[#32023] Grønlund, Vestby på 1600-tallet

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg har nå kontrollsjekket rettssaken om Svinskaug i 1675 (Follo sskr tingbok 14, fol. 11B, 23, 25). Samtlige årstall som jeg oppga i # 5 viser seg å stemme med tingboka. Om dateringen av Hans Larsens kjøpebrev (1634) skulle være feilaktig, må det skyldes feilskrift fra skriverens side, kanskje fordi også et annet dokument skrev seg fra 1634. Saken sto mellom sogneprest Peder Jensen og Hans Vebjørnsen Bråte (en mindre del av gården tilhørte Vestby prestebol).I tillegg framla Peder Jensen et brev av 9. juni 1580 om en foss som lå til gården, og Hans Bråte kom med en tolvmannsdom fra 1557 på pergament, en delesgang mellom Svinskaug og Drømmerød.Botolv Østby (som var født på Rustad) vitnet om at Hans, som femti år tidligere hadde bodd på Svinskaug, hadde latt den gamle gårdssaga forfalle og bygd en ny nedenfor. Ytterligere tre gubber vitnet om det samme. Botolvs tidsangivelse stemmer bra med gårdshistorien, som har Hans på Svineskaug til 1623 (Lars Svineskaug står i odelsjordeboken 1624 med en part i Nommestad i Hobøl).Saken var ganske omfattende, og gir en del opplysninger om tidligere forhold på Svinskaug. Også Hans Bråte svarte for seg i retten, men hverken han eller noen av vitnene nevnte noe om slektskap. Om Hans Svinskaug skulle være Hans Vebjørnsens farfar, ville det være merkelig om dette ikke framkom i tingreferatet.Det er også en sak som berører To i Vestby, der Oluf Grønlund 18. august 1673 innga en seksmannsdom av 27. februar 1634 og en tolvmannsdom utstedt taketirsdag 1557 (tingbok 12, fol. 11 B, 15). Den eldste dommen tok for seg et skifte mellom begge To-gårdene, 'som udtrøcheligen forklarer begge Thoes gaarder att Eye halff vdj begge fosser'.Er det tilfeldig at de to gamle dommene begge skriver seg fra 1557? Vebjørn Grønlunds odelsrett i Svinskaug er ubestridt, men kanskje eide han også odelsgods i saltparten på 5 lpd i To som er nevnt i flere tidligere innlegg.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

- For ikke å snakke om at det er pussig alt som skjedde akkurat i 1634. Jeg kikket også kort på rettssaken i 1675 og kom til samme konklusjon som deg.Ellers har jeg sett på Stattholderskapets jordebok for Follo i 1642, og av de parter som interesserer oss i denne sammenheng, eide Gullik Askjum 15 lpd. mel i Nøstvedt med halv bygsel og 1/2 pd. mel i Dal i Ski med halv bygsel. Begge deler med odel. Aslak Nøstvedt eide 15 lpd. mel i Nøstvedt med halv bygsel, også odelsgods, men noe annet regnet jeg ikke med. Åsmund Dal eide 1/2 pd. mel i Dal, som også var hans odelsgods.Det er interessant å merke seg at partene i Nøstvedt nå er 'riktige' i forhold til den totale skylden, og det tyder vel på at Vebjørn Grønlunds lille part i Nøstvedt var dobbeltført med en annen part, trolig Gullik Askjums. Jeg heller til at Aslak Nøstvedt faktisk overtok sin part i Nøstvedt fra svogeren Åsmund Dal, og begge har nok odel i det gjennom Halvor Åmot. Det samme kan nok sies om Åsmund Dals odel til Dal.

[Gjest Sten Høyendahl]

Nok en opplysning fra 1557: Halvor Svinskaug ble dømt til fire daler i sakefallsbot 'for hand skar hull paa enn anndenn mands dam' (Norske Lensrekneskapsbøker I, s. 38).Kanskje en sammenheng med gårdstvisten samme år?

[Gjest Per H. Fjellheim]

Har med glede lest diskusjonen om Grølundslekten. Har selv aner dit. Jeg ser at Mari Vebjørnsdatter Galbys to sønner het Vebjørn og Gunder. Er det noen som vet hvor de ble av, evt. hvilken gårder de flyttet til.MVH Per

[Gjest Sten Høyendahl]

Erik Thoresen og Mari Vebjørnsdatter Galby i Vestby hadde sønnene Vebjørn og Gunder, som i 1666 var hhv 10 og 2 år gamle. Vebjørn Eriksens skjebne er såvidt jeg vet ukjent, mens Gunder Eriksen overtok Nordre Fåle i Nordby i Ås. Hans liv og levnet er beskrevet i Ås gårdshistorie, bind II, s. 15-16.

[Gjest Per H. Fjellheim]

Takk for tipset, har lånt boka.Mvh Per

[Gjest Jarleif Nordheim]

Hei,Debatter av denne typen er selvfølgelig ett funn for oss som prøver å utfylle det bilde som finnes av lokalhistorien. Mitt spørsmål i denne omgang er om noen av dere mest aktive her (Sten/Svein Adolf) har planer om, eller vet om andre vil skrive noe mer utfyllende om temaet?Mvh Jarleif

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har personlig ingen umiddelbare planer om å befatte meg med dette emnet, da jeg i øyeblikket er opptatt med diverse andre spørsmål.

[Gjest Sten Høyendahl]

Det er framkommet ganske mye bakgrunnsstoff om Vebjørn Grønlund og hans antatte slekt, men til tross for dette har det ikke vært mulig å trekke sikre genealogiske konklusjoner. Dersom nye opplysninger kommer for dagen og gir sikrere koblinger, kan det bli aktuelt å føre stoffet videre i artikkels form eller liknende.Ellers står det selvsagt hvem som helst fritt å bruke opplysninger og vurderinger som er lagt ut i DA.

[Gjest Jarleif Nordheim]

Et par ting: Ja, det er mulig jeg vil sammenstille noe av dette materialet for utlegging på Garders hjemmesider. Men før det skjer har jeg et konkret spørsmål: Sten - du sier i innlegg 2 at Vebjørn G er nevnt på Oslo lagting i 1608. Jeg har sett tilsvarende nevnt i andre sammenhenger, men inger har angitt om VG var part i sak eller domsmann. Dersom han var sistnevnte er det vel grunn til å anta at han må ha vært mer enn 30 år - og helst mer - på denne tiden. Hvor er originalkilden, og hva står egentlig?Jeg ser ellers til min bestyrtelse at det jeg skrev i innlegg 12 på ett eller annet vis er blit ganske så galt. Anders Halvorsen Fane var selvfølgelig gift med Gunhild Vebjørnsdatter. Men det har dere visst latt passere i den stillhet det fortjente...Mvh Jarleif

[Gjest Sten Høyendahl]

Kilden fra 1608 er Oslo lagtingsprotokoll, trykt utgave side 23-24, rettsmøte annen søgne etter St. Hans 1608 på Oslo rådstue. Her var Vebjørn Grønlund og fem andre lagrettemenn innstevnet for en dom de hadde dømt og avsagt på Dæli stevnestue i Vestby 15. september 1608 - og det må vel nesten være skrivefeil for 1607? Når det gjelder lagrettemennenes minstealder på denne tiden, kan vel dette sjekkes mot relevant litteratur.Først nå har jeg lagt merke til feilplasseringen av ektefelle i # 12 - det ble kanskje for mange Gunhild'er for noen og enhver...

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Vebjørn Grønlunds datterdatter Agar Andersdatter Fane Holstad ble omk. 1700 gift med en Kjeld Olsen. Han var født ca. 1670 på en av Nordby-gårdene. I 1698 kjøpte han Hauger av svogeren Åsmund Andersen på Askjem. (Kilde: Åsboka.)Han kan altså være sønn av en Ole Nordby.Nordby-gårdene nevnes et par steder i innleggene i dette temaet (ihvertfall innlegg 9 og 15.) Nå lurer jeg på om noen vet noe mere om denne Ole, eller sønnen Kjell for den saks skyld. Har de noen tilknytning til de andre personene som er nevnt ovenfor med tilknytning til Nordby-garden eller -gardene?Gunder Nøstvet i Nordby i Ås 'døde rundt 1629, og mye tyder på at han var Vebjørns svigerfar.' (9) I så fall ble han Agars oldefar på morsiden. Derfor lurer jeg på om det var ren og skjær tilfeldighet at Agar ble gift med en kar 'fra en av Nordby-gardene.'At Kjell Olsen også eide halvparten av Sigtun i Kråkstad gjør ham dessuten interessant ifm. med en annen debatt (#32331 tror jeg det var.) Men det er kanskje en annen sak? Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Personlig heller jeg sterkere i retning av at Vebjørn Grønlund var gift med Gunder Nøstvedts enke.Kjell Olsen eide fra 1717 halve Sigtun i Kråkstad etter skjøte fra Syver Halvorsen Bøler, men så vidt jeg kan se er det ingen forbindelse mellom Kjell og Sigtun forøvrig.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Takk for tilbakemelding, Svein Arnolf. Etter å ha lest debatten under dette temaet en fire-fem ganger, skjønner jeg ihvertfall så mye at det fortsatt rår en viss tvil ang. Vebjørns giftemål. Men det må vi kanskje leve med.Uansett lurer jeg fortsatt på om det kan være noe slektsforhold mellom Kjell Olsen og Gunder Nøstvedt. Begge synes jo å ha en tilknytning til Nordby. Men det er kanskje for far fetched? Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå ser det vel ut til, når jeg søker på 'Nordby' her, at det som regel viser til kirkesognet Nordby i Ås, og ikke til gårdene Nordby samme sted.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Eller snarere BÅDE sognet (9) og gårdene (15). Er den første til å innrømme at problemstillingen er noe søkt. Men på den annen side får en jo ikke svar om en ikke spør... Kjøpte Kjell Olsen i 1717 halve Sigtun fra Syver Halvorsen Bøler eller var det arv e.l. som lå bak? Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det dreier seg om et alminnelig skjøte, så vidt jeg vet.Mitt 'som regel' var ment også å dekke unntaket i innlegg 15.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

OK. Igjen takk. Hilsen Torgeir.

[Gjest Jarleif Nordheim]

Jeg har lest gjennom denne debattserien igjen, og notert meg noen spørsmål/problemstillinger noen kanskje kan være med å kommentere ytterligere.VEBJØRNS BARNDersom vi i oversikten over barnas/svigersønnenes eiendom i 1651/52 korrigerer for den antatte skrivefeilen vedr Viborgs eiendeler i Støkken og Sundby, er det bare Barbros salpart i To og Mari Galbys dobbeltpart som skiller seg ut. Alle søsknene får en (om enn for de fleste liten) part i Svinskaug. Bekrefter det at Svinskaug var Vebjørns opphavssted?Saltparten i To hadde Vebjørn også i 47/48. Kan forklaringen være at andre har løst denne inn igjen, mens Barbro har hatt penger og igjen mulighet til å sikre seg denne etter at familiearven er fordelt?Maris brorpart: Den mest sannsynlige forklaringen er vel egentlig at det i søskenflokken har vært ei umyndig søster. Og dette kan være den Thore som er nevnt i 1660. Da kan det ha vært både Thore og Johanne som kan ha vært gift med Thorsten Solberg.THORSTEN SOLBERG – svigersønnEtter det dere gjengir har Thorsten i 1668 reist sak mot svogrene Oluf V, Hans V og Erik Galby om arv etter hans hustrus foreldre og søster. Er det noen som har kjennskap til det som var oppe i denne saken? I følge Hogne Holst var Thorsten sønn av Clemet Tostensen Fusker og hustru Kari. Clemet var lensmann og brukte Solberg som underbruk u Fusker. Clemet hadde to kjente sønner: Lars/Laurits som bl.a. eide i Riser (hobøl) og Støkken (Ås)(!!) og Tosten (22 år i både 64- og 66-tellingene!) som i hvert fall er nevnt som oppsitter på Solberg 1666-69. Følgende kjente barn: 1. Michel (1/2 år i 1666-tellingen) 2. Clemet 3. Erich Solberg 4. Kari 5. Samuel 6. Aaslaug 7. Tosten Den Vebjørnsdatteren Tosten har vært gift med døde før 1668, og det er ikke sikkert noen av de oppgitte barn er hennes.HALVOR JONSON ÅMOT I LIER – hans opphavTrygve Vik har i Ås gårdshistorie spekulerer om Halvor kan ha vært sønn til den Jon Halvorsen Nøstvedt som bl.a. i 1574 reiste sak om Dal og Ramstad sammen med nevøen Amund Guttormsen (far til Gunnar/Gunder Nøstvedt). Tidligere (innlegg 15) er det referert fra en sak i 1578 om Dal og Ramstad – her med en Jon Haldorsen Killingstad som en av saksøkerne. Jeg spør her om vi kan legge til grunn at Jon Halvorsen Nøstvdt og Jon Haldorsen Killingstad er samme person. I så fall har Berte Gundersdtr Nø giftet seg med en slektning når hun ektet Aslak Halvorsen Åmot.ANDRE DELER AV VEBJØRNS EIENDOMHolter i Frogn dukker opp første gang i 1635 – og med status som odelsgods. Er det kjent hvem som eide disse 10 lpd tidligere?Mvh Jarleif

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg holder det for trolig at Jon Halvorsen Nøstvedt og Jon Haldorsen Killingstad er samme person, men beviset mangler. Om denne Jon Killingstad evt. også er far til Halvor Åmot, er også mulig - men igjen trolig umulig å bevise. Det kan sikkert også være andre muligheter. Det virker imidlertid rimelig sikkert AT det har vært en eller annen sammenheng mellom slekten på Åmot og Nøstvedt. Hvis ikke noen klarer å grave frem mer dokumentasjon, tror jeg ikke det er mulig å si mer enn dette.

[Gjest Sten Høyendahl]

Jarleif: Jeg skjønner jo hvor du vil hen med spørsmålet om Svinskaug (# 44), men jeg tviler sterkt på man vil finne noe mønster i oppdelingen av en gård fordi den var den opprinnelige slektsgården.Saltparten i To har voldt oss en del bryderi, og det kan se ut til at den ikke var med i skiftet etter Dorthe primo 1651. Det vil i så fall forklare at Barbro senere sitter med denne parten, som gir henne større andel i foreldregodset enn søsknene. At Barbro kan ha sikret seg denne parten på egen hånd er absolutt en mulighet, men her er det umulig å fastslå noe sikkert.Ifølge odelsjordeboken 1624 eide Jens Bjerke i Frogn 10 lpd salt i Holter. Gårdshistorien for Frogn er her på høyden og sannsynliggjør at det var tre parter på 10 lpd salt hver i gården, men bare en med bondegods. Det hevdes også her at Jens Bjerke eide parten mellom 1623 og 1628, og at han i 1629 (trolig i en av landskattelistene) berettet at 'hanns odells Goudtz ehr hannem affhendt och finndes nu i et andet Fogderie'.Vebjørns part i Holter på 10 lpd salt skulle være odelsgods i 1642, da han bare hadde skattet for den i syv år. Også Jens Bjerke ser ut til å ha ansett parten for sitt odelsgods, men eide i 1615 ikke noen av de tre gårdpartene han satt med i 1624.I 1615 finner vi Aasmund Solberg i Ås med 3 lpd salt i Holter. Det er mange Holter-gårder i området, men dette dreier seg nok om Frogn-gården ettersom skylden er angitt i salt. Aasmunds øvrige jordparter har imidlertid ingen tilknytningspunkter til Vebjørn Grønlunds gods. Så foreløpig kommer vi ingen vei her heller.Jeg har en avskrift av Thorsten Solbergs sak i 1668 mot Grønlund-folket, og skal finne den fram i løpet av kvelden.

[Gjest Sten Høyendahl]

Jarleif: I rettssaken av 8. juni 1668 sies det ikke at Thorsten Solbergs hustru er død, men han tiltaler Oluf Vebjørnsen Grønlund, Hans Vebjørnsen Bråte og Erik Thoresen Galby for 'formynderlig administration effter hans Hustrues Sl: foreldre, och Søstere'.Erik Galby hadde ikke gjort opp regnskap for arvedelen til Thorstens hustru, som han hadde blitt utnevnt til formynder for på skiftet 2. og 3. januar 1651. Thorsten mente nå at hans (sviger)brødre måtte stille opp da Erik ikke var 'Sufficant' eller vederheftig.Om arven etter salige Viborg Vebjørnsdatter sa Hans Bråte 'att naar Erich Galby fører til hannem hvis annammit er da beloffver hand for en Arffvepart att Giøre hannem paa hans Hustruis Vegne fuld fornøyelse'.Retten ga Thorsten medhold. Dersom han ikke kunne få penger av Erik, måtte Oluf Grønlund som eldste bror betale disse.

[Gjest Jarleif Nordheim]

Takk for fine avklaringer!Holter må vel etter dette ha kommet i Vebjørns hende enten som arv eller som bytte mot annen odelsjord. Kan noe av arven fra Nøstvedt være byttet her?Ellers fint å få avklart at Vebjørndatteren Thorsten Solberg har vært gift med ikke var død på det tidspunkt jeg tidligere har oppfattet.Mvh Jarleif

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg må innrømme at jeg til tider har vært ganske oppgitt over bygdebøkene for Vestby. Dersom vi slår opp f eks på Svinskaug, To og Grønlund ser vi at forfatteren har kjent til de tingbokreferatene som er vist til i denne tråden, men han har bare brukt enkelte årstall og unnlatt å ta med til dels fyldige personopplysninger.Nå skal man være noe tilbakeholden med å kritisere bygdebokforfattere. Kommunene får ikke bedre bygdebøker enn det de er villige til å betale for. Men trykte opplysninger, som fra Niels Stubs lagtingreferater, bør man tross alt få med seg.De tidligste tingbøkene i Follo inneholder mange saker der interessante opplysninger framkommer. Jeg gikk gjennom dem for noen år siden, og så vidt jeg husker var det få partier med problematisk skrift. Mye av innholdet fra tingbøkene som er referert til i denne tråden har jeg aldri tidligere sett på trykk. Ideelt sett burde disse tingbøkene skrives av, men det forutsetter at man i sin midte har en gotiskkyndig entuasiast med mye fritid, og slike personer vokser ikke på trær.En annen løsning kunne være å kopiere det Østfold historielag gjorde i 1950-årene: de laget et kortregister over hvert prestegjeld i fylket, der hver enkelt sak fram til 1718 ble registrert på gårder. Arbeidet med kortene ble heldigvis overlatt til en habil person (Knut Frøyset?) som hadde stor sans for hvilke saksutdrag som var viktige. Registret har medført at den som vil forske på slekts-, lokal- eller kulturhistorie i Østfold på 1600-tallet har et glimrende hjelpemiddel. Noe å tenke på for historieinteresserte i Follo?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Et slikt kortregister for Follo ville ha vært utmerket. Jeg støvsugde for mange år siden tingbøkene for Follo inntil ca. 1710 i den forstand de angikk Kråkstad, men da ikke på den måten jeg driver tilsvarende arbeid nå. Nå registrerer jeg hvert navn under hver dato, dessuten kort hva det dreier seg om hvis det angår en gårdhandel. Jeg registrerer også personers slektskap til hverandre, der dette opplyses. Slik kan jeg bla tilbake når jeg kommer over nye aner, uten å måtte lese alt tidligere på nytt. Men dessverre er dette tidkrevende, og det er ikke mange steder jeg har hatt tid til å registrere slikt foreløpig, og definitivt aldri for et helt tinglag av gangen. Mitt pågående prosjekt er for Fron, Gudbrandsdalen.Kanskje noen entusiastiske pensjonister kunne 'forbarme' seg over Follo?