trenger nok noe mer...

[Gjest Tore H Vigerust]

Det har vært et stedsnavn i Oslo, Munkeklostergaard, som var en stor tomt med hage, adressen er nå Grønlandsleiret 73 m.m. og på tomten lå tidligere Nonneseter benediktinske kvinnekloster (Vår Frue-kloster). Navneforvanskningen skyldes at Hovedøye cistercienser-herrekloster eide en bygård, Munkegård, som lå vis a vis Nonneseter, og så har navnet på Munkegård blitt flyttet over gata.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Oslo, Klostergaden og Klostergangen lå 1899 i Grønlands sydlige krets. Espen

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, men det dreier seg om navnekonstruksjoner (og navnevedtak) fra midten av 1800-tallet og fremover.

[Gjest arne kvitrud]

Ble Hovedøy cistercienserklosters bygård, Munkegård, brukt til noe spesielt formål? Vi har i Stavanger hatt bygården 'Klostergården'. Den var bosted for en av fogdene på Utstein kloster på 1600-tallet, men er ikke omtalt før reformasjonen. Selje kloster, Halsnøy kloster og Lyse kloster hadde bygårder i Bergen. Vet vi noe om de hvordan klosterne brukte bygårdene? Var de eiendommer de fikk leieinntekter av, eller brukte de dem selv?Vet vi når kom navnet 'Munkeklostergaard' i Oslo i bruk?

[Gjest Tore H Vigerust]

Munkeklostergård etableres som navn på 1700-tallet (før midten). Munkegård i Oslo ble anvendt av cistercienserklosteret, men noe mer spesifikt om bruken utover det, er vanskelig. Noen gårdhandler ble foretatt der, kanskje også utstedelse av gavebrev mv. Klosterfolket har sikkert benyttet stedet ved ærende i byen.

[Gjest arne kvitrud]

Til (11) om Krigen. Navnet Krigen finnes også omtalt 19.10.1702 (SAS, Pantebok for Stavanger 1695-1713, side 99b-100). Da skjøtet Jan Hieronimussen til Ole Jakopsen Smit en grunn under Valberget, mellom Svend Olsens iboende hus og eiendom i øst og Simen Jansens hus og sin grunn i nord. Den er kalt for Kriginn. Det er grunnleie.Det kan være den samme som omtales 24.2.1705 (Gundersen, Samlinger, 1953, side 120). Da eide borgermester Bernt Svendsen en grunn fra Krigen av Valberget til Thomas Kristensens trehage.Noen som har støtt på navnet Krigen andre steder?

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har nå gjort et forsøk på å stedsplassere de eiendelene som Manufakturhuset i Bergen hadde i Stavanger og de som var eide fra Kristiandsand, jamfør innlegg (14).Eiendommene til lektor ved Katedralskolen og kapellanen i Kristiansand i 1719 er merket med blått og eiendommene til Manufakturhuset i Bergen merket med rødt. Det er noen eiendeler jeg ikke har klart å plassere. Jeg har ikke med Laurits Friis tidligere grunn, andelen i Bergene, Gjertrud Wessels eiendom og to av eiendommene til Kirsten Wegner, – slik at det blå området skulle ha vært større.Som en ser plasserer de seg fint rundt Vågen.

[Gjest arne kvitrud]

Får prøve en gang til!

[Gjest arne kvitrud]

Til (59) Det kan være at eiendommen i 1702 er den samme som Ole Jakopsen Smith 20.4.1728 skjøtet (SAS, Pantebok for Stavanger 1716-1731, side 155) til Kornelius Halvorsen: en grunn under Valberget, like over hans iboende hus som strekker seg fra Kristoffer Olsens hus på den ene og langs med gaten til Kristoffer Tostensen hus på den andre side. Årlig grunnleie.

[Gjest arne kvitrud]

Etter å ha sett på skjøtet fra 1702 igjen, slår det meg at det er mer trolig at det faktisk står 'Uigien Kaldt' og ikke 'Krigien Kaldt' - som jeg har lest teksten i første omgang. Dvs ugjenkalt av selger og hans arvinger.I såfall må jeg nok se på de andre dokumentene om Krigen om det også kan være feillesinger.. Det ville i såfall trolig gjøre tolkningen av Krigen enklere.

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har tatt meg den friheten å bearbeide teksten om Olavsklosteret på Wikipedia: [url="http://no.wikipedia.org/wiki/Olavsklosteret_i_Stavanger>LenkeJeg har også laget en starttekst om Persklosteret: