[#32042] 'Von' foran etternavnet. - adelig tittel?

[Gjest Kristin S. Aasen]

Hei!Jeg lurer på om 'von' foran etternavnet, f.eks von Kraft, von Harbou betydde at man hadde en adelig tittel?Viser til emnet 'Norges Adelsårbok' av Vigerust her i brukerforumet hvor han nevner von (etternavn).... på flere personer fra Tyskland.Imøteser svar.Mvh. Kristin S. Aasen

[Gjest Per B. Lilje]

Noen ganger, men langt fra alltid. I det nordvestre Tyskland er det svært mange ikkeadelige familier med von. I det øvrige Tyskland er det mer sjelden (spesielt i Nord-Tyskland skrev gjerne adelige v. mens ikke-adelige skrev von. Dette er nesten ukjent lenger syd.

[Gjest Olle Elm]

Hej Kristin, Nu anger Du inte när i tid dessa von Kraft och von Harbou förekommet, men det är möjligt att åtminstone von Kraft kan ha haft ett adelskap. Det finns en hovintentent David von Kraft som 1719 blev adlad i Sverige, men tog ej introduktion. Jag vet att godsägaren Friedrick Nikolaus August von Harboe 1919 gifte sig i Stockholm med Sara Marie Amelie av den adliga ätten Påhlman - (vilken levde i Norge under en tid). Vänligen, Olle

[Gjest Olle Elm]

Källan till ovannstående var: Elgenstiernas ättartavlor./Olle

[Gjest Kristin S. Aasen]

Hei!(Olle)Ang. personers navn og tidsrom:To stamfedre av meg het Friedrich von Kraft, død 1782 gift med Grete Sophia Schmaug (etterkommer av Trane, Landby, Paludan)(Ski/Kråkstad?) og Otto von Harbou, f. 1728 Fiskum, Øvre Eiker, død 10/6-1793 Mellem Asak, Skedsmo gift med Maria Post Michelet, f. 1738 Vølneberg, Sørum (datter av Christian F. Michelet).De to stamfedrene er blant de jeg vet om som brukte von foran etternavnet sitt.Har hørt at noen Harbou fra Danmark var adelige.Det er uklart for meg hvor han stamfaren min Friedrich von Kraft kom fra. Tyskland?Mvh. Kristin

[Gjest Tore H Vigerust]

Svaret på trådstarters spørsmål er nei. I Tyskland, for eksempel, var det ved folketellingen like etter 1900 (jeg tror, i 1901) registret ca 100.000 personer med 'von' som ikke hadde adelskap. Også i Norge var det mange med 'von' uten adelskap. Både på 1500-tallet, 1600-tallet og senere.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Von betyr jo rett og slett fra. F.eks.: Jens von Bustenskjold betyr Jens fra Bustenskjold, så en skal jo ikke legge mere i det enn det som det faktisk er. H.H.

[Gjest Hans Cappelen]

Jeg kan bekrefte at mange opprinnelig nord-tyske familier, inklusive min farsslekt, brukte von for å markere det stedet en stamfar kom fra. Flere slike slekter -også min- sluttet med å bruke von i løpet av 1800-tallet. Noen tok von opp igjen på 1900-tallet, så som Hirsch og Koss.Såvidt jeg husker på sparket, hadde alle dansk-norske offiserer rett til å bruke von foran eternavnet i en periode på 1700-tallet. Hilsen Hans

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Som det er påpekt var det flere kilder til ”von”-navnene. Historisk, før eneveldet, korresponderte det tyske ”von” med de tradisjonelle nordiske ”af” og ”til” (særlig brukt i Sverige og Danmark). Preposisjonsbruken var en føydal markering av at man kom fra et tildelt føydalgods. I denne historiske epoken var jordadelen den statsbærende sosiale klassen, og eneretten til en del sentrale embetsstillinger, herunder offisersstillinger, var et av de vesentlige adelige privilegier.Innføringen av eneveldet kan, i kortversjon, ses som et uttrykk for at det nye borgerskaps politiske makt økte på bekostning av jordadelen – man kan langt på vei tale om en revolusjon. Statsforvaltningen ble lagt om etter nye prinsipper som vinhandlersønnen Johan Schumacher, adlet som Griffenfelt, var arkitekt for. Byråkratisk rasjonalitet og profesjonalisering ble innført - rekrutteringen til forvaltningen skulle nå basers på kompetanse i stedet for fødsel og herkomst – og landadelen ble satt på sidelinjen. De mistet ikke bare stillingsmonopolet, men gammelt adelskap ble direkte diskvalifiserende. Man gikk sågar så langt at det ble innført ekteskapsforbud mellom de nye embetsmenn og landadelen. I denne prosessen gikk den gamle norsk-ættete adelen under, mens deler av de danske adelsslekter klarte etter hvert å tilpasse seg.Selv om innholdet i statsforvaltningen endret seg, hadde man likevel ikke utviklet et legitimerende språk, med en ny titulatur, for å betegne det nye. De gamle adelstitlene ga fortsatt legitimitet. Derfor ble de nye embetsmenn adlet etter rang i forvaltningen. Denne nye rangadelen var dels arvelig (frem til ca. 1730), men oftest var tittelen bare livsvarig.Selv om mange dansker (få nordmenn) med en borgerlig bakgrunn, ble rekruttert inn i det nye statsbyråkratiet – og adlet – var det langt på vei tyskere som kom til å prege den nye embetsstaten. Delvis var nok dette et spørsmål om tysk politisk innflytelse, men viktigere var kanskje at de tyske statene var mer utviklet, med et overskudd av embetskompetanse. Disse tyskerne var ofte overtallige sønner fra adelsfamilier uten eget tysk adelskap, men med ”von” i navnet. Andre tyskere i Danmark-Norge kunne nok også legge et ”von” til navnet uten at det hadde bakgrunn i noen tysk adelsslekt. I Danmark-Norge oppnådde de uansett ofte status som rangadel.Jeg vil tro at omfanget av dette var så stort at det tyske ”von” etter hver ble oppfattet som et norsk-dansk adelsmerke – og senere ble normdannende. I denne sammenhengen gir det mening når Hans Cappelen skriver (8): ”Såvidt jeg husker på sparket, hadde alle dansk-norske offiserer rett til å bruke von foran etternavnet i en periode på 1700-tallet.” Jeg har ingen primærkilde som bekrefter dette, og jeg vet heller ikke om dette eventuelt var en markering av at alle offiserer hadde fått en formell status som rangadel, men jeg ser at en rekke av offiserene fra 1700-tallet innimellom slang på en ”von”. Det gjelder bl.a. daværende kaptein Hans Christian Harboe Grøn som ved dåpen av flere av sine barn før 1810 brukte formene Hans Christian von Grønn og Hans Christian Harboe von Grønn. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=28978&sok=leif+k%E5re&startnr=&antall=&spraak=>Lenke Ved disse anledninger ble imidlertid barna ikke døpt von Grønn, hvilket kan tyde på at Grønn oppfattet bruken av ”von” som en personlig rettighet som ikke kunne overføres til barna.Bruken av ”von Harbou” kan imidlertid sees som et ironisk paradoks. Harbou-slekten ble adlet i 1440 og tilhørte den delen av den gamle landadelen som overlevde Griffenfelts nyordning. Representanter for denne familien fortsatte som høyere offiserer også under eneveldet. På samme måte som norske borgerlige offiserer innimellom slang på et ”von” i navnet for å oppnå et adelig image, fulgte også enkelte av Harbou’ene den samme skikken utover på 1700-tallet – eksempler: Andreas von Harbou (1730-98) og Otto von Harbou (1728-93).

[Gjest Tore H Vigerust]

Offiserer (særlig på 1700-tallet) flest tilhørte ikke rangadelen, selv ikke med tillegg av et 'von' (som ble vanlig blant norske offiserer etter ca 1750). Rangen inkluderte f eks generaler, muligens også en del oberster. Men ikke f eks løytnanter og kapteiner/rittmestere.

[Gjest Hans Cappelen]

De dansk-norske offiserenes 'von' er behandlet bl.a. i en artikkel som jeg henviser til i min bok Norske slektsvåpen i note 6 på side 42: H.F.Bilsted: Officers-Adel og 'von', (dansk) Militært Tidsskrift, 33 årgang, spalte 354, København 1904. Det er årevis siden jeg leste artikkelen og jeg er usikker på hvor riktig den er ut fra en historiefaglig synsvinkel. Hilsen Hans

[Gjest Berit Knudsen]

For å si det med en gang, jeg vet ikke hvor jeg leste det da jeg egentlig ikke synes det er aktuelt for mitt arbeid med slekt. Men en eller annen gang i år leste jeg et sted at norske militærer som var 'forlagt til Tyskland' ble sett på som bønder av de tyske siden de bare hadde sitt farsnavn. De norske fikk derfor lov til å kalle seg VON så lenge de var i Tyskland, men deretter hadde de ikke lov til å bruke det. Jeg vet ikke hvor mye man skal tro av dette eller kanskje det er noen andre som vet mere om dette er fakta.

[Gjest Harald Storaker]

Bror til mi ttt-oldemor kalte seg Petersen i FT1801: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f11029&gardpostnr=1&personpostnr=10&merk=10#ovre>Lenke men var Von Petersen ved dåp i 1793 og 1805: Lenke LenkeHan hadde ein firmenning som kalte seg Von Kraft:

[Gjest Kristin S. Aasen]

Til H. Storaker:Det var interessant det med en Christopher von Kraft. Kraft- navnet er interessant for meg nå siden jeg vet så lite om Kraft. Vet at mor til stamfar av meg (Friderich von Kraft) (nevnt i innlegg 5) het Margrethe Evensdtr. Dal.Kjenner du til navnene Margrethe Evensdtr. Dal og Friderich von Kraft?. vet du noe om slektskap med Christopher? Skal sjekke en dag om faren til Friderich het Anders Kjeldsen (hvis jeg greier det).Har lurt på om jeg skal lage tema slik; Friderich von Kraft.Mine andre stamforeldre brukte von foran Harbou og (Heiss).Mvh. Kristin.

[Gjest Harald Storaker]

Eg har ikkje Margrete Evensdatter Dal, sjøl om eg har navn som ligner - . Eg trur ikkje eg har din Fredrik von Kraft.Mine Kraft aner er mest fra Ringebu, der det er mye å finne i kirkebøkene på internett, både i Digitalarkivet og RHD. Per Nermos database har mange av disse Kraft-navna: [url="http://nermo.org/slekt/index/ind0724.html>http://nermo.org/slekt/index/ind0724.htmlMin tttttttt-oldefar er Hans Kraft (1565-1635):

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Tore skriver (10): ”Offiserer (…) flest tilhørte ikke rangadelen (…) Rangen inkluderte f eks generaler, muligens også en del oberster. Men ikke f eks løytnanter og kapteiner/rittmestere.” Jeg har selvsagt stor tillit til hans kompetanse på området. Han har bl.a. publisert ”Rangforordninger og privilegier 1661-1808” [1671-1808?] (Adelsprosjektet). Under ”Rangforordning 1808” er det i detalj redegjort for de to første av de tre rangklasser som skal ”være og holdes lige med Adelen, og nyde alle Adelen tillagte Privilegier, Ægte (?), Værdighed og Prærogativer”. [url="http://www.vigerust.net/adel/rangforordning1808.html>LenkeOffiserer ned til: ” General-Majorer. Contra-Admiraler. Stifts-Befalingsmænd” kommer inn under disse klassene. Den tredje og laveste rangklassen, med adelige privilegier, er derimot ikke publisert i Adelsprosjektet. Spørsmålet er om ikke denne 3. rangklassen i 1808 gikk lenger ned i gradene enn Tore mener. En dansk høyesterettsdom fra 1885 viser at på dette sene tidspunkt ble i hvert fall offiserer ned til premierløytnanter regnet som tilhørende Rangen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Men teksten til Rangforordningen 1808, som jeg har lagt ut, er komplett. Den er jo skrevet av selve originalen i trykt form. Muligens er tredje rangsklasse beskrevet i en tidligere eller senere forordning enn denne nevnte av 1808.Ellers så henger jeg ikke med i din tolkning av høyesterettsdommen. Plassering i rangen ga ikke adelskap før 1814 med mindre man kom i de rangsklasser som gav adelsskap. Noen rangsklasser gav adelsskap, mens andre rangsklasser ikke gjorde det. Høyesterettssaken gjelder jo plassering i rangen *i tillegg til* adelspatent.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg har gått gjennom hva som er publisert på Internett om Rangordninger i Adelsprosjektet. Dette er ikke mitt felt, men jeg leser det slik at det intet sted står eksplisitt at rangplassering er identisk med adelskap. Derimot er det i alle forordninger lagt vekt på at embeter spesifisert i Rangen gir de samme rettigheter, privilegier som adelen nyter godt av. I ”Kgl. Betienternes (embedsmenns) Privilegier av 23.11 1661, confirmert og forbedret 11.2 1679” heter det:”1. Alle civile Betiente af den borgerlige Stand, som enten allerede betiene eller herefter eragtes dygtige til at betiene nogen af de Charger, som i Rangs-Anordningen ere speifierede, samt alle Indfødte Militaire Betiente eller andre, som i disse Riger og Lande vil sig nedsætte og forblive, og iligemaade nogen af de Charger betiene, som i forskrevne Rangs-Anordning findes, skal for dem, deres Hustruer og ægte Børn nyde alle de Privilegier, Herligheder og Benaadninger, som andre af Adel i disse Riger og Lande nu nyde og have eller herefter nyde og bekomme, og udi alle ærlige, adelige og andre redelige Occasioner, Forretninger og Samqvemme æres, agtes og ansees lige ved andre paa Fæderne og Møderne fødte og baarne Adels Folk.2. Og som udi bemeldte Betienterne af den borgerlige Stand givne Privilegier udtrykkeligen mældes, at de skal nyde lige Adgang til Officia og Honores med Adelen; saa vil Kongen og for Sig og Sine Arve-Successorer i Regieringen dem ved den Post især have handthævet og erholdet, saaledes at de lige ved dem af Adelstanden endog til de høieste Charger i disse Riger og Lande, efter enhvers apacitet og Meriter, skal og maa vorde ophøiede, og det med den Titul og Prædicat, som samme Charger beqvemmer efter den derom i Cancelliet giorte Anordnings og dem af Adelstanden i lige Charger tillagte Titels videre Formelding.I 1671, når ”revolusjonen” gjennomføres, og før det har kommet fart i rangadlingen av høyere borgerlige embetsmenn (Griffenfelt selv lot seg jo ikke adle før i 1673) ble hele ”Rangen” kort og godt rangsplassert foran den gamle adelen (så lenge de ikke hadde eget embete i Rangen). På offiserssiden omfattet Rangen til og med majorer.I 1680 omfatter den spsifiserte Rangen til og med: “Majorer, Ritmestere af Guarden, oc Capitain-Commandeurer til Søes”. Deretter heter det: ” Adelen / som ingen Bestilling betiener / saa vel som voris Ritmestere / Capitainer, oc de øfrige Geistlige oc Verdslige Betiente nyder deris sædvanlige Sæde oc Gang imellem sig self indbyrdis / som de dend tilforn nydt oc haft hafver.”I 1693 samles den spesifiserte oppregning av Rangens embetsbetegnelser i syv klasser. Det kan muligens tolkes som om de tre øverste klassene, uavhengig av bakgrunn, nå gis særrettigheter fremfor de fire lavere. 3. klasse omfatter til og med ” Oberster af Garderne eller Artilleriet”.” De udi de fire sidste Classer specificerede, nyder de Privilegier, som Vi den 11 Febr. Anno 1669 Vores Betiente allernaadigst givet haver, saavelsom hvis i Vores Lovs første Bogs 2 Capit. 11 Artikkel meldes.” 7. klasse omfatter til og med: ”Capitainer til Lands og Vands (og) Premier-Lieutenanter ved Garderne.”Deretter er det gitt tre rangforordninger 1717, 1730 og 1746, men disse er ikke umiddelbart tilgjengelige. Den refererte dommen viser tilbake til forordningen av 1730. Det går indirekte frem at denne må ha gitt hjemmel for at utenlandsk arveadel kunne få konvertert dette til dansk arveadelskap hvis de fikk embetsstilling som var oppført i Rangfordningen.I 1808 er Rangen delt i tre klasser, hvorav bare de to øverste er publisert. Oberster er nå ikke lengre med i de høyeste rangklassene; grensen går ved generalmajor. Vi må anta at 3. klasse omfatter om lag de samme embeter som de fire laveste klasser i 1693. Dommen fra 1885 tyder på at siden 1730 har også alle premierløytnanter vært inne på listen – laveste klasse.I rangforordningene er det, etter mitt skjønn, intet belegg for at embete ga adelskap. Derimot ga alle embeter, uansett rang, alle adelens privilegier; det går frem av forordningene fra 1679 til 1808. Tore kan likevel ha andre kilder som belegger hans påstand om at ” Noen rangsklasser gav adelsskap, mens andre rangsklasser ikke gjorde det.”Slik jeg leser dette materialet, uttrykker det eneveldes politiske kamp mot den gamle landadelen. I 1780 desavueres den bevisst ved eksplisitt å bli gitt rang sammen med de laveste rangerende embetsmann/offiser. Forholdet til den gamle adelen roes deretter ned i forordningene, ved at dens rangplassering ikke nevnes. Selv med utnevnning av den nye arvelige rangadelen med gamle titler, synes selve adelsbegrepet å ha blitt bevisst marginalisert.Et element ved offiserenes bruk av ”von” foran navnet var selvsagt å markere status – og tilhørighet til Rangen. Et annet politisk motiv for å gi en eventuell forordning om offiserers bruk av ”von”, kan ha vært en villet utvanning av adelsbegrepet. I så fall tyder kanskje vår diskusjonen på at strategien var vellykket – forvirringen er i hvert fall stor nok.

[Gjest Tore H Vigerust]

Den gamle arveadelen ble presset enda mere på 1700-tallet. For det første bla mange adelige setegårder fradømt skattefriheten hvis den adelige eier var midlertidig eller permanent fraværende. Dernest ble adelen påbudt å skrive seg til setegårder. (Noe som var ytterst vanskelig for alle dem som sto uten setegård.)

[Gjest Tore H Vigerust]

Forøvrig vil jeg anbefale Niels G Bartholdys artikkel i (dansk) Historisk tidsskrift 1971, der han inngående drøfter forholdet til rangadelen. Artikkelen er en fin innfallsport til forståelsen av rangforordningene, særlig inntil 1730.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Er det noen som har kommentar til at 'en million' nederlendere har Van den som start på etternavnene sine ? Er alle disse av adelsslekt ? Helge H.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nederland hadde en parallell utvikling til Tyskland. Jevnfør mitt innlegg ovenfor (nr. 6).

[Gjest Per B. Lilje]

Og de områdene i Tyskland der det er vanlig med 'von' uten at familen er adelig er den nordvestre delen av Tyskland, dvs. i området forholdsvis nær Nederland. I Nordtyskland er det vanlig at adelige skiver von som v. mens ikke-adelige skriver von helt ut. Hvis du får et brev fra en tysker, og han skriver under brevet med f.eks. v. Pressentin uten å skrive fornavn, kan du være sikker på at han er adelig (eller gjør som om han er det), for det er den tradisjonelle underskriftsformen for nordtyske adelige.Det finnes et lite antall (gamle) tyske adelsfamilier som ikke har von i navnet. I eldre tyske kilder er 'von' ofte utelatt, eller i meget gamle står det ofte 'de' i stedet. En avskrift jeg gjorde i Sternberg Stadtkirche av et gravminne over Berndt og Anna von Pressentin fra 1605 (på plattysk) viser det: 'Der edle und ehrenveste Berndt Pressentin to Stieten und Weitendorp erfgesten' og 'De edle ehr- und vel edogentrike Anna Lepel Berndt Pressentins ehlike Husfrow des edlen ehrenfesten Claus Lepel in Pommern to Sekritz Dochter'. De som har lyst til å lese mer plattysk kan lese bibelsitatene på samme gravminne: 'Darto is Christus gestorven und van den Döden wedder upgestan up dat he äver dode und levendige ein Here sy. Darumb wi leven edder sterven so sint wi des Heren'.

[Gjest Tore H Vigerust]

Adelig bruk av 'von' økte på utover på 1500-tallet. Fra da av ble også mange tradisjonelle adelsnavn som tidligere ble skrevet uten von, tillagt et 'von'.

[Gjest Hans Walter Harbou]

Tillad mig en aldeles uvidenskabelig bemærkning vedr. brugen af 'von':Efter min mening var 'von' et modebegreb, som Holberg - den bedste gave Danmark nogensinde har fået - har gjort tykt nad ad. Husk fx 'Jacob von Thybo'! ('Thy' er en landtange lige nord for Harsyssel, som har givet navn til min slægt!'Man talte fransk med sin tjener og tysk med sin hund'!For at være lidt mere saglig: I 1660 indførte Frederik den 3 enevælden. Før da var det adelen, den havde indsat ham og forlangt, at han skulle underskrive en håndfæstning. Efter at adelen ikke havde kunnet hindre, at Wallenstein havde røvet og plyndret i Jylland (de var jo netop skattefri for at kunne stille mandskab, våben og heste, når landet var i nød) og de heller ikke havde kunnet hindre, at Carl Gustav gik fra Jylland over isen til Fyn og Sjælland og belejrede København, afskrev kongen dem, forarmede som de nu var. I stedet importerede han en ny adel fra Tyskland, som indtog administrative stillinger i staten og også i militæret. Deres sprog var natuligvis tysk og når de blev adlede tilføjede de et 'von' til deres navn, hvis de ikke havde det i forvejen. Fra den tid stammer en del adelsslægter, hvoraf en nogle blev grever eller baroner, afhængig af størrelsen på deres godser. Dette 'von' blev i 1700-årene et modebegreb - efter min mening rent snobberi uden indhold. Min egen slægt blev delt som følge af krigene i Slesvig-Holsten. De, der forblev i Slesvig-Holsten, bor i dag i Tyskland og kalder sig 'von Harbou'. Det samme gør den svenske gren, som kom til Sverige fra S-H. Den danske slægt har imidlertid lagt vægt på at være en slægt af ren dansk afstamning og har derfor (foragteligt!) afvist at bruge et 'von', som kunne få nogen til at tro, at vi stammer fra Tyskland! Puha da!Det vil man kunne læse mere om på en CD med min slægts historie, som jeg har lavet.