[#32002] Kunne dåpsbarnets mor være fadder i 1717?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Bakgrunnen for det muligens noe spissfindige spørsmålet er et konkret tilfelle som er omtalt i innlegg 55 her: Lenke. Den såkalte 'introduksjonen' eller 'inngangen' var, så vidt jeg har forstått, lovfestet fram til midten av 1700-tallet. Den kvinnen som hadde født et barn, fikk en form for 'karantene' på 5-6 uker etter fødselen, der hun måtte holde seg borte fra kirken. Introduksjonen var en relativt høytidelig handling der kvinnen ('inngangskona') ble fulgt inn i kirken av presten. De gamle kirkebøkene for Holt (bare klokkerbøker fram til 1721) framstår som en slags utvidede kommunikantprotokoller, der oversikten over nattverdsgjester dominerer. Dåpsinnførsler, introduksjoner, trolovelser, vielser - samt en og annen begravelse er så innført fortløpende kronologisk innimellom alle nattverdsgjestene. Skriften er svært slurvete, og det finnes sannsynligvis også en del fakta-slurv.Svaret på det spørsmålet jeg her har stilt, er i det konkrete tilfellet avgørende for å kunne bestemme hvem som var ektemann til den aktuelle kvinnen (se lenken). Særlig viktig blir det når ingen av dåpsbarnets foreldre er oppgitt ved navn. Det eneste man har å holde seg til for å bestemme barnets slektsforhold, er patronymet, gårdsnavnet, og sammensetningen av faddere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg bare føye til at den aktuelle kvinnen, Elen, altså har en tilknytning gjennom ektemannen (uansett hvem han nå måtte være), til hammersmia ved Baaselands verk. Jeg har gjennomgått alle dåpsinnførsler i Holt KLOK B-2 (ikke B-1 som det står i lenken) for årene 1717-1725. Hver gang kvinnenavnet Elen dukker opp, knyttes hun til hammersmia ('Elen ved Hameren', 'Elen Andersdater Hameren', 'Elen Jacob Hamersmeds K.'). Dessuten opptrer hun alltid sammen med et eller flere medlemmer av Lucassen-familien. Jeg har derfor gått ut fra at det i alle tilfellene dreier seg om den samme kvinnen.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Spørsmålet har uvisst svar, fordi lovregel og praksis kunne litt ulike. Innleiing og dåp var regulert m.a. av Chr.Vs Norske Lov, 2. Bok, 5.kap [url="http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_02_05.html>http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_02_05.html Barnet skulle døypast seinast åtte dagar (Art. 6), medan mora skulle halde seg inne 'i fem. eller sex, Uger, efter deris Barnefødsel, efter hvilken Tid de skulle holde deris Kirkegang; Dog egte Qvinder allene ledis i Kirken af Præsten, hvor det hidindtil haver været brugeligt' (kap.8 art.9). Etter desse to reglane, skulle ikkje mora kunne vere fadder.Om faddrar står det her berre at 'som ere ærlige og uberygtede Folk; Dog maa dertil ej fleere bedis, end fem af Mands og Qvindis Personer tilsammen'.(kap.5 art.5) Men det kan vere at det fanst andre reglar som sa noko om dette.Så var det praksis: I Volda fann eg at ein nokre mødre må ha vorte innleidde på dåpsdagen eller like etter, sjå http://www.ntnu.no/~ivarse/slekt/paalit.html og med fordelinga (dagar etter dåp) her:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hjertelig takk, Ivar, for et grundig svar med opplysende lenker. Jeg tolker saken slik at det 'normale' var at mødre ikke var faddere. Det samsvarer i så fall med den praksis jeg ellers har funnet i Holt på 1700-tallet. Når det gjelder det aktuelle tilfellet, er min hypotese (noe svakt fundert, riktignok) at klokkeren - som har vært protokollfører i dette tilfelle - har forvekslet brødrene Erich og Jacob Lucassen. Det ville i så fall ikke vært så underlig, kanskje, i og med at det bodde tre jevngamle brødre Lucassen på verket samtidig. Alle tre var hammersmeder av svensk opprinnelse, og alle fikk en del barn i samme periode.

[Gjest Arild Kompelien]

Som nevnt kunne ikke mødre være faddere til egne barn når loven forlangte dåp før innleiing.Som Ivar har jeg også sett en del kvinner bli innleid på barnets dåpsdag. Det gjelder særlig kvinner som har lang vei til kirka. I kirkeboka for Hof i Solør blir bare dåpsdagen oppgitt, ikke fødsel. Man kan da spørre seg hva praksis var med dåpen - ble det gitt dispensasjon fra dåp 8 dager etter fødsel (f. eks. hjemmedåp først), slik at både dåp og introduksjon kunne skje samme dag?Hvis da innleiinga skjedde før selve dåpen, kan man i teorien tenke seg at mora kunne være fadder?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Kyrkjeboka eg undersøkte, Volda 1741-60, hadde berre dåpsdato. Først i 1817 får vi begge datoane, Lenke . Men då ser vi at dei, med få unnatak, heldt seg til 8-dagars-regelen (jamvel om regelen på den tida var oppheva).Elles gjev Chr.5s lov også føresegner for heimedåp. Då er det ikkje snakk om ny dåp i kyrkja, men stadfesting ('lest over NNs hiemmedøbte Barn ...'). Då kunne naturlegvis mora vere fadder (vitne) - iallfall etter lova, sidan ho framleis heldt seg inne ved dåpen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fra den samme kirkeboka for Holt (samme periode, samme familie) har jeg også finnet to tilfeller av introduksjon der det ikke er innført noen forutgående dåp (Faste Lavns Søndag 1716 - Jachop Hamersmids Kone; 2. Pinsedag 1721 - Erich Lochassøns Kone). Dåpshandlingene kan selvsagt rett og slett ikke være innført, men kan det også tenkes at det her kan være snakk om dødfødsler?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Etter dødfødsel (og død før dåpen) vert det innleiing utan dåp. Sånn i farta har eg ikkje tal for dødfødslar frå 1700-talet. Men eg vil gisse det var minst 7-8 % (2,6 % så seint som i 1930). Som du kan lese bak lenkja ovanfor fann eg nokså store manglar i boka (minst 20% feil/mangel) - det kan sikkert gjelde andre gamle bøker også.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk igjen for et konkret og nyttig innlegg.