[#32023] Grønlund, Vestby på 1600-tallet

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg vil gripe litt tilbake til begynnelsen av denne tråden, vedr. Vebjørnsdøtrenes jordegods, og da Viborg og Barbros jordegods som de skattet av i Kråkstad.I odelsskatten for 1654 (legg 1654/55) står Viborg oppført med følgende: i Svinskaug 1 lpd. 7 bmk., i Holt i Frogn 6 lpd. salt, i Holter i Frogn 1 lpd. salt, i Glemmen ødeg. 1/2 lpd. salt, i To i Vestby 1 fr. mel.Barbro Vebjørnsdatter står ved samme anledning oppført med følgende: i Støkken 9 lpd. mel, i Svinskaug 6 1/2 mrk. mel, i Holter 1 lpd. salt, i To i Vestby 1 fr. mel.1654 er det siste året som Viborg sees oppført i Kråkstad, og hun sees heller ikke i Ås eller Vestby i 1655, så kanskje hun døde ved disse tider? Men jeg har heller ikke sett noe som tyder på at noen har overtatt disse partene på dette tidspunkt.Barbro er nevnt i Kråkstad med det samme godset i 1655, men ikke senere. Trolig har Viborg og Barbro vært i tjeneste i Kråkstad fra omkr. 1651/52, og så har Barbro truffet Gunder Svendsen fra Østby der. Muligens kan Barbro og Gunder ha giftet seg og evt. øyeblikkelig flyttet til Stokstad i Tomter omkring 1655, siden det er siste året hun er oppført i Kråkstad, men hverken Barbro eller Gunder sees senere oppført med dette godset i Hobøl - skattelistene over brukerne er heller ikke oppdatert, så akkurat når de har begynt å bruke gården, har jeg ikke funnet ut av.

[Gjest Sten Høyendahl]

At Viborg Vebjørnsdatter i motsetning til søsteren Barbro 'forsvinner' i 1655, kan nok bety at hun er død. Men jeg har inntrykk av at det i denne tiden skjedde en del eiendomstransaksjoner innad i søskenflokken. Heller ikke Mari Vebjørnsdatter, gift med Erik Galby, står igjen med noe som helst i slutten av 1650-årene.Jeg har ikke de noe bedre ajourførte matriklene fra 1660-årene for hånden, men mener å erindre at det aktuelle jordegodset i stor grad endte opp hos de to brødrene, Ole Vebjørnsen Grønlund og Hans Vebjørnsen Bråte.

[Gjest Jarleif Nordheim]

Litt supplerende opplysninger:Mari W/Erik T Galby omtales iflg Vestby gårdshistorie som forarmet i 1668. Gården Vestre Galby ble overdratt til andre på 70-tallet.Gunder Stokstad eier i flg odelsskatten 1662-63 1 lpd mel i Støkken, 1 lpd salt i Holter og 6,5 lpd mel i To. Dette 'stemmer jo ikke' med opprinnelige arveparter, og viser at handel mellom søsknene/ev andre har funnet sted.Mvh Jarleif

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for nyttig info. Mener å ha registrert at Gunder Stokstad heller ikke kan ha blitt sittende med konas arveparter særlig lenge, men nå vet vi at han i hvert fall satt med noe av det i 1662/63.

[Gjest Ronny Hansen]

I Åsbok II av Trygve Vik side 72 og 73 har jeg hentet følgende. Berte Gift med Aslak Halvorsen er her datter av Gunnar Amundsen Nøstvet.Fra Liers historie er derimot Berte datter av Gunder Svendsen. Begge kildene har 2 felles barn etter Berte og Aslak.og datteren Gunhild er begge steder gift Med Amund Gilhus.Søndre Meren Brukere. Ingebret nevnes 1528. Halvor, br. seinest 1593/94-1604. I) Ola br. 1612-14. I 1615 var gården tatt i bruk av II) Gunder Svendsen, g.m. Eline Halvorsdtr. Meren. (Gunder var sønn av Svend Gundersen og Rakel Olsdtr.). Av barn nevnes Berte (g.m. Aslak Halvorsen Åmot, seinere Nøstvet i Follo; deres datter Gunhild ble gift med Amund Gilhus, mens en sønn Per, seinere bodde på Nøstvet.)Dette er to solide gårdshistorier fra 2 forfattere som har forskjellige opplysninger vedrørende Bertes foreldre.Pr. i dag er vel den gjengse oppfatningen at Aslak giftet seg til gården Nøstvet.Hvis Berte er datter av Gunder Svendsen Lier,er forbindelsen til gården Nøstvet trolig via Halvor Jonsen Åmot.Hvis vi tar utgangspunkt i at Berte ikke er datter av Gunnar Amundsen Nøstvedt styrker dette teorien om at Halvor Jonsen Åmot er sønn av Jon Halvorsen Nøstvet.Åsetesretten fulgte kanskje i hovedsak eldste sønn. Det var vel også vanlig at (Odels gutten bebodde og eller drev andre gåder en sin odelsgård.).Som tidligere nevnt har Trygve Vik selv i sin uhøytidelige bok Bakenfor gamle dager antydet at Halvor Jonsen Åmot kan ha vært sønn av Jon Halvorsen Nøstvet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Dette må jeg tygge grundigere på, men dersom Berte virkelig skulle være datter av Gunder Svendsen og ikke Gunder Amundsen Nøstvedt, kunne det kanskje forklare den besynderlighet at hun tilsynelatende bare eide 4 lpd. salt i Kleiver, se (21).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det er en interessant opplysning i Lierboka under Søndre Meren om et skifte i 1665, der skylden i gården ble fordelt på 1 dattersønn og 3 datterdøtre: Dattersønnen Halvor Pedersen (f. ca. 1643) med 7 1/2 lpd., datterdatteren Barbro Pedersdatter (g.m. brukeren Nils Olsen) med 3 3/4 lpd., datterdatteren Rønnaug Pedersdtr. (g.m. Lars Kvakstad) med 3 3/4 lpd. og datterdatteren GUNHILD ASLAKSDTR. (g.m. Amund Gilhus) med 3 3/4 lpd.Amund Gilhus eide i odelsskatten 1668 1 1/2 fr. i Meren, Halvor Meren eide 15 1/2 lpd.Opplysningene om dette skiftet bør helst finnes i et utrykt diplom (skifteprotokollene starter ikke før i 1701), evt. i en tingbok. Det går så vidt jeg kan se ikke frem hvem som eide Meren før 1668 i skattelister og jordebøker, bare at gården ble eid av 'bønder'.Selv om jeg så langt ikke vet hva kilden er, kan vel opplysningene om skiftet ikke være tatt ut av den tynne luft. Det kan derfor virke som om at opplysningen om at Berte Gundersdatter var fra Meren er mer velfundert enn at hun kom fra Nøstvedt, som kan være en slutning ut fra a) Aslak Halvorsens jordegods, b) at han kom fra Lier til Nøstvedt og c) at Berte var en Gundersdatter.

[Gjest Ronny Hansen]

Åmot i Lier. 20 lp = 1 skpd. 1604-1633 bruker Halvor Jonsen sansynelig tidligere. 1615 eide brukeren Halvor Jonsen Åmot hele gården, 11/4 skpd. 1624 Halvor eide hele gården pluss 15 lp. i Nedre Egge, 71/2 lp. i Haskoll, 5 lp. i Brevik og vel ½ skpd. utabygds. 1633 ble gården brukt av sønnen Aslak Halvorsen 1634 ble gården brukt av sønnen Aslak Halvorsen 1635 17/3 Halvor lever fremdeles. Arvingene skifter etter faren Halvor.. Aslaks lodd, 2 ¼ , skpd. tg. og 6 lp. salt Annes lodd, 1 ½ skpd. tg Jørans lodd, 1 ½ skpd. tg. Boet eide på den tid 20 lp. i Åmot, 5 lp. i Brevik, 5 lp. i Vefferstad, 15 lp. i Nøstvet i Follo, (halvparten av hele Nøstvedt) Hele gården 1.5 skpd. i Dansketiden = 30 lp. 10 lp. i Dal i Ski, (halvparten av hele Dal) Hele gården 20 lp. = 1 skpd. 20 lp. i Gjøklepp i Botne, 4 lp. salt i Østern i Asker, 2 lp. salt i Gui i Asker. 1636 gården forpaktes bort til Ola og Mari.I 1615 eide brukeren Halvor Jonsen Åmot hele gården, 11/4 skpd. Sønnen Aslak Halvorsen, seinere på Nøstvet i Follo, arvet gården, og etter ham hans to barn Per Aslaksen på Nøstvet og Gunhild Aslaksdtr., g. m. Amund Gilhus, som i 1684 kjøpte Pers part på 13 lp. Nøstved Ås1500 Må Halvor Gunnarsønn Nøstvedt levd. 1562 Jon Halvorsen og Guttorm Halvorsen på Nøstvedt. (nevnt i en strid med Nordby) 1560-1570 Jon Halvorsen og Guttorm Halvorsen på Nøstvedt. 1571 Jon Halvorsen og Guttorm Halvorsen på Nøstvedt (i strid om med Haugland og Dal) 1574 Jon Halvorsen og Amund Guttormsen på Nøstvedt (nevnt i en strid om Dal og Ramstad) 1602 Gunnar Guttormsen satt med gården mulig tidligere 1629 Gunnar Guttormsen død. Hadde eieparter i Dal, Ramstad, Opsand, Asgjerrud i Ski og Håvum i Garder og gårdene Kløv og Lille Løken. 1630-1632 Gunnars enke Helle satt med gården. 1633-1635 Åsmund Arnesen brukte Nøstvedt. 1636-1657 Aslak Halvorsen satt med gården. (Kan ha arvet halvparten av Nøstvedt av faren 15lp. Halvor Åmodt)Brev 1099 Nevnt i Åsbok. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17924&s=n&str=>LenkeBrev 687 LenkeBrev 326 Lenke 1661-1663 Halvor Aslaksen brukte gården eide 7.5 lp hele gården som var 30 lp eller 1.5 skpd. 1664-1666 Berte og Siemen Paulsen brukte gården. 1667-1686 Per Aslaksen brukte gården død samme år eller året etter. 1687 Skifte etter Per Aslaksen 1688-1700 Aslak Persen brukte gården. Dal i Ski.1640-1665 Tilhører og brukes gården av Åsmund Arnesen. 1680 ca. Odelsak om Dal. Per Aslaksen arver gården av en kone som bodde på Dal. (Anne Halvorsdatter tante til Per Aslaksen?) (Anne kan ha arvet halvparten av dal fra faren Halvor Jonsen Åmodt. 10 lp.) Arv overført til Aslak Persen . Det interesante er at Halvor Jonsen Åmot eide halvparten av både Nøstvedt og Dal mens han levde. Han kan vel ikke ha arvet dette gjennom sin sønn Aslak via Berte Nøstvedt.(trygve Viks Berte).Likeledes eide Halvor Jonsen Åmot halvdelen av Dal i Ski som Åsmund Arnesen gift med Halvors datter Anne, eide og brukte.Per Aslaksen arver på odel Dal gjennom en kone på Dal står det i Kråkstad bygdebok. Odel fulgte vel mannslinjen via Anne tilbake til Halvor Jonsen Åmot ikke via faren Aslak. (usikker her). Vi vet ikke hvem denne konen var men mest trolig Anne som nevnt ovenfor.Alle forbindelser mellom gårder i Follo og Lier ser ut til å være kanalisert via Halvor Jonsen Åmot. uavhengig av sønnens inngifte i Nøstvedtfamilien.Gunder Svendsen som eide Søndre Meren og far til Lierbokas Berte var også en betydningsfull eiendomsbesidder men hadde ingen eierdeler i Follogårder.Dette muligjør at Berte gjerne kan ha vært Lierbokas Berte da Halvor Jonsen Åmot eide såpass store deler i gårdene Nøstvedt og Dal angivelig på forhånd av sønnens giftermål med Berte.Dette styrker også muligheten for at Halvor Jonsen Åmot kan ha vært sønn av Jon Halvorsen Nøstvedt.Se også denne linken:

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Den siste lenken (s. 394-399) var ukjent for meg, så takk for den.Når det gjelder 'Meren-forbindelsen', er vel den forblitt ukjent for de fleste fordi det under Åmot pussig nok ikke er oppgitt hvem Aslak Halvorsen var gift med, bare at han kom til Nøstvedt. Hadde giftermålet vært nevnt, hadde vel flere tidligere oppdaget diskrepansen mellom hva som er oppgitt i de to gårdshistoriene for Lier og Ås.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(57) Det er tilsynelatende noe merkelig med skiftebrevet på Meren etter Gunder Svendsen 27/6 1665. De som arvet var alle datterbarn av Gunder Meren, og Lierboka lister opp 5 arvinger: Halvor, Barbro, Rønnaug og Gunhild. De 3 første var barn av en Peder, og Halvor arvet en brorpart, 7 1/2 lpd. Søstrene Barbro og Rønnaug arvet 3 3/4 lpd. hver. Gunhild Aslaksdatter hadde som kjent broren Peder Aslaksen Nøstvet, men i hvert fall ut fra det som nevnes i Lierboka, var det Gunhild alene som arvet i Meren, nemlig 7 1/2 lpd. (Jeg skrev 3 3/4 ovenfor, for jeg trodde først det var feilskrift). Til sammen blir dette 22 1/2 lpd., som var Merens skyld. Man må jo da tro at det virkelig forholder seg slik som beskrevet, at Peder ikke arvet noe i Meren, siden det ikke er plass til en brorpart på 7 1/2 lpd. og en søsterpart på 3 3/4 lpd., hvis skylda skal gå opp. Men hvorfor arvet Gunhild da dobbelt så mye som sine kusiner? Kan det ha vært mer jordegods som ble fordelt, og som Barbro og Rønnaug arvet mer av, formodentlig også Peder Nøstvet?Jeg har forsøkt å finne dette skiftebrevet, men det befinner seg ikke i Riksarkivet, hverken i original eller som avskrift. Muligens er opplysningene inntatt i et annet brev av senere dato. Dersom noen lesere vet noe som helst om dette, er det fint om de kan gi lyd fra seg.I jordeboka 1668 eier Halvor Meren 15 1/2 lpd. og Amund Gilhus, g.m. Gunhild Aslaksdtr., eier 1 1/2 fr., som skulle bli 7 1/2 lpd. (da blir riktignok skylda 23 lpd. til sammen, som avviker fra 22 1/2 lpd. i 1647).

[Gjest Ronny Hansen]

Såvidt jeg kan se er det nevnt i Skiftet etter Gunder Svendsen 1665 at det er 4 arvinger som er oppført med arvelodd. Arveloddene går via Gunders døtre. Ingen arvelodd til ektefeller. Håper at det nevnte skiftebrevet kan oppdrives.Gunders datter som var gift med Per (Peder) kan muligens ha vært Birgitte. Birgitte er nevnt under Nedre Søndre Sørsdal, Link: LenkeAmund Gilhus benektet at det fremlagte skiftebrevet var gyldig, og viste fram et skiftebrev etter Birgitte Gundersdtr., utstedt på Nøstvedt i Follo i 1666. Hvilken betydning vil det medfølge hvis det tas utgangspunkt i at Halvor Jonsen Åmot var gift med Berte fra Lier. Videre at Halvor Jonsen Åmot var sønn av Jon Halvorsen Nøstvet. Det kan tenkes at Jon og etterfølgende sønner hadde den sterkeste odelslinjen til Nøstvet Dal og Ramstad.Kan dette forklare at Partene i Nøstvet som Vebjørn Grønlund skattet av er via gifte til Nøstvet og at Dorthe kan være datter av Gunnar Amundsen Nøstvet og Helle ?. Videre gikk jo hovedpartene tilbake til Aslak, sønn av Jon Halvorsen Nøstvet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Dette var meget nyttig informasjon! Jeg har sjekket tingboka, og saken gikk 13/12 1686 og 3/2 1687.På det første tingmøtet begjærte Nils Nordal at Amund Eriksen ville fremvise skiftebrevet etter Gunder Meren. Amund Gilhus svarte at da det ble skiftet etter hans kvinnes sal. morfar Gunder Meren, da levde og arvet Amund Gilhuses kvinnes moder etter sin far Gunder Meren. Vil Nils Nordal søke det skiftebrevet, må han forhøre seg på arvetomten hvor sal. Birgitte Gundersdatter bodde og døde.På neste tingmøte innleverte Amund Eriksen Gilhus et skiftebrev etter Birgitte Gundersdatter, utstedt på Nøstvedt på Follo 28. februar 1666.Det blir her også bekreftet at skiftet etter Gunder Svendsen Meren fant sted 27/6 1665.Amund Gilhus nevnte også hans kvinnes sal. stefar Simen Paulsen, som hadde hans svigermor til ekte. Av Åsboka II går det frem at Simen Paulsen var bruker på Nøstvet 1664-66.Birgitte = Berthe (norsk form av Birgitte).Selv om vi ikke skulle finne skiftebrevet på Meren i 1665, viser disse tingmøtene utvetydig at Berthe Gundersdatter g.m. Aslak Halvorsen var fra Meren.Det er likevel ikke bevist at Halvor Jonsen Åmot var sønn av Jon Halvorsen Nøstvet/(Killingstad?). Det er en mulighet, men det finnes også andre.Jeg tror ikke Vebjørn Grønlund var gift med en datter fra Grønlund. Ved nærmere undersøkelser er det heller ikke sikkert han var gift med enken Helge Nøstvet, selv om det ikke 100% kan utelukkes.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

'Jeg tror ikke Vebjørn Grønlund var gift med en datter fra NØSTVET', skal det selvfølgelig være.

[Gjest Ronny Hansen]

Mange takk for referatene fra tingmøtene. Tenkte også på om Birgitte = Berte, takk for redgjørelsen.P.g.a Aslak Halvorsens kanditatur for å overta Nøstvet, og Dal etter Bruker Åsmund Arnesen Dal, aner jeg en odelslinje via Halvor Jonsen Åmot.Innlegg nr.10. Sitat' Hvor ble det av partene i f.eks. Dal og Ramstad? Uten å ha fått undersøkt dette i detalj, lurer jeg på om ikke i hvert fall parten i Dal kan ha havnet hos Halvor Jonsen Åmot i Lier. Det kan virke som om han på en eller annen måte har forbindelse til Nøsvedt: Sitat slutt.Aslak Halvorsen må ha hatt sterke rettigheter og eller ha vært godt bemidlet for å overta Nøstvet.Jeg skal prøve via Liers historie å finne de eiendomsforbindelsene mellom Lier og Nøstvet som er nevnt.Kanskje det kan dukke opp mer nyttig innformasjon.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har undersøkt en del siden innlegg 10 :-)Gunder Nøstvets gods i Dal og Ramstad havner ikke hos Halvor Åmot. Hans eiendom i disse gårdene kommer annetsteds fra. Og det fra faren Aslak arver parten i Nøstvet, pluss 5 lpd. som enten Halvor eller Aslak kjøper fra Gunder Nøstvet. Fra 1628/29 sitter altså Gunder Nøstvet og Aslak Åmot med 15 lpd. hver i Nøstvet, hver med halv bygsel.Det er temmelig sikkert en forbindelse mellom Åmot og Nøstvet, men ikke nødvendigvis gjennom Halvor Jonsens far, selv om det er mulig.

[Gjest Ronny Hansen]

Legger inn dette hvis det kan være til nytte.Vedrørende innleg nr. 15.Marthe Aslaksdatter Landfall var datter av Aslak Kristoffersen Landfall. Aslak Kristoffersen Landfall var sønn av Kristoffer Amundsen Lille Landfall og Gro Aslaksdatter Holm. De hadde også sønnen Arne Kristoffersen.Gro var også gift med Amund Holm. Kjenner ikke til barn fra dette ekteskapet.Kristoffer Amundsen Lille Landfall hadde en ektefelle til som jeg ikke kjenner navnet på. De hadde sønnen Amund Kristoffersen.Amund Kristoffersen hadde fire døtre Guri , Anne, og to døtre hvor navnet er ukjente.Guri gift med Søren Skatvet Sigdal. Barn Amund Sørensen.En datter var gift med en Sjur og de hadde sønnen Halvor Sjursen. Halvor Sjursen (Landfall)var den personen Halvor Tordsen Fane førte den mye omtalte rettsak mot, om Landfall. Samme datter var også gift med Trygg Dramdal Eiker.Neste ukjente datter var gift med en Jon Kålbrekk.Tollef Killingstad er nevnt med eierparter under Lille Landfall.Halvor jonsen Åmot forsøkte å undra skatt. Dette gjør vel undersøkelsene mer problematiske.Her sakset fra Åmot (Liers historie)Foruten gården her (Åmot) eide Halvor i 1624 15 lp. i Nedre Egge, 71/2 lp. i Haskoll, 5 lp. i Brevik og vel ½ skpd. utabygds. Det samme året måtte Halvor bøte 80 dlr. fordi han ikke hadde gitt opp sitt odelsgods til øvrigheten slik som kongens skattebrev påbød.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Et av de større 'irritasjonsmomentene' i denne saken, er nettopp dette 'Killingstad'. Hos Rygh finnes bare Killingstad i Hurum. Tollef Killingstad, nevnt under Lille Landfall, skal ha holdt til i Eiker, men Rygh nevner altså intet Killingstad der, heller ikke under forvundne navn (som ikke ser ut til å være medtatt i den digtale utgaven? Jeg har sett i papirutgaven)I 1591 (kongehyllingen) nevnes en Jacob Killingstad i Hurum. Om Jon Halvorsen skulle ha bodd der, må han altså være død eller flyttet før 1591. I 1615 nevnes Hans Killingstad.

[Gjest Lisbeth Løchen]

Jeg har nylig blitt oppmerksom på denne diskusjonen,som inneholder veldig mye detaljert og interessant informasjon.Ifm. noen 'løse tråder' ( har utgangspunkt i Rygge/Råde) jeg undersøker i bl.a. Eiker og Follo, har jeg kommet borti bl.a. gårder som er nevnt her, og håper noen kan svare på spørsmål om det.Har bl.a. ledetråder til Eiker, og Tryg Christoffersen Dramdal i Eiker, som var gift 1. med Elin Amundsdatter Landfall i Lier, eide i 1624 blant mye annet part i Killingrød (og i Landfall). Det er en ødegård Killingrød i Eiker 1665-66. Dette er vel en annen gård enn Killingstad, men det er kanskje av interesse, siden Tryg Dramdal og Landfall er nevnt i diskusjonen.Hovum: Det var en Gregers Hovum som var lagrettemann 1595 og 1610. Jeg så i bygdeboken at en Gregers Christoffersen, f. 1639, var bruker på Hovum i 1664. Var Gregers Christoffersen sønnesønnen til Gregers Hovum? Det er ikke nevnt noen eventuell Christoffer Gregersen i bygdeboken på Hovum. Vet dere noe om disse, og om de evnt. var i slekt med de nevnte personene som eide Hovum?Sundby i Spydeberg: I 1709 ble 7 lisp i Horgen, Nes på Romerike overført fra Jens Jensen Sundby i Spydeberg til Nils Olsen Finholdt (Nes). Vet noen hvem Jens Jensen var, var det noen forbindelse til personene som eide Sundby tidligere?mvh. Lisbeth Løchen

[Gjest Ronny Hansen]

Hei, Lisbeth Løchen ! Som du nevner i innlegget ditt :Tryg Christoffersen Dramdal i Eiker, som var gift 1. med Elin Amundsdatter Landfall.Takk for opplysningen om Amunds datter som er nevnt i Liers historie men er ikke navngitt. Jeg er interesert i dette hvis du har mer om det. Du kan gjerne legge det inn her eller ta kontakt med meg.(For å slippe å få alt for mye spampost bruker jeg å henvise til side 3 her: http://www.skislekt.no/Slektvev/2009-2.pdfDette hjalp utrolig bra på bombardementet av uønsket E-post)De andre opplysningene dine er også interesante, men jeg har ikke foreløpig noe å bidra med vedr.Hovum.Jeg har abbonert på dette emnet men fikk ikke melding for ditt innlegg.Mvh. Ronny Hansen.

[Gjest Lisbeth Løchen]

Hei! Opplysningen om Elin Amundsdatter (d. ca. 1640) har jeg fra NST 31 (1988), Kopperud på Eiker 1606 av Engedahl/ Nielsen, s. 426 jfr. også innlegg 15 her). Jeg vet dessverre ikke noe mer om henne.Jeg har funnet ut noe mer om Jens Jensen Sundby. Det ser ut til at han giftet seg med Tore Sundby i 1700, og det er mulig han kom fra 'Grimsrød'. Imidlertid har jeg ikke funnet noen Grimsrød i Spydeberg. På Grimsrød i Hobøl var det en Knut Jensen Grimsrød, lensmann- En Knut Grimsrød var fadder for Jens Sundbys sønn Jon i 1702. Har sett det også er en gård Grimsrud i Vestby, men det kan vel ikke være den?Jeg har ikke funnet ut noe mer om Hovum. Det hadde vært veldig interessant med noen flere opplysninger om både Hovum, Sundby og Grimsrød!

[Gjest Lisbeth Løchen]

HeiNå har jeg oppdaget en interessant forbindelse når det gjelder eiere av Sundby i Spydeberg! Imidlertid er det ikke det samme bruket som Christoffer Bøler eide en part i. I skattematrikkelen 1647 for Spydeberg er det på Sundby oppført 'Oluff Sundbye 1 pund til Halffuor Røed i Fijttsoegenn'. Dette kan dreie seg om Halvor Rud på Nes, Romerike. I bygdeboken for Nes, s. 475, er det oppgitt at Halvor Børgesen Rud (80 år i 1664) eide '1 skp i By (senere Svenby) i Spydeberg'. På Svenneby i Spydeberg er ikke Halvor Rud opppført som eier i skattematrikkelen 1647.Viser til det jeg har skrevet i tema nr. 62749 (Akershus) om Gullaug og Helje Olsdøtre Askim i Nes, Romerike. Halvor Rud og en Hans Halvorsen er nevnt ifm. en rettsak i 1652 mellom Willads Hansen Strømshaug, Råde og Jens Tommesen , Nes på Romerike. Hans Halvorsen førte saken på Willads vegne 5.04.1652. Saken dreide seg om gården Horgen på Nes, som Willads eide. Jens Jensen Sundby i Spydeberg eide 7 lisp. i 1709. Siden Jens Jensen ser ut til å ha giftet seg med en fra Sundby, kan dette ha vært hans hustrus arv (Tore Sundby?)Har noen kommentarer og opplysninger om dette og sammenhengen med Sven Olsen Igsi og øvrige eiere av Sundby?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hei, Lisbeth!Jeg tror kanskje du vil få flere lesere om det du spør om vedr. Sundby i Spydeberg dersom du oppretter et eget tema på det, i stedet for å legge diskusjonen under Grønlund, Vestby.

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Hei :o)Tenkte jeg måtte benytte sjansen til noen spørsmål da jeg så navnet Grønlund.Jeg har en Johanne Christophersdatter Grønlund, som ble døpt i Vestby 25.mai 1753 (Faddere ved dåpen var Ellev Svinschoug, Ole Borgen?, Hans Haavim, ... Helvig Ole Rustads og Marthe Ellev Svinschougs?) Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7535&idx_id=7535&uid=ny&idx_side=-28>LenkeJohanne giftet seg i Vestby 16.november 1773 med Ole Andersen (Toug) Stokker Permanent sidelenke: LenkeJohanne Christophersdatter Grønlund var datter av Christopher Hansen Grønlund dpt. i Vestby januar 1716. Permanent sidelenke: Lenke (Hvem som var hans faddere har jeg ikke helt klart å tyde.)Christopher Grønlund giftet seg i Vestby 13.oktober 1750 med Sibille Gunnersdatter/Gundersdatter (Haavim?) Hovum. Permanent sidelenke: Lenke Sibille ble døpt i Vestby 27.november 1726 (tvilling med Marie) Far: Gunder Haavim. Permanent sidelenke: Lenke Christopher Hansen Grønlund ble gravlagt i Vestby 25.januar 1778 Permanent sidelenke: LenkeSibille Gunnersdatter/Gundersdatter (Haavim) Hovum ble gravlagt i Vestby 14.desember 1794 Permanent sidelenke:

[Gjest Lisbeth Løchen]

Hei,Svein Arnolf , innlegg 72- Jeg har opprettet et eget tema : nr. 76100- Strømshaug i Råde, Sundby i Spydeberg og Horgen på Nes.