[#32023] Grønlund, Vestby på 1600-tallet

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I tema 31905 'Forbindelse Heli nordre, Spydeberg og Unås, Hobøl?' har det vel så mye vært diskutert slekten fra Grønlund på 1600-tallet, spesielt om Barbro Vebjørnsdatter Stokstad i Hobøl også var en datter til Vebjørn Grønlund d.e.Jeg inviterer med dette Grønlund-interesserte til å delta i debatten der, hvis dere synes at dere har noe å bidra med. Jeg er spesielt interessert i primærkilder eller gode indisiekjeder basert på primærkilder.

[Gjest Sten Høyendahl]

Odelsskattelistene fra 1647 og framover gir mange gode opplysninger om folket på Grønlund. Jeg tok noen notater for en tid tilbake, men har ikke rukket å bearbeide dette særlig.Vebjørn Grønlund står siste gang i odelsskatten 1647/48 med 36 lpd mel i Hovum i Garder, 20 lpd mel i Svineskaug i Garder, 10 lpd mel og 5 lpd salt i To i Vestby, 24 lpd mel i en av Støkken-gårdene i Ås, 10 lpd salt i Holter i Frogn, 15 lpd salt i Holt i Frogn, 15 1/2 lpd salt i Lille Løken i Kråkstad og 6 lpd mel i Riser i Hobøl.I 1648/49 er det Dorthe Grønlund som står med dette godset. Hovum oppgis nå til 34 lpd og Lille Løken til 5 1/2 lpd, mens saltparten i To er borte. I tillegg har hun fått 2 1/2 lpd salt i ødegården Glemme i Vestby.I odelsskatten 1650/51 står Dorthe siste gang med 34 lpd i Hovum, 20 lpd i Svineskaug, 10 lpd mel i To, 32 lpd i Støkken, 10 lpd i Holter, 7 1/2 lpd i Holt og 2 1/2 lpd i Glemme.Så, i odelsskatten 1651/52 får vi 'Salige Dorette Grønnlundtz Arffuinger', Oluf Grønlund: 17 lpd i Hovum, 4 bmk 1 remål i Svineskaug og 2 lpd i Holter. Hans Vebjørnsen: 17 lpd 4 mk 1 remål i Svineskaug, 1 lpd i Holter. Johanne Vebjørnsdatter: 8 1/2 lpd i Støkken, 6 1/2 bmk i Svineskaug, 1 lpd i Holter. Gunhild Vebjørnsdatter: 6 1/2 lpd i Støkken, 2 lpd i Glemme, 6 1/2 bmk i Svineskaug, 1 lpd i Holter. Anders Tannum: 8 1/2 lpd i Støkken, 6 1/2 bmk i Svineskaug, 1 lpd i Holter. Erik Galby: 17 lpd i Hovum, 2 lpd i Holter, 13 bmk i Svineskaug.Men samme år i odelsskatten for Kråkstad finner vi også Christoffer Bøler med 5 lpd mel i Sundby i Spydeberg og 3 lpd i Støkken, og rett etter ham på listen står Viborg Vebjørnsdatter med 5 lpd i Sundby, 3 lpd i Støkken, 7 lpd i Holt, 1 lpd 7 bmk i Svineskaug, 1/2 lpd i Glemme, samt 1 lpd og 1 fjerding salt i Holter. Lenger bak i listen finner vi 'Ahngiffuet for Barbra Webiørnsdtr': 8 1/2 lpd i Støkken, 6 1/2 bmk i Svineskaug, 1 lpd i Holter samt 5 lpd salt i To.Barbro står i odelsskatten 1652/53 med de samme partene, mens Viborg ikke lenger eier Sundby-parten, og det er ellers noen mindre endringer.I Follo tingbok 8 fol. 16B, 8. juni 1668, finner vi at Thorsten Solberg i Hobøl har tiltalt Oluf Vebjørnsen Grønlund, Hans Vebjørnsen Bråte og Erik Toressøn Galby angående arv etter hans hustrus salige foreldre og søster. Søsteren er nok Viborg Vebjørnsdatter, som omtales som avdød, vel i ugift stand. Det vises også til et skifte av 2.-3. januar 1651, utvilsomt etter Dorthe Grønlund.Så hva slutter vi av dette? Med de arveparter Barbro Vebjørnsdatter står med, kan hun vanskelig være annet enn datter på Grønlund. Anders Henriksen Tannum (død 1665) ser også ut til å ha vært gift med en Vebjørnsdatter. Johanne Vebjørnsdatter er i litteraturen antatt å ha vært gift med Thorsten Solberg, vel for å få kabalen til å gå opp, men det er vel ikke utenkelig. Dette kan muligens klareres bedre.Vebjørns eldste barn ser ut til å være født i 1620-årene, men selv er han nevnt på Oslo lagting allerede i 1608. I 1611 hadde han bare 24 lpd i Støkken og 7 lpd i Holt, og først i 1630-årene får han annet gods. Jeg vil anta at han har vært gift minst to ganger. Fordelingen av godset mellom barna er noe skjev. Erik Galby ser ut til å ha fått en brorpart. Barbro og til dels også Viborg står også med langt over hva en søsterpart tilsier, men selvsagt kan det her ha vært transaksjoner barna imellom. Apropos Barbro: med unntak av saltparten i To er hennes gods helt identisk med Anders Tannums.Og hvor kommer så Christoffer Bøler fra Kråkstad inn i bildet, og hvordan har Viborg skaffet seg parten i Sundby? Hvorfor sitter Christoffer og Viborg med like parter i Sundby og Støkken?Og for å gjøre det enda mer innviklet: i rosstjenesten 1660 for Vestby står Thore Vebjørnsdatter med 17 lpd i Hovem og 2 lpd i Holter. Jeg tror det her må ha skjedd en lapsus fra skriverens side. Disse to partene er de samme som Erik Galby satt med fra 1651 (han mistet fort Svineskaug-parten), og Eriks hustru Mari Vebjørnsdatter er nevnt to ganger i den pinlige saken fra 1652 der Johanne Vebjørnsdatter fikk barn utenfor ekteskap med herr Hans Lunde, sogneprest i Vestby.Jeg har ikke lett systematisk i skattelistene på 1650-tallet for Vestby (og for all del ikke i Kråkstad), slik at her kan nok nye ting dukke opp.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hjertelig takk, Sten! Da kan jeg nok også føre opp Barbro Vebjørnsdatter som en Grønlund. - Jeg har forresten også lest om 'presteaffæren' fra 1652, som merkelig nok ikke nevnes i gårdshistorien: Hr. Hans Lunde hadde skjenket Johanne og søsteren Gunhild fulle med medbragt vin på Grønlund, hvor de begge oppholdt seg da, men i motsetning til Johanne, fikk visst Gunhild (min ane) være i fred.Ellers viser din gjennomgang at en adskillig grundigere undersøkelse om Grønlund-slekten bør foretas, ikke minst i Kråkstad, som du sier. Jeg får se hva jeg rekker senere i høst.

[Gjest Sten Høyendahl]

Svein Arnolf: Jeg ser at du i forrige debatt hadde funnet Vebjørns segl fra 1644 med initialene VH. Dette seglet står også i den 'frivillige' kontribusjonsskatten 1639, slik at vi da har rimelig god sikkerhet for Vebjørns farsnavninitial. Seglet fra 1644 er ellers i langt bedre stand.Så får vi se om vi kan finne tilknytningspunkter til Tore Vebjørnsen, lagrettemann 6. mai 1557 på Tisbjørnrud i Hobøl (DN XXI, nr 1058). Lagrettemennene den gang var både fra Follo og Mossedal.

[Gjest Sten Høyendahl]

I Stattholderarkivets jordebok 1642 for Follo er bøndenes jordeiendom fordelt på odels- og pantegods. Vebjørn Grønlunds odelsgods utgjør 12 1/2 lpd i Vestre Støkken i Ås, 12 lpd i Hovum i Garder, 20 lpd i Svinskaug i Garder, 10 lpd salt i Holter og 7 lpd salt i Holt, de to siste i Frogn. Oppsettet virker tilforlatelig ettersom Vebjørn i tre av disse gårdene også står oppført med pantegods: i Støkken med 11 1/2 lpd, Hovum med 22 lpd og Holt med 8 lpd salt. Det øvrige pantegodset utgjorde 15 1/2 lpd i Lille Løken i Kråkstad, 6 lpd i Riser i Hobøl, 10 lpd i To i Vestby og 2 1/2 lpd salt i Glemme i Vestby.Vebjørns part på 20 lpd i Svinskaug omfattet alt bondegodset i gården. I en rettstvist 14. juni 1675 om ødeplassen Hellerud ved Svinskaug innga Hans Vebjørnsen Bråte en rekke dokumenter om Svinskaug på tinget: a) Thore Jacobsens skjøte av 5. mai 1634, b) skiftebrev av 5. mai 1593 etter Halvor Svinskaug, c) Hans Larsens kjøpebrev dat. Grønlund 10. juni 1634, d) pergamentbrev 1509 om Svinskaug, e) pergamentbrev 1505 om Svinskaug og Berger under to signetter.Oppsitteren Hans Svinskaug eide 15 lpd i gården i 1615, men ikke annet gods. I 1624 kan jeg ikke se at noen av bøndene i Follo står med parter i Svinskaug. Ifølge gårdshistorien satt kirkevergen Hans her fra før 1611 til ca 1623, Lars til ca 1627, Jacob til 1630, Jon til 1639 og Thore Jacobsen fra 1640 (ikke sjekket). Thore Jacobsen skal ifølge gårdshistorien ha eid parter i Bråte i Kroer og Hul i Hobøl. Hvis Hans hadde vært kirkeverge i Garder, er det muligens oppbevart et segl etter ham?Svinskaug sees første gang i Vebjørn Grønlunds eie i 1634, samme år som Thore Jacobsens skjøte (salgsskjøte?) og Hans Larsens kjøpebrev er nevnt. Sammenhengen mellom disse skjøtene ligegr ikke klart i dagen. Hans Larsen er kanskje identisk med den tidligere selveieren Hans Svinskaug, men han skulle jo ikke være her lenger enn til 1623? Som Vebjørns odelsgods i 1642 må imidlertid Svinskaug senest 1612 ha vært i hans slekts eie med mindre odelsgods var blitt makeskiftet mot odelsgods.At de to gamle pergamentbrevene befant seg i Grønlund-folkets eie, er en indikasjon på at Svinskaug hadde vært i slekten fra gammel tid. I tillegg hadde de skiftebrevet fra 1593 etter en tidligere bruker på gården, Halvor. Skiftebrev fulgte ikke tilfeldige brukere, men ble pietetsfullt oppbevart blant den avdødes etterkommere som bevis på arvet eiendom. Halvor Svinskaug, som det ble skiftet etter i 1593, seiler dermed opp som en aktuell farskandidat til Vebjørn H. Grønlund. Og her har vi også den senere oppsitteren Hans Svinskaug som i 1615 rådet over bygselen i gården. Tilknytningen til Svinskaug kan for øvrig vel så godt komme fra Vebjørns hustru.Ellers viser skattematrikkelen 1647 at den mystiske Christoffer Bøler i Kråkstad eide 3 lpd i en annen Støkken-gård enn Vebjørn, i gården som Niels brukte. Christoffer hadde også dette året 5 lpd i Sundby i Spydeberg. I gårdshistorien for Spydeberg (Kausebøl) kan vi lese at Svend Olsen Igsi i Hobøl i 1628 delte ut jordegods til sine ni barn, og blant jordegodset finner vi parter nettopp i Sundby og Støkken, der Niels Svendsen fra Igsi var oppsitter. Jeg antar at dokumentet befinner seg i Igsi-samlingen i Kjeldeskriftavdelingen, så dette kan vel sjekkes når Riksarkivet i neste uke oppstår fra de døde. Ellers har jeg liggende et notat hvor Christoffer Bølers hustru oppgis å være Anne Svendsdatter fra Igsi, så dersom dette stemmer, kjenner vi bakgrunnen for at Christoffer eier parter i Sundby og Støkken. Men hvorfor i all verden står Viborg Vebjørnsdatter i 1651/52 med de samme parter som Christoffer?En korreksjon: jeg skrev i mitt første innlegg at Vebjørn i 1647 eide 36 lpd i Hovum, men det er enten feilskrift eller feillesning fra min side. Bondegodset i gården utgjorde bare 34 lpd.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk igjen, Sten, for svært interessant informasjon. Jeg kikket på Igsi-avskrifter for en tid tilbake i Kjeldeskriftavdelingen, og jeg skal se om jeg finner noe hjemme om dette som kan sees på med nye øyne i lys av den seneste informasjonen.

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg glemte å medta opplysninger fra en sak av 19. november 1681 (Follo sskr, tingbok 16, fol. 11): Hans Vebjørnsen Bråte er ifølge skiftebrev av 22. september 1665 formynder for Vebjørn Andersen og Lars Andersen. Uten å ha gjort nærmere undersøkelser antar jeg at vi her har Anders Tannums barn.Hans Bråte har også vært formynder for Anders Sjursen og Ingeborg Sjursdatter etter et skiftebrev av 17. september 1679, uten at det foreløpig ringer noen klokke for meg.Saken om Svinskaug-dokumentene fra 1675 finnes i Follo sskr, tingbok 14, fol. 11.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå har jeg fått sjekket Igsi-dokumentene her hjemme: I dokument 17, avskrift av brev av 12. august 1628, delte Svend Olsen Igsi ut gods til barna sine, bl.a. fikk Anne Svendsdatter 5 lpd. i Sundby i Spydeberg. Det var det eneste hun fikk, så parten i Støkken må hun eller mannen Christoffer Bøler i Ski ha fått tak i senere. Det var Torer Svendsen på Kausebøl og Nils Svendsen på Støkken som hver seg fikk 1/2 skp. mel i Støkken, samt Ragnhild Svendsdatter, som fikk 6 lpd. der i 1628. Når det gjelder Sundby i Spydeberg, fikk Ole Svendsen på Ekeberg 1/2 skp. og altså Anne Svendsdtr. 5 lpd. Svigersønnene, bl.a. Christoffer Bøler, var til stede. At sistnevnte var gift med Anne Svendsdatter, går frem av Igsi-dokument nr. 23, avskriften datert 8. mars 1631.Jeg er tilbøyelig til å anta at skriveren har gjort en glipp, når han for året 1651/52 har ført 5 lpd. i Sundby på Viborg Vebjørnsdatter, spesielt fordi hun ikke står oppført med parten i 1652/53. Det var kanskje desto mer nærliggende, siden både Viborg og Christoffer Bøler hadde parter i Støkken, riktignok i hver sin gård. (Men det er det jo ikke sikkert at skriveren har visst).Ellers må man vel anta at både Viborg og Barbro har befunnet seg i Kråkstad for å tjene, og det kan jo da passe bra at Barbro kanskje der har truffet Gunder Svendsen, for han var nemlig fra Østby i Kråkstad. Jeg har egentlig ikke fått undersøkt når han slo seg til på Stokstad i Tomter, men det skal jeg prøve å få gjort ganske snart.Så er det ting man kan fundere på: Hvorfor tiltalte ikke Torsten Solberg i 1668 samtlige Vebjørnsbarn? Hvorfor mangler Gunhild eller hennes mann Anders Halvorsen Holstad, Barbro eller mannen Gunder Svendsen Stokstad, samt en representant for Vebjørnsdatteren som var gift med avdøde Anders Henriksen Tannum? Hvis det skulle ha hatt noe med Vebjørns evt. flere ekteskap å gjøre, er vel formodentlig både Gunhild og Barbro født omkring 1630 eller senere, og burde vel derfor helst ha vært tatt med i denne sammenheng, siden det vises til det formodede skiftet etter Dorthe Grønlund (det ble kanskje også skiftet etter Vebjørn ved samme anledning?), hvis man antar at Dorthe i hvert fall var mor til de yngre barna. På den annen side synes det ikke å ha vært veldig stor aldersforskjell mellom barna, så i prinsippet kunne hun vel kanskje være mor til dem alle?Det er vel likevel trolig at Vebjørn var gift med noen før Dorthe. Kanskje han giftet seg inn på Grønlund med en enke der? Det kunne jo evt. forklare hvorfor han ikke synes å få barn før ut på 1620-tallet.Når det gjelder parten i Svinskaug, som Vebjørn sitter med fra 1634: Satt han med 20 lpd. da også? Dette skulle altså være Vebjørns odel:Man kunne kanskje tenke seg at det var først i 1634 at han arvet dette, og de to skjøtene fra 1634 representerer skjøter fra medarvinger. På den annen side kan han vel ikke ha hatt så gamle foreldre, siden han selv vel må ha vært minst 30 år i 1608 (var ikke dette lagalderen, eller i hvilken egenskap var Vebjørn på Oslo lagting i 1608?)Dersom parten i Svinskaug derimot var kommet i stand ved et makeskifte odel mot odel i 1634, må man vel kunne lese ut av skattelistene om noe han eide tidligere nå var borte?Dersom parten i Svinskaug var Vebjørns kones odel (enten nå den kona het Dorthe eller ei), er det litt pussig at hun ikke har arvet noe i den gården selv på forhånd, - med mindre dette er en variant av det første scenariet: At kona først nå i 1634 fikk arv etter sine foreldre. Man må anta at hun var betydelig yngre enn Vebjørn. Da kunne de to skjøteutstederne være svogre og/eller brødre av Vebjørns kone. På den annen side er det jo da merkelig at Hans Svinskaug sitter med 15 lpd. i Svinskaug så tidlig som i 1615 - med mindre dette dreier seg om Vebjørns kones far? Hans Larsen i 1634 behøver ikke ha vært identisk med Hans Svinskaug i 1615, eller dersom han var det, kan han jo ha flyttet, dersom kronologien til gårdshistorien er riktig. Men dersom Hans Svinskaug var Vebjørns kones far, hvem var da evt. Halvor Svinskaug som det ble skiftet etter i 1593? Hvem kan ha eid de resterende 5 lpd. av bondegodset i Svinskaug i 1615? Det er selvfølgelig enda en mulighet: Det var ikke alltid at døtre fikk utlagt noe i hovedbølet eller andre sentrale gårder i slekten. Hans Svinskaug kunne da i prinsippet være en bror, men da i så fall trolig mye eldre enn Vebjørns kone, og da kunne Halvor Svinskaug evt. være faren deres. - Ja, seglet til Hans Svinskaug er det verdt å lete etter.

[Gjest Sten Høyendahl]

Vebjørn Grønlund overtok i 1634 gods i fire gårder som Gunder Nøstvet i Nordby i Ås hadde sittet med i 1624. Gunder Nøstvet døde rundt 1629, og mye tyder på at han var Vebjørns svigerfar. I øyeblikket har jeg ikke tilgang til mine tidligere notater, men skal redegjøre for dette ved første anledning.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Mange takk for det tipset.Hvis Vebjørn Grønlund var gift med en datter av Gunder Nøstvedt, faller i så fall mine spekulasjoner vedr. Vebjørns kones forbindelse til Svinskaug bort. Etter å ha kikket litt på skattelister ser det ut til at muligheten for at Vebjørn byttet odel mot odel også faller bort. Og da står vi vel igjen med at odelen til Svinskaug må gå gjennom Vebjørn selv?1631-32 eier skatter Vebjørn Grønlund av gods i Støkken 1 pd. 4 lpd. mel, i Holt 7 1/2 lpd. salt og i Riser 6 lpd. mel.1633 skatter Vebjørn så av gods i Støkken 1 pd. 4 lpd. mel, i Riser 6 lpd. mel, i Hovum 1 pd. 3 lpd. mel, i Nøstvedt 1 lpd. 1 rem. mel, i Asgjerrud 6 lpd. mel, i Lille Løken 1/2 pd. 2 lpd. mel Holt nevnes ikke nå, men i 1634 med samme part som før.1634 er parten i Hovum økt til 1 1/2 pd. 4 lpd., parten i Svinskaug på 1 pd. mel er kommet til, ellers ingen forandringer.1635 er parten i Asgjerrud økt til 9 lpd. mel, og 1/2 pd. i Holter er kommet til.1636 skatter Vebjørn Grønlund av følgende: i Støkken 1 pd. 4 lpd., i Asgjerrud 1/2 pd., i Hovum 1 1/2 pd. 3 1/2 lpd., i Lille Løken 16 lpd., i Svinskaug 1 pd., i Holter 1/2 pd. salt. Det han hadde i Nøstvedt er nå åpenbart overtatt av Aslak Nøstvedt.I 1624 skatter Gunder Nøstvedt av følgende gods: I Nøstvedt 1 pd. mel, i Dal 1/2 pd. mel, i Ramstad 4 lpd. mel, i Opsand 8 lpd. mel, i Asgjerrud 6 lpd. mel, i Lille Løken 16 lpd. mel, i Hovum 22 lpd. mel, i 'Kløff' (Kleven?) 4 lpd. salt.I 1629 er det blitt bare 15 lpd. i Nøstvedt, parten i Opsand 7 1/2 lpd., og i Hovim 21 1/2 lpd. De andre partene som før. (Bl.a. i Kleven 4 lpd. salt)I 1630 skatter Helge (vel enken) Nøstvedt av 15 lpd. i Nøstvedt, 6 lpd. i Asgjerrud og 16 lpd. i Lille Løken.1631-32 skatter Helge Nøstvedt av 1 pd. 2 lpd. i Hovum, h.h.v. 5 og 6 lpd. i Asgjerrud og 12 lpd. i Lille Løken.Hvor ble det av partene i f.eks. Dal og Ramstad? Uten å ha fått undersøkt dette i detalj, lurer jeg på om ikke i hvert fall parten i Dal kan ha havnet hos Halvor Jonsen Åmot i Lier. Det kan virke som om han på en eller annen måte har forbindelse til Nøsvedt:I 1615 eier Halvor Åmot 2 skp. 2 rem. i Åmot, i Østern i Asker 4 lpd., i Gruen(?) (Gui i Asker?) 4 lpd., i Brevik 4 lpd.Ved landskatten 1622 ble dette sagt om Halvor Åmodt: 'Hallduor Aamodtz goedz, Som tillforne haffuer Skattet med Leylendinger, Och nu Arffue ligen haffuer thillfallden dette eftter schreffne goedtz, Som ehr Vdj Aamodt 1 pund 1 fring Korn, Vdj Landfalld 1 pund 3 lispd Korn,, Vdj Egge 15 lpd Korn, Vdj Østeren 17 lpd Korn, Vdj Kleffuer 6 lpd Korn, Vdj Nøstued 1/2 pd meel, Vdj Østeren I Ascher Sogen 4 lispd Sallt, Vdj Guddin 2 Lispd Sallt, Vdj Breevig 3 Lispd Korn, Vdj Hauffschiolld 8 Lispd Korn' - Noe av dette hadde Halvor riktignok skattet av i 1615, men bl.a. Nøstvedt er kommet til.Så, sakset fra gårdshistorien for Lier: 17/3 1635, mens Halvor ennå levde, delte han godset mellom sine barn, slik at det falt 2 1/4 skp. tunge og 6 lpd. salt på sønnen Aslaks lodd, 1 1/2 skpd. tunge på datteren Annes lodd og tilsvarende på datteren Jørans lodd. Boet eide på den tid 20 lpd. i Åmot, 5 lpd. i Brevik, 5 lpd. i Vefferstad, 15 lpd. i Nøstvedt i Follo, 10 lpd. i Dal i Ski, 20 lpd. i Gjøklepp i Botne, 4 lpd. salt i Østern i Asker og 2 lpd. salt i Gui i Asker.Parten i Dal er like stor som den Gunder Nøstvedt satt med i 1629. Ytterligere 5 lpd. i Nøstvedt har også havnet på Halvor Åmots hender mellom 1624 og 1635.I 1635 skatter Asmund Nøstvedt av følgende: I Nøstvedt 15 lpd., i Dal 1/2 pd. og i Gjøklepp 1 pd. Asmund Arnesen var gift med Anne Halvorsdatter Åmot, og det er ganske spesielt, synes jeg, at det er disse som overtar på Nøstvedt etter Gunder Nøstvedts enke i 1633 (da Asmund skatter som leilending), hvis de ikke har en eller annen forbindelse til gården. Alt som Asmund skatter av i 1635 har han fått med sin kone.Først i 1635 overtar Aslak Halvorsen Åmot på Nøstvedt, og han var gift med Gunder Nøstvedts datter Berthe. I 1636 skatter Aslak Nøstvedt av følgende: i Nøstvedt 16 lpd. 1 rem. (heri inkludert det han må ha overtatt av Vebjørn Grønlund), i Åmot 1 pd., i Berg 1 fr. korn, i Østren 4 lpd. salt, i Gui 2 lpd. salt.Slik det ser ut her, skatter Aslak muligens bare av konas gods i Nøstvedt, mens resten kom fra faren? Eller har han (i tillegg til parten fra Vebjørn Grønlund) overtatt svogeren Asmunds 15 lpd. i Nøstvedt?Dersom Vebjørn Grønlund og Aslak Nøstvedt har giftet seg med hver sin datter av Gunder Nøstvedt, virker det som om Vebjørn har fått mye mer av Nøstvedt-godset.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Gunhild Vebjørnsdatter Grønlund ble gift med Anders Halvorsen Fane (Fanden)f. i Lier og død på Holstad i Ski. Anders mor Jøran Halvorsdatter Åmot var gift med Halvor Tordsen, sønn av Tord Skjeggerud i Lier.Dette er bare en teori uten kildebelegg tatt ifra noen gamle notater, håper det kan ha noen nytte. mvh Espen.

[Gjest Jarleif Nordheim]

Her var det mye interessant for en som pusler med lokalhistorie!Gården Grønlund hørte i sagatiden og utover nok til Garder sogn - det ser vi ved at den hørte til Østre eller indre Folle skipreide. Også naturgrensene tilsier Gardertilhørighet. Men en eller annen gang i middelalderen eller senere gikk tilknytningen over til Vestby sogn - og jeg har hatt min private teori at det har hengt sammen med nettopp Vebjørn og at han 'frekventerte' sognepreste i Vestby og storbøndene der. Senere hen (for ikke mange tiår siden - ble Grønlund igjen lagt til Garder sogn, men det er vel en annen historie). Jeg er selv en etterkommer etter Vebjørn G via datteren Gunhild, og er klar over at angivelsen av barna gjengitt i Vestby gårdshistorie er mangelfull. Barn er angitt i flere sammenhenger, og av de som er nevnt i innleggene her, er det vel Barbro og Viborg som har vært ukjente for meg. I tillegg har jeg ikke sett dokumentasjon på at Johanne havnet i Hobøl.Forfatteren av gårdshistorien har neppe hatt noe skiftebrev etter Vebjørn for hånden - jeg forstår det nok slik at han har gått etter i skattelistene og sett hvem som har eid de enkelte gårder etter dødsfallet - og regnet disse som barna. Men, problemet er selvfølgelig at regnestykket ikke går opp - her er mer komplisert enn vanlig å finne hva den samlede arvemasse har utgjort. I tillegg blir vi vel forvirret av at kildene nok er noe ufullstendige. Jordparter som er med ene året, er borte neste, men tilbake deretter igjen. Parter er en gang oppgitt som verdi i tunge - neste gang som salt, mv. Og familien var tydligvis handledyktig, og pantegods og jordparter skiftet stadig eiere.Jeg har spekulert en del over sammenhengen mot Fane-slekten på Holstad, og jeg har merket meg at familiene til tider har samme eiendomsinteresser. Og her ser det ut til å være slektsbånd før Gunhild giftet seg til Holstad.Jeg setter opp følgende rekke:1. Halvor Jonson, Åmot i Lier2. Jøran Halvorsen gm Halvor Tordsen Skjeggerud i Lier3. Anders Halvorsen Fane (til Ramstad og Østre Holstad4. Gunhild Andersdtr gm Vebjørn GOm Vebjørn hadde svigerforeldre på Nøstvedt, så ser vi noe av samme slektskretsen der. Jo, jeg må helt klart bla tilbake i gamle notater og sjekke dette nærmere.Mvh Jarleif

[Gjest Jarleif Nordheim]

Det ble litt snaut det over - jeg skulle også ha med at Jøran Halvorsdtr (ikke -sen!) hadde ei søster Anne som var gift med brukeren Åsmund Arnesen på Nøstvedt. Videre hadde hun en bror Aslak som reiste fra Åmot i Lier til Nøstvedt ca 1636. Aslaks hustru Berte var trolig fra Nøstvedt.Jarleif

[Gjest Sten Høyendahl]

Svein Arnolf: Du har egentlig forsynt deg med det meste av min argumentasjon for at Gunder Nøstvet kunne være Vebjørn Grønlunds svigerfar. Partene som Vebjørn overtok fra Gunder ligger i Hovum i Garder, Lille Løken i Kråkstad, Asgjerrud i Ski samt en liten part i Nøstvet. Partene i Lille Løken (16 lpd) og Hovum (22 lpd) ble i 1642 spesifisert som Vebjørns pantegods. Det kunne selvsagt tenkes at Vebjørn hadde pantet til seg gods fra Gunders arvinger, men utenom Nøstvet-parten eide ikke Gunder noe av dette i 1611, og trolig var de tre andre partene også hans pantegods.Når jeg framsetter hypotesen om at Gunder Nøstvet var Vebjørn Grønlunds svigerfar, baserer jeg meg på at Vebjørn også overtok en liten part i Nøstvet, Gunders hovedbøl som var den største gården i Ås. Den parten hadde han riktignok bare to år. Gårdshistorien for Ås er skrevet av Trygve Vik, en av de mere oppegående bygdebokforfatterne, men selv han kjenner bare en datter av Gunder, Berthe som ble gift med Aslak Halvorsen som etter hvert eide hele Nøstvet.I Stattholderarkivets ymse pakkesaker (DX pk 3), sagdokumentene 11. des. 1616, finner vi Hans Svinskaugs segl: HL. Som jeg tidligere viste til, er det senere referert til Hans Larsens kjøpebrev på gården i 1634, og det er nok samme mann. Da er det interessant at hans etterfølger på Svinskaug skal ha hett Lars. Men årstallet 1634 virker i seneste laget - kan det være feilskrift i tingboka mange år senere, eller kan jeg ha misforstått årstallet? Tingboka bør sjekkes på nytt.Andre eiere i Svinskaug har jeg ikke funnet utenom Christen Holo i Hobøl, som i 1624 hadde en mikroskopisk part på 1 lpd. Han hadde seglinitialene CE.Jeg begynner å helle til at du har rett angående Christoffer Bøler: at Viborg Vebjørnsdatter feilaktig i 1651/52 er oppført med Sundby og Støkken (Igsi-folkets gård), ettersom hun ikke står med disse partene året etter. Skriveren kan ha mekanisk gjengitt partene til Christoffer Bøler, som står oppført foran henne på listen. Egentlig er det vanskelig å finne noen annen logisk forklaring på dette.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Sten: Forbindelsene til Nøstvedt og bøndene både her og der virker kompliserte. Jeg er enig i at det virker som om Vebjørn Grønlund var gift med en datter av Gunder Nøstvedt, men da har han trolig også kjøpt opp parter i tillegg til de han har fått med kona, for han sitter med en uforholdsmessig stor del av godset etter Gunder, og til dels med større parter enn det Gunder eide i 1629. Og skal vi evt. tro at denne datteren var Dorthe? Skal vi også tro at denne Nøstvedt-datteren var mor til barna hans?Jeg limer inn noe jeg skrev i går kveld, men som ikke lot seg legge inn da siden serveren var nede igjen:Jeg vet ikke hva gårdshistorien for Lier har bygd på når den nevner godset til Halvor Jonsen Åmot i 1635 (se mitt innlegg 10), men det er litt forvirrende i forhold til hva man kan lese ut av skattelistene det året og årene før:I 1627 og 1628 er Halvor Åmot oppført med følgende gods: i Åmot 1 pd. 1 fr. korn, i Nedre Egge 15 lpd. korn, i Hafskjold 7 1/2 lpd. korn, i Brevik 1 fr. korn, i Nøstvedt på Follo 1/2 pd. korn, i Gui 2 lpd. salt, i Østern 4 lpd. salt og i Gjøklepp 1 pd. mel.I 1629 er det imidlertid bare nevnt partene i Åmot, Brevik, Gui og Østern, men 1630-33 har også Gjøklepp kommet med igjen. I 1634 nevnes han faktisk ikke, derimot sønnen Aslak Åmot, som nevnes med de ovennevnte partene i Åmot, Brevik, Gjøklepp og Gui (men ikke i Østern), derimot nevnes interessant nok 4 lpd. salt i 'Kleffuer', som meget vel kan være identisk med det som Gunder Nøstvedt eide i 1629, som var 4 lpd. salt i 'Kleffuenn', vel Kleiver i Vestby. Dette bør være gods som han har fått med sin kone. I 1635 nevnes ikke Aslak i Lier, hverken i landskatten eller i båtmannsskatten 1635/36. Derimot nevnes i båtmannsskatten 1635/36 for Lier en 'Halduor Suerffuer' (svarver eller dreier) med følgende gods: i Ramstad 11 lpd. mel og i 'Kleffuenn paa folloug' 4 lpd. mel(!) Denne Halvor er nok identisk med Halvor Tordsen Skjeggerud, for parten i Ramstad er nøyaktig hva han satt med i 1647 da han hadde flyttet til Ramstad i Ski. Han har nok ikke flyttet så tidlig som rundt 1630, som gårdshistorien nevner: Rent bortsett fra at Halvor svarver ser ut til å være den samme som Halvor Skjeggerud/Ramstad, finnes en annen kilde som viser at han med bestemthet i hvert fall var i Lier så sent som i 1634. I Stattholderarkivet D XI. Lause dokument 2 1618-1642, finnes et provsbrev av 25/10 1634. Der opptrer Halvor Tordsen på Skjeggerud som fullmektig for sin svigerfar Halvor Åmot i en sak som Oluf Rolsrud hadde anlagt mot Halvor Åmot om Brevik i Syllingdalen. - Halvor Skjeggerud har nok kjøpt parten i Kleiver fra svogeren Aslak Åmot. Men hvordan fikk han tak i godset i Ramstad, som også var gammelt Nøstvedt-gods? Hvorfor var han i det hele tatt interessert i den gården såpass langt unna Lier? Nå eide aldri Gunder Nøstvedt mer enn 4 lpd. i Ramstad, i hvert fall ikke mellom 1624 og 1629. I 1647 er det en Oluf Nygaard som eier akkurat 4 lpd. i Ramstad u.b. Kanskje er det hans part som direkte stammer fra Gunder Nøstvedt?Det Nøstvedt-godset som Halvor Åmot skal ha eid i 1635 - selv om skattelistene altså ikke nevner det - var 15 lpd. i Nøstvedt og 10 lpd. i Dal.Asmund Nøstvedt sitter i 1635 med 15 lpd. i Nøstvedt og 1/2 pd. (10 lpd.) i Dal. Dette her bør han ha fått med sin kone, som var fra Åmot. Derimot sees Gullik Askjum i Ås (initialer GAS) f.o.m. 1633 også med 15 lpd. i Nøstvedt og 1/2 pd. i Dal, og DETTE kan man anta stammet fra Gunder Nøstvedt - kanskje hans kone Kari var enda en datter til Gunder Nøstvedt?Dal hadde i 1647 en skyld på 1 skp., som betyr at Asmund Nøstvedt og Gullik Askjum eide halvparten hver seg. Likeledes må Gunder Nøstvedt og Halvor Åmot rundt 1629 ha eid 1/2 Dal hver seg, samt hver 15 lpd. i Nøstvedt. (Halvor Åmot står riktignok fortsatt bare med 10 lpd. i 1628, men hadde angivelig 15 lpd. i 1635, som kan stemme i forhold til hva Asmund Nøstvedt eier senere.)- Men hvor stammer i så fall Vebjørn Grønlunds 1 lpd. 1 rem. i Nøstvedt fra? Det burde jo ha kommet fra Gunder Nøstvedt det også? Nøstvedt hadde i 1647 en skyld på 1 1/2 skp. tunge (30 lpd.), så det er ikke plass til mer enn det som Asmund og Gullik eide til sammen i Nøstvedt, likevel står altså Vebjørn oppført med sin part i Nøstvedt på samme tid. Dobbeltføring?Det er påfallende at alle tre barna til Halvor Jonsen Åmot havner på gårder som alle er gammelt Nøstvedt-gods: Nøstvedt, Dal og Ramstad.I NST XXXI (1988) s. 413 nevnes i Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsens artikkel 'Kopperud på Eiker' Rolf Torgeirsen søndre Viken. Han var sønn av Torgeir Kjeldsen Berg på Øvre Eiker, nevnt 1508-1552. I 1578 stevnet Rolf Torgeirsen på Eiker og Jon Haldorsen Killingstad (i Hurum?) Hans Pedersen til Sem (Ø. Eiker). Tvisten gjaldt gårdene Dal og Ramstad i Ski sogn, som Rolf og Jon mente var deres rette odel. De mente også at gårdene var tatt fra dem uten lov og rett. [Norske Herredags Domsbøker (NHD), 1. rekke, bind 1 s. 301]. I 1579 var det sak om de samme gårdene igjen, men denne gangen kun mellom 'Rollff Wiker paa Eker' og Hans Pedersen. Hvilken forbindelse Rolf hadde til de to gårdene Dal og Ramstad er uvisst, men det er mulig at den gikk gjennom hans kone. 25/6 1574 hadde det nemlig vært enda en sak angående de to gårdene, men da førte Jon Haldorsen saken sammen med Anund Guttormsen. ['Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo lagting', s. 78 og 206]. Det er derfor mulig at Rolf overtok sine rettigheter i Dal og Ramstad fra ham. Kanskje han var gift med enken eller en datter? Anund eller Amund Guttormsen var nok Guttorm Halvorsen Nøstvedts sønn og Jon Halvorsens nevø. Guttorm og Jon hadde ført sak sammen tidligere, i 1562 (se gårdshistorien for Ås, det gjaldt da en strid med eierne av Nordby-gårdene ). – Var kanskje Halvor Jonsen Åmot sønn av Jon Haldorsen Killingstad? På den annen side er vel ikke slekten til Halvors kone Marthe Aslaksdatter helt klar heller. Man vet at hun var datter til en Aslak Christoffersen, som ellers er ukjent, igjen sønn av Christoffer Landfall i Lier, men Marthe Aslaksdatters morsslekt er ikke kjent.I 1615 var det Peder Dal som eide 1/2 skpd. mel i Dal og 7 lpd. mel i Ramstad. Brukeren av Ramstad står etter det jeg kan se ikke oppført i odelsjordeboken, og har vel da ikke eid noe i den gården eller andre steder. Hvem som eide det siste 1/2 pd. i Nøstvedt i 1615 har jeg ikke klart å finne ut av, Gunnar Nøstvedt eide også da bare 1 skp. i gården.

[Gjest Sten Høyendahl]

Vebjørn Grønlund hadde minst åtte barn, og de eldste synes tidligst å være født midt i 1620-årene. Jeg nevnte tidligere at barnas parter i 1651/52 med visse unntak syntes å stemme godt med arvelovgivningen, og hvis vi tar bort Viborgs Støkken-part faller også hun godt inn i bildet. Vi har likevel Mari Vebjørnsdatter som var gift med Erik Galby, men som ser ut til å ha arvet en brorpart. Som tidligere nevnt står en Thore Vebjørnsdatter i 1660 med Erik Galbys gods, åpenbart feilaktig. Muligens indikerer likevel dette at Erik Galby som formynder også skattet for en yngre søster av Mari, og derfor står oppført med en dobbelt søsterpart.Barbro Vebjørnsdatter er det andre unntaket, og hun står i 1651/52 oppført med en saltpart på 5 lpd i To i Vestby som Vebjørn skattet for i 1647/48, men som Dorthe ikke hadde året etter. Kanskje er dette det eneste punktet som skurrer i henhold til tidens arvelovgivning. Men når så mange søsken arver jevnlike bror/søsterparter fra foreldre med hvert sitt gods, bør dette være et godt argument for at samtlige barn er helsøsken - kanskje med unntak av Barbro. Vebjørns gods i To framkommer først i odelsjordeboken 1642 med 10 lpd mel pantegods, men først i odelsskattelisten 1647/48 står saltparten oppført (hvem står som eier av denne mellom 1648 og 1651?)Av Gunder Nøstvets gods gjenstår bare Hovum-parten på 22 lpd av det som i 1651/52 deles ut til Grønlund-barna. Men Vebjørn overtar ikke bare 22 lpd, han står i 1634 med alt bondegodset, 34 lpd, og differansen 12 lpd oppgis i 1647/48 å være hans odelsgods. Nå vet vi litt om hvem som eide dette godset tidligere: i 1615 satt oppsitteren Gudbrand Hovum med 14 lpd og Jon Florød i Vestby med 9 lpd. I 1624 hadde Gunder Nøstvet 22 lpd og Anbjørn Sundby i Vestby 12 lpd, og gårdshistorien for Vestby antar at sistnevnte er identisk med Anbjørn som brukte Hovum 1611-17. Anbjørn Hovum/Sundby satt altså i 1624 med parten i Hovum som i 1642 var Vebjørns odelsgods. Parten på 12 lpd har trolig derfor før 1642 vært eid av slekten til Vebjørn eller hans hustru. At Vebjørns antatte svigerfar Gunder Nøstvet skulle ha odelsrett til den eneste parten i Hovum som han ikke eide høres unektelig noe sært, men i 1600-tallets eiendomsmarked har jeg sett mange eksempler på at ingenting er umulig. Hovum-parten ble i alle fall i 1651/52 overtatt av Oluf Vebjørnsen og Erik Galby med en halvpart hver.For å oppsummere: mye taler for at alle Vebjørnsbarna var helsøsken, og ting tyder også på at deres mor (om det nå var Dorthe) var datter av Gunder Nøstvet.

[Gjest Sten Høyendahl]

Korreksjon: Parten på 12 lpd i Hovum skulle etter tidens arvelovgivning før 1612 ha vært i eie av slekten til Vebjørn Grønlund eller hans hustru.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for oppsummeringen vedr. Vebjørnsbarna. Jeg tror nok imidlertid Barbro evt. er fullsøster med de andre, siden hun (antagelig) er født rundt 1630 eller litt senere, men noe endelig bevis får vi nok aldri.Når det gjelder godset i To og saltparten mellom 1648 og 1651: Jeg ville ikke bli forundret om det var i Vebjørns eie hele tiden, det virker som om parter kommer og går, og hvis det ikke dreier seg om senilitet hos skriverne rundt om, kunne en nesten tro det dreier seg om datidens skatteunndragelser - så hører vi da også av og til om bønder som blir bøtelagt fordi de ikke har oppgitt alt sitt odelsgods.Når det gjelder Hovum: I 1624 sitter Gunder Nøstvedt med 22 lpd., som vi da må anta er pantegods? I 1629 er det litt mindre 21 1/2 lpd. I 1630 er ikke Helge Nøstvedt oppført med dette i det hele tatt, mens hun i 1631-32 har 22 lpd. der. (Til gjengjeld er parten i Nøstvedt borte, og vel havnet hos Gullik Askjum i Ås). I 1633 har Vebjørn Grønlund så overtatt alt det som Helge Nøstvedt satt med året før: Nemlig 6 lpd. i Asgjerrud, 12 lpd. i Lille Løken og 23 lpd. i Hovum (som er 1 lpd mer, enten er det feilskrift, feillesning fra min side, eller Vebjørn har allerede startet samlingen av bondegodset), samt den lille parten i Nøstvedt på 1 lpd. 1 rem., som tilsynelatende ikke kan ha kommet direkte fra Helge? Er det forresten mulig at Vebjørn kan ha giftet seg med Helge? Det kunne jo forklare at han får med seg alt godset hun satt på, samt at Nøstvedt blir ledig akkurat da? Allerede i 1634 har så Vebjørn fått tak i resten av bondegodset i Hovum, slik at han satt med 34 lpd. Er det tilfeldig at det skjedde samme år som han fikk Svinskaug, som også var odelsgods? Kanskje transaksjonene foregikk samtidig?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis Vebjørn Grønlund evt. var gift med enken Helge Nøstvedt rundt 1632/33, formoder jeg at hun ikke er mor til noen av barna hans, og det betyr evt. også at Vebjørn var gift mange ganger: Først kanskje med en enke på Grønlund, dernest med sine barns mor, så evt. med Helge, og sluttelig med Dorthe. Hverken Helge eller Dorthe er navn som gjenfinnes i nærmeste etterslekt?

[Gjest Sten Høyendahl]

For å vende tilbake til Svinskaug i Garder: Et raskt dykk i Niels Stubs opptegnelser viser at Oluf Topper (i Garder) og Halvor Svinskaug, som hadde Lars Olsens kvinne (til ekte), 20. april 1574 ble dømt til å betale gjelden etter Lars ettersom de begge hadde arvet ham.Det er ytterst interessant at navnet Lars kommer inn blant Svinskaug-folket så tidlig. Vi har først på 1600-tallet (til 1623?) selveieren Hans med initialene HL, hans etterfølger Lars midt i 1620-årene, og Hans Larsen som utsteder kjøpebrev på Svinskaug i 1634. Lars (som jeg bare kjenner fra gårdshistorien) må i 1620-årene ha vært en voksen mann, og er muligens sønn av Hans L(arsen). Når det gjelder Hans Larsen anno 1634 har jeg tidligere uttrykt skepsis til hvorvidt årstallet er riktig (eller dreier det seg rett og slett om en sønnesønn av Hans L. Svinskaug anno 1616?). Kanskje er det også slik at det er gjort påtegnelser på et eldre skjøte.Hans L. Svinskaug anno 1616 kan ha vært en gammel mann, kanskje en generasjon eldre enn Vebjørn H. Grønlund som var lagrettemann i 1608 og trolig var født midt i 1570-årene. Vi kan ikke utelukke at Hans var sønn av Lars Olsen, selv om han ikke er nevnt i lagtingreferatet av 1574. Alt dette blir imidlertid spekulasjoner: med bakgrunn i de nye opplysningene kan det lett framsettes flere hypoteser med vekt på gjengs oppkallingsskikk.Premiespørsmålet blir: hvem satt med bygselparten i Svinskaug i 1624, og hvem satt med den før Vebjørn overtok den først i 1630-årene? Trolig stiller vi for urealistiske fullstendighetskrav til tidens jordebøker og skattelister med slike spørsmål. Dersom Hans L. Svinskaug døde i 1623, kunne hans jordpart(er) lett bli uteglemt i odelsjordeboken for 1624. Jeg kjenner ikke så godt denne protokollen for Follo fogderi, men i tilsvarende protokoll for Heggen og Frøland er flere av de betydeligste jordeierne uteglemt. Heller ikke i standardverket 'Skattematrikkelen 1647' er samtlige gårder medtatt. Og når det gjelder skattelistene etter 1624, ble som kjent gårdsnavnene ikke spesifisert når eieren hadde så lite gods at han kunne skatte som leilending.Ad Gunder Nøstvet: Jeg har også vært inne på tanken om at Vebjørn i begynnelsen av 1630-årene giftet seg med Helge, Gunders enke. Gunder har nok vært i en viss alder, men Helge kan selvsagt ha vært hans siste (og yngre) hustru. Så er det imidlertid slik at Vebjørns barn ikke synes å være født over et spesielt langt tidsrom. Ifølge manntallene 1664 skal Oluf være født rundt 1624 og Hans rundt 1627, mens to av Vebjørns seks (syv?) døtre var gift i 1651. Giftermålalderen for kvinner på denne tiden var trolig 20-25 år. Flere av døtrene ser ut til å ha vært født i 1630-årene, og med de jevnlike arvepartene får jeg ikke dette til å stemme særlig godt med at Vebjørn skulle ha ektet Helge Nøstvedt. Det var da også to av Vebjørns eldste barn, Oluf Grønlund og Mari Galby, som delte Nøstvet-godset Hovum i Garder mellom seg.Ifølge Ås bygdebok hadde Hans Vebjørnsen på Bråte i Kroer en datter Dorthe, som var gift med Klemet Larsen Garder i Frogn. Mari Vebjørnsdatter Galbys to sønner het forresten Vebjørn og Gunder.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg skjønte nesten med en gang jeg hadde sendt innlegget at det nok var et litt dumt spørsmål å stille, dette med hvorvidt navnet Dorthe fantes i etterslekten til Vebjørn Grønlund: Nå gjorde det jo faktisk det, men selv om det ikke hadde gjort det, behøvde jo ikke det ha betydd at det ikke opprinnelig hadde funnes barn med dette navn, som døde før det/de vokste opp. Og formodentlig kan det i følge samme tankegang være at Vebjørn har hatt en sønn som het Gunder som ikke nådde voksen alder. Men det er nå en gang bare Ole og Hans vi kjenner til. Men siden det da ekststerer et barnebarn Dorthe, er det jo da en mulighet for at Dorthe er Vebjørns ektefelle gjennom mange år, og at hun er en datter fra Nøstvedt, utfra jordegodset derfra. - Men Barbro Vebjørnsdatter hadde en datter Helge, uten at dette nødvendigvis betyr noe i denne sammenheng.Men jeg synes fortsatt at det er påfallende med alt det godset til Helge Nøstvedt som Vebjørn plutselig ble sittende med: Så vidt jeg forstår var vel alt sammen pantegods, og dette kunne vel like gjerne ha blitt distribuert til Vebjørns barn i likelige mengder, selv om den som brakte dette inn i Grønlund-slekten ikke måtte ha vært barnas mor? Kanskje spesielt dersom hun ikke var mor til noen av barna, som jeg da forutsetter? Vi ser jo at det som VAR odelsgods, nemlig den lille parten i Nøstvedt, forsvinner veldig fort tilbake til Nøstvedt-folket igjen.Og det er aldeles besynderlig hvordan fordelingen av dette godset ser ut til å ha vært: Vebjørn Grønlund sitter altså med 41 lpd., Gullik Askjum med 25 lpd. - mens hun som jo skal ha vært den eneste KJENTE datteren på Nøstvedt, er 'avspist' med 4 lpd. salt i Kleiver. Utover dette er det 4 lpd. i Ramstad og 7 1/2 lpd. i Opsand som jeg ikke har funnet ut hvem som satt med. - Nå må man vel nesten anta at denne skjevfordelingen må ha noe med transaksjoner medarvingene i mellom å gjøre mellom 1630 og 1633, men det er fortsatt merkelig.Det er veldig spennende det du har funnet ut om Svinskaug, men tingboksnotatet om transaksjonen til Vebjørn Grønlund må vel lese på nytt før man kan si noe mer fra eller til - i den grad dette notatet KAN virke oppklarende på det vi lurer på. - Jeg har forresten sett at båtmannsskatten, som eksisterte fra 1635/36, tar med jordeiere som ellers er for 'små' for odelsskatten, men det hjelper ikke i dette tilfellet, dessverre.

[Gjest Sten Høyendahl]

Dette begynner å bli komplisert, særlig dette med at Vebjørn Grønlund i 1633 overtok samtlige parter som enken Helge Nøstvet satt med året før - pluss en minipart i Nøstvet. Det ser heller ikke ut som om han skattet for noen umyndige arvinger, ettersom mesteparten av dette godset fulgte ham videre. Jeg er enig i at vi må holde mulighetene åpne for at Vebjørn annen gang kan ha blitt gift med Helge og kort etter tredje gang gift med Dorthe, selv om dette kan høres svært så omstendelig.Stattholderskapets jordebok 1642 for Follo spesifiserer som tidligere nevnt den enkeltes jordparter i odels- og pantegods. Og hva kan da Aslak Nøstvet, Aasmund Dal og Gullik Askjum være oppført med her?For noen år siden gjennomgikk jeg tingbøkene for Follo. Fra tingbok 7, fol. 51B og 54 (17. september 1665) har jeg notert at Ole Thorersen Gultvet i Ås hadde besovet Johanne Vebjørnsdatter. Hun ble forløst på Lier i Rygge, men barnet var dødfødt. Dette behøver jo ikke være vår Johanne, men kan det strengt tatt være så mange med dette sjeldne navnet i Follo? Kanskje levde Johanne som ugift hele livet. Nå kom ikke Thorsten Solberg på banen (les: på tinget) før i 1668, kanskje som nygift mann? Det kan kanskje være interessant å spore opp Thorstens eventuelle jordparter.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis du ikke kommer meg i forkjøpet, Sten, skal jeg se hva jeg kan få sett etter på tirsdag. Når det gjelder Aslak Nøstvedt, kan det komplisere at han trolig vil sitte med odel i Nøstvedt-gods også for egen del, ikke bare gjennom kona.Jeg vet ikke hvilken annen Vebjørn enn Vebjørn H. Grønlund som kunne være far til Johanne i 1665 - de andre Vebjørnene i distriktet som kom senere er vel alle barnebarn av VG, etter det jeg kan se. Det kan jo være at stakkars Johanne hadde problemer med å skaffe seg ektemann etter affæren med presten, det finnes flere eksempler på at kvinner som 'kom i uløkka' levde ugift eller til og med fikk opptil flere barn utenfor ekteskap senere. Vel, kanskje Torstein Solberg virkelig giftet seg med Johanne, eller var det kanskje enda en Vebjørnsdatter - denne mysteriøse Tore Vebjørnsdatter for eksempel, hvis hun ikke er et resultat av skriverens penneglipp.

[Gjest Sten Høyendahl]

Mere fra tingbøkene: Oluf Vebjørnsen Grønlund framla i retten 13. november 1674 et kjøpebrev av 28. april 1632 på 12 lpd i Vestre Støkken i Ås, og opplyste at hans medarvinger skulle ha flere brev.Nå eide Vebjørn 24 lpd i denne gården allerede i 1611 (hans eldste gods sammen med parten i Holt i Frogn), og han satt med dette godset til sin død rundt 1647 (1642: 12 1/2 lpd odelsgods, 11 1/2 lpd pant). Dorthe hadde i 1650/51 økt parten i Støkken til 32 lpd. Ut fra skattelistene er det merkelig at det foreligger et kjøpebrev på 12 lpd i gården i 1632.

[Gjest Sten Høyendahl]

Jarleif: Innlegget ditt (# 12) gjorde meg oppmerksom på dine og andres lokalhistoriske artikler m.m. om Garder, som jeg tidligere ikke har sett. Mye interessant stoff her!